4.5/5 (11)

 

Vondt i musklene – Muskelknuter og triggerpunkter

Vondt i musklene kan skyldes muskelknuter, også kjent som triggerpunkter. Når musklene når et stadie av dysfunksjon der de risikerer varig skade, så sender kroppen ut signaler som når hjernen – disse blir tolket som smerte. Smerten er altså et tegn på at noe er galt, og at det må gjøres endringer for å unngå videre skade eller nedbryting. Kanskje har du selv merket at nakkemusklene blir strammere og strammere? Og at ryggmusklene bare venter på neste sjanse til å gi deg et skikkelig hogg i korsryggen når du minst aner det?

 

I denne artikkelen skal vi snakke nærmer om muskelsmerter, hvorfor man får dem og hva som skjer fysisk i muskulaturen når du ikke tar godt vare på dem.

 

Kontakt oss i dag via Facebooksiden vår, kommentarfeltet i denne artikkelen eller via vår “SPØR – FÅ SVAR!“-seksjon hvis du har spørsmål eller trenger rådgivning angående beste vei videre for deg. Lik oss også på Facebook for daglige oppdateringer med øvelser og ny kunnskap innen muskel- og skjelettplager.

 

Scroll nedenfor for å se to treningsvideoer med gode øvelser som kan hjelpe deg med å holde muskelsmertene i sjakk.

 

VIDEO: 5 Tøyeøvelser mot Muskelsmerter i Nakken

Nakken er et sted på kroppen som gjerne rammes av muskelsmerter. Disse fem tøyeøvelsene kan ved jevnlig bruk hjelpe deg med å lindre anspent muskulatur og normalisere vanlig nakkebevegelse. Klikk nedenfor for å se treningsprogrammet.

Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen!

VIDEO: 5 Bevegelighetsøvelser for de med Fibromyalgi

Fibromyalgi er en kronisk smertediagnose som kjennetegnes av vidstrakte muskelsmerter og utmattelse. Dette treningsprogrammet er særlig egnet for å bidra til mer rygg og hoftebevegelighet i denne pasientgruppen – men egner seg ellers også meget godt for alle som sliter med stivhet og smerter i kroppen.

Likte du videoene? Hvis du hadde nytte av dem, så ville vi virkelig satt stor pris på at du abonnerer på YouTube-kanalen vår og gir oss en tommel opp i sosiale medier. Det betyr utrolig mye for oss. Stor takk!

– Hva er et triggerpunkt?

Kort fortalt så er triggerpunkt bare et annet kortfattet ord for dysfunksjonelle og smertefulle muskelfibre – men et triggerpunkt, eller muskelknute, forekommer altså når muskelfibere har gått bort i fra sin normale oppbygning / orientering og regelrett trekker seg sammen til en mer knutelignende formasjon. Du kan tenke på det som om du har flere tråder liggende på rad og rekke ved siden av hverandre, pent assortert, men når de legges på kryss og tvers er du nærmere et visuelt bilde av en muskelknute. Vi skal illustrere dette via et bilde senere i artikkelen. Slik muskeldysfunksjon kan skyldes en plutselig overbelastning, men mest normalt sett skyldes det gradvis feilbelastning over lengre tid – for eksempel en for statisk hverdag med mye ensidig, repetitiv belastning. En muskel blir vond, eller symptomatisk, når dysfunksjonen blir så alvorlig at den går over til smerte. Med andre ord, på tide å gjøre noe med det.

 

Triggerpunkter og muskelknuter kan referere smerter til andre relevante steder i kroppen. Blant annet kan stram muskulatur i øvre rygg, nakke og skulderpartier føre til hodepine, svimmelhet og andre symptomer. Jantos et al (2007) fant ut via biopsi tester at disse triggerpunktene var hyperirritable og elektrisk aktive.

