kvinne med ryggsmerter

Vondt i korsryggen (Korsryggsmerter)

Vondt i korsryggen og korsryggsmerter kan ramme alle. Å ha vondt i korsryggen og korsryggsmerter er plagsomt og går utover funksjon, humør og arbeidsevne. Det passer aldri med vondt i korsryggen. Akutt vondt i korsryggen er en plage som rammer opptil 90% av den norske befolkningen ifølge tall fra NHI. Korsryggen er den nedre delen av ryggen og består av 5 ryggvirvler, på fagspråket kalles den lumbal columnalis. Det å få plutselig vondt i korsryggen er også kjent som lumbago eller hekseskudd. I denne oversiktsartikkelen vil du bli bedre kjent med vanlige årsaker og diagnoser, symptomer, utredningsmuligheter, behandlingsmetoder, gode øvelser og egentiltak.

 

Godt tips: Scroll nederst for å se to treningsvideoer som kan hjelpe deg ved vondt i korsryggen. På slutten av artikkelen går vi også gjennom forskjellige smarte egentiltak og tips som kan hjelpe deg i jobb og hverdagen.

 

I denne guiden kan du lære mer om:

1. Anatomi: Hvor er Korsryggen? Og hva består den av?
2. Årsaker til Vondt i Korsryggen

– Hvorfor får man Vondt i Lavryggen?

– Vanlige Årsaker

– Diagnoser

– Sjeldne Årsaker

3. Symptomer ved Korsryggsmerter
4. Klinisk og Funksjonell Undersøkelse av Lumbago
5. Behandling mot Lumbago
6. Egentiltak og Øvelser mot Vondt i Korsryggen (inkludert video)

– Hvordan kan man Forebygge Korsryggsmerter?

 

1. Anatomi: Hvor er Korsryggen? Og hva Består den av?

  • 5 Lumbale Ryggvirvler
  • Mellomvirvelskiver (Myke støtdempere mellom ryggvirvlene)
  • Ryggmuskulatur og Setemuskler
  • Sener og Ligamenter

hvor er korsryggen

Et godt utgangspunkt for å lære seg mer om korsryggsmerter er å forstå hvordan korsryggen er bygget opp. Denne anatomiske delen er altså den laveste delen av ryggen. Korsryggen består av 5 ryggvirvler, disse heter L1, L2, L3, L4, L5 – hvorav L1 er det øverste korsryggleddet og L5 er det nederste. Innimellom disse ryggvirvlene laget av ben finner vi myke skiver kalt mellomvirvelskiver. Disse består av en myk kjerne kalt nucleus pulposus, samt en hardere ytre vegg kjent som annulus fibrosus. Ved skiveskader kan den myke massen sive ut av ytterste veggen og gi grunnlag for det vi kaller et skiveprolaps i korsryggen (lumbalt prolaps).

 

I tillegg til dette er ryggen også avhengig av god funksjon i tilhørende ryggmuskler og setemuskulatur for å fungere optimalt. Eksempler på noen av musklene som gjerne er involvert ved ryggvondt er ryggstrekkerne, gluteus, piriformis og quadratus lumborum. I tillegg til muskulaturen får korsryggen også stabilitet fra bindevev (fascia), sener (den delen som fester en muskel til bein) og ligamenter (fester bein mot bein). Samlet sett skal altså ledd, muskler, sener og nerver fungere godt i korsryggen for å unngå korsryggen – noe som kan være vanskelig til tider, særlig hvis man har en veldig statisk jobb med mye daglig belastning på lavryggen.

 

2. Årsaker til Vondt i Korsryggen

Vi får vondt i korsryggen fordi kroppens innebygde alarmsystem forteller oss om feilfunksjon og risiko for ytterligere forverring. Smertesignalene sendes altså ut for å få deg til å ta tak i problematikken. Men det er også viktig å forstå at smerter ofte har flere forskjellige årsaker – og dermed ofte regnes som kombinasjonsbetingede smerter. I denne delen av artikkelen går vi gjennom vanlige årsaker, navn på forskjellige diagnoser og, ikke minst, sjeldne årsaker til korsryggsmerter.

 

Vanlige årsaker

  1. Feilfunksjon i Muskler og Ledd
  2. Slitasjeforandringer (Artrose)
  3. Nerveirritasjon og Skiveskader

 

1. Feilfunksjon i Muskler og Ledd

Redusert bevegelighet i ledd og muskelspenninger er de vanligste årsakene til korsryggsmerter. Men vondt i korsryggen kan oppstå grunnet en rekke årsaker og diagnoser – ofte skyldes problemet plutselige overbelastninger, gjentatt feilbelastning over tid og lite (eller for mye) fysisk aktivitet. Det er alltid en kombinasjon av årsaker som gir vondt i korsryggen, det er derfor viktig å behandle problemet på en helhetlig måte, der man tar hensyn til alle faktorer. Veldig ofte, ved funksjonelle undersøkelser, vil terapeuten kunne oppdage en kombinasjon av forhøyede muskelspenninger og redusert bevegelighet i leddene. NHI melder også at denne tilstanden er den største enkeltdiagnosen for trygdeutbetalinger og at denne diagnosen utgjør cirka 15% av alle langtidssykemeldte. Grunnet dysergonomiske arbeidsforhold og stadig mer tid sittende ved PC – noe som igjen fører til mer statisk belastning mot nakke, skuldre og lavryggen – så er det ikke spesielt overraskende at rapporterte smerter i disse områdene øker i samfunnet.

