skoliose-2

Skoliose (stor guide)

Skoliose er en medisinsk tilstand hvor ryggraden har en unormalt stor bøy eller deviasjon. 

Ofte kan skoliose gi en karakteristisk S-kurve eller C-kurve på ryggraden sammenlignet med en normal, rett ryggrad. Og derfor er tilstanden også kjent som S-rygg eller skjev ryggrad. I denne store guiden vil du lære alt du trenger å vite om denne diagnosen. Vi går også gjennom spennende, nyere forskning som kan forklare mer om hvorfor 65% av skoliosetilfeller har ukjent opphav.

Innholdsfortegnelse

1. Årsaker til skoliose

2. Symptomer på skoliose

3. Kliniske tegn ved skoliose

4. Diagnostisering av skoliose

5. Behandling av skoliose

6. Trening ved skoliose

Hvis ønskelig kan du hoppe rett til spesifikke deler av artikkelen ved å trykke på titlene i innholdsfortegnelsen.

“Artikkelen er skrevet og kvalitetssjekket av offentlig autorisert helsepersonell. Dette inkluderer både fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse (se klinikkoversikt her). Vi tilråder alltid å få utredet smerter hos kyndig helsepersonell.”

Tips: Lenger ned i guiden får du gode råd om strikktrening, bruk av skumrulle og svar på om man burde bruke holdningsvest.

1. Årsaker til skoliose

Skoliose kan skyldes både genetiske, degenerative og nevromuskulære årsaker. Vi deler årsakene inn i primærkategorier og sekundærkategorier.

De to primærkategoriene

Skoliose er hovedsakelig klassifisert i to primærkategorier:

  1. Medfødt (genetisk)
  2. Idiopatisk (ukjent opphav)

Man estimerer at opptil 65% av skoliosetilstander har ukjent opphav (idiopatisk). 15% er medfødte og 10% er sekundærskolioser.

Idiopatisk skoliose: Ikke ukjent opphav likevel?

Det har blitt publisert svært interessante studier som viser til biomekaniske funn blant babyer som senere har høyere risiko for å utvikle skoliose. Dette har primært sett grunnlag i arbeidet til professor Hans Mau (1960 og 70-tallet), som senere har blitt videreført av den pediatriske legen og professoren Tomasz Karski – og publisert i Journal of Advanced Pediatrics and Child Health (2020).¹ Studiene til Mau (i “Syndrome of Contractures”) refererte til syv funn hos babyer som de mente var direkte assosiert med skoliose senere i livet.

7 funn ved «syndrome of contractures»

1. Plagiocephaly (flatt eller asymmetrisk bakhode)
2. Torticollis muscularis (låst nakke grunnet korte muskler)
3. Scoliosis infantilis (tidlige tegn på skjevheter i ryggraden)
4. Redusert abduksjonsbevegelse i venstre hoften. Ubehandlet kan dette føre til hoftedysplasi (i følge studien).¹
5. Forkortede muskler i abduktormuskulaturen og bløtvevet i høyre hoften. De lenker dette til forvridd bekkenposisjon (som kan være grunnlaget for skoliose).
6. Bekkenasymmetri grunnet forkortede muskler i adduktorene i venstre hoften og forkortede abduktormuskler i høyre hoften.¹
7. Fotdeformiteter (for eksempel pes equino-varus, pes equino-valgus eller pes calcaneo-valgus).

I studien fra det medisinske tidsskriftet Journal of Advanced Pediatrics and Child Health beskriver også lege og professor Karski hva årsakene til «syndrome of contractures» kan være.

Årsaker til «syndrom of contractures»

I studien skriver han at dette er mulige årsaker til ovenstående funn:

«In SofCD the anomalies of the child’s body are caused by “improper, too small space in mother’s uterus for the fetus”. Exactly, the causes of SofCD are: higher weight of the fetus, greater length of the fetus’s body and from the mother’s side: small abdomen during pregnancy, lack of amniotic fluids (oligohydramion) and inconvenient – “androidal” or “platypeloidal” pelvic bone anatomy.»