Biopsy tests found that trigger points were hyperirritable and electrically active muscle spindles in general muscle tissue. (Jantos et al, 2007)

 

Muskelknute = Feilfunksjon og økt smertesensitivitet i muskelfibrene

Muskler består av muskelfibre – disse kan være i god stand (elastiske, mobile og uten skadevev) eller i dårlig stand (mindre bevegelige, med redusert tilhelingsevne og opphopning av skadevev). Når vi har muskler som blir feilbelastet over tid så kan dette gradvis føre til oppbygning av dysfunksjonelt skadevev i de muskulære strukturene. Med dette mener vi altså at de fysisk endrer struktur som vist på bildet nedenfor:

1. Normalt vev: Normal blodsirkulasjon. Normal sensitivitet i smertefibrene.
2. Skadevev: Som innebærer redusert funksjon, endret struktur og økt smertesensitivitet.
3. Arrvev: Utilhelet bløtvev har en betydelig nedsatt funksjon, kraftig endret vevsstruktur og forhøyet risiko for gjentagende problematikk. I fase 3 kan strukturene og oppbygning være så svak at det er høyere sjanse for gjentagende problematikk.

Bilde og beskrivelse – kilde: Råholt Kiropraktorsenter

Ved bruk av illustrasjoner som vist ovenfor blir det ofte enklere å få en forståelse for hvorfor muskler og sener blir vonde. Bildet viser jo hvordan det å ikke ta vare på sine egne muskler og funksjonalitet medfører fysiske forandringer i muskelstrukturen og smerter som en direkte konsekvens av dette.

 

Konservativ behandling hos offentlig autorisert kliniker tar derfor sikte på å remodellere bløtvevsstrukturen og bedre funksjonen i gitte muskelfibre. Utredningen og den kliniske undersøkelsen kan avdekke alt fra nedsatt leddbevegelighet i nakke og rygg (som dermed fører til mindre blodsirkulasjon, redusere bevegelseutslag og feilaktig bruk av muskulaturen) til ikke-tilstrekkelig stabilitetsmuskulatur. Vi kan hinte om at ofte (les: nesten alltid) er det en blanding av flere faktorer som gjør at du har muskelsmerter og at du opplever at det kommer tilbake gang etter gang.

 

Hva kan jeg gjøre selv med muskelsmerter?

Mer bevegelighet i hverdagen er alltid en god start. Bevegelse medfører økt sirkulasjon til smertesensitive og dysfunksjonelle muskelfibre – som igjen fører til forsterkede reparasjonsprosesser i de skadde muskelfibrene og derav mindre smerter. Andre gode tiltak kan inkludere aktiv behandling hos offentlig autorisert kliniker (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut) eller passive tiltak slik som regelmessig bruk av triggerpunktball / massasjeball på egenhånd.

1. Generell bevegelse og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

 

Anbefalte produkter for smertelindring ved muskelsmerter

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

 

Behandling av vonde muskler og muskelknuter

Effektiv behandling av muskelsmerter og muskelknuter innbefatter en grundig utredning der klinikeren undersøker din helhetlige biomekaniske funksjonalitet. For eksempel så er det ofte slik at problemet er mer komplekst enn at «det er en stram muskel her», og at behandlingen derfor ofte bør inkludere både muskel- og leddbehandling i kombinasjon.

 

Behandlingsmodaliteter som ofte benyttes mot stramme muskler og muskelsmerter er muskulære teknikker (tøying, massasje og triggerpunktbehandling), intramuskulær nålebehandling – og da gjerne i kombinasjon med leddmobilisering. Ved langvarige, mer alvorlige tilfeller av langvarige muskelsmerter kan det også være aktuelt med bruk av trykkbølgemaskin på de kroniske muskelknutene for å få bukt med problematikken.

 

Hva kan jeg forvente hos en kliniker når jeg oppsøker dem med vondt i musklene?

Vi anbefaler at du oppsøker offentlig autoriserte yrkesgrupper når du oppsøker utredning og behandling for smerter relatert til muskler, sener, ledd og nerver. Disse yrkesgruppene (lege, kiropraktor, fysioterapeut og manuellterapeut) er nemlig beskyttede titler og godkjent gjennom norske helsemyndigheter. Dette gir deg som pasient en trygghet og sikkerhet som du kun vil ha dersom du går til disse yrkesgruppene. Som nevnt er disse titlene beskyttet og dette innebærer at det er ulovlig å kalle seg for lege eller kiropraktor uten at du er autorisert med den lange utdanningen disse yrkene innehar. I motsetning så er titler slik som akupunktør og naprapat ikke beskyttede titler – og dette innebærer at du som pasient ikke vet hva du går til.