 

2. Slitasjeforandringer (Artrose)

Slitasje i leddene oppstår over lang tid – og er vanlig etterhvert som man blir eldre. Traumer og skader kan gi grunnlag for raskere forekomst av leddslitasje enn det som er vanlig grunnet kun aldersrelaterte forandringer. Artrose i leddene nederst i ryggen kan føre til redusert bevegelighet, nedsatt funksjonalitet og smerter. Men det er viktig å nevne at manuell behandling i kombinasjon med tilpassede øvelser har godt dokumentert virkning i forhold til å opprettholde funksjon ved artrose – blant annet i hoftene (1). En aktiv livsstil er også viktig hvis man ønsker best mulig leddhelse og å forebygge artrose.

 

3. Nerveirritasjon og Skiveskader

Dersom nerven i nedre korsryggen eller setet blir avklemt kalles dette for isjias. Isjias innebærer ofte at en kombinasjon av at anspent muskulatur, stive ledd og høydereduserte mellomvirvelskiver fører til trangere plassforhold. Denne trangheten fører deretter til en avklemming eller irritasjon mot nervepassasjen. Feilbelastning eller overbelastning kan også føre til skiveskader og skiveprolaps – som igjen vil kunne resultere i lavere mellomvirvelskiver, smerter og redusert funksjon i området. Traksjonbehandling, med traksjonsbenk (som brukt hos moderne kiropraktorer eller fysioterapeuter), blir ofte brukt i behandlingen av slik nerveirritasjon og nerveavklemming. Trykkbølgebehandling rettet mot dype setemuskler, hoftekammen og bekkenovergangen kan også være et effektivt supplement.

 



 

Andre Vanlige Diagnoser

I listen nedenfor går vi gjennom noen vanlige diagnoser man ofte ser ved korsryggsmerter. Husk også at det, dessverre, er mulig å ha flere typer av feilfunksjon gående på samme gang.

 

Andre Mulige Årsaker og Diagnoser ved Vondt i Korsryggen:

Artritt (Leddgikt og leddbetennelse)

Artrose (Ryggsmertene avhenger av omfanget av ryggartrose)

Bekkenlåsning (Bekkenlåsning med tilhørende myalgi kan gi smerter mot korsryggen og nedre rygg)

Benlengdeforskjell (Funksjonell eller strukturell benlengdeforskjell kan være en medvirkende årsak til korsryggsmerter)

Betennelse i korsryggen

Bløtvevsskade

Erector spinae (ryggmuskel) triggerpunkt

Fibromyalgi (Bløtvevsrevmatisme)

Gluteal myalgi (smerter dypt i setet, mot halebenet og hoftekammen, mot korsygg eller ut mot hoften)

Gluteus medius myalgi / triggerpunkt (Stram setemuskulatur kan bidra til vondt i korsryggen)

Hamstrings myalgi / muskelskade (gir smerter på baksiden av låret og mot halebenet, avhengig av hvilket området som er skadet)

Hofteartrose (også kjent som cox artrose)

Isjias / isjialgi (Avhengig av hvilken nerverot som er påvirket kan det gi refererte smerter mot hofte, setet, haleben, lår, kne, legg og fot)

Leddlåsning / leddstivhet / dysfunksjon i bekken, haleben, sakrum, hofte eller korsrygg

Lumbal prolaps (Nerveirritasjon/skiveskade i L3, L4 eller L5 nerveroten kan gi refererte smerter i korsrygg, setet og nedover beina)

Menstruasjon (kan være en medvirkende årsak til korsryggsmerter)

Muskelsmerter: Noe de fleste har erfart, hvis muskulaturen feilbelastes over lengre tid vil det dannes muskelknuter / triggerpunkter i muskulaturen.

Aktive triggerpunkter vil gi smerter hele tiden fra muskelen (f.eks. gluteus minimus myalgi i setet, erector spinae eller quadratus lumborum kan gi smerter mot korsryggen)
Latente triggerpunkter gir smerte ved trykk, aktivitet og belastning

Piriformis syndrom

Prolaps i Korsryggen

Quadratus lumborum (QL) myalgi

Revmatisme (Flere revmatiske lidelser kan gi korsryggsmerter)

Senebetennelse

Senedysfunksjon

Skoliose (Skjevheter i ryggen kan føre feilbelastning i lavryggen)

Spinal Stenose i Korsryggen (Trange nerveforhold kan gi nervesmerter i ryggen og videre ned i beina)

Spondylistese

Tidligere ryggoperasjon (Arrvev og skadevev kan gi ryggsmerter)

Tretthetsbrudd i korsryggen

Trokantertendinitt / tendinose

 

Sjeldne Årsaker til Vondt i Korsryggen

Det finnes også andre årsaker, men disse er gjerne betydelig sjeldnere. Hvis du har feber i kombinasjon med ryggsmerter bør du alltid kontakte lege.

