4.5/5 (11)

– Er det en senebetennelse eller seneskade?

Senebetennelse er et hyppig brukt ord. For hyppig hvis du spør forskningen. Nyere forskning har vist at mange senebetennelser slettes ikke er betennelser (tendinitt), men snarere en overbruksskade i senen (tendinose) – allikevel er det slik at mange av disse diagnosene feilaktig blir kalt senebetennelse. Hvorfor er det viktig å skille mellom disse to, sier du? Jo, fordi dn optimale behandlingen for de to er vidt forskjellig fra hverandre. Så riktig klassifisering er essensielt for å kunne gi best mulig behandling og sikre optimal funksjonsfremgang. I mange tilfeller kan det være løsningen på å unngå et langvarig / kronisk problem.

 

Men, jeg har senebetennelse? Eller?

Tenk smerte, en brennende følelse i området, nedsatt styrke og bevegelighet – som alle ser ut til å bli negativt påvirket av hverdagsaktivitet. Må være symptomer på senebetennelse, sier du? Feil. Flere studier (Khan et al 2000 & 2002, Boyer et al 1999) har vist at disse symptomene forekommer oftere i tendinose sammenlignet med tendinitt. En vanlig diagnose som ofte feilaktig blir kalt senebetennelse er tennisalbue / lateral epikondylit – det er en tendinosetilstand. En systematisk gjennomgangstudie har vist at det aldri har blitt funnet kliniske tegn på akutt eller kronisk inflammasjon ved kirurgiske inngrep på pasienter som har fått diagnosen kronisk tennisalbue / lateral epikondylit (Boyer et al, 1999).

 

En annen meta-analyse som tok for seg histologiske, immunohistokjemikalske funn og mikroskopstudier konkluderte med at en tennisalbue / lateral epikondylit er en tendinose og ikke en tendinitt (Kraushaar et al, 1999). Vi minner om at systematiske gjennomgangstudier / meta-analyser er den høyest rangerte forskningstudieformen.

Hva er forskjellen på senebetennelse (tendinitt) og seneskade (tendinose)?

Her vil vi forsøke og beskrivelse forskjellen  på hvordan en tendinitt og hvordan en tendinose oppstår.

 

En senebetennelse er en inflammasjon i selve senen og oppstår grunnet mikrorifter som har oppstått når den muskulotendinøse enheten blir akutt overbelastet med en strekkraft som er for sterk eller plutselig. Ja, senebetennelse er en diagnose som kan ramme mange, men forskning har vist at denne diagnosen blir kraftig overdiagnostisert.

 

En tendinose (seneskade) er en degenerasjon av senens kollagenfibre i respons på kronisk overbruk – med andre ord når overbruket fortsetter selv etter at symptomene er der. Dette resulterer i at senen ikke får tilheles / restitueres, og med tiden har vi en overbelastningsskade i senen – en tendinose. Det beste er å ta symptomene på alvor når de først oppstår. Det er lettere å forebygge enn å behandle.

 

De fleste slike plager oppstår over tid. Spør deg selv: Skjedde skaden plutselig eller har du hatt kjenning med den en stund?

 

Behandling av seneproblematikk: Det er viktig å differensiere mellom tendinitt og tendinose!

Du har nok allerede begynt å få en forståelse for at senebetennelse og tendinose behandles på to forskjellige måter. Ved en tendinitt er hovedformålet å redusere inflammasjonen / betennelsen – og som vi vet er det ingen slik inflammasjon ved en tendinose. Dette gjør at behandlingsformer som er effektive mot senebetennelser ikke nødvendigvis er effektive mot tendinose. Et eksempel er Ibuprofen (Ibux). Sistnevnte vil behandle en tendinitt effektivt, men vil faktisk forhindre tilheling av en tendinose (Tsai et al, 2004). Dette eksempelet ville kunne få langvarige følger hvis personen som egentlig hadde en tendinose ble anbefalt anti-inflammatoriske smertestillende istedenfor å få riktig behandling.

 

Kortisonsprøyte, en blanding av bedøvelsesmiddelet Xylocain og et kortikosteroid, har vist i studier at det stopper den naturlige kollagentilhelingen og også er en indirekte årsak til fremtidige senerifter og seneavrivninger (Khan et al, 2000, & Boyer et al, 1999). Med andre ord så bør man virkelig stille seg spørsmålet – vil dette være gunstig? – før man setter en slik injeksjon. Kortison kan ha kortvarig god effekt, men det er risiko for forverring av tilstanden når man ser på det langsiktig. Så hvorfor følte jeg meg umiddelbart bedre etter injeksjonen? Vel, et av svarene ligger i innholdet: Xylocain. Et effektivt bedøvelsesmiddel som vil gjøre at det kjennes ut som at de lokale smertene slipper umiddelbart, men husk at det kanskje er for godt til å være sant – hvertfall i lengden.

