Muskelstruktur. Foto: Wikimedia Commons

Vondt i musklene – Muskelknuter og triggerpunkter.

Muskelstruktur. Foto: Wikimedia Commons

Muskelstruktur. Foto: Wikimedia Commons

 

Vondt i musklene – Muskelknuter og triggerpunkter

Vondt i musklene kan skyldes muskelknuter, også kjent som triggerpunkter. Når musklene når et stadie av dysfunksjon der de risikerer varig skade, så sender kroppen ut signaler som når hjernen – disse blir tolket som smerte. Smerten er altså et tegn på at noe er galt, og at det må gjøres endringer for å unngå videre skade eller nedbryting. Kanskje har du selv merket at nakkemusklene blir strammere og strammere? Og at ryggmusklene bare venter på neste sjanse til å gi deg et skikkelig hogg i korsryggen når du minst aner det?

 

I denne artikkelen skal vi snakke nærmer om muskelsmerter, hvorfor man får dem og hva som skjer fysisk i muskulaturen når du ikke tar godt vare på dem.

 

Kontakt oss i dag via Facebooksiden vår, kommentarfeltet i denne artikkelen eller via vår “SPØR – FÅ SVAR!“-seksjon hvis du har spørsmål eller trenger rådgivning angående beste vei videre for deg. Lik oss også på Facebook for daglige oppdateringer med øvelser og ny kunnskap innen muskel- og skjelettplager.

 

Scroll nedenfor for å se to treningsvideoer med gode øvelser som kan hjelpe deg med å holde muskelsmertene i sjakk.

 



VIDEO: 5 Tøyeøvelser mot Muskelsmerter i Nakken

Nakken er et sted på kroppen som gjerne rammes av muskelsmerter. Disse fem tøyeøvelsene kan ved jevnlig bruk hjelpe deg med å lindre anspent muskulatur og normalisere vanlig nakkebevegelse. Klikk nedenfor for å se treningsprogrammet.


Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen!

VIDEO: 5 Bevegelighetsøvelser for de med Fibromyalgi

Fibromyalgi er en kronisk smertediagnose som kjennetegnes av vidstrakte muskelsmerter og utmattelse. Dette treningsprogrammet er særlig egnet for å bidra til mer rygg og hoftebevegelighet i denne pasientgruppen – men egner seg ellers også meget godt for alle som sliter med stivhet og smerter i kroppen.

Likte du videoene? Hvis du hadde nytte av dem, så ville vi virkelig satt stor pris på at du abonnerer på YouTube-kanalen vår og gir oss en tommel opp i sosiale medier. Det betyr utrolig mye for oss. Stor takk!

– Hva er et triggerpunkt?

Kort fortalt så er triggerpunkt bare et annet kortfattet ord for dysfunksjonelle og smertefulle muskelfibre – men et triggerpunkt, eller muskelknute, forekommer altså når muskelfibere har gått bort i fra sin normale oppbygning / orientering og regelrett trekker seg sammen til en mer knutelignende formasjon. Du kan tenke på det som om du har flere tråder liggende på rad og rekke ved siden av hverandre, pent assortert, men når de legges på kryss og tvers er du nærmere et visuelt bilde av en muskelknute. Vi skal illustrere dette via et bilde senere i artikkelen. Slik muskeldysfunksjon kan skyldes en plutselig overbelastning, men mest normalt sett skyldes det gradvis feilbelastning over lengre tid – for eksempel en for statisk hverdag med mye ensidig, repetitiv belastning. En muskel blir vond, eller symptomatisk, når dysfunksjonen blir så alvorlig at den går over til smerte. Med andre ord, på tide å gjøre noe med det.

 

Triggerpunkter og muskelknuter kan referere smerter til andre relevante steder i kroppen. Blant annet kan stram muskulatur i øvre rygg, nakke og skulderpartier føre til hodepine, svimmelhet og andre symptomer. Jantos et al (2007) fant ut via biopsi tester at disse triggerpunktene var hyperirritable og elektrisk aktive.

