Home » Diagnoser » Revmatisme

Revmatisme

Anbefalt nettbutikk for kvalitetsprodukter:

revmatisme-design-1

Revmatisme


Revmatisme er et paraplybegrep som innebærer tilstander som gir kroniske smerter i ledd og bindevev. Det finnes over 200 varianter av revmatisme. Som nevnt er ledd, bindevev og muskler oftest rammet av revmatisme, men det er viktige å vite at revmatiske diagnoser også kan ramme hud, lunger, slimhinner og andre organer – det kommer an på hvilken form for revmatisk diagnose det er. Kontakt oss gjerne på vår Facebookside dersom du har innspill eller kommentarer.

 

Rammet? Meld deg inn i Facebookgruppen «Revmatisme – Norge: Forskning og nyheter» for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt denne lidelsen. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.

 

Forskjellige typer av revmatisme?

Tidligere, før forskning og nyere kunnskap har gitt oss bedre innsikt i hva revmatisme egentlig innebærer, så ble revmatisme omtrent generalisert og ‘ført under en kam’ – men nå vet man altså at det er viktig å finne ut av hvilken form for revmatisme det dreier seg om, slik at man kan få optimal behandling og hjelp. Vi skiller som regel mellom ikke-autoimmune og autoimmune revmatiske diagnoser. Det at en revmatisk diagnose er autoimmun betyr at kroppens eget immunforsvar angriper sine egne celler. Et eksempel på dette er Sjøgrens sykdom, der hvite blodceller angriper tårekjertlene og spyttkjertlene, som igjen fører til tørre øyne og tørr munn.

 

Autoimmune revmatiske lidelser?

Som nevnt kan revmatiske lidelser også være autoimmune. Noen av de vanligste formene for autoimmune revmatiske lidelser er systemisk lupus erythematosus, revmatoid artritt (leddgikt), juvenil artritt, Sjögrens syndrom, sklerodermi, polymyositt, dermatomyositt, Behcets sykdom, Reiters syndrom og psoriasisartritt.

 

De 6 mest kjente formene for revmatisme

Det er slik at noen former for revmatiske lidelser er mer kjente og utbredte i den norske befolkningen – både i form av generelt kunnskapsnivå, men også i den grad folk er rammet. De kanskje mest kjente diagnosene er revmatoid artritt (leddgikt), ankyloserende spondylitt (tidligere kjent som Bechterews), artrose (slitasjegikt), urinsyregikt, lupus og Sjøgrens sykdom.

 

Artrose i kneet

– Her ser vi et eksempel på artrose i kneet. Artrose rammer hovedsakelig vektbærende ledd.

 

Generelle symptomer på revmatisme

  1. Smerte eller verking – normalt sett i eller i nærheten av et eller flere ledd
  2. Smerte ved bevegelse av det affekterte området
  3. Trykkømhet ved berøring eller palpasjon
  4. Stivhet og redusert bevegelighet – særlig etter perioder med stillesitting
  5. Symptomlindring ved lett trening/aktivitet, men forverring ved hard trening
  6. Forverrede symptomer ved væromslag. Særlig ved senkning i det barometriske lufttrykket (mot lavtrykk) og økt luftfuktighet
  7. Lindring ved oppvarming av det påvirkede området. F.eks. ved et varmt bad.

 

Vi gjør oppmerksom på at ikke alle revmatiske lidelser har disse symptomene, og at mange revmatiske diagnoser også har sine egne, mer spesifikke symptomer. Dòg er det vanlig at personer med revmatisme innrapporterer minst fire av de syv ovennevnte symptomene. Den typiske beskrevne smerten ved revmatisme er ‘dyp, verkende smerte’.

