revmatisme-design-1

Revmatisme

Revmatisme er et paraplybegrep som innebærer tilstander som gir kroniske smerter i ledd og bindevev. Det finnes over 200 varianter av revmatisme.

 

Som nevnt er ledd, bindevev og muskler oftest rammet av revmatisme, men det er viktige å vite at revmatiske diagnoser også kan ramme hud, lunger, slimhinner og andre organer – det kommer an på hvilken form for revmatisk diagnose det er. Kontakt oss gjerne på vår Facebookside dersom du har innspill eller kommentarer.

 

Rammet? Meld deg inn i Facebookgruppen «Revmatisme – Norge: Forskning og nyheter» for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt denne lidelsen. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.

 

Bonus: Nederst i artikkelen finner du en treningsvideo med øvelser som er tilpasset for de med bløtvevsrevmatisme.



Forskjellige typer av revmatisme?

Tidligere, før forskning og nyere kunnskap har gitt oss bedre innsikt i hva revmatisme egentlig innebærer, så ble revmatisme omtrent generalisert og ‘ført under en kam’ – men nå vet man altså at det er viktig å finne ut av hvilken form for revmatisme det dreier seg om, slik at man kan få optimal behandling og hjelp.

 

Vi skiller som regel mellom ikke-autoimmune og autoimmune revmatiske diagnoser. Det at en revmatisk diagnose er autoimmun betyr at kroppens eget immunforsvar angriper sine egne celler. Et eksempel på dette er Sjøgrens sykdom, der hvite blodceller angriper tårekjertlene og spyttkjertlene, som igjen fører til tørre øyne og tørr munn.

 

Autoimmune revmatiske lidelser?

Som nevnt kan revmatiske lidelser også være autoimmune. Noen av de vanligste formene for autoimmune revmatiske lidelser er systemisk lupus erythematosus, revmatoid artritt (leddgikt), juvenil artritt, Sjögrens syndrom, sklerodermi, polymyositt, dermatomyositt, Behcets sykdom, Reiters syndrom og psoriasisartritt.

 

De 7 mest kjente formene for revmatisme

Det er slik at noen former for revmatiske lidelser er mer kjente og utbredte i den norske befolkningen – både i form av generelt kunnskapsnivå, men også i den grad folk er rammet. De kanskje mest kjente diagnosene er revmatoid artritt (leddgikt), ankyloserende spondylitt (tidligere kjent som Bechterews), fibromyalgi (bløtvevsrevmatisme), artrose (slitasjegikt), urinsyregikt, lupus og Sjøgrens sykdom.

 

Artrose i kneet

– Her ser vi et eksempel på artrose i kneet. Artrose rammer hovedsakelig vektbærende ledd.



 

Generelle symptomer på revmatisme

  1. Smerte eller verking – normalt sett i eller i nærheten av et eller flere ledd
  2. Smerte ved bevegelse av det affekterte området
  3. Trykkømhet ved berøring eller palpasjon
  4. Stivhet og redusert bevegelighet – særlig etter perioder med stillesitting
  5. Symptomlindring ved lett trening/aktivitet, men forverring ved hard trening
  6. Forverrede symptomer ved væromslag. Særlig ved senkning i det barometriske lufttrykket (mot lavtrykk) og økt luftfuktighet
  7. Lindring ved oppvarming av det påvirkede området. F.eks. ved et varmt bad.

Vi gjør oppmerksom på at ikke alle revmatiske lidelser har disse symptomene, og at mange revmatiske diagnoser også har sine egne, mer spesifikke symptomer. Dòg er det vanlig at personer med revmatisme innrapporterer minst fire av de syv ovennevnte symptomene. Den typiske beskrevne smerten ved revmatisme er ‘dyp, verkende smerte’.

 

Andre symptomer som kan forekomme er:

Anemi (Lav blodprosent)

Bevegelsevanskeligheter (Gange og generell bevegelse kan bli vanskelig og vondt)

Diare (Ofte tilknyttet inflammasjon i tarmene)

Dårlig kondisjon (Ofte en sekundær effekt grunnet manglende bevegelse / trening)

Dårlig søvn (Redusert søvnkvalitet og oppvåkning er et ganske vanlig symptom)

Dårlig tannhelse og tannkjøttproblemer

Endringer i blodtrykk

Feber (Inflammasjon og betennelse kan gi feber)

Hevelse

Hoste

Høy CRP (Tyder på infeksjon eller betennelse)