 

En offentlig autorisert kliniker har en langvarig og grundig utdanning som belønnes gjennom helsemyndighetene med offentlig tittelbeskyttelse. Denne utdanningen er omfattende og innebærer at de nevnte yrkene har meget god spisskompetanse innen utredning og diagnostisering, samt behandling og eventuell opptrening. En kliniker vil dermed først diagnostisere problematikken din og deretter sette opp et behandlingsoppsett avhengig av gitte diagnose. Kiropraktor, lege og manuellterapeut har henvisningsrett til bildediagnostisk utredning dersom dette skulle være klinisk indisert.

 

Øvelser, trening og ergonomiske hensyn

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan utifra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at vondtet ditt oppstår gang på gang. Det er viktig at de enkelte øvelsene er tilpasset deg og dine plager.

Her finner du en oversikt og liste over øvelser vi har publisert i forbindelse motvirkning, forebygging og lindring av vondt i musklene, muskelsmerter, stramme muskler og andre relevante diagnoser.

 

Oversikt – Trening og øvelser mot vondt i musklene og muskelsmerter:

4 Øvelser mot Muskelknuter i Ryggen

5 Øvelser mot Muskelspenninger i Nakke og Skulder

6 Øvelser for de med Fibromyalgi

 

Les også: – 8 tips for raskere behandling av seneskader og senebetennelse

Er du plaget med langvarige og kroniske smerter?

Vi anbefaler alle som er plaget med kroniske smerter i hverdagen å bli med i Facebookgruppen “Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter“. Her kan du få gode råd og stille spørsmål til likesinnede og de med kompetanse innen området. Du kan også følge og like Facebooksiden vår (Vondt.net) for daglige oppdateringer, øvelser og ny kunnskap innen muskel og skjelettlidelser.

 

NESTE SIDE: – Hva er Trykkbølgebehandling?

Trykk på bildet ovenfor for å gå videre til neste artikkel.

 

Kilder:
Jantos M (June 2007). «Understanding chronic pelvic pain». Pelviperineology 26 (2). ISSN 1973-4913.OCLC 263367710

 

Ofte stilte spørsmål:

 

Jeg er sykmeldt med muskelknute-smerter. Hva bør jeg gjøre for å bli bra?

Svar: Den offentlige helseautoriserte klinikeren som sykmeldte deg bør også kunne gi deg en prognose og ulike tiltak, i form av aktive og passive behandlingsformer. Du bør utnytte tiden som sykmeldt til å gå bort fra de vonde uvanene du har – kanskje du sitter for mye i hverdagen? Beveger du deg nok? Er treningen din variert nok? Kanskje du bør jobbe med holdningsmuskulatur (les også: ‘Hvordan få bedre holdning’)?

Kan man få muskelknuter i leggen? Og hvordan bør de behandles?

Svar: Leggen, som andre områder, kan få muskelknuter – det forekommer ofte i bakside av leggen mot gastrocnemius og soleus muskulaturen. Muskelknuter oppstår, teoretisk, grunnet muskulær ubalanse og dysfunksjoner. Manuell behandling er gunstig for å få hjelp til å løsne opp de verste muskelknutene, og deretter bør du ta tak i årsaken til at du får muskelknuter (overbelastning, feilbelastning eller lignende).

Noen av vanligste muskelknutene i leggen involverer tibialis anterior, extensor digitorum longus, extensor hallucis longus, peroneus longus, peroneus brevis, peroneus tertius, gastrocnemius, soleus, flexor hallucis longus, flexor digitorum longus og tibialis posterior.

 

Kiropraktoren sier at jeg har glutealmyalgi, hva betyr egentlig det?

Svar: Myalgi betyr rett og slett muskelsmerter, eller muskelsymptomer / overspenning i muskulatur. Gluteal er rett og slett sete-regionen (rumpemuskulaturen). Så det betyr rett og slett overspenning i muskulaturen i setemuskulaturen. Myalgiene sees ofte i gluteus medius, gluteus maximus og gluteus minimus.

 

Behandling mot muskelknuter i rygg?

Svar: Behandling mot muskelknuter i rygg kan innebære kiropraktorbehandling, som vil fokusere på å bedre både muskelfunksjon og leddbevegelse. Ofte vil musklene roe seg ned endel når leddene beveger seg på en mer funksjonell måte.