  • Betennelse
  • Cauda Equina Syndrom
  • Fraktur
  • Infeksjon (ofte med høy CRP og feber)
  • Gikt
  • Benkreft eller annen kreft
  • Septisk artritt
  • Tuberkulose

 

3. Symptomer ved Korsryggsmerter

Symptomer og smertepresentasjon ved vondt i korsryggen vil variere avhengig av hva som er årsaken til problemet. For eksempel vil symptomene kunne være forskjellige hvis det er mer involvering av de nederste ryggvirvlene og setemuskulaturen. Og ved diagnoser som bidrar til nerveirritasjon eller nerveavklemming, slik som spinal stenose eller skiveprolaps, vil disse kunne gi ulike symptomer basert på hvilke nerverøtter som er påvirket. En grundig funksjonell undersøkelse utført av autorisert kliniker, for eksempel kiropraktor eller fysioterapeut, er derfor essensielt når det kommer til kartlegging av både årsaker og symptomer.

 

Vanlige symptomer ved Vondt i Korsryggen

I listen nedenfor har vi listet opp noen av de mer tradisjonelle symptomene og smertepresentasjonene ved lumbago.

  • Smertene kan komme akutt eller over tid
  • Korsryggen er stiv og vond – særlig på morgenen
  • Nærmest konstant sliten i korsryggen
  • Plutselige hogg i ryggen (Skarpe smerter som kommer plutselig)
  • Smertene blir forverret ved sitting eller å stå stille rett opp og ned
  • Skjevhet i ryggen til en av sidene (Smerteavverging)
  • En følelse av at ryggen svikter
  • Stråling ned i beinet fra ryggen (nerveirritasjon)
  • Verking i Lavryggen (Som en sirkel eller som et trykkende belte over korsryggen)

 

Vanlige Rapporterte Smertepresentasjoner ved Lumbago

Smerter kan både oppleves og beskrives forskjellig fra person til person. Her kan du se et utvalg av noen av beskrivelsene pasientene ved våre klinikker (se våre avdelinger her – lenken åpner i nytt vindu) gjerne bruker.

– Bortdovning i korsryggen

– Brenning i korsryggen

– Dype smerter i korsryggen

– Elektrisk støt i korsryggen

– Hogg og hogging i korsryggen

– Knute i korsryggen

– Krampe i korsryggen

– Leddsmerter i korsryggen

– Mauring i korsryggen

– Murring i korsryggen

– Muskelsmerter i korsryggen

– Nervesmerter i korsryggen

– Nummen i korsryggen

– Skakk i korsryggen

– Skjev i korsryggen

– Sliten i korsryggen

– Stikking i korsryggen

– Støl i korsryggen

– Sår i korsryggen

– Verking i korsryggen

– Øm i korsryggen

 




 

– Er mine korsryggsmerter akutte, subakutte eller kroniske?

Når man snakker om denne type klassifisering refererer man til varigheten på ryggsmertene. Akutt lumbago er korsryggsmerter som har vart kortere enn tre uker. Over tre uker defineres det som subakutt, og dersom varigheten på smertene er så langvarig som over tre måneder klassifiseres det som kronisk. Men her er det viktig å holde tungen rett i munn – for kronisk i dette klassifiseringssystemet betyr altså ikke kronisk som i «umulig å gjøre noe med». Dòg er sannheten at jo lenger man blir gående med ryggsmerter, desto lengre tidsperiode kan man forvente å måtte få hjelp gjennom aktiv behandling og hjemmeøvelser. Ikke gi opp ryggen din, ta aktive grep og oppsøk faglig kompetente klinikere – det vil du takke ‘ditt framtidige deg’ for senere i livet.

 

4. Klinisk og Funksjonell Undersøkelse av Lumbago (Korsryggsmerter)

  • Undersøkelse av Funksjonalitet i Korsryggen

  • Kliniske Funksjonstester og Nervetensjonstester

  • Bildediagnostisk Utredning

 

En god og grundig funksjonell undersøkelse av korsryggen vil første basere seg på en grundig historietagning fra pasienten. Deretter vil klinikeren, basert på historietagningen, undersøke funksjonen og bevegeligheten i korsryggens muskler og ledd. Undersøkelsen vil kunne avdekke bevegelsesrestriksjoner i ledd, smertesensitive muskler og nerveirritasjon i rygg eller setet. Moderne kiropraktor, manuellterapeut og fysioterapeut er de offentlig autoriserte yrkene i Norge som kan hjelpe deg med dette. På generelt grunnlag anbefaler vi ikke uautoriserte yrker, selv om det finnes mange flinke i disse yrkene også, da disse ikke har tittelbeskyttelse – og at derfor selv ukvalifiserte personer kan kalle seg for eksempelvis naprapat eller osteopat. Det jobbes heldigvis med å slå ned på dette problemet, men inntil videre vil vår hovedanbefaling være å oppsøke offentlig autoriserte yrker.

 

– Funksjonstester og Spesialtester

Klinikeren vil gjerne benytte seg av det vi kaller ortopediske funksjonstester og spesialtester som undersøker for nerverotsavklemming. Basert på funnene utifra disse undersøkelsene vil, normalt sett, terapeuten kunne stille en funksjonell diagnose. Vanligvis er det involveringer fra flere aspekter i muskler, ledd og nerver som står bak problematikken. Videre vil det settes opp et estimert behandlingsforløp bestående av muskulært arbeid, leddmobilisering og andre behandlingsmetoder (for eksempel nålebehandling eller trykkbølge). Pasienten vil også motta hjemmeøvelser basert på disse funnene. Så, ved tradisjonelle behandlingsforløp, klarer man seg uten bildediagnostikk – slik som MR undersøkelse og røntgen. Men i visse tilfeller kan det være medisinsk indisert, og det vil vi snakke mer om i neste del av artikkelen.