Biopsy tests found that trigger points were hyperirritable and electrically active muscle spindles in general muscle tissue. (Jantos et al, 2007)

 

Muskelknute = Feilfunksjon og økt smertesensitivitet i muskelfibrene

Muskler består av muskelfibre – disse kan være i god stand (elastiske, mobile og uten skadevev) eller i dårlig stand (mindre bevegelige, med redusert tilhelingsevne og opphopning av skadevev). Når vi har muskler som blir feilbelastet over tid så kan dette gradvis føre til oppbygning av dysfunksjonelt skadevev i de muskulære strukturene. Med dette mener vi altså at de fysisk endrer struktur som vist på bildet nedenfor:

vevsskade oversikt

  1. Normalt vev: Normal blodsirkulasjon. Normal sensitivitet i smertefibrene.
  2. Skadevev: Som innebærer redusert funksjon, endret struktur og økt smertesensitivitet.
  3. Arrvev: Utilhelet bløtvev har en betydelig nedsatt funksjon, kraftig endret vevsstruktur og forhøyet risiko for gjentagende problematikk. I fase 3 kan strukturene og oppbygning være så svak at det er høyere sjanse for gjentagende problematikk.
Bilde og beskrivelse – kilde: Råholt Kiropraktorsenter

Ved bruk av illustrasjoner som vist ovenfor blir det ofte enklere å få en forståelse for hvorfor muskler og sener blir vonde. Bildet viser jo hvordan det å ikke ta vare på sine egne muskler og funksjonalitet medfører fysiske forandringer i muskelstrukturen og smerter som en direkte konsekvens av dette.

 

Konservativ behandling hos offentlig autorisert kliniker tar derfor sikte på å remodellere bløtvevsstrukturen og bedre funksjonen i gitte muskelfibre. Utredningen og den kliniske undersøkelsen kan avdekke alt fra nedsatt leddbevegelighet i nakke og rygg (som dermed fører til mindre blodsirkulasjon, redusere bevegelseutslag og feilaktig bruk av muskulaturen) til ikke-tilstrekkelig stabilitetsmuskulatur. Vi kan hinte om at ofte (les: nesten alltid) er det en blanding av flere faktorer som gjør at du har muskelsmerter og at du opplever at det kommer tilbake gang etter gang.

 



Hva kan jeg gjøre selv med muskelsmerter?

Mer bevegelighet i hverdagen er alltid en god start. Bevegelse medfører økt sirkulasjon til smertesensitive og dysfunksjonelle muskelfibre – som igjen fører til forsterkede reparasjonsprosesser i de skadde muskelfibrene og derav mindre smerter. Andre gode tiltak kan inkludere aktiv behandling hos offentlig autorisert kliniker (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut) eller passive tiltak slik som regelmessig bruk av triggerpunktball / massasjeball på egenhånd.

1. Generell bevegelse og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

triggerpunktballer

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

 

Anbefalte produkter for smertelindring ved muskelsmerter

Biofreeze-spray-118ml-300x300

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

 

Behandling av vonde muskler og muskelknuter

Effektiv behandling av muskelsmerter og muskelknuter innbefatter en grundig utredning der klinikeren undersøker din helhetlige biomekaniske funksjonalitet. For eksempel så er det ofte slik at problemet er mer komplekst enn at «det er en stram muskel her», og at behandlingen derfor ofte bør inkludere både muskel- og leddbehandling i kombinasjon.

 

Behandlingsmodaliteter som ofte benyttes mot stramme muskler og muskelsmerter er muskulære teknikker (tøying, massasje og triggerpunktbehandling), intramuskulær nålebehandling – og da gjerne i kombinasjon med leddmobilisering. Ved langvarige, mer alvorlige tilfeller av langvarige muskelsmerter kan det også være aktuelt med bruk av trykkbølgemaskin på de kroniske muskelknutene for å få bukt med problematikken.

 



Hva kan jeg forvente hos en kliniker når jeg oppsøker dem med vondt i musklene?

Vi anbefaler at du oppsøker offentlig autoriserte yrkesgrupper når du oppsøker utredning og behandling for smerter relatert til muskler, sener, ledd og nerver. Disse yrkesgruppene (lege, kiropraktor, fysioterapeut og manuellterapeut) er nemlig beskyttede titler og godkjent gjennom norske helsemyndigheter. Dette gir deg som pasient en trygghet og sikkerhet som du kun vil ha dersom du går til disse yrkesgruppene. Som nevnt er disse titlene beskyttet og dette innebærer at det er ulovlig å kalle seg for lege eller kiropraktor uten at du er autorisert med den lange utdanningen disse yrkene innehar. I motsetning så er titler slik som akupunktør og naprapat ikke beskyttede titler – og dette innebærer at du som pasient ikke vet hva du går til.