– Relaterte spørsmål med samme svar: «Kan man få muskelknute i korsryggen?»

 

Smerter ved muskelknuter. Hvordan kjennes det ut?

Svar: Smertepresentasjonen for muskelknuter varierer, men begrep som stramhet, stølhet, ubevegelighet og en følelse av å være konstant sliten i musklene, benyttes ofte av personer som har muskelknuter. Triggerpunkter og muskelknuter betegnes også i visse tilfeller som aktive eller passive – når en muskelknute er aktiv vil den referere smerter i et kjent referansemønster tilhørende den spesifikke muskelen. Det var legene Travell og Simons som kartla dette (les: fullstendig oversikt over muskelknuter). Blant annet kan muskelknuter i nakken gi cervikogen hodepine, som kan kjennes i baksiden av hodet, mot tinningen og til tider i pannen og bak øynene.

– Relaterte spørsmål med samme svar: «Kan man få knuter i muskelene etter trening?»

 

Muskelknute i nakken. Hva bør jeg gjøre?

Svar: Muskler kan stramme seg grunnet langvarig feilbelastning eller plutselig overbelastning. Musklene vil kjennes stramme og ømme ved berøring. Stramme muskler i nakken kan også føre til cervikogen hodepine og cervikogen svimmelhet. Det kan være nyttig å få kartlagt eventuelle muskulære dysfunksjoner du har, hos en muskuloskeletal ekspert, som dermed kan fortelle deg akkurat hvilke øvelser du bør gjøre. De kan naturlig nok hjelpe deg med de stramme musklene også. Men generell bevegelse tilrådes nærmest alle, gjerne gange på ulendt terreng (for eksempel i skogen). Andre generelle, gode bevegelser kan oppnås på romaskin og ellipsemaskin. De to sistnevnte kan det lønne seg å kjøpe på nett hvis du vil spare en god del penger (Les: Kjøpe romaskin på nett?)

 

Vanlige muskelknuter i nakken involverer øvre trapezius, sternocleidomastoid (både sternal og clavicular del), splenius capitis, splenius cervicis, semispinalis capitis, semispinalis cervicis og suboccipitale muskler.

 

– Relaterte spørsmål med samme svar: ‘Hva er symptomer på muskelknuter i nakken?’

 

Hva kan være grunnen til akutte smerter i triceps?

Svar: Den mest sannsynlige årsaken er overbelastning eller traume. Prøv å roe ned treningsmengde / arbeidsmengde og bruk nedising på tricepsfestet for å roe ned overaktiviteten i det aktuelle området.

 

Har fått muskelknute i låret etter løping… hvilken muskel er det?

Svar: Det kommer an på om du har kjenning med det på framside eller bakside av låret. På framsiden finner vi quadriceps (knestrekker) muskulaturen som består av 4 muskler (derav quad-); vastus medialis, vastus lateralis, vastus intermedius og rectus femoris. Alle disse fire kan få muskulære dysfunksjoner i form av muskelknuter eller triggerpunkter. Disse er blant annet kjent for å referere smerter til kneet når de er som verst. (Les også: Fullstendig oversikt over muskelknuter) På baksiden finner vi hamstrings (knebøyerne), det er 3 muskler og disse er biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus.

 

Kan det være en link mellom muskelknuter og svimmelhet?

Svar: Ja, dysfunksjon i muskulatur eller fasettleddlåsninger i nakke og cervikothorakal overgangen (der hvor brystryggen møter nakken) kan forårsake cervikogen svimmelhet. Ordet ‘cervikogen’ indikerer at svimmelheten kommer fra strukturer relatert til nakken. Det er særlig øvre nakke og basen av nakken som oftest bidrar til slik svimmelhet. Husk ellers at svimmelhet gjerne er multifaktorel, altså at den kan ha flere årsaker samtidig (muskelknuter, dehydrering, blodsukkerubalanse og lignende).

 

Hvor kan muskelknuter i brystkassen / triggerpunkter i brystkassen sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de som kan bli overaktive i brystkassen er pectoralis major, pectoralis minor, sternalis, subclavius og til dels serratus anterior. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot brystkasse regionen er serratus posterior superior som kan ha en mild referanse mot brystkassen på involverte side.