 

Andre symptomer som kan forekomme er:

Anemi (Lav blodprosent)

Bevegelsevanskeligheter (Gange og generell bevegelse kan bli vanskelig og vondt)

Diare (Ofte tilknyttet inflammasjon i tarmene)

Dårlig kondisjon (Ofte en sekundær effekt grunnet manglende bevegelse / trening)

Dårlig søvn (Redusert søvnkvalitet og oppvåkning er et ganske vanlig symptom)

Dårlig tannhelse og tannkjøttproblemer

Endringer i blodtrykk

Feber (Inflammasjon og betennelse kan gi feber)

Hevelse

Hoste

Høy CRP (Tyder på infeksjon eller betennelse)

Høy puls

Kalde hender

Kjevesmerter

Kløe

Lavt stoffskifte (f.eks. i kombinasjon med Hashimotos tyreoiditt)

Mageproblemer (Inflammasjonsprosesser kan bidra til mageproblematikk og magesmerter)

Mindre fleksibilitet (Mindre mobilitet i ledd og muskler)

Menstruasjonsmerter (Artritt og leddgikt kan påvirkes av hormonelle faktorer)

Munntørrhet (Ofte tilknyttet Sjøgrens sykdom)

Morgenstivhet (Mange former av artritt kan gi stivhet om morningen)

Muskelsvakhet (Artritt / leddgikt kan føre til muskelsvinn, muskelskade og nedsatt styrke)

Nakkesmerter og stiv nakke

Overvekt (Ofte en sekundær effekt grunnet manglende evne til å bevege seg)

Ryggsmerter

Svimmelhet (Svimmelhet kan forekomme ved en rekke former av artritt og leddtilstander, dette kan være sekundært til stramme muskler og stive ledd)

Tarmproblemer

Trøtthet

Utmattelse (Grunnet pågående prosesser i kropppen, så kan personer med artritt ofte føle seg utmattet og meget slitne)

Utslett

Vekttap (Ufrivillig vekttap kan forekomme ved leddgikt)

Ømhet og hypersensitivitet (Økt ømhet på berøring som egentlig ikke burde være smertefullt kan forekommer ved artritt / leddgikt)

Øyebetennelse

Samlet eller alene kan disse symptomene føre til en betydelig redusert livskvalitet og livsfunksjon.

 


leddbetennelse2

 

Behandling av revmatisme og artritt

Det finnes ingen direkt kur mot revmatisme og artritt, men det finnes både symptomlindrende og funksjonsbedrende tiltak – slik som fysikalsk behandling, tilpasset kiropraktisk behandling, livsstilendringer, kostholdsrådgivning, medikamentell behandling, støtter (f.eks. kompresjonshanske) og operasjon / kirurgisk inngrep.

 

– Elektrisk behandling / strømterapi (TENS)

– Elektromagnetisk behandling

– Fysikalsk behandling og fysioterapi

– Lav-dose laserbehandling

– Livsstilendringer

– Kiropraktisk leddmobilisering og kiropraktikk

– Kostholdsrådgivning

– Kuldebehandling

– Medikamentell behandling

– Operasjon

– Støtte av ledd (f.eks. skinner eller andre former av leddstøtte)

– Sykmelding og hvile

– Varmebehandling

 

Elektrisk behandling / strømterapi (TENS)

En stor systematisk gjennomgangstudie (Cochrane, 2000) konkluderte med at strømbehandling (TENS) var mer effektivt i smertebehandling av kneartritt enn placebo.

 

Elektromagnetisk behandling av artritt / leddgikt

Pulserende elektromagnetisk behandling har bevist effekt mot artrittsmerter (Ganesan et al, 2009).

 

Diskusjon med helsepersonell

Fysikalsk behandling og fysioterapi i behandling av artritt / leddgikt

Fysikalsk behandling kan ha god effekt på påvirkede ledd og kan også føre til økt funksjon, samt bedret livskvalitet. Tilpasset trening og bevegelse anbefales på generelt grunnlag for å opprettholde leddets helse og personens totale helsesituasjon.

 

Lav-dose laserbehandling

Studier har vist at lav-dose laser (også kalt anti-inflammatorisk laser) kan fungere smertedempende og funksjonsbedrende i behandling av artritt. Forskningskvaliteten er moderat – og det trenges større studier for å kunne si mer om effektiviteten.

 

Livsstilendringer og leddgikt

Hjelp til å sørge for at man holder vekten, at man trener riktig og ikke minst spiser riktig kan være meget viktig for kvaliteten til en som er rammet av leddgikt. F.eks. så vil blant annet økt vekt og overvekt kunne føre til enda større påkjenning for det påvirkede leddet, som igjen vil kunne føre til mer smerter og dårligere funksjon. Man anbefaler ellers ofte de med leddgikt at de slutter med røyking av tobakkprodukter.