Høy puls

Kalde hender

Kjevesmerter

Kløe

Lavt stoffskifte (f.eks. i kombinasjon med Hashimotos tyreoiditt)

Mageproblemer (Inflammasjonsprosesser kan bidra til mageproblematikk og magesmerter)

Mindre fleksibilitet (Mindre mobilitet i ledd og muskler)

Menstruasjonsmerter (Artritt og leddgikt kan påvirkes av hormonelle faktorer)

Munntørrhet (Ofte tilknyttet Sjøgrens sykdom)

Morgenstivhet (Mange former av artritt kan gi stivhet om morningen)

Muskelsvakhet (Artritt / leddgikt kan føre til muskelsvinn, muskelskade og nedsatt styrke)

Nakkesmerter og stiv nakke

Overvekt (Ofte en sekundær effekt grunnet manglende evne til å bevege seg)

Ryggsmerter

Svimmelhet (Svimmelhet kan forekomme ved en rekke former av artritt og leddtilstander, dette kan være sekundært til stramme muskler og stive ledd)

Tarmproblemer

Trøtthet

Utmattelse (Grunnet pågående prosesser i kropppen, så kan personer med artritt ofte føle seg utmattet og meget slitne)

Utslett

Vekttap (Ufrivillig vekttap kan forekomme ved leddgikt)

Ømhet og hypersensitivitet (Økt ømhet på berøring som egentlig ikke burde være smertefullt kan forekommer ved artritt / leddgikt)

Øyebetennelse

Samlet eller alene kan disse symptomene føre til en betydelig redusert livskvalitet og livsfunksjon.

 



leddbetennelse2

Behandling av revmatisme og artritt

Det finnes ingen direkt kur mot revmatisme og artritt, men det finnes både symptomlindrende og funksjonsbedrende tiltak – slik som fysikalsk behandling, fysioterapi, tilpasset kiropraktisk behandling, livsstilendringer, kostholdsrådgivning, medikamentell behandling, støtter (f.eks. kompresjonshanske) og operasjon / kirurgisk inngrep.

 

Liste over ulike behandlingsmetoder som ofte benyttes mot revmatisme

– Elektrisk behandling / strømterapi (TENS)

– Elektromagnetisk behandling

– Fysikalsk behandling og fysioterapi

– Lav-dose laserbehandling

– Livsstilendringer

– Kiropraktisk leddmobilisering og kiropraktikk

– Kostholdsrådgivning

– Kuldebehandling

– Medikamentell behandling

– Operasjon

– Støtte av ledd (f.eks. skinner eller andre former av leddstøtte)

– Sykmelding og hvile

– Varmebehandling

 

Elektrisk behandling / strømterapi (TENS)

En stor systematisk gjennomgangstudie (Cochrane, 2000) konkluderte med at strømbehandling (TENS) var mer effektivt i smertebehandling av kneartritt enn placebo.

 

Elektromagnetisk behandling av artritt / leddgikt

Pulserende elektromagnetisk behandling har bevist effekt mot artrittsmerter (Ganesan et al, 2009).

 

Fysikalsk behandling og fysioterapi i behandling av artritt / leddgikt

Fysikalsk behandling kan ha god effekt på påvirkede ledd og kan også føre til økt funksjon, samt bedret livskvalitet. Tilpasset trening og bevegelse anbefales på generelt grunnlag for å opprettholde leddets helse og personens totale helsesituasjon.

 

Lav-dose laserbehandling

Studier har vist at lav-dose laser (også kalt anti-inflammatorisk laser) kan fungere smertedempende og funksjonsbedrende i behandling av artritt og artrose. Forskningskvaliteten er relativt god.

 



Livsstilendringer og leddgikt

Hjelp til å sørge for at man holder vekten, at man trener riktig og ikke minst spiser riktig kan være meget viktig for kvaliteten til en som er rammet av leddgikt.

For eksempel så vil blant annet økt vekt og overvekt kunne føre til enda større påkjenning for det påvirkede leddet, som igjen vil kunne føre til mer smerter og dårligere funksjon. Man anbefaler ellers ofte de med leddgikt at de slutter med røyking av tobakkprodukter, da dette er lenket til dårligere blodsirkulasjon og reparasjonsevne.