 

Hvor kan muskelknuter i nakken / triggerpunkter i nakken sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter. Noen av de vanligste som blir overaktive i nakken er suboccipitale (de som fester i bakhodet), longus colli og de paraspinale musklene – samt festene fra levator scapulae, øvre trapezius og sternocleidomastoid. Andre nakkemuskler som kan danne triggerpunktssmerter i nakken inkluderer semispinalis capitis, semispinalis cervicis, splenius capitis og splenius cervicis.

 

Hvor kan muskelknuter i foten / triggerpunkter i foten sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter. Noen av de vanligste som blir overaktive i foten er flexor digitorum brevis, adductor hallucis, flexor hallucis brevis, 1ste dorsal interossi, extensor hallucis brevis, extensor digitorum brevis, abductor hallucis, abductor digiti minimi og quadratus plantae.

 

Hvor kan muskelknuter i kjeven / triggerpunkter i kjeven sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de vanligste som blir overaktive i kjeven er masseter, digastric, medial pterygoid og lateral pterygoid. Temporalis kan også referere triggerpunktsmerter mot kjevepartiet.

 

Hvor kan muskelknuter i lysken / triggerpunkter i lysken sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de vanligste som blir overaktive i lysken er iliopsoas, gracilis, adductor brevis, adductor longus, adductor magnus og pectineus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot lyske regionen er quadratus lumborum og external abdominal oblique.

 

Hvor kan muskelknuter i låret / triggerpunkter i låret sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de vanligste som blir overaktive i låret er tensor fasciae latae (TFL), sartorius, rectus femoris, vastus medialis, vastus intermedius, vastus lateralis, gracilis, adductor brevis, adductor longus, hamstrings, semitendinosus, semimembranosus, biceps femoris og pectineus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot lår regionen er obturator internus, gluteus minimus, piriformis, iliopsoas, external abdominal obliqus og multifidi.

 

Hvor kan muskelknuter i setet / rumpen sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de som kan bli overaktive i setet / rumpen er obturator internus, sphincter ani, levator ani, coccygeus, gluteus minimus, gluteus medius, gluteus maximus og piriformis. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot sete / gluteal / rumpe regionen er quadratus lumborum, iliocostalis lumborum, longissimus thoracis og sakral multifidi.

 

Hvor kan muskelknuter i skulderbladet / triggerpunkter i skulderbladet sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive og utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de som kan bli overaktive i skulderbladet er øvre trapezius, levator scapulae, serratus posterior superior, latissimus dorsi, supraspinatus, infraspinatus, teres minor, teres major, subscapularis, rhomboideus samt deltoid. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot skulderbladet er midtre trapezius, nedre trapezius, serratus anterior, fremre scalenius, midtre scalenius og bakre scalenius (også kjent som scaleniimuskulaturen).

 

Hvor kan muskelknuter i underarmen / triggerpunkter i underarmen sitte?

Svar: Alle muskler kan bli overaktive, og vondt muskler i underarmen kan utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de som kan bli overaktive i underamen er anconeus, extensor carpi ulnaris, extensor carpi radialis longus, extensor carpi radialis brevis, brachioradialis, digitorum extensor, supinator, flexor carpi radialis, flexor carpi ulnaris, flexor digitorum superficialis, pronator teres og flexor pollicis longus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot underarm er triceps brachii, scalenii, pectoralis major, pectoralis minor, subclavius, serratus anterior, serratus posterior superior, latissimus dorsi, supraspinatus, infraspinatus, subscapularis, coracobrachialis og brachialis.

 

Vondt i muskler mellom ribbein – hva hjelper?

Vondt i musklene mellom ribbeina, også kalt intercostal muskulaturen, kan gi relativt skarpe og tydelige smerter – disse er ofte forverret når overkroppen blir vridd mot den siden der smerten sitter og noen ganger også ved dype innpust. Myalgier og muskelplager i denne muskulaturen forekommer ofte i kombinasjon med leddlåsninger og leddstivhet – også kalt ribbeinslåsninger. Leddbehandling utført av for eksempel kiropraktor eller manuell terapeut, i kombinasjon med muskulær behandling er blant behandling som fungerer godt.

 

Les også: – 6 effektive styrkeøvelser for vonde knær

Les også: – 8 gode tiltak mot isjias og isjialgi