 

Kiropraktorkonsultasjon

Kiropraktisk leddmobilisering og kiropraktikk ved artritt / leddgikt

Tilpasset leddmobilisering har vist at leddmobilisering utført av kiropraktor (eller manuellterapeut) har også en bevist, klinisk effekt:

 

“En metastudie (French et al, 2011) viste at manuell behandling av hofteartrose hadde en positiv effekt i form av smertelindring og funksjonell bedring. Studien konkluderte med at manuell behandling er mer effektivt enn trening i behandling av artroselidelser.”

 

Kostholdsrådgivning for artritt

Med tanke på at det ofte dreier seg om inflammasjon (betennelse) i denne diagnosen, så gjelder det å fokusere matinntaket mot anti-inflammatorisk mat (f.eks. blåbær har bevist anti-inflammatorisk effekt) og kosthold – og ikke minst unngå pro-inflammatoriske fristelser (høyt sukkerinnhold og lite næringsverdi). Glukosamin sulfat i kombinasjon med kondroitin sulfat (les: ‘Glukosamin sulfat mot slitasje?’) har også vist effekt mot moderat artrose i knær i en større samlestudie (Clegg et al, 2006). I listen nedenfor har vi delt inn mat som du bør spise og mat du bør unngå dersom du er rammet av artritt / leddgikt.

Blåbærkurv

Mat som bekjemper inflammasjon (mat man bør spise):

Bær og frukt (f.eks. appelsin, blåbær, epler, jordbær, kirsebær og gojabær)

Fet fisk (f.eks. laks, makrell, tunfisk og sardiner)

Gurkemeie

Grønne grønnsaker (f.eks. spinat, kål og brokkoli)

Ingefær

Kaffe (dens anti-inflammatorisk effekt kan bidre til bekjempelse av betennelse)

Nøtter (f.eks. mandler og valnøtter)

Olivenolje

Omega 3

Tomater

Oregano-olje

For å konkludere litt angående mat som bør spises, så kan man si at dietten bør være rettet inn mot en såkalt Middelhavsdiett, som har et høyt innhold av frukt, grønnsaker, nøtter, fullkorn, fisk og sunne oljer. En slik diett vil jo selvfølgelig ha mange andre positive effekter – slik som mer kontroll over vekt og en generelt sunnere hverdag med mer energi.

 

Mat som øker betennelsereaksjoner (mat man bør unngå):

Alkohol (f.eks. øl, rødvin, hvitvin og sprit)

Behandlet kjøtt (f.eks. ikke-ferskt burgerkjøtt som har gått igjennom flere slike konserveringsprosesser)

Brus

Frityrstekt mat (f.eks. pommes frites)

Gluten (mange med leddgikt reagerer negativt på gluten)

Melk / laktoseprodukter (Mange mener at melk bør unngås dersom man er rammet av leddgikt)

Raffinerte karbohydrater (f.eks. lyst brød, wienerbrød og lignende bakst)

Sukker (Høyt sukkerinnhold kan promotere økt betennelse / inflammasjon)

Sukkersyken

De nevnte matgruppene er altså noen av de som bør unngås – da disse kan forverre artritt og leddgikt symptomene.

 

Kuldebehandling og artritt (leddgikt)

På generelt grunnlag anbefaler man kulde i behandling av symptomer ved leddgikt. Dette er grunnet det faktum at kulde roer ned inflammasjonsprosesser i området.

 

Massasje og leddgikt

Massasje og muskelarbeid kan ha en symptomlindrende effekt på stramme muskler og stive ledd.

 

Piller - Foto Wikimedia

 

Medikamentell behandling og medisiner for artritt / leddgikt

Det finnes en rekke medisiner og medikamenter som er utviklet for å behandle artritt og leddgikt symptomer. Den vanligste framgangsmåten er å starte med de medikamentene som har færrest negative bi-effekter og deretter prøve sterkere medisiner hvis de første ikke fungerer tilstrekkelig. Typen av medikamenter som brukes varierer, avhengig av hvilken type artritt / leddgikt som personen er rammet av.