 

Bildediagnostisk Utredning av Lumbago

  • MR nndersøkelse (Gullstandard i de aller fleste tilfeller)
  • Røntgen (Nyttig ved mistanke om brudd eller traume)
  • CT (Brukes dersom pasienten har pacemaker eller lignende)

I visse tilfeller kan det være nyttig med bildediagnostisk utredning. Eksempler på dette kan være hvis pasienten har indikasjoner på prolaps eller spinal stenose. Ved mistanke om betydelig ryggartrose eller hofteartrose så kan man eventuelt benytte røntgenbilder istedenfor. Røntgenbilder kan dòg ikke visualisere bløtvev slik som MR undersøkelser kan. Nedenfor kan du se eksempelbilder på de forskjellige bildediagnostiske utredningene.

 

MR bilde av Korsryggen

MR bilde av korsrygg - Foto Smart

På bildet ovenfor kan du se et eksempel på hvordan bildene fra en MR undersøkelse av korsryggen kan se ut. MR bilder er gullstandard når vi ønsker å vurdere lavryggen. Den kan blant annet vise skiveskader, prolaps og trange nerveforhold i ryggen.

 

Røntgenbilde av Korsryggen
Røntgenbilde av korsrygg - Foto Wikimedia

Røntgenbilde av korsrygg – Foto Wikimedia

Ovenfor ser vi et eksempel på hvordan et røntgenbilde av korsryggen kan se ut. Bildet er tatt fra siden. Det noteres ganske kraftige slitasjeforandringer i L5/S1 (LSO – lumbosakralovergang) nederst i korsryggen. Med andre ord – ryggartrose.

 

Ultralyd undersøkelse av lumbal multifidi (de dype ryggmusklene i korsryggen)

Ultralyd bilde av dype lumbale multifidi - Foto Dynamic

Generelt sett er ikke ultralyd spesielt godt egnet til å undersøke korsryggen. De vanligste bildediagnostiske undersøkelsene for denne delen av kroppen er MR og røntgen. Beskrivelse av ultralydbildet som viser multifidene i korsryggen: Tverrsnitt gjennom L4 nivået spinosi, med ekkogen lamina (L) dyptliggende i forhold til multifidus muskulaturen (M). Bildet er tatt med en 5MHZ kurvetlineær ultralydprobe.

 

5. Behandling av Vondt i Korsryggen

  • Moderne Tilnærming
  • Behandling av Muskler og Ledd
  • Øvelser og Råd for Langvarig Bedring

Som nevnt i forrige del av artikkelen legger den grundige funksjonelle undersøkelsen til rette for behandlingsforløpet. Hver enkelt pasientkasus er forskjellig, og dermed vil man også kunne forvente et individualisert behandlingsoppsett, med øvelser, basert på de kliniske funnene. Det som er gjennomgående viktig er at klinikeren adresserer problematikken på en helhetlig og moderne måte.

 

Vanlige Behandlingsformer mot Vondt i Korsryggen

  1. Fysioterapi
  2. Moderne Kiropraktikk
  3. Muskuloskeletal Laserterapi (Klasse 3B)
  4. Massasje og Muskelarbeid
  5. Nålebehandling og Intramuskulær Akupunktur
  6. Trykkbølgebehandling (Sjokkbølgebehandling)
  7. Trening og Hjemmeøvelser
  8. Varmtvannsbassengtrening

1. Fysioterapi mot Lumbago

Det er meget gunstig for en som er rammet av korsryggproblemer og få hjelp til å finne ut av hvilken trening som passer best for akkurat dem. En fysioterapeut kan også behandle såre, stramme muskler. Finn en av våre fysioterapeuter i nærheten av deg via denne klinikkoversikten (lenken åpner i et nytt vindu).

 

2. Moderne Kiropraktikk og Traksjon

En moderne kiropraktor har særegent god kompetanse innen utredning og behandling av korsryggsmerter. Disse jobber aktivt med både muskler og ledd, og har også, som en lege, henvisningsrett til bildediagnostikk og sykmeldingsrett. En systematisk gjennomgang av studier, en metastudie, konkluderte med at kiropraktisk manipulasjon er effektiv i behandlingen av subakutte og kroniske korsryggsmerter (Chou et al, 2007). Hvis ønskelig kan du se våre moderne kiropraktorer i nærheten av deg via denne klinikkoversikten (lenken åpner i et nytt vindu).

 

3. Muskuloskeletal Laserterapi (Klasse 3B)

Laserterapi er en spennende behandlingsform som gjerne benyttes som supplement av moderne kiropraktorer og fysioterapeuter. I henhold til Strålevernforskriften er det kun lege, kiropraktor og fysioterapeut som har lov til å bruke denne behandlingsmetoden. Laserterapi har godt dokumentert effekt mot blant annet muskelskader og senebetennelser. Du kan lese mer om behandlingsformen her (lenken åpner i nytt vindu). Behandlingen tilbys ved alle avdelingene tilhørende Vondtklinikkene.