Sitat: (Karski T, Karski J. “Syndrome of Contractures and Deformities” according Prof. Hans Mau. Symptoms, diagnosis, treatment: Recommendations for parents. J Adv Pediatr Child Health. 2020; 3: 021-023.)

Oversatt til norsk

Med andre ord mener de at for lite plass for fosteret er den store hovedårsaken, og nevner da særlig:

  • Høy vekt på barnet
  • Større kropp enn plass
  • Liten mage i svangerskapet
  • Lite fostervann
  • Abnormal bekkenskjelettstruktur

De nevner også at tilpasninger bør gjøres fra når barnet er nyfødt, og at det er viktig å tenke på hvordan man best adresserer de biomekaniske funnene ved «syndrome of contractures». Blant annet gir de konkrete råd om hvordan man best bærer barnet – og hvordan man motvirker disse muskelubalansene over tid.

Sekundær skoliose

Skoliose kan også oppstå sekundært – altså grunnet en annen diagnose. Dette kan blant annet innebære nevromuskulære årsaker. Som for eksempel spina bifida, cerebral parese, muskulær atrofi eller grunnet syndromer som Chiari syndrom.

2. Symptomer på skoliose

Det er viktig å diagnostisere skoliose tidlig, slik at personen kan bli satt tidlig i gang med spesifikke øvelser og trening. Men med det sagt, så kan det være vanskelig å oppdage skoliose i de tidligere stadiene. Men det er særlig fem symptomer man bør være på utkikk etter i tidlige faser:

  1. Klær som ikke passer (virker asymmetriske)
  2. Dårlig holdning (se neste avsnitt for detaljer)
  3. Ryggsmerter (særlig i korsryggen)
  4. Ujevnt ganglag (mild halting)
  5. Utmattelse

Her er det viktig å bemerke seg, som sikkert kommer klart fram, at dette da dreier seg særlig om symptomer assosiert med tidlig skoliose. For voksne vil symptomene overlappe, men da også gjerne inkludere redusert pustefunksjon i kombinasjon med ryggsmerter. I tillegg vil man kunne få kompenseringsplager og muskelsmerter i henhold til hvordan kurven på ryggen er.

3. Kliniske tegn ved skoliose

Ved kliniske tegn mener vi fysiske funn og lignende. Noen av de vanligste tegnene på skoliose inkluderer:

  • Det ene skulderbladet stikker ut mer enn det andre
  • Et bein virker kortere (vridd, tiltet bekken)
  • Kroppen lener seg litt ene veien
  • Midten av øynene er ikke i linje med midten av hoftene
  • Muskelubalanse (grunnet kompensering)
  • Rib hump (tydligere ribbein på en side ved foroverbøy)
  • Ujevn hoftehøyde (en er høyere opp enn den andre)
  • Ujevn skulderhøyde

Dette er noen av de mest framtredende tegnene man kan se etter i en tidlig fase.

Vondtklinikkene: Ta kontakt med oss

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker), inkludert i Oslo (Lambertseter) og Akershus (Eidsvoll Sundet og Råholt), innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av smerter i muskler, sener, nerver og ledd. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av offentlig autoriserte terapeuter med ekspertise innenfor disse fagområdene.

4. Diagnostisering av skoliose

[Illustrasjon 1: Vondtklinikkene avdeling Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi]

Hvis ryggraden har en økt deviasjon på mer enn 10 grader, så klassifiseres dette som en skoliose. En behandler vil observere og gjøre flere undersøkelser, blant annet Adams test, for å evaluere ryggraden hos en pasient. En utredning vil bestå av en funksjonell vurdering og en bildediagnostisk utredning (røntgen for å måle Cobbs vinkel).

Forskjellige typer av skoliose

Hvis du ser på bildet ovenfor (illustrasjon 1) kan du se at det finnes flere typer av skoliose. Noen av de typene vi nevner ovenfor inkluderer:

  • Torakal skoliose (skjev ryggrad i brystryggen)
  • Lumbal skoliose (skjev korsrygg)
  • Torakal-lumbal skoliose (skjev korsrygg og brystrygg)
  • Kombinert skoliose

Fysikalsk behandling og rehabiliteringstrening må ta hensyn til hvilken type skoliose det er, og hvor den er lokalisert. I tillegg må den også ta hensyn til om den går mot venstre eller høyre. Eksempelvis vil vi kalle en skoliose som går mot høyre en dextroskoliose – og en skoliose hvor buen går til venstre for levoskoliose. Dextro refererer altså til høyre bue og levo til venstre bue. La oss ta for oss et eksempel til der, og si at vi har en lumbal levoskoliose. Hvor går buen? Helt riktig. Mot venstre.