 

Vanlige smertestillende og medikamenter kommer i pilleform og som tabletter – noen av de vanligste som benyttes er paracet (paracetamol), ibux (ibuprofen) og opiater. I behandling av revmatisk artritt benyttes det også et såkalt anti-revmatisk medikament kalt Methotrexat – dette fungerer rett og slett direkte mot immunforsvaret og fører til en senere progresjon av denne tilstanden.

 

Operasjon av artritt / leddgikt

I visse former av erosiv artritt, altså artritttilstander som bryter ned og ødelegger leddene (f.eks. revmatisk artritt), så kan det være nødvendig å bytte ut leddene dersom de blir såpass ødelagte at de ikke fungerer lenger. Dette er selvfølgelig noe man ikke ønsker og som bør være en siste utvei grunnet risikoer ved operasjon og kirurgiske inngrep, men som kan være ytterst nødvendig i visse tilfeller. F.eks. proteseoperasjon i hofte og kne er relativt vanlig grunnet artritt, men er dessverre ingen garanti for at smertene forsvinner. Nyere studier har sådd tvil på om operasjon er bedre enn kun trening – og visse studier har også vist at tilpasset trening kan være bedre enn kirurgiske inngrep. I visse tilfeller kan det bli utprøvd kortison før man går til det drastiske verket å operere.

 

Sykmelding og leddgikt

I oppblomstrende fase av leddgikt og artritt så kan det være nødvendig med sykmelding og hvile – ofte i kombinasjon med behandling. Sykmeldingsforløp vil variere og er umulig å si noe konkret om hvor lenge enn som er rammet av artritt vil være sykmeldt. Det er NAV som er den organiserende instansen sammen med sykmelder. Dersom tilstanden forverres kan dette føre til at personen ikke kan være i arbeid, blir ufør, og deretter avhengig av uføretrygd / uførepensjon.

 

- 'Varme kan ha en lindrende effekt mot ryggsmerter' - Foto Wikimedia

Varmebehandling og leddgikt

På generelt grunnlag anbefaler man kulde i behandling av symptomer ved leddgikt. Dette er grunnet det faktum at kulde roer ned inflammasjonsprosesser i området – varme kan fungere på motsatt grunnlag og gi en økt inflammasjonsprosess inn mot det påvirkede leddet. Med dette sagt, så anbefales det ofte å bruke varme på nærliggende muskelgrupper for symptomlindring av stramme, ømme muskler. Dette betyr jo selvfølgelig ikke at leddgikt og syden ikke går hånd i hånd – men effekten av varmere strøk rettet inn mot artritt og leddgikt fungerer nok på mange plan som bidrar til økt fysisk og psykisk velvære.

 

– Ønsker du mer informasjon eller har du spørsmål? Spør dyktig helsepersonell direkte via vårt kommentarfelt eller via vår Facebookside.

 

Populær artikkel: – DETTE Bør du Vite om Fibromyalgi

fibromyalgi

 

Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

triggerpunktballer

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

 

Anbefalte produkter for smertelindring ved muskel- og leddsmerter

Biofreeze-spray-118ml-300x300

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

kjøp nå

 

Les også: – 6 Styrkeøvelser for Sterkere Hofte

Hoftetrening

 

Les også: – 6 Effektive Styrkeøvelser for Vonde Knær

6 styrkeøvelser for vonde knær

Populær artikkel: – Ny alzheimers behandling gjenoppretter full minnefunksjon!

Alzheimers sykdom

Les også: – Ett glass øl eller vin for sterkere ben? Ja takk!

Øl - Foto Discover

 

VONDT.net – Vennligst inviter dine venner til å like siden vår:

Tøyeøvelser for brystryggen og mellom skulderbladene

Vi er en gratistjeneste der Ola og Kari Nordmann kan få svar på sine spørsmål om muskuloskeletale helseplager – helt anonymt hvis de vil det.