Ved en tilfeldighet er det noen behandlingsformer som overlapper når det kommer til behandling av tendinitt og tendinose. Dypfriksjonmassasje eller instrumentassistert massasje (f.eks. Graston) er faktisk gunstig for begge tilstandene, men på to forskjellige måter. Ved tendinitt vil denne behandlingsformen redusere adhesjoner og generere funksjonelt arrvev etter at inflammasjonen har avtatt. I tendinoseskader vil behandlingen stimulere fibroblastaktivitet og kollagenproduksjon (Lowe, 2009).

 

-1- Behandling av tendinitt / senebetennelse

Tilhelingstid: Dager opp til seks uker. Avhengig av når diagnosen stilles og behandlingen begynner.

Formål: Dempe inflammasjonsprosessen.

Tiltak: Hvile og anti-inflammatoriske medikamenter. Eventuelt dypfriksjonmassasje etter at inflammasjonen har avtatt.

 

-2- Behandling av tendinose / seneskade

Tilhelingstid: 6-10 uker (dersom tilstanden blir oppdaget i et tidlig stadie). 3-6 måneder (dersom tilstanden har blitt kronisk).

Formål: Stimulere tilheling og korte ned tilhelingstiden. Behandling kan redusere senefortykkelse etter skade og optimalisere kollagenproduksjon slik at senen gjenoppnår sin normalstyrke.

Tiltak: Hvile, ergonomiske tiltak, støtte, uttøyning og konservativ bevegelse, nedising, eksentrisk trening. muskelarbeid / fysikalsk behandling, leddmobilisering og ernæring (vi går igjennom disse i nærmere detalj lenger ned i artikkelen).

 

Først og fremst, la oss ta for oss dette utsagnet fra en større studie: «Sener bruker over 100 dager på å legge ned nytt kollagen» (Khan et al, 2000). Dette vil si at behandling av en seneskade, særlig en du har hatt lenge, kan ta tid, men søk behandling fra en offentlig autorisert kliniker (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut) og kom igang med de riktige tiltakene allerede i dag. Mange av tiltakene kan du gjøre selv, men i visse mer alvorlige tilfeller kan det være gunstig med trykkbølgebehandling, nålebehandling og fysikalsk behandling.

Behandling og egentiltak mot seneskader

1. Hvile: Pasienten tilrådes å høre etter kroppens smertesignaler. Hvis kroppen ber deg slutte med noe, så gjør du lurt i å høre etter. Om aktiviteten du utfører gir deg smerte, så er dette kroppens måte å fortelle deg at du gjør «litt mye, litt raskt» og at den ikke har tid til å tilstrekkelig restituere seg i mellom øktene. Mikropauser på jobb kan være særdeles nyttige, ved repetitivt arbeid bør du ta en 1-minutts pause hvert 15. minutt og en 5-minutters pause hvert 30. minutt. Ja, sjefen vil nok ikke elske det, men det er bedre enn at du blir sykmeldt.
2. Gjør ergonomiske tiltak: Små ergonomiske investeringer kan utgjøre en stor forskjell. F.eks. La håndleddet hvile i en nøytral stilling når du jobber på dataen. Dette fører til betydelig mindre belastning mot håndleddekstensorene.
3. Bruk støtte på området (ev. oppteiping): Når du har en skade så må du sørge for at området ikke utsettes for lignende strekkrefter som var selve årsaken til problematikken. Naturlig nok. Dette gjøres ved å bruke støtte i området der seneskaden sitter eller alternativt så kan det benyttes oppteiping med sportsteip eller kinesioteip.
4. Tøy ut og hold deg i bevegelse: Jevnlig lett uttøyning og bevegelse av det påvirkede området vil sørge for at området opprettholder normalt bevegelsesmønster og forhindrer forkortning av relatert muskulatur. Det kan også øke blodsirkulasjonen i området, som assisterer den naturlige tilhelingsprosessen.
5. Bruk nedising: Nedising kan være symptomlindrende, men sørg for at du ikke benytter is mer enn det som er anbefalt og sørg også for at du har et tynt kjøkkenhåndkle eller lignende rundt ispakken. Klinisk anbefaling er normalt sett 15 minutter på det affekterte området, opptil 3-4 ganger om dagen.
6. Eksentrisk trening: Eksentrisk styrketrening (les mer her og se video) utført 1-2 ganger om dagen i 12 uker har en klinisk bevist effekt på tendinoseplager. Man har sett at effekten er størst dersom bevegelsen utfører rolig og kontrollert (Mafi et al, 2001).
7. Få behandling nå – ikke vent: Få hjelp av en kliniker til å «komme over kneiken» slik at det blir lettere for deg å utføre egentiltak. En kliniker kan assistere med trykkbølgebehandling, nålebehandling, fysikalsk arbeid og lignende for å gi både funksjonsbedring og symptomlindring.
8. Ernæring: Vitamin C, mangan og sink er alle essensielle for kollagenproduksjon – faktisk så danner vitamin C derivativet til det som utvikler seg til å bli kollagen. Vitamin B6 og vitamin E har også blitt knyttet direkte opp mot senehelse. Så det å sørge for at man har et godt, variert kosthold er viktig. Kanskje kan det være nødvendig å ta noen tillegg i kosten når tilhelingen foregår? Rådfør deg gjerne med ernæringsfysiolog eller lignende.