 

4. Massasje og Muskelarbeid

Muskelarbeid og massasje kan ha en symptomlindrende effekt på stramme og vonde muskler. Det øker blodsirkulasjonen til de lokalt vonde muskelområdene og løser opp i stramme muskelfibre. Muskulært arbeid hos autoriserte yrker kan også inkludere intramuskulær akupunktur.

 

5. Nålebehandling og Akupunktur

Veldig mange moderne fysioterapeuter og kiropraktorer benytter akupunkturnåler i sine behandlingsoppsett. Vi minner igjen om at akupunktør ikke er en beskyttet tittel, så vi anbefaler at du heller undersøker hvilke fysioterapeuter eller kiropraktorer i nærheten av deg som også bruker nåler i behandlingsopplegget sitt.

 

6. Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling kan være effektivt mot blant annet piriformis syndrom og refererte smerter fra hoftene. Behandlingen foregår ved bruk av et trykkbølgeapparat og at behandleren retter proben mot de smertesensitive og restriktive områdene i bekken og hofte. Behandlingsmetoden har meget godt dokumentert effekt. Hvis du ønsker kan du lese en grundig og informativ artikkel om behandlingen her (lenken åpner i nytt vindu). Alle våre klinikker tilbyr trykkbølgebehandling via toppmoderne apparater.

 

7. Trening og Hjemmeøvelser

Å være aktiv i henhold til evne er viktig. De aller fleste klinikere vil, i et aktivt behandlingsforløp, hjelpe deg med å komme i gang med de riktige hjemmeøvelsene tilpasset deg og din problematikk. Noen ganger er det dòg slik at man trenger litt hjelp med smertelindring og funksjonsbedring for å komme i gang med trening. Visste du at vi har en Youtube-kanal med hundrevis av gratis treningsvideoer? Den kan du finne via lenken her (åpner i nytt vindu).

 

8. Varmtvannsbassengtrening

Trening i varmtvannsbasseng er et tilbud som gjerne tilbys revmatikere og andre pasientgrupper. Trening i varmt vann / basseng har vist at det kan være meget nyttig for symptomlindring og funksjonsbedring i visse pasientkategorier. Dessverre er det slik at flere og flere av disse tilbudene legges ned – noe som viser at man gjerne ikke setter forebygging høyest på rangstigen. Ved Vondtklinikkene er vi klare i vår tale på at dette er et tilbud som bør bygges opp – ikke ned.

 

6. Egentiltak og Øvelser mot Vondt i Korsryggen

  1. Forebygging
  2. Egentiltak
  3. Øvelser og Trening (Inkludert video)

I denne delen av artikkelen ser vi nærmere på hva du kan gjøre selv mot smertene. Dette inkluderer forslag og tips for forebygging, egentiltak og anbefalte hjemmeøvelser. Her viser vi også fram to videoer bestående av treningsprogrammer man gjerne kan bruke ved korsryggsmerter.

 

1. Forebygging av Vondt i Korsryggen

  • Unngå for mye statisk belastning
  • Hold deg i bevegelse gjennom dagen
  • Prøv å gå eller jogge en tur på cirka en halvtime hver dag
  • Ta aktive grep med egentiltak som passer din hverdag
  • Varier sittestillingen ved bruk av halebeinspute (lenken åpner i nytt vindu) eller lignende

 

– Hva bør jeg gjøre selv for lindring ved akutte korsryggsmerter?

Ved akutt vondt i ryggen: Finn en så smertefri stilling som mulig (kalt akuttstilling) slik at du klarer å slappe av. Start med forsiktige bevegelser med denne stillingen som utgangspunkt. Begynne å gå så snart du klarer det. Konsentrer deg om å slappe av slik at du beveger deg så uanstrengt og naturlig som mulig, selv om det gjør vondt. Ved meget akutte episoder kan lumbal ryggstøtte (lenken åpner i nytt vindu) anbefales – men ikke til jevnlig bruk.

 

2. Egentiltak

Mange av våre pasienter spør oss om aktive egentiltak de kan bruke for ryggen i sin egen hverdag. På slike spørsmål anbefaler vi gjerne, på generelt grunnlag, bruk av et sett med triggerpunktballer (se eksempel her – åpner i nytt vindu), kombinasjonspakninger (kan brukes som både kuldepakning og varmepakning) og liggepute til å sove med (slik at man rygg og bekken får riktig vinkel). For de som tilbringer mye tid foran PC anbefaler vi variasjon av sittestilling ved bruk av halebeinspute.

 

De førstnevnte triggerpunktballene kan brukes annenhver dag mot vonde muskler i rygg, hofte og bekken på daglig basis. Ved akutte smerter kan du bruke kuldepakningen, og i vedlikeholdsøyemed kan du benytte varmepakningen for å løse opp i stramme ryggmuskler. Mange melder også om at de våkner opp med stiv rygg og vondt i hoftene på morgenen. Da kan det være nyttig å prøve en liggepute for å stabilisere rygg og bekken.

 

– En Billig Ergomisk Investering i en Moderne Kontorhverdag

Du har sikkert sett hva ergomiske kontorstoler koster? Det er vanskelig å komme under 10000 kroner hvis du skal ha noen av de mest høytsvevende stolene på markedet. Sannheten er at det finnes mange andre, og rimeligere, måter å bedrive aktiv sitting – altså at man får variert kompresjon i lavryggen. Et av våre aller beste tips er denne halebeinsputen. Bytt sittestilling ved å bruke denne et par timer, før du tar den bort igjen, og dermed får en annen belastning på korsryggen. Slik kan du bytte på flere ganger om dagen – og dermed forhindre at en del av ryggen blir overbelastet. Trykk på bildet nedenfor eller her (lenken åpner i nytt vindu) for å lese mer om denne.