 

Vi har tilknyttet helsepersonell som skriver for oss, pr nu (2016) er det 1 sykepleier, 1 lege, 5 kiropraktorer, 3 fysioterapeuter, 1 dyrekiropraktor og 1 terapiridningspesialist med fysioterapi som grunnutdanning – og vi utvider stadig. Disse skribentene gjør dette kun for å kunne hjelpe de som trenger det mest –vi tar ikke betalt for å hjelpe de som trenger det. Alt vi ber om er at du liker Facebooksiden vårinviterer dine venner til å gjøre det samme (bruk ‘inviter venner’ knappen på Facebooksiden vår) og deler innlegg som du liker i sosiale medier. Vi tar også imot gjesteartikler fra spesialister, helsepersonell eller deg som har opplevd en diagnose på kloss hold.

 

På denne måten kan vi hjelpe så mange som mulig, og da særlig de som trenger det aller mest – de som ikke nødvendigvis har råd til å betale flere hundre kroner for en kort samtale med helsepersonell. Kanskje du har en venn eller et familiemedlem som kunne trenge litt motivasjon og hjelp?

 

Vær så snill og støtt vårt arbeid ved å følge oss og dele artiklene våre i sosiale medier:

Youtube logo liten– Vennligst følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

facebook logo liten– Vennligst følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24 timer. Du velger selv om du vil ha svar fra kiropraktor, dyrekiropraktor, fysioterapeut, fysioterapeut med videreutdanning innen terapiridning, lege eller sykepleier. Vi kan også hjelpe deg med å fortelle deg hvilke øvelser som passer for ditt problem, hjelpe deg med å finne anbefalt behandler, tolke MR-svar og lignende problemstillinger. Kontakt oss i dag for en vennlig samtale)

 

Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.

 

Visste du at aktivitet er den beste medisin? Derfor anbefaler vi at du gjør øvelser aktivt for å forebygge plager - slik som disse øvelsene mot karpal tunnel syndrom. Se beskrivelse på øvelsene her:

10 kommentarer

  1. Harrieth Nordgård (NORDKJOSBOTN) sier:

    Det burde vært obligatorisk at når man får en slik sykdom, at vi fikk et slikt skriv som dette hos legen. Jeg synes denne var kjempebra!

    • HC sier:

      Hei!

      Har smerter i korsrygg, hofter og skulder.

      I perioder har jeg også smerter i fingerledd og ankler. Jeg er 36 år. Dette har jeg vært plaget med i mange år og nå er smertene så intense at jeg måtte spørre legen om det ikke var mulig å henvise meg videre for å finne ut hva som er galt.

      Fikk beskjed om at det ikke var så mye det kunne være. Med beskjed om å dra til fysioterapeut og å ta brexidol. Nettopp gått 2 uker på voltaren og syns ikke det hjalp stort. Legen tok blodprøver for et halvt år siden.

      Jeg fikk positivt resultat på et eller annet som gikk på ledd. I tillegg går jeg på blodtrykksmedisiner. Skal jeg slå meg til ro med at legen mener det ikke feiler meg noe? Har smerter av en sånn grad at det er umulig for meg å jobbe og kjøre bil. Smertene blir verre av å sitte og ligge. Blir litt bedre når jeg beveger meg men de kommer raskt tilbake. Er sykemeldt flere ganger pr år pga dette. Bør jeg gå til privat revmatolog? Syns dette var fryktelig dyrt. Håper dere kan gjøre meg klokere.

      • Hei HC,

        Dette høres både frustrende og dehabiliterende ut. Å bli slengt rundt som en kasteball på den måten der kan virkelig påvirke psyken og total helsetilstand.

        1) Hva med trening og øvelser? Trener du regelmessig? Hvilke treningsformer fungerer for deg?

        2) Du skriver at blodprøvene var positive på noe som hadde med ledd å gjøre? Her kan du be han om en kopi av blodprøveresultatene – ved positivt utslag så er det sterk indikasjon på at du kanskje skal videre til revmatologisk utredning.

        3) Du bør vurdere å gå til annen primærkontakt (kiropraktor eller manuellterapeut) som også har henvisningsrett til revmatologisk utredning. Disse to yrkes gruppene har også henvisningsrett til bildediagnostikk.

        4) Har det blitt tatt tidligere bildediagnostikk? Isåfall, hva konkluderte de med?