 

En offentlig autorisert kliniker har en langvarig og grundig utdanning som belønnes gjennom helsemyndighetene med offentlig tittelbeskyttelse. Denne utdanningen er omfattende og innebærer at de nevnte yrkene har meget god spisskompetanse innen utredning og diagnostisering, samt behandling og eventuell opptrening. En kliniker vil dermed først diagnostisere problematikken din og deretter sette opp et behandlingsoppsett avhengig av gitte diagnose. Kiropraktor, lege og manuellterapeut har henvisningsrett til bildediagnostisk utredning dersom dette skulle være klinisk indisert.

 

Øvelser, trening og ergonomiske hensyn

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan utifra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at vondtet ditt oppstår gang på gang. Det er viktig at de enkelte øvelsene er tilpasset deg og dine plager.

Tøying av bakside på leggen

Her finner du en oversikt og liste over øvelser vi har publisert i forbindelse motvirkning, forebygging og lindring av vondt i musklene, muskelsmerter, stramme muskler og andre relevante diagnoser.

 

Oversikt – Trening og øvelser mot vondt i musklene og muskelsmerter:

4 Øvelser mot Muskelknuter i Ryggen

5 Øvelser mot Muskelspenninger i Nakke og Skulder

6 Øvelser for de med Fibromyalgi

 

Les også: – 8 tips for raskere behandling av seneskader og senebetennelse

Er det en senebetennelse eller seneskade?



Er du plaget med langvarige og kroniske smerter?

Vi anbefaler alle som er plaget med kroniske smerter i hverdagen å bli med i Facebookgruppen “Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter“. Her kan du få gode råd og stille spørsmål til likesinnede og de med kompetanse innen området. Du kan også følge og like Facebooksiden vår (Vondt.net) for daglige oppdateringer, øvelser og ny kunnskap innen muskel og skjelettlidelser.

 

NESTE SIDE: – Hva er Trykkbølgebehandling?

trykkbolgebehandling oversiktsbilde 5 700

Trykk på bildet ovenfor for å gå videre til neste artikkel.

 

Kilder:
Jantos M (June 2007). «Understanding chronic pelvic pain». Pelviperineology 26 (2). ISSN 1973-4913.OCLC 263367710

 

Ofte stilte spørsmål:

 

Jeg er sykmeldt med muskelknute-smerter. Hva bør jeg gjøre for å bli bra?

Svar: Den offentlige helseautoriserte klinikeren som sykmeldte deg bør også kunne gi deg en prognose og ulike tiltak, i form av aktive og passive behandlingsformer. Du bør utnytte tiden som sykmeldt til å gå bort fra de vonde uvanene du har – kanskje du sitter for mye i hverdagen? Beveger du deg nok? Er treningen din variert nok? Kanskje du bør jobbe med holdningsmuskulatur (les også: ‘Hvordan få bedre holdning’)?

Kan man få muskelknuter i leggen? Og hvordan bør de behandles?

Svar: Leggen, som andre områder, kan få muskelknuter – det forekommer ofte i bakside av leggen mot gastrocnemius og soleus muskulaturen. Muskelknuter oppstår, teoretisk, grunnet muskulær ubalanse og dysfunksjoner. Manuell behandling er gunstig for å få hjelp til å løsne opp de verste muskelknutene, og deretter bør du ta tak i årsaken til at du får muskelknuter (overbelastning, feilbelastning eller lignende).

Noen av vanligste muskelknutene i leggen involverer tibialis anterior, extensor digitorum longus, extensor hallucis longus, peroneus longus, peroneus brevis, peroneus tertius, gastrocnemius, soleus, flexor hallucis longus, flexor digitorum longus og tibialis posterior.

 

Kiropraktoren sier at jeg har glutealmyalgi, hva betyr egentlig det?

Svar: Myalgi betyr rett og slett muskelsmerter, eller muskelsymptomer / overspenning i muskulatur. Gluteal er rett og slett sete-regionen (rumpemuskulaturen). Så det betyr rett og slett overspenning i muskulaturen i setemuskulaturen. Myalgiene sees ofte i gluteus medius, gluteus maximus og gluteus minimus.

 

Behandling mot muskelknuter i rygg?