 

Manuell Leddmobilisering og Kiropraktikk ved Artritt

Tilpasset leddmobilisering har vist at leddmobilisering utført av kiropraktor (eller manuellterapeut) har en bevist, klinisk effekt:

“En metastudie (French et al, 2011) viste at manuell behandling av hofteartrose hadde en positiv effekt i form av smertelindring og funksjonell bedring. Studien konkluderte med at manuell behandling er mer effektivt enn trening i behandling av artroselidelser.”

 

Kostholdsrådgivning for artritt

Med tanke på at det ofte dreier seg om inflammasjon (betennelse) i denne diagnosen, så gjelder det å fokusere matinntaket inn på anti-inflammatorisk mat og kosthold – og ikke minst unngå pro-inflammatoriske fristelser (høyt sukkerinnhold og lite næringsverdi).

 

Glukosamin sulfat i kombinasjon med kondroitin sulfat (les: ‘Glukosamin sulfat mot slitasje?’) har også vist effekt mot moderat artrose i knær i en større samlestudie (Clegg et al, 2006). I listen nedenfor har vi delt inn mat som du bør spise og mat du bør unngå dersom du er rammet av artritt / leddgikt.

Blåbærkurv

Mat som bekjemper inflammasjon (mat man bør spise):

Bær og frukt (f.eks. appelsin, blåbær, epler, jordbær, kirsebær og gojabær)
Fet fisk (f.eks. laks, makrell, tunfisk og sardiner)
Gurkemeie
Grønne grønnsaker (f.eks. spinat, kål og brokkoli)
Ingefær
Kaffe (dens anti-inflammatorisk effekt kan bidre til bekjempelse av betennelse)
Nøtter (f.eks. mandler og valnøtter)
Olivenolje
Omega 3
Tomater

Oregano-olje

For å konkludere litt angående mat som bør spises, så kan man si at dietten bør være rettet inn mot en såkalt Middelhavsdiett, som har et høyt innhold av frukt, grønnsaker, nøtter, fullkorn, fisk og sunne oljer.

En slik diett vil jo selvfølgelig ha mange andre positive effekter – slik som mer kontroll over vekt og en generelt sunnere hverdag med mer energi.

 

Mat som øker betennelsereaksjoner (mat man bør unngå):

Alkohol (f.eks. øl, rødvin, hvitvin og sprit)
Behandlet kjøtt (f.eks. ikke-ferskt burgerkjøtt som har gått igjennom flere slike konserveringsprosesser)
Brus
Frityrstekt mat (pommes frites og lignende)
Gluten (mange med leddgikt reagerer negativt på gluten)
Melk / laktoseprodukter (Mange mener at melk bør unngås dersom man er rammet av leddgikt)
Raffinerte karbohydrater (f.eks. lyst brød, wienerbrød og lignende bakst)
Sukker (Høyt sukkerinnhold kan promotere økt betennelse / inflammasjon)

De nevnte matgruppene er altså noen av de som bør unngås – da disse kan forverre artritt og leddgikt symptomene.

 

Kuldebehandling og artritt (leddgikt)

På generelt grunnlag anbefaler man kulde i behandling av symptomer ved leddgikt. Dette er grunnet det faktum at kulde roer ned inflammasjonsprosesser i området. Det er dog verdt å nevne at ikke alle responderer godt på dette.

 

Massasje og leddgikt

Massasje og muskelarbeid kan ha en symptomlindrende effekt på stramme muskler og stive ledd.



 

Medikamentell behandling og medisiner for artritt / leddgikt

Det finnes en rekke medisiner og medikamenter som er utviklet for å behandle artritt og leddgikt symptomer. Den vanligste framgangsmåten er å starte med de medikamentene som har færrest negative bi-effekter og deretter prøve sterkere medisiner hvis de første ikke fungerer tilstrekkelig.

Typen av medikamenter som brukes varierer, avhengig av hvilken type artritt / leddgikt som personen er rammet av. Vanlige smertestillende og medikamenter kommer i pilleform og som tabletter – noen av de vanligste som benyttes er paracet (paracetamol), ibux (ibuprofen) og opiater.

I behandling av revmatisk artritt benyttes det også et såkalt anti-revmatisk medikament kalt Methotrexat – dette fungerer rett og slett direkte mot immunforsvaret og fører til en senere progresjon av denne tilstanden.

 

Operasjon av artritt / leddgikt

I visse former av erosiv artritt, altså artritttilstander som bryter ned og ødelegger leddene (f.eks. revmatisk artritt), så kan det være nødvendig å bytte ut leddene dersom de blir såpass ødelagte at de ikke fungerer lenger.