3. Øvelser og Trening mot Lumbago

Her viser vi fram to gode treningsvideoer med øvelser som kan egne seg for deg med vond rygg. Hvis du har langvarige smerter eller stråling ned i beinet anbefaler vi deg å oppsøke en autorisert kliniker for utredning og eventuell behandling av ryggsmertene dine.

 

VIDEO: 5 Øvelser mot Isjias og Isjialgi

Ved korsryggsmerter så kan det også forekomme irritasjon av isjiasnerven inne i ryggen og setet. Disse fem øvelsene kan hjelpe deg med å lindre nervesmerter, gi bedre bevegelse i ryggen og redusere nerveirritasjon.


Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen!

 

VIDEO: 5 Styrkeøvelser mot Ryggprolaps

Kanskje har du tidligere vært rammet av prolaps i ryggen? Som du kjenner til så kan dette gi økt forekomst av ryggsmerter i lengre tid etter at selve prolapset har trukket seg tilbake. For å normalisere funksjonen i det skadeutsatte området så kan det være nyttig med rygg og kjernetrening. Her viser vi deg et anbefalt, enkelt treningsprogram tilpasset de med ryggprolaps.

Likte du videoene? Hvis du hadde nytte av dem, så ville vi virkelig satt stor pris på at du abonnerer på YouTube-kanalen vår og gir oss en tommel opp i sosiale medier. Det betyr utrolig mye for oss. Stor takk!

 

Ønsker du en Konsultasjon eller har du Spørsmål?

Ta gjerne kontakt med oss på YouTube eller Facebook hvis du har spørsmål eller lignende angående trening eller din muskel og leddproblematikk. Du kan også se en oversikt over våre klinikker via lenken her hvis du ønsker å bestille en konsultasjon. Noen av våre avdelinger for Vondtklinikkene inkluderer Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi (Viken) og Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi (Oslo). Hos oss er faglig kompetanse og pasienten alltid det viktigste.

 

Referanser og Forskning

  • French et al, 2013. Exercise and manual physiotherapy arthritis research trial (EMPART) for osteoarthritis of the hip: a multicenter randomized controlled trial. Arch Phys Med Rehabil . 2013 Feb;94(2):302-14.
  • NHI – Norsk Helseinformatikk
  • Chou, R. et al. Nonpharmacologic therapies for acute and chronic low back pain: a review of the evidence for an American Pain Society/American College of Physicians clinical practice guideline. Ann Intern Med. 2007 Oct 2;147(7):492-504.

 

Ofte stilte spørsmål:

Spm: Hvorfor får man vondt i korsryggen?

Svar: Som nevnt tidligere er noen av de vanligste årsakene til slike plager plutselige overbelastninger, gjentatt feilbelastning over tid og lite fysisk aktivitet. Ofte er det en kombinasjon av årsaker som gir vondt i korsryggen, det er derfor viktig å behandle problemet på en helhetlig måte, der man tar hensyn til alle faktorer. Muskelknuter og leddrestriksjoner er ofte to ingredienser som sees i lumbago.

– Relaterte spørsmål med samme svar: «Hva er årsaken til vont i korsyggen?», «Hva er grunnen til at man får smerter i korsryggen?»

 

Spm: Har vondt i korsryggen… hva kan det være?

Svar: Uten mer å gå på er det umulig å uttale seg om deg spesifikt, men generelt sett så kan vondt i korsryggen skyldes fasettleddlåsninger, muskulær overaktivitet (myalgi / muskelknuter) og eventuell nerveirritasjon. Det er nesten alltid en blanding av både ledd- og muskelplager, det er derfor viktig å adressere begge deler for å legge til rette for optimal funksjon. En muskuloskeletal ekspert (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut) kan hjelpe deg med å fastslå årsaken og gi deg en nøyaktig diagnose.

 

Har korsryggsmerter og skiveutbukning. Hva betyr egentlig skiveutbukning?

Når det er snakk om skiveutbukning eller skivebukning så er det først og fremst greit å påpeke at vi da snakker om de myke mellomvirvelskivene som vi finner i mellom ryggvirvlene. Mellomvirvelskiven består av en myk kjerne (nucleus pulposus) og en hardere, mer fibrøs yttervegg (annulus fibrosus) – det er når denne myke massen trykker ut mot den ytre veggen, men uten å trykke igjennom (hvis den trykker igjennom heter det skiveprolaps), at det kalles for en skiveutbukning. Det er relativt vanlig at man finner skiveutbukning blant annet ved MR undersøkelser – disse er normalt sett ikke symptomatiske, men kan muligens være en pekepinn på at man bør behandle ryggen sin litt penere og vurdere å trappe opp treningen rettet mot kjerne- og ryggmuskler. Traksjonsbehandling kan også hjelpe til med å motarbeide redusert skivehøyde.

 

Spørsmål: Hva er vanlig behandling av smerter i korsrygg?