Funksjonell vurdering av skoliose

Som nevnt i listen «kliniske tegn på skoliose» er det flere tegn en trent kliniker kan se etter. I tillegg til dette vil våre fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene gjennomføre ulike ortopediske tester for å evaluere ryggsøylen – og å se etter eventuelle tegn på skoliose. Undersøkelsen kan blant annet inneholde:

  • Observasjon i henhold til kjente skoliosefunn
  • Spesifikke tester (Adams test)
  • Bevegelighetsundersøkelse
  • Palpasjon av ryggvirvlene
  • Undersøkelse av ganglag
  • Sjekk av bekkenstilling
  • Måling av benlengde

Dersom det forekommer indikasjoner på skoliose vil man kunne henvise til røntgen for å undersøke dette. Våre kiropraktorer har henvisningsrett til slike undersøkelser hvor man tar bilde av hele ryggraden (total columnalis) og deretter måler omfanget av skoliosen.

Bildediagnostisk utredning av skoliose (Cobbs vinkel)

Hvis det mistenkes og er funn som tyder på at pasienten har skoliose, kan det neste steget være henvisning til en røntgenundersøkelse. Radiografen vil deretter ta bilde av hele ryggsøylen i en stående stilling med bilde tatt både fra siden og foran. For å måle gradene av skoliose vil en radiolog evaluere Cobbs vinkel og se hvor mange grader skoliosen er på.

«Cobbs vinkel måles ved å sammenligne vinkel på øverste ryggvirvelen som er involvert i skoliosetilstanden med den nederste ryggvirvelen som er involvert.»

Cobbs vinkel - Foto Wiki

Her kan du se et eksempel på hvordan man måler Cobbs vinkel.

Høyere grad = Mer alvorlig skoliose

Vi deler skoliose inn i følgende rangering:

  • Mild skoliose: 10–30 grader
  • Moderat skoliose: 30–45 grader
  • Alvorlig skoliose: Over 45 grader

Men her er det viktig å huske på at det er betydelig forskjell på en ryggsøyle i vekst og en som er ferdig utvokst. Grunnet progresjon og forverring vil man derfor også vurdere mildere skoliose alvorlig blant yngre barn. Hos voksne er ikke risikoen for negativ utvikling den samme.

Tilpasset skoliosetrening kan bremse utvikling

En større meta-analyse viste til at individualisert skoliosetrening kan redusere negativ utvikling i ryggsøylen og gi mindre smerter. I tillegg viste de til at slik trening også ga bedre livskvalitet og hverdagsfunksjon.³ Samtidig understreket de at det må gjøres større og mer omfattende studier på denne tematikken for å sikre bedre evidens.

– Man kan ikke stoppe skoliose, men man kan bremse den

Man kan ikke fullstendig stoppe idiopatisk eller genetisk skoliose, men man kan være med på å begrense den. Å oppdage den tidlig er viktig, slik at man kan gjøre riktige tiltak inn i mot dette. Alder og utvikling er meget viktig i forebygging av skoliose. Dette er grunnet at, for eksempel, en 12-åring med skoliose vil vokse videre og dermed vil graden av skoliose øke. Hvis pasienten får tidlig oppfølging kan man være med på å begrense utviklingen.