        Vennligst nummerer svarene dine som vist ovenfor – dette for mer oversiktlig dialog.

        Vennlig hilsen,
        Nicolay

        • Hc sier:

          Takk for raskt svar:)
          Ja, det er veldig frustrerende og det er fælt å ha mye smerter og en følelse av å ikke bli trodd eller tatt på alvor.

          1. Jeg trener ikke så mye da jeg har en ganske fysisk jobb og 0 overskudd. Har prøvd å trene i perioder, men har brent meg helt ut på dette. Føler at jeg er mer sliten og trøtt enn normalen. Tar tilskudd og mangler ikke noe i følge blodprøver. Har ellers fått noen enkle øvelser for at skulderen skal bli bedre.

          2. Når det gjelder blodprøvene fikk jeg beskjed om at jeg kunne bli henvist til spesialist, men det var så sjeldent de egentlig fant noe at dette ikke var nødvendig i følge legen.

          3. Jeg skal lese litt om manuellterapeut om dette kunne være noe.

          4. Bilder har ikke blitt tatt da legen mener dette er noe man har gått mer og mer bort fra og sees på som unødvendig.

          Som du sikkert skjønner føler jeg at jeg stanger hodet i veggen. Vurderer å bytte fastlege. Er det virkelig sånn at det ikke er noe poeng i mr eller ct?

        • Hc sier:

          Ang blodprøven. Det var revmatoid faktor.

          • Dette er en klar indikasjon på videre utredning hos revmatolog. En henvisning i seg selv til offentlig utredning er forsvart ved dette positive funnet på blodprøven din.

  2. Linn sier:

    Er det slik at artritt kan føre til artrose? Jeg tok MR av bekken i vår og der fant de funn forenlig med artritt i IS-leddene (samt prolaps i ryggen). Ny bildeundersøkelse nylig, CT, viste artrose. Hvorfor vises ikke begge deler? Stemmer at MR kan vise tidligere forandringer? Jeg har slitt lenge med stivhet og smerter i rygg og bekken (ned mot rumpen), knær, hofte, ankler, nakke og skuldre. Ellers har jeg også betennelse i hoften, hypermobile ledd i ankler og svai rygg. Jeg er i tidlig 30-årene og trodde det var eldre som fikk artrose.

    • Hei Linn,

      Det er slettes ikke uvanlig at personer i 30-årene har artrose / slitasjegikt. Særlig ikke med tanke på at du har et prolaps i korsryggen som indikerer at det har blitt endel kompresjonsbelastning på deg gjennom årene – og at dette gradvis resulterte i en skiveprolaps.

      Artritt betyr rett og slett betennelse i et ledd og kan ofte forekomme i ledd som også er rammet av artrose. Det er nok heller det at du har mindre støtdemping grunnet dysfunksjonell mellomvirvelskive som gjør at det blir mer trykk på leddene og fasettleddene i området – noe som igjen kan føre til økt forekomst av slitasje.

      • Linn sier:

        Tusen takk for raskt svar.

        Det har blitt sagt at det kan tenkes at jeg har en artrittsykdom / spondylartritt. Dette var før jeg tok CT. Kan det tenkes at funnene skyldes prolapsen og ikke f.eks. Bekhterev som har blitt nevnt? Eller kan det skyldes både prolaps og revmatisk sykdom? Jeg har utslag på Anti-CCP, men ikke HLA-B27. Hvilken aktivitet er bra å gjøre? Svømme?

        • Hei Linn,

          Det er fullt mulig.

          De øvelsene som ofte anbefales er ellipsemaskin og svømming – samt varmtvannstrening hvis du har tilgang på det. Det kan også hende at det finnes et tilbud i nærheten av deg – tilpasset de med revmatiske lidelser – dersom du hører med kommunen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR (Klikk her)

Ad

HJELP DEG SELV:

Lindring mot muskel og leddsmerter?

Prøv denne: Biofreeze-spray-118ml-300x300

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

kjøp nå

Nyeste kommentarer

Linkbytte for mer trafikk til din hjemmeside?

Vondt.net - Muskuloskeletal informatikk

Ad