Svar: Behandlingen vil variere avhengig av funn ved første kliniske undersøkelse, men det er viktig å huske på at det ofte er både en muskulær og en leddkomponent i korsryggsproblematikk – og at det er viktig at din behandling adresserer begge komponentene. Selvfølgelig kan det i visse tilfeller være en større komponent av dysfunksjon i ledd og visa versa. Dette varierer. Hvis du oppsøker en kiropraktor for korsryggsproblematikk, så går kiropraktisk behandling i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte. Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings-, justering- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Noen bruker også tørrnåling (nålebehandling) mot overaktive triggerpunkter / muskelknuter.

 

Hvilke problemer tilknyttet L5 – S1 finnes det?

L5 refererer til femte og nederste korsryggvirvel, også kjent som lumbalryggvirvel. L5 finner vi i lumbosakralovergangen (LSO), der lumbal columna (korsryggen) møter sakrum. Sakrum er bygget opp av fire sammenhengende ledd kalt S1, S2, S3 og S4. L5 / S1 utgjøre dermed området der korsryggen fester mot sakrum og bekken. Problemer som kan oppså i dette leddet er mange grunnet at det er et område som naturlig nok får mye belastning både ved dynamiske og statiske stillinger. Man kan oppleve leddrestriksjon i leddet og lokalt i nærliggende samarbeidende ledd, myalgier / muskelspenninger i korsrygg og sete, samt skivelidelser (lumbal prolaps) i selve mellomvirvelskiven tilhørende L5 – S1.

 

Spørsmål: Hvor er korsryggen?

Svar: Korsryggen er den nederste delen av ryggen. Den består av fem ryggvirvler og kalles på fagspråket for lumbal columna, med virvlene L1-L5, der L1 er øverste korsryggsledd og L5 er nederste korsryggsledd. Den øvre delen av korsryggen, hvor den møter brystryggen, kalles thorakolumbalovergangen, ofte forkortet til TLO. Den nederste delen av korsryggen, hvor den møter bekken / sakrum, kalles for lumbosakralovergangen, forkortet til LSO.

 

Hvorfor gjør det vondt å sitte?

I en sittende stilling så har du et meget høyt trykk mot nederste del av ryggen, altså korsryggen. Det er særlig overgangsleddet mot bekkenet som blir utsatt ved langvarig, statisk sitting. De aller fleste av oss moderne mennesker sitter altfor mye i hverdagen og i jobbsituasjoner – og så kommer vi hjem og setter oss i sofaen. Over tid vil dette føre til svekket muskulatur i rygg og kjerne og denne vil dermed ikke være i stand til å holde presset borte fra ryggvirvlene og mellomvirvelskivene – som igjen fører til korsryggsmerter og lumbago.

 

Låsning i korsryggen som stråler mot magen og lysken. Kan det stemme?

Ja, det kan skyldes refererte smerter fra muskler og ledd i korsryggen – det kan også skyldes nerveirritasjon eller skiveskade. Det er ofte relatert til de med feilbelastning i muskler, ledd og mellomvirvelskiver over lengre tid.

 

Hvorfor blir jeg stiv i korsryggen etter en lang spasertur?

Stivhet og ømhet skyldes som regel belastning. Når vi trener eller belaster musklene så brytes muskelfibrene ned, før de i løpet av 2-3 dager gradvis bygges opp igjen (avhengig av fitnessnivå og helsetilstand) – ved denne oppbyggingen så vil de bygges opp igjen enda sterkere. Stivhet i korsryggen kan også skyldes dysfunksjon i ledd eller muskler. Dersom du regelmessig plages så bør du oppsøke hjelp hos en kiropraktor eller annen kliniker som kan øke funksjonen i ledd og muskulatur.

 

Vondt nederst i korsryggen. Årsak?

Svar: Vondt nederst i korsryggen kan skyldes leddlåsninger, myalgier, nerveirritasjon eller lumbal prolaps. Særlig ryggstrekkerne, quadratus lumborum, og setemuskulaturen, gluteus medius og gluteus minimus er ofte delaktige i korsryggsmerter nederst i ryggen – disse myalgiene / muskelspenningene oppstår ofte sammen med leddrestriksjoner i de nederste korsryggvirvlene.

 

Piriformis er en annen muskel som ofte blir stram ved slike vondter. Særlig LSO (lumbosakral leddet) L5/S1 eller ISL (iliosakral / bekkenleddet) er ofte dysfunksjonelt ved muskel og leddsmerter nederst i korsryggen. Det er alltid en ledd og muskelkomponent – det er aldri kun muskulært.

 

Smerter nederst i korsryggen er ofte lenket til dårlig løfteteknikk eller treningsteknikk (for eksempel ved markløft) som dermed legger en høyartet belastning mot nederste delen av korsryggen. Muskulær og leddbehandling blir ofte  benyttet i kombinasjon med spesifikk treningsveiledning – ofte er det særlig viktig å få trent de dype ryggmusklene (lumbale multifidene) for å forebygge ryggplager.

 

Vondt øverst i korsryggen. Årsak?

Svar: Når man snakker om smerter og vondt øverst i korsryggen så er det ofte involvering av ryggstrekkere, quadratus lumborum, iliocostalis lumborum og longissimus thoracis. En iliopsoas myalgi kan også referere smerter til dette området. Disse musklene er som regel akkompagnert av leddrestriksjoner i øvre korsryggsledd (L1-L3) og torakolumballeddovergangen (TLO, T12/L1 – der hvor brystryggen møter korsryggen). Arbeid i lengre tid over hodet (typ maling av taket eller andre ugunstige jobbstillinger med mye trykk mot dette området) kan være en årsak ved en slik smerteproblematikk.