5. Behandling av skoliose

Mye av behandlingen for skoliose er rettet inn mot spesifikk rehabilitering og fysikalsk oppfølging. I visse alvorlige tilfeller er det aktuelt med skoliosekorsett eller til og med operasjon. Behandlingen er forskjellig avhengig av ryggradens modenhet. Ved en fullt utviklet ryggrad som i voksenskoliose vil det ikke være noen hensikt med korsett. På grunnlag av dette må vi altså dele inn behandlingen av skoliose i to kategorier:

  • Behandling av barneskoliose
  • Behandling av voksenskoliose

Behandling av barneskoliose

Noe av det viktigste ved skoliose hos barn er å oppdage det tidlig. På denne måten kan man starte med tiltak og opptrening i en tidlig fase av problematikken. Ved funn av skoliose vil man også regelmessig følge med på utviklingen etter hvert som barnet vokser (med røntgenmåling – cirka 1 gang i året).

«Igjen ønsker vi å understreke at opptreningen og behandlingen skal være individuelt tilpasset. Blant annet basert på hvilken type skoliose det er (ref: illustrasjon 1).»

Ved alvorlige tilfeller kan det kan det være aktuelt med bruk av skoliosekorsett for å forhindre videre utvikling. Og i svært sjeldne tilfeller kan også være aktuelt med operasjon hvor man stiver av en del av ryggraden. Men dette er altså noe man kun gjør i de mest alvorlige tilfellene, og forekommer altså svært sjeldent. Behandling av barneskoliose kan inkludere:

  • Fysikalsk behandling og massasje
  • Kontrollrøntgen (måling av progresjon med Cobbs vinkel, cirka 1 gang i året)
  • Leddmobilisering og strekk
  • Pusteøvelser (skoliose kan føre til redusert pustefunksjon)
  • Regelmessig oppfølging (for å kontrollere utviklingen)
  • Regelmessig opptrening (2-3 ganger i uken)
  • Spesifikke rehabiliteringsøvelser

Behandling av voksenskoliose

Hos en voksen er ryggraden allerede fullt utvokst. Det innebærer jo også at fokuset for behandlingen er annerledes enn hos barn og ungdom i vekst. Hovedformålene ved behandling av voksenskoliose innebærer:

  • Korrigering av muskelubalanser (for å redusere belastningen på ryggsøylen)
  • Lindre kompenseringsplager (for eksempel muskelsmerter grunnet skjevheten)
  • Normalisere leddbevegelighet (ved skoliose kan særlig nederste virvel i kurven bli veldig stiv)

Opptrening og fysikalsk behandling er to viktige hovedingredienser for personer med voksenskoliose. Grunnet at det er en skjevhet i ryggraden vil dette medføre at visse områder regelmessig blir veldig anspente og vonde. Nettopp derfor er det slik at mange med skoliose får regelmessig oppfølging av fysioterapeut og/eller kiropraktor. Egentiltak som bruk av skumrulle og massasjeballer kan være svært nyttige for denne pasientgruppen. Lenkene til produktene åpner i nytt leservindu.

Vår anbefaling: Stor skumrulle (60 cm)

Å selv kunne lindre vonde muskler og stive ledd er svært viktig for skoliosepasienter. Skoliose er noe man har livet ut, og som vil kreve at man regelmessig (ofte daglig) jobber med kompenseringplagene som oppstår. Du kan lese mer om den her.

Anbefaling: Massasjeball

Massasjeballer brukes for å løse opp i stramme muskler og vonde muskelknuter. For eksempel kan du ligge på den og bearbeide muskelknuter mellom skulderbladene eller i setet. Les mer her.

De aller fleste av oss, også personer uten skoliose, kan ha nytte av å bruke skumrulle og massasjeball. Det er verdt å nevne at de aller fleste profesjonelle idrettsutøvere bruker skumrulle regelmessig.

6. Trening ved skoliose

Øvelser og trening bør som nevnt rettes særlig mot kjernemuskulatur og dype spinalmuskler – dette særlig for å avlaste ryggvirvlene og ledd. I tillegg er det viktig at øvelsene og opptreningen tar hensyn til hvilken type av skoliose det dreier seg om. Her hos oss ved Vondtklinikkene – tverrfaglig helse er dette noe våre fysioterapeuter har særegent god kompetanse i.

«Studier har vist at både kjernetrening og Schrothøvelser har dokumentert effekt når det kommer til forebygging og korrigering av skoliose (3 ganger i uken).3«

Hva er Schroth-metoden?