Svar: Behandling mot muskelknuter i rygg kan innebære kiropraktorbehandling, som vil fokusere på å bedre både muskelfunksjon og leddbevegelse. Ofte vil musklene roe seg ned endel når leddene beveger seg på en mer funksjonell måte.

– Relaterte spørsmål med samme svar: «Kan man få muskelknute i korsryggen?»

 

Smerter ved muskelknuter. Hvordan kjennes det ut?

Svar: Smertepresentasjonen for muskelknuter varierer, men begrep som stramhet, stølhet, ubevegelighet og en følelse av å være konstant sliten i musklene, benyttes ofte av personer som har muskelknuter. Triggerpunkter og muskelknuter betegnes også i visse tilfeller som aktive eller passive – når en muskelknute er aktiv vil den referere smerter i et kjent referansemønster tilhørende den spesifikke muskelen. Det var legene Travell og Simons som kartla dette (les: fullstendig oversikt over muskelknuter). Blant annet kan muskelknuter i nakken gi cervikogen hodepine, som kan kjennes i baksiden av hodet, mot tinningen og til tider i pannen og bak øynene.

– Relaterte spørsmål med samme svar: «Kan man få knuter i muskelene etter trening?»

 

Muskelknute i nakken. Hva bør jeg gjøre?

Svar: Muskler kan stramme seg grunnet langvarig feilbelastning eller plutselig overbelastning. Musklene vil kjennes stramme og ømme ved berøring. Stramme muskler i nakken kan også føre til cervikogen hodepine og cervikogen svimmelhet. Det kan være nyttig å få kartlagt eventuelle muskulære dysfunksjoner du har, hos en muskuloskeletal ekspert, som dermed kan fortelle deg akkurat hvilke øvelser du bør gjøre. De kan naturlig nok hjelpe deg med de stramme musklene også. Men generell bevegelse tilrådes nærmest alle, gjerne gange på ulendt terreng (for eksempel i skogen). Andre generelle, gode bevegelser kan oppnås på romaskin og ellipsemaskin. De to sistnevnte kan det lønne seg å kjøpe på nett hvis du vil spare en god del penger (Les: Kjøpe romaskin på nett?)

 

Vanlige muskelknuter i nakken involverer øvre trapezius, sternocleidomastoid (både sternal og clavicular del), splenius capitis, splenius cervicis, semispinalis capitis, semispinalis cervicis og suboccipitale muskler.

 



– Relaterte spørsmål med samme svar: ‘Hva er symptomer på muskelknuter i nakken?’

 

Hva kan være grunnen til akutte smerter i triceps?

Svar: Den mest sannsynlige årsaken er overbelastning eller traume. Prøv å roe ned treningsmengde / arbeidsmengde og bruk nedising på tricepsfestet for å roe ned overaktiviteten i det aktuelle området.

 

Har fått muskelknute i låret etter løping… hvilken muskel er det?

Svar: Det kommer an på om du har kjenning med det på framside eller bakside av låret. På framsiden finner vi quadriceps (knestrekker) muskulaturen som består av 4 muskler (derav quad-); vastus medialis, vastus lateralis, vastus intermedius og rectus femoris. Alle disse fire kan få muskulære dysfunksjoner i form av muskelknuter eller triggerpunkter. Disse er blant annet kjent for å referere smerter til kneet når de er som verst. (Les også: Fullstendig oversikt over muskelknuter) På baksiden finner vi hamstrings (knebøyerne), det er 3 muskler og disse er biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus.

Quadriceps - Foto Wikimedia

Quadriceps – Foto Wikimedia

 

Kan det være en link mellom muskelknuter og svimmelhet?

Svar: Ja, dysfunksjon i muskulatur eller fasettleddlåsninger i nakke og cervikothorakal overgangen (der hvor brystryggen møter nakken) kan forårsake cervikogen svimmelhet. Ordet ‘cervikogen’ indikerer at svimmelheten kommer fra strukturer relatert til nakken. Det er særlig øvre nakke og basen av nakken som oftest bidrar til slik svimmelhet. Husk ellers at svimmelhet gjerne er multifaktorel, altså at den kan ha flere årsaker samtidig (muskelknuter, dehydrering, blodsukkerubalanse og lignende).