Dette er selvfølgelig noe man ikke ønsker og som bør være en siste utvei grunnet risikoer ved operasjon og kirurgiske inngrep, men som kan være ytterst nødvendig i visse tilfeller.

For eksempel proteseoperasjon i hofte og kne er relativt vanlig grunnet artritt, men er dessverre ingen garanti for at smertene forsvinner. Nyere studier har sådd tvil på om operasjon er bedre enn kun trening – og visse studier har også vist at tilpasset trening kan være bedre enn kirurgiske inngrep.

I mange tilfeller vil det bli utprøvd kortison før man går til det drastiske verket å operere.

 

Sykmelding og leddgikt

I oppblomstrende fase av leddgikt og artritt så kan det være nødvendig med sykmelding og hvile – ofte i kombinasjon med behandling. Sykmeldingsforløp vil variere og er umulig å si noe konkret om hvor lenge enn som er rammet av artritt vil være sykmeldt.

Det er NAV som er den organiserende instansen sammen med sykmelder. Dersom tilstanden forverres kan dette føre til at personen ikke kan være i arbeid, blir ufør, og deretter avhengig av uføretrygd / uførepensjon.

 

Varmebehandling og leddgikt

På generelt grunnlag anbefaler man kulde i behandling av symptomer ved leddgikt. Dette er grunnet det faktum at kulde roer ned inflammasjonsprosesser i området – varme kan fungere på motsatt grunnlag og gi en økt inflammasjonsprosess inn mot det påvirkede leddet.

Med dette sagt, så anbefales det ofte å bruke varme på nærliggende muskelgrupper for symptomlindring av stramme, ømme muskler. Dette betyr jo selvfølgelig ikke at leddgikt og syden ikke går hånd i hånd – men effekten av varmere strøk rettet inn mot artritt og leddgikt fungerer nok på mange plan som bidrar til økt fysisk og psykisk velvære.

 

Øvelser og trening for de med Revmatisme

Tilpasset trening i varmtvannsbasseng, med treningsstrikker eller med lav støtbelastning kan være meget fordelaktig for de med revmatisme – og anbefales på det sterkeste. Turer på ulendt terreng er også en god måte å holde seg i form på. Vi anbefaler også utførelse av daglige tøye- og bevegelighetsøvelser – som vist i videoen nedenfor.

 

VIDEO: 17 Øvelser mot Polymyalgia Revmatika

Polymyalgia revmatika er en revmatiske lidelse kjennetegnet av betennelsereaksjoner, og smerter i nakke, skuldre og hofter. I videoen nedenfor viser kiropraktor og rehabiliteringsterapeut Alexander Andorff fram 3 ulike treningsprogrammer – et for hvert av de vanligste områdene – med til sammen 17 øvelser.

VIDEO: 5 Bevegelighetsøvelser for de med Fibromyalgi

Å kjenne til tilpassede bevegelighetsøvelser som er tilpasset de med fibromyalgi er kjempeviktig. I videoen nedenfor vises fem skånsomme øvelser som kan hjelpe deg med å opprettholde bevegelighet, sirkulasjon og lindre smerter.

Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal (klikk her) for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen!

Les også: 7 Øvelser for Revmatikere

Har du spørsmål til artikkelen eller trenger du noen flere tips? Spør oss direkte via vår facebookside eller via kommentarfeltet nedenfor.

 

Del Gjerne for å øke Kunnskapen rundt Revmatisme

Kunnskap blant allmennheten og helsepersonell er den eneste måten å øke fokus inn mot utviklingen av nye utrednings og behandlingsmetoder for revmatiske smertediagnoser. Vi håper du tar deg tid til å dele dette videre i sosiale medier og sier på forhånd takk for hjelpen. Din deling betyr utrolig mye for de som er rammet.

Trykk gjerne på knappen ovenfor for å dele innlegget videre. Hjertelig takk til alle som deler.

 

NESTE SIDE: – DETTE Bør du Vite om Fibromyalgi

fibromyalgi

Klikk på bildet ovenfor for å gå videre til neste side.

 

Vær så snill og støtt vårt arbeid ved å følge oss og dele artiklene våre i sosiale medier:

Youtube logo liten– Vennligst følg Vondt.net på YOUTUBE

facebook logo liten– Vennligst følg Vondt.net på FACEBOOK

Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.

Sist oppdatert av