 

Konklusjon:

En senebetennelse er ikke alltid en senebetennelse – faktisk så er det mye vanligere at skaden er en tendinose. Vi håper du har forstått viktigheten rundt riktig diagnostisering og hvilke følgeplager det kan få for pasienten dersom diagnoseavgjørelsen ikke blir tatt på riktig grunnlag.

 

Vær kritisk, still spørsmål – bli tatt på alvor.

 

Vennlig hilsen,

Alexander… og resten av det fysikalske teamet på Vondt.net (Følg oss på Facebook)

 

Les også: Eksentrisk trening for tennisalbue / lateral epikondylit

 

NESTE SIDE: Trykkbølgebehandling – en effektiv behandlingsform mot tendinopatier

Klikk på bildet ovenfor for å gå videre til neste artikkel.

 

Les også: 6 Øvelser mot Karpaltunnelsyndrom

Kilder:

1. Khan KM, Cook JL, Kannus P, et al. Time to abandon the “tendinitis” myth: Painful, overuse tendon conditions have a non-inflammatory pathology [editorial] BMJ. Published March 16, 2002.

2. Heber M. Tendinosis vs. Tendinitis. Elite Sports Therapy.

3. Khan KM, Cook JL, Taunton JE, Bonar F. Overuse tendinosis, not tendinitis part 1: a new paradigm for a difficult clinical problem.

   Phys Sportsmed. 2000 May; 28(5):38-48.

4. Boyer MI, Hastings H. Lateral tennis elbow: «Is there any science out there?».

   J Shoulder Elbow Surg. 1999 Sep-Oct; 8(5):481-91. (Systematisk gjennomgangstudie / meta-analyse)

5. Kraushaar BS, Nirschl RP. Tendinosis of the elbow (tennis elbow). Clinical features and findings of histological, immunohistochemical, and electron microscopy studies.

   J Bone Joint Surg Am. 1999 Feb; 81(2):259-78. (Systematisk gjennomgangstudie / meta-analyse)

6. Tsai WC, Tang FT, Hsu CC, Hsu YH, Pang JH, Shiue CC. Ibuprofen inhibition of tendon cell proliferation and upregulation of the cyclin kinase inhibitor p21CIP1.

   J Orthop Res. 2004 May; 22(3):586-91.

7. Rattray F, Ludwig L. Clinical Massage Therapy: Understanding, Assessing and Treating Over 70 Conditions. Elora, Ontario: Talus Inc; 2001.

8. Lowe W. Orthopedic Massage Theory and Technique. Philadelphia, PA: Mosby Elsevier; 2009.

9. Alfredson H, Pietila T, Jonsson P, Lorentzon R. Heavy-load eccentric calf muscle training for the treatment of chronic Achilles tendinosis.;Am J Sports Med. 1998. 26(3):360–366.

10. Mafi N, Lorentzon R, Alfredson H. Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis; Knee Surgery Sports Traumatology Arthroscopy. 2001 9(1):42–7. doi: 10.1007/s001670000148.

 

Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

 

Anbefalte produkter for smertelindring ved muskel- og leddsmerter

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)