 

Hvor kan muskelknuter i brystkassen / triggerpunkter i brystkassen sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de som kan bli overaktive i brystkassen er pectoralis major, pectoralis minor, sternalis, subclavius og til dels serratus anterior. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot brystkasse regionen er serratus posterior superior som kan ha en mild referanse mot brystkassen på involverte side.

 

Hvor kan muskelknuter i nakken / triggerpunkter i nakken sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter. Noen av de vanligste som blir overaktive i nakken er suboccipitale (de som fester i bakhodet), longus colli og de paraspinale musklene – samt festene fra levator scapulae, øvre trapezius og sternocleidomastoid. Andre nakkemuskler som kan danne triggerpunktssmerter i nakken inkluderer semispinalis capitis, semispinalis cervicis, splenius capitis og splenius cervicis.

 

Hvor kan muskelknuter i foten / triggerpunkter i foten sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter. Noen av de vanligste som blir overaktive i foten er flexor digitorum brevis, adductor hallucis, flexor hallucis brevis, 1ste dorsal interossi, extensor hallucis brevis, extensor digitorum brevis, abductor hallucis, abductor digiti minimi og quadratus plantae.

 

Hvor kan muskelknuter i kjeven / triggerpunkter i kjeven sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de vanligste som blir overaktive i kjeven er masseter, digastric, medial pterygoid og lateral pterygoid. Temporalis kan også referere triggerpunktsmerter mot kjevepartiet.

 

Hvor kan muskelknuter i lysken / triggerpunkter i lysken sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de vanligste som blir overaktive i lysken er iliopsoas, gracilis, adductor brevis, adductor longus, adductor magnus og pectineus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot lyske regionen er quadratus lumborum og external abdominal oblique.

 

Hvor kan muskelknuter i låret / triggerpunkter i låret sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de vanligste som blir overaktive i låret er tensor fasciae latae (TFL), sartorius, rectus femoris, vastus medialis, vastus intermedius, vastus lateralis, gracilis, adductor brevis, adductor longus, hamstrings, semitendinosus, semimembranosus, biceps femoris og pectineus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot lår regionen er obturator internus, gluteus minimus, piriformis, iliopsoas, external abdominal obliqus og multifidi.

 

Hvor kan muskelknuter i setet / rumpen sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de som kan bli overaktive i setet / rumpen er obturator internus, sphincter ani, levator ani, coccygeus, gluteus minimus, gluteus medius, gluteus maximus og piriformis. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot sete / gluteal / rumpe regionen er quadratus lumborum, iliocostalis lumborum, longissimus thoracis og sakral multifidi.

 

Hvor kan muskelknuter i skulderbladet / triggerpunkter i skulderbladet sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de som kan bli overaktive i skulderbladet er øvre trapezius, levator scapulae, serratus posterior superior, latissimus dorsi, supraspinatus, infraspinatus, teres minor, teres major, subscapularis, rhomboideus samt deltoid. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot skulderbladet er midtre trapezius, nedre trapezius, serratus anterior, fremre scalenius, midtre scalenius og bakre scalenius (også kjent som scaleniimuskulaturen).

 

Hvor kan muskelknuter i underarmen / triggerpunkter i underarmen sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive, og vondt muskler i underarmen kan utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de som kan bli overaktive i underamen er anconeus, extensor carpi ulnaris, extensor carpi radialis longus, extensor carpi radialis brevis, brachioradialis, digitorum extensor, supinator, flexor carpi radialis, flexor carpi ulnaris, flexor digitorum superficialis, pronator teres og flexor pollicis longus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot underarm er triceps brachii, scalenii, pectoralis major, pectoralis minor, subclavius, serratus anterior, serratus posterior superior, latissimus dorsi, supraspinatus, infraspinatus, subscapularis, coracobrachialis og brachialis.

 

Vondt i muskler mellom ribbein – hva hjelper?

Vondt i musklene mellom ribbeina, også kalt intercostal muskulaturen, kan gi relativt skarpe og tydelige smerter – disse er ofte forverret når overkroppen blir vridd mot den siden der smerten sitter og noen ganger også ved dype innpust. Myalgier og muskelplager i denne muskulaturen forekommer ofte i kombinasjon med leddlåsninger og leddstivhet – også kalt ribbeinslåsninger. Leddbehandling utført av for eksempel kiropraktor eller manuell terapeut, i kombinasjon med muskulær behandling er blant behandling som fungerer godt.