 




Youtube logo liten– Følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

facebook logo liten– Følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)

5 replies
  1. Michelle Henriksen says:

    Hei!
    Jeg er ei jente på 26 år, som siden ungdomsskolen har slitt med vond rygg, hovedsakelig korsryggen. Jeg har hele livet vært aktiv, trent mye, gått i skog og mark. Jeg har hatt tre tilfeller av akutt lumbago. Jeg stivner lett i korsryggen, og også lenger oppover ryggraden, ca midtre del av ryggen. Ryggvirvlene er i tillegg ømme og vondt. Jeg har også merket smerter langs hoftekammen, og kan ved gange få stikkinger/støt omtrent der hoftekammen møter ryggraden (hvis det var forståelig).

    Jeg får av og til strålinger ned på baksiden av låret, og dette var en periode søvnforstyrrende. Alt av aktivitet som går på ryggen må jeg (prøve å) unngå, eks snømåking, dekkskift, øvelser som markløft, knebøy m.m. Jeg har i tillegg en del vondt i spesielt venstre skulder, og har også siste mnden merket smerter i senefestene til spes høyre kne (ikke det at jeg vet om dette står i sammenheng med ryggvondten). MR for ca 2-3 år siden viste, som hos de fleste, slitasjeforandringer i L1/S5.

    Det som ofte letter på smertene når det er som verst, er å ligge med beina opp og korsryggen ned i underlaget, eller å lene seg fremover og få strekk i ryggen. En naprapat anbefalte meg å IKKE gjøre dette, hvorfor vet jeg ikke helt, men tror han nevnte noe om skiveutglidning (??)

    Har dere noen tips/råd til meg? Jeg studerer sykepleie (?!) og vet allerede at jeg må sikte meg inn på en jobb uten for mange tunge løft.

    Mvh Michelle

    Svar
    • Thomas v/vondt.net says:

      Hei Michelle,

      Dette var omfattende plager. Du nevner naprapat, men har du ellers vært til noen behandler med offentlig helseautorisasjon? Altså fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor? De tre sistnevnte har en mer omfattende utdanning og har dermed ofte en bedre forståelse for mer komplisert problematikk slik som ditt tilfelle.

      Du nevner at du tidvis har stråling mot låret – men du skriver ikke hvilken side. Innebærer dette at det er noe som forekommer på begge sider for deg? Eller er det kun på høyre side?

      Det er selvfølgelig vanskelig å stille en diagnose uten å se deg, men det høres hvertfall ut som om du har en problematikk som innebærer en rekke leddrestriksjoner (populært kalt ‘låsninger’), myalgier og nerveirritasjon (vi har mistanke om at setemuskulatur og piriformis utøver et lett trykk mot isjiasnerven din). Myalgier i setet forekommer nesten alltid i kombinasjon med nedsatt leddbevegelse i bekkenleddet på samme side – dette er noe som kan respondere godt på leddbehandling. Muskulaturen kan behandles med massasje, triggerpunktsbehandling eller nålebehandling – er dette noe som har blitt utprøvd? Differensialdiagnose er altså piriformis syndrom med tilhørende dysfunksjon i bekkenledd og korsryggledd. Bekkenleddet fungerer som en vektoverfører – så det gir dermed mening at du får tidvise smerter ved vekt mot benet på samme siden.

      Ønsker du noen tips angående riktig trening / øvelser / uttøyning?

      Vennlig hilsen,
      Thomas v/ Vondt.net

      Svar
      • Michelle Henriksen says:

        Hei!

        Ja, det glemte jeg selvfølgelig å nevne. Går til kiropraktor jevnlig for å prøve å løsne litt opp, men effekten er kortvarig. Jeg stivner fort til igjen, og må raskt tilbake. Er også student så har dessverre ikke råd til å løpe ned dørene hos kiropraktoren, så det blir fort lange opphold mellom behandlingene. Av og til føler jeg også at behandlingen gjør vondt verre. Har ikke prøvd annen behandling, annet enn at naprapaten stakk noen nåler i meg.

        Opplever kun stråling ned i høyre lår.

        Hadde vært veldig fint med tips til gode øvelser og diverse som kanskje kan hjelpe meg, eller anbefalinger om hva jeg burde vurdere å gjøre videre 🙂

        Mvh Michelle

        Svar
        • Thomas v/vondt.net says:

          Hei,

          Ja, det er synd at ikke kiropraktorbehandling dekkes offentlig. Hvis du stivner til raskt igjen, så er det jo tydelig at du ikke har tilstrekkelig stabilitetsmuskulatur for å avlaste rygg og bekken. Prøv gjerne disse øvelsene for økt styrke i hoften og disse øvelsene mot falsk isjias. Vi anbefaler ellers variasjon i kjerneøvelsene du gjennomfører.

          Svar

Trackbacks & Pingbacks

  1. Hvordan forbedre holdning? Øvelser for bedre holdning. Vondt.net | Vi lindrer vondtet ditt. sier:

    […] Vondt i korsryggen […]

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.