Schroth-metoden er spesifikke øvelser som er basert på din skoliose og kurvatur. Til syvende og sist er det rehabiliteringsøvelser som tar hensyn til din personlige skolioseutforming.

VIDEO: 5 gode kjerneøvelser for ryggen

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fram et godt treningsprogram for rygg og kjerne med terapiball. Det å bruke terapiball er x-faktoren i dette programmet for skoliosepasienter. Når man bruker en slik ball ved slike øvelser vil man nemlig automatisk måtte aktivere den svake siden mer for å kompensere for skoliosen. Programmet kan derfor oppleves krevende i starten, men du vil også kunne merke stor forskjell i løpet av bare noen uker. Gi oss gjerne en lyd angående din opplevelse.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal hvis ønskelig. Den inneholder en rekke gode treningsvideoer og behandlingsvideoer. Husk også at du alltid kan stille oss spørsmål dersom du lurer på noe – enten direkte til enkelte klinikkavdelinger eller til våre hovedkanaler i sosiale medier.
Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe.

 

Artikkel: Skoliose (stor guide)

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Kilder og forskning

  1. Karski et al, 2020. “Syndrome of Contractures and Deformities” according Prof. Hans Mau. Symptoms, diagnosis, treatment: Recommendations for parents. J Adv Pediatr Child Health. 2020; 3: 021-023.
  2. Elizabeth D Agabegi; Agabegi, Steven S. (2008). Step-Up to Medicine (Step-Up Series). Hagerstwon, MD: Lippincott Williams & Wilkins. ISBN 0-7817-7153-6.
  3. Effectiveness of scoliosis-specific exercises for adolescent idiopathic scoliosis compared with other non-surgical interventions: a systematic review and meta-analysis. Physiotherapy . 2019 Jun;105(2):214-234.

Vanlige spørsmål om skoliose (FAQ)

Bør jeg bruke holdningsvest mot skoliose?

Holdningsvester kan være bra i korte perioder, men bør ikke brukes for lenge av gangen. Grunnlaget for at de er bra ved kortere perioder er at det også gir nevromuskulære signaler om hvilken optimal stilling ryggraden bør holdes i. Men hvis man bruker de for lenge av gangen kan ryggraden nærmest bli for avhengig av den ekstra støtten – noe som ikke er gunstig.

Vår anbefaling: Holdningsvest

Som nevnt kan en holdningsvest være gunstig ved bruk av kortere perioder. Men bruk over lengre perioder bør unngås. Du kan lese mer om den her.

Diett og kosthold ved skoliose?

Riktig og god næring er viktig for barn i vekst, så det å følge nasjonale anbefalinger er viktig. For eldre, hvor skoliosen kan være påvirket av degenerative forandringer, er det viktig å opprettholde god skjeletthelse – og da kan det være aktuelt med, blant annet, ekstra kalsium.

Hva er den beste treningen ved skoliose?

For å svare ganske generelt på dette så vil dette variere avhengig av hvilken grad skoliosen er, men et trygt svar vil alltid være kjerneøvelser og trening siktet inn mot dyp ryggmuskulatur. Økt muskelfunksjon her kan virke avlastende på utsatte ledd og muskler. Mange med skoliose finner også verdi i tilpassede yoga og pilates øvelser.

Kan skoliose gi vondt i ryggen?

Ja, det er et vanlig symptom. Bare tenk på skjevbelastningen skoliose gir både for ledd og muskler. Som et resultat vil man i mange tilfeller oppleve stivhet i ledd og anspente muskler – det kan dermed være nødvendig å gå til fysioterapeut eller kiropraktor for vedlikeholdsbehandling. Skoliose kan også gi vondt mellom skulderbladene, nakkesmerter og hodepine.

Operasjon av skoliose: Når opererer man? Ved hvilken grad er kirurgi et alternativ?

Som regel vil det måtte være en betraktelig skoliose før man i det hele tatt tenker på operasjon, men når den er rundt 45 grader og over er kirurgi aktuelt. Også ved noe lavere grader kan det være aktuelt hvis man anser at kurven av ryggraden kan utsette lunger eller hjertet for press ved forverring.

Youtube logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på YOUTUBE

facebook logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på FACEBOOK