 

Les også: – 6 effektive styrkeøvelser for vonde knær

6 styrkeøvelser for vonde knær

Les også: – 8 gode tiltak mot isjias og isjialgi

Isjias

 

18 replies
  1. Tammy Winter says:

    Har en sånn muskelknute som kommer igjen og igjen i venstre, øvre del av nakken? Hvorfor gjør den det?

    Svar
    • vondt says:

      Hei Tammy,

      Det er vanskelig å svare på uten mer informasjon. Men det kan være lenket til dysfunksjon i nakke, skulder eller øvre del av ryggen. Noen ganger kan det å gjenopprette leddfunksjonen i involverte ledd, samt bearbeide hypertone muskler gi langvarig bedring. Spesifikk trening og uttøyning bør det også supplementeres med for å minske sjansen for tilbakefall.

      Lykke til.

      Svar
  2. Kvinne 50 says:

    Hvorfor er man gjerne mest stiv/stram på den ene siden av kroppen (f.eks i skulderen) samtidig som man har mest smerter på den andre siden? Jeg har noen slags smertefulle muskel-strenger på den ene siden. Men samtidig kjenner jeg at denne siden er mye mer løs og ledig enn andre siden, når jeg masserer og strekker musklene. Kan det være betennelse?

    Svar
    • vondt says:

      Hei Kvinne 50,

      Det er flere teorier, men det er sannsynlig at du har en side som er dominant – og dermed utfører en større andel av stabilitetsarbeidet. Det er som du sier ikke alltid den strammeste siden som er smertefull.

      Smerte er et signal på at noe er galt. Det kan faktisk være at din ikke-dominante side, er såpass underaktiv i muskulaturen at kroppen velger å sende smertesignaler for å fortelle deg dette. Da denne muskulære ubalansen på sikt kan føre til problemer i muskel- og skjelett.

      Spesifikk trening kan i mange slik tilfeller være nyttig. Gjerne i samråd med en muskuloskeletal ekspert (fysio, kiropraktor eller manuellterapeut f.eks.)

      Noen oppfølgende spørsmål:

      – Hvor i kroppen har du merket dette – hvilke muskler? Har du noen typiske betennelsereaksjoner (rødlighet i hud, hevelse, feber, nattesmerter eller lignende?)

      Ser fram imot til å høre fra deg.

      Svar
      • Kvinne 50 says:

        Tusen takk for informativt svar. Jeg kan skrive litt mer utfyllende. 

        En annen ting er at smertene flytter seg. Jeg har massert mye på triggerpunkter og da kan jeg få bort smerten der jeg masserer, men til gjengjeld så flytter den seg gjerne bare til ett annet sted. Det er egentlig hele høyre siden som er smertefull (fra tå til hode og ut i arm) men det varierer hvor smertene setter seg. Der jeg kjenner smerten kan jeg også kjenne en streng eller knute. Det er ikke noe rødt eller hevelse. Smerten kan kanskje beskrives som om det sitter en klo der. Av og til blir det til migrene. Da føles det som om den ene siden av hodet brenner, i tillegg til at jeg blir kvalm, får feber og blir generelt slått ut. 

        Det som også er spesielt er at tidligere var det den venstre siden som var mest smertefull og den høyre som var mest stram. Men dette endret seg da jeg begynte på metylerings-behandling (kosttilskudd som jeg får av lege i funksjonell medisin. I hovedsak metionin. ) Metylerings-behandlingen gjorde at jeg fikk mer energi og bedre humør. Men smertene i kroppen vedvarte, bare på andre siden. 

        Jeg er aktiv med turgåing, sykling, yoga og qi gong. 

        Svar
        • vondt says:

          Hei igjen,

          Det virker som om du gjør mye riktig. Tenker da spesielt på at du holder deg i bevegelse med turer, sykling, yoga og qi gong.

          Synes det er vanskelig å gi deg noen konkrete svar, da symptomene dine varierer såpass – men det høres definitivt ut som at det er endel muskelknuter tilstede.

          Noen flere oppfølgende spørsmål:

          – Har du prøvd andre muskelarbeidsteknikker som for eksempel tørrnåling, graston eller triggerpunktsbehandling?

          – Hvordan er blodverdiene dine? Mangel på vitamin D kan blant annet føre til diverse, diffuse muskel- og skjelettplager:
          (Les: https://www.vondt.net/vitamin-d-deficiency-may-cause-increased-muscle-pain-sensitivity/)

          – Hva med leddfunksjonen din? Kan det være at mangel på bevegelse i leddene dine er med til å føre til en overkompensering i nærliggende muskulatur?

          – Har det blitt tatt noen form for billeddiagnostikk?

          Ser fram imot til å høre fra deg.

          Svar
          • Kvinne 50 says:

            Takk for svar. Jeg har prøvd akupunktur og triggerpunkt behandlinger. Uten å oppnå noe varig. Graston var ukjent for meg. Jeg har mye arr, fra åreknute – operasjoner, øye-operasjoner og i magen. Så kanskje dette kunne hjulpet. 

            Vitamin D får jeg resept på av legen, og verdiene har vært bra i flere år nå. 

            Jeg trodde at det var stramme muskler som gav mangel på bevegelse leddene og ikke omvendt. Hva er det som forårsaker mangel på bevegelse i leddene ? Jeg har ikke noen spesiell smerte eller klikking i leddene. 

            Det er ikke tatt noe billeddiagnostikk av kroppen. Kan jeg be legen om det? Hva slags type? 

          • vondt says:

            Hei igjen,

            Da synes jeg grastonbehandling rettet mot arrvev bør utprøves. Du nevner at smertene ofte er på en side – nå i det siste; hele høyre side. Du nevner også at du får tunge hodepine anfall / migrene og blir kvalm. Hvor ofte får du disse hodepinene / migrenene? Har de blitt utredet noe videre? For sikkerhets skyld (mest for å utelukke), så kunne det vel kanskje vært gunstig med et MR caput eller MR cerebrum? Tung hodepine med kvalme kombinert med smerter på ‘halve deg’ justifiserer et slikt bilde – mener vi hvertfall.

            Mvh.
            Thomas

          • vondt says:

            Du kan fortelle en lege eller primærkontakt med henvisningsrett om problematikken din, så vil de nok se at det kan være gunstig med noen flere bilder. Har det vært noen utvikling av casen din? Kontakt oss gjerne på melding på facebook hvis du vil: https://www.facebook.com/vondtnet – så kan vi hjelpe deg videre. Ser fram imot til å høre fra deg.

  3. heidi K says:

    Hei jeg er ei dame på 47 som har mye smerter i muskler og er avhengig av krykke eller rullestol med motor når jeg skal på butikken eller ut. Jeg har hatt det sammenheng i snart 4 år og blir bare dårligere. Kroppen tåler mindre og mindre. Når jeg bruker / belaster musklene så får jeg smerter og så får jeg ikke brukt de.

    F. eks hvis jeg har gått litt hjemme så strammer det til i eks lårmusklene og blir tyngdefølelse i bein og jeg må sette meg for da greier ikke kroppen og bære meg. Og sånn er det hvis jeg bruker armene også . Jeg har blitt lagt inn flere ganger pga av lammelser de har vært redde for slag og blødning.

    Og så trudde de det var MS, men så er det så mye tillegg som ikke passer inn der .så det er ingen som vet..det begynte først med smerte og lammelse i høyre side fikk beskjed av nevrolog og trene og det gjorde jeg 2 ganger i uka med fysioterapeut og blei dårligere og dårligere og til slutt blei avhengig av krykke og rullestol.

    Går også til psykomotorisk fysioterapi hver 14 dag og trener på og få kontakt med musklene. For der er det også problemer f.eks hvis hun sier løft på beinet så greier ikke jeg det for da begynner jeg og skjelve litt. For det blir ikke kontakt. Så hva kan det her være?

    Mvh Heidi

    Svar
  4. Randi says:

    Hei! Håper dere kan hjelpe med dette. Jeg har mistanke om muskelknute i setemuskulatur, jeg føler enkelte ganger en kul når jeg setter meg ned. Området, som først var ved denne kulen har blitt større over tid (dette startet ca 6 mnd siden), dvs jeg pr i dag føler stivhet, smerter i en større sone i bekkenet enn før, spesielt rundt sakrum og haleben. Jeg kjenner det også i baklåret på den siden hvor kulen er, spesielt når jeg reiser meg. Jeg har fått ultralyd, men de kunne ikke se noe spesielt, sa bare at der var mye forkalkning. Til informasjon ble det sett i flammasjon ved begge hofter (yttersiden) ved en annen undersøkelse. Jeg går i naturterreng min 1-1,5t hver dag, men sitter mye ved pc ifm jobb.
    Hvordan kan man få påvist muskelknute(r) for å få riktig behandling? Hvilken undersøkelse gir «diagnosen»? Frustrerende å gå med dette hvis der er noe som kan gjøres.
    På forhånd, tusen takk for svar.

    Svar
  5. Katharina says:

    Hei. Når bør enn helst massere opp muskelknuter eller ta massasje? På restitusjonsdager eller på treningsdager? Kan det skade kroppen hvis enn trener armene og ryggen samme dag som enn tar massasje eller bruker tennisball/triggerpunktball for å løse opp muskelknuter?

    På forhånd takk for svar.

    Med vennlig hilsen,
    Katharina

    Svar
    • Nicolay v/ Vondtklinikkene says:

      Hei Katharina! Så lenge den fysikalske behandlingen av muskler og ledd er tilpasset i henhold til din dagsform og dine feilfunksjoner – så kan man få behandling tilnærmet daglig (i en ideel verden). Den offentlig autoriserte behandleren, være seg om dette er en moderne kiropraktor, MT eller fysioterapeut, skal kunne kjenne på dine muskler og bløtvevsrestriksjoner – og deretter tilpasse både trykk og behandlingsmetode i henhold til tonisitet og anspenthet.

      Egentiltak, som bruk av triggerpunktballer i forskjellige størrelser (se eksempel via lenken her – lenken åpner i nytt vindu), kan også brukes samme dag som du trener. Men grunnet prosessene i muskulaturen ville vi da anbefalt mindre intensivt trykk og kortere varighet på hvert enkelt område. Hvis man videre er interessert i å optimalisere restitusjonen er det studier som viser til økt tilhelingsevne i muskulatur ved bruk av kompresjonstøy – slik som disse idrettskompresjonssokkene (for løpere for eksempel – lenken åpner i nytt vindu)

      Svar
  6. Else says:

    Hei, har dere erfaring med eventuell sammenheng mellom ubehandlet subklinisk hypotyreose og dysfunksjonell muskulatur i korsrygg, sete, lår samt tilsynelatende uforklaring nervepåvirkning med utstråling til bena, samt poly artrose (kjeve, tommelledd, hofteledd)? Kan for lavt T3-nivå over mange år gi slike problemer? Mvh Else

    Svar
    • Alexander v/ Vondtklinikkene avd. Lambertseter says:

      Hei Else! Ja, det har vi. Studier viser at opptil 80 prosent av pasienter med hypotyreose, særlig hvis den får gått ubehandlet, opplever myalgier (muskelsmerter) og muskelsvakhet. Videre kommenterer en oversiktsstudie fra Pubmed med at: «Patients with severe or untreated hypothyroidism can develop significant muscle disease leading to severe functional limitations.» Altså at ubehandlede tilstander kan oppleve forverrede symptomer. Håper du nå får hvertfall fast oppfølging med trening hos fysioterapeut flere ganger i uken. Ofte ser vi at disse pasientene plages med smerter i både muskler og ledd og trenger en kombinasjon av fysikalsk behandling og opptrening.

      Ønsker deg alt det beste framover! Vennlig hilsen, Alexander (Autorisert moderne kiropraktor og biomekanisk rehabiliteringsterapeut v/ Vondtklinikkene avd. Lambertseter i Oslo – Lambertseterkiropraktorsenter og Fysioterapi)

      Kilde: «Fariduddin et al, 2020. Hypothyroid Myopathy. PubMed.»

      Svar

Trackbacks & Pingbacks

  1. […] behandling av triggerpunkter / muskelknuter og leddrestriksjoner er det helt vanlig at man kjenner litt ømhet de første behandlingene. Når […]

  2. Forskning: Forekomst av myofascielle triggerpunkter ved nakkesmerte. Vondt.net | Vi lindrer vondtet ditt. sier:

    […] overraskning, så var det både en økning i triggerpunkter, men også i referert smerte fra triggerpunkter (aktive triggerpunkter) blant de personene som hadde blitt diagnostisert med mekaniske […]

  3. […] er ellers vanlig at man utvikler muskelknuter / triggerpunkter i den muskulaturen som blir for […]

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *