knevondt

Vondt i kneet

Det å ha vondt i kneet og nærliggende strukturer kan være særdeles plagsomt. Vondt i kneet kan forårsakes av flere forskjellige faktorer, men noen av de vanligste er overbelastning, traume (f.eks. korsbåndskade), slitasje, muskulære feilbelastninger og mekanisk dysfunksjon. Vondt i kneet eller knærne er en plage som rammer en stor andel av befolkningen.

 

Noen av de vanligste årsakene til slike plager er plutselige overbelastninger, gjentatt feilbelastning over tid, aldersbetinget artrose eller traume. Ofte er det en kombinasjon av årsaker som gir vondt i kneet, det er derfor viktig å behandle problemet på en helhetlig måte, der man tar hensyn til alle faktorer.

 

Vondtklinikkene: Våre Tverrfaglige og Moderne Klinikker

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker) innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av knediagnoser. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av terapeuter med ekspertise på kneplager.

 

Scroll nedenfor for å se flere gode treningsvideoer med øvelser som kan hjelpe mot dine knesmerter.



VIDEO: Øvelser mot Knesmerter (Patellofemoralt Smertesyndrom)

Nedenfor ser du en treningsvideo som er spesielt utviklet i bruk mot knesmerter og kneproblematikk. Treningsprogrammet sikter seg særlig inn på hofter, lår og knær for å styrke disse strukturene og avlaste både knemuskler, sener og menisken.


Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen!

VIDEO: 10 Styrkeøvelser mot Vonde Hofter

Det er fort gjort å glemme at sterkere hoftemuskler kan virke direkte avlastende for knærne. Dette er fordi hoftene har sterke støtdempende egenskaper og dermed kan forhindre overbelastning av kneet. Vi anbefaler at alle som plages med kneproblematikk prøver seg på disse øvelsene.

Likte du videoene? Hvis du hadde nytte av dem, så ville vi virkelig satt stor pris på at du abonnerer på YouTube-kanalen vår og gir oss en tommel opp i sosiale medier. Det betyr utrolig mye for oss. Stor takk!

 

Les også: 6 Styrkeøvelser for Vonde Knær

løperkne

 

Avlastning og Belastningsstyring ved Smerter i Knærne

Smerter i knærne er et soleklart tegn på at de trenger en pust i bakken og litt avlastning. En knekompresjonsstøtte kan bidra på flere positive måter – men det viktigste kommer i form av mer stabilitet, bedret støtdemping og mer blodsirkulasjon inn mot det smertefulle området. Den økte sirkulasjonen kan også bidra til å redusere hevelser og væskeansamlinger i kneet og kneleddet.

Tips: Knekompresjonsstøtte (Lenken åpner i nytt vindu)

Trykk på bildet eller lenken for å lese mer om knekompresjonsstøtten og hvordan den kan hjelpe kneet ditt.

 



Hva kan jeg gjøre selv mot knesmerter?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

triggerpunktballer

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

6. Forebygging og økt tilheling: Kompresjonstøy slik som dette kan øke blodsirkulasjonen til det påvirkede området og på den måten fremskynde den naturlige tilhelingen av skadde eller slitne muskler og sener.

 

Anbefalte produkter for smertelindring ved knesmerter

Biofreeze-spray-118ml-300x300

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

 

Noen mulig årsaker til vondt i kneet er:

Dårlig ganglag

Fotstilling

Overbruk / overbelastning

Svake ankler

Tidligere kneskade

Traume

 

Noen mulige diagnoser ved vondt i kneet er:

Artritt (lettgikt)

Artrose (leddslitasje)

Bakeriell infeksjon i kneet

Bakers cyste (kan sees som en hevelse på baksiden av kneet)

Betennelse i kneet

Bursitt / slimposebetennelse

Brudd i kneskålen

Charcots sykdom

Chondromalacia patellae (gir smerter i og rundt kneskålen)

Cyste i kneet

Femurkondyl brudd

Forrykket / vridd kne

Forrykket / vridd kneskål

Fremre Korsbånd (ACL) Skade / Avrivning / Ruptur

Gikt

Hoffas sykdom

Hopperkne / jumpers knee / patellar tendinopati (gir smerter på undersiden av kneskålen foran på kneet)

Howship-Romberg syndrom

Iliotibialbånd syndrom

Infrapatellar bursitt (kne slimposebetennelse)

Isjias

Johansson-Sinding-Larsen syndrom

Knefraktur

Kneinfeksjon

Korsbåndskade

Meniskskade (meniskruptur – kan forekomme i mediale menisken eller laterale menisken)

Osgood-Schlatters sykdom (rammer oftest tenåringer)

Osteochondritis dissecans (fritt benlegeme)

Pagets sykdom

Patellofemoralt smertesyndrom

Pes anserine bursitt (slimposebetennelse på innside kne)

Prepatellar bursitt (kneskål slimposebetennelse)

Referert smerte fra hoften (hoftedysfunksjon kan gi knesmerter)

Referert smerte fra lumbalt prolaps (lumbalt prolaps kan gi refererte nervesmerter til kneet)

Revmatisme

Røket bakre korsbånd

Røket fremre korsbånd (ACL)

Røket lateralt ligament

Røket medialt ligament

Senebetennelse i kneet (knetendinitt)

Septisk artritt

Stills sykdom

Synovitt (Leddbetennelse)

Tendinose i kneet

Tendinitt i kneet

Tendinitt i kneskålen


Klassifisering av vondt i kneet

Vondt i kneet kan deles inn i akutte, subakutte og kroniske smerter. Akutt knevondt vil si at personen har hatt vondt i kneet i mindre enn tre uker, subakutt er perioden fra tre uker til tre måneder og den smerten som har en varighet på over tre måneder klassifiseres som kronisk. Vondt i kneet kan skyldes seneskader, meniskskader, muskulære spenninger, dysfunksjon i ledd og/eller irritasjon av nærliggende nerver. En kiropraktor eller en annen ekspert på muskel- , skjelett- og nervelidelser, kan diagnostisere din plage, og gi deg en grundig forklaring på hva som kan gjøres i form av behandling og hva du kan gjøre på egenhånd. Pass på så du ikke blir gående med vondt i kneet over lengre tid, ta heller kontakt med en kiropraktor og få diagnostisert årsaken til smerten.

 

Først vil en mekanisk utredning utføres hvor klinikeren ser på kneets bevegelsesmønster eller eventuelt mangel på dette. Her utredes også muskelstyrke, samt spesifikke tester som gir klinikeren en indikasjon på hva som gir personen vondt i kneet.  Ved kneplager er det ofte nødvendig med billeddiagnostisk utredning. En kiropraktor har henvisningsrett til slike utredninger i form av røntgen, MR, CT og ultralyd. Konservativ behandling er alltid verdt å prøve på slike plager, der før man eventuelt vil vurdere en operasjon. Behandlingen du får vil variere, avhengig av hva som ble funnet under den kliniske undersøkelsen.

 

MR bilde av kneet (lateral vinkel, sagittalt snitt)

MR bilde av kne - lateral vinkel - Foto Wikimedia Commons

MR bilde av kne – lateral vinkel – Foto Wikimedia Commons

Forklaring av MR bilde: Her ser du et MR bilde av et kne, sett fra siden (lateralt). Her har vi femur (lårbenet), patella (kneskålen), patella tendon (patellasenen), tibia (indre skinnebenet) og meniscus (menisken). Dette er en normal variant.

 

MR bilde av kneet (koronalt snitt)

MR av kneet - koronalt snitt - Foto Wikimedia

MR av kneet – koronalt snitt – Foto Wikimedia

Forklaring av MR bilde: Her ser vi et MR bilde av kneet, i et koronalt snitt. På bildet kan vi se fibula, tibia, popliteus muskelen, mediale hodet av gastrocnemius muskelen, semitendinosus senen, gracilis senen, sartorius senen, mediale menisken (bakre horn), bakre korsbånd (posterior cruciate ligament), mediale femorale kondylen, gastrocnemius senen, popliteal arterien, vastus medialis muskelen, popliteal venen, gastrocnemius, biceps femoris muskelen, laterale femorale kondylen, popliteus senen, biceps femoris senen, laterale menisken (bakre horn), fibular collaterale ligamentet og peroneus longus muskelen.

 

MR av normalt fremre korsbånd:

MR av normalt fremre korsbånd

MR av normalt fremre korsbånd (anterior cruciate ligament på engelsk)

 

MR av røket fremre korsbånd:

MR av røket fremre korsbånd

MR av røket fremre korsbånd

 

Eventuelle seneskader eller meniskskader kan i de aller fleste tilfeller utredes av en muskuloskeletal ekspert (kiropraktor eller lignende), og videre bekreftes ved røntgen eller MR der dette er nødvendig.

 

Kne anatomi

Kne anatomi

Klinisk bevist effekt på lindring av vondt i kneet ved artrose og tendinopatier.

En metastudie (Jansen, 2011) viste at spesifikk trening i kombinasjon med manuell mobilisering var betydelig mer effektivt når det kom til smertelindring og funksjonell bedring blant voksne med kneartrose, sammenlignet med kun spesifikk trening eller ingen behandling. En annen studie, en RCT (Taunton, 2003) publisert i British Medical Journal, viste at trykkbølgebehandling er et alternativ for patella tendinopatier som gir økt funksjon og minsket smerte – dette bør i så fall gjøres i samband med eksentrisk styrketrening, som er noe av det mest effektive for tendinopatier. Elektroterapi benyttes ofte i kombinasjon med en eller flere av disse behandlingsmodalitetene, avhengig av diagnosen.

 

Hva gjør en kiropraktor?

Muskel, ledd og nerveplager: Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe til med å forebygge og behandle. Kiropraktisk behandling går i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte. Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Ved økt funksjon og mindre smerte kan det være lettere for individer å engasjere seg i fysisk aktivitet, noe som igjen vil ha en positiv effekt på både energi og helse.


Øvelser, trening og ergonomiske hensyn.

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan utifra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at vondtet ditt oppstår gang på gang. Det er viktig at de enkelte øvelsene er tilpasset deg og dine plager- for eksempel så er det spesifikke øvelser for ACL / fremre korsbånd skader (les: øvelser for fremre korsbånd / ACL solution) versus artrose i kneet (les: Glukosamin sulfat mot artrose i kneet). I de fleste tilfeller vil det være en periode med lavbelastningstrening der man unngår løping på hardt underlag og tredemølle – da kan ellipsemaskin) være et glimrende alternativ.

 

Selvhjelp mot knesmerter

Noen av produktene som kan hjelpe mot knesmerter og problemer er hallux valgus støtte og kompresjonssokker. Førstnevnte fungerer ved å sørge for at belastningen fra foten blir riktigere – som igjen fører til mindre feilbelastning i kneet. Kompresjonssokker fungerer på den måten at de øker blodsirkulasjonen i nedre del av beinet – som igjen medfører raskere tilheling og bedret restitusjon.

 

RELATERT PRODUKT / EGENHJELP: – Hallux Valgus Støtte

Plaget med hallux valgus (skjev storetå)? Dette kan medføre feilbelastning i fot, legg og kne. Denne støtten kan hjelpe deg.

 

RELATERT PRODUKT / EGENHJELP: – Kompresjonssokk

Alle med beinsmerter og problematikk kan ha nytte av kompresjonsstøtte. Kompresjonssokker kan bidra til økt blodsirkulasjon og økt tilheling hos de som er rammet av redusert funksjon i knær, legger og føtter.

 

Oversikt over øvelser ved vondt i kneet

6 Effektive Styrkeøvelser for Vonde Knær

7 Øvelser mot Knesmerter

8 Øvelser for Dårlige Knær

Øvelser mot Jumpers Knee (Hopperkne / patellar tendinopati)

 

Les mer her: – 6 styrkeøvelser for vonde knær!

6 styrkeøvelser for vonde knær

 

Relaterte saker:

– Egenbehandling av knesmerter og kneartrose – med elektroterapi.

– Ellipsemaskin / crosstrainer (lavbelastningstrening for kroniske kneplager)

– Forebygging og opptrening av ACL / fremre korsbånd skader.

Glukosamin sulfat mot artrose i kneet

 



Les også:

Vondt i ryggen?

Vondt i hodet?

Vondt i nakken?

 

Referanser:

  1. NHI – Norsk Helseinformatikk.
  2. Taunton, G. Treatment of patellar tendinopathy with extracorporeal shock wave therapy. British Medical Journal. BCMJ, Vol. 45, No. 10, December 2003
  3. Jansen, M. Strength training alone, exercise therapy alone, and exercise therapy with passive manual mobilisation each reduce pain and disability in people with knee osteoarthritis: a systematic review. Journal of Physiotherapy. Volume 57, Issue 1, March 2011, Pages 11–20.
  4. Punnett, L. et al. A Conceptual Framework for Integrating Workplace Health Promotion and Occupational Ergonomics Programs. Public Health Rep. 2009; 124(Suppl 1): 16–25.

 

Still spørsmål ved å bruke kommentarfeltet nedenfor. Vi legger til spørsmålet ditt i denne seksjonen, hvis du ønsker det.

 

Ofte stilte spørsmål:

 

Anbefalt knestøtte for vonde knær?

Vi anbefaler tidligere nevnte knestøtte i denne artikkelen, da den kombinerer avlastning med kompresjon – som dermed fremmer blodsirkulasjon samtidig som den demper overbelastning.

 

Hva finnes av behandling for overbelastning av kne? Behandlingsformer? Kneøvelser?

Med overbelastning av kne, så høres det ut som om det er snakk om slitasjeforandringer i menisk – nylige artikler har kastet lys over at kneoperasjon bør være siste utvei for slike endringer, og at man bør legge full innsats i spesifikk opptrening og behandling, samt oppstøtting i utsatte perioder. Noen studier hevder også at glukosamin sulfat sammen med kondroitin kan være gunstig for kneartrose. Først og fremst så er det viktig at du oppsøker en behandler som kan hjelpe deg med å behandle dysfunksjonene og deretter bidra med treningsprogrammer for spesifikk opptrening. Noen typiske svakheter hos de med knesmerter finner vi ofte i form av lav muskelaktivitet i gluteus medius og vastus medialis oblique (VMO). Disse kan begge trenes på en relativt enkel måte uten noen andre hjelpemidler enn therabands eller treningsstrikker (de samme strikkene brukes også som lav intensitetstrening for opptrening fra skader). Ergometersykling og ellipsemaskin er også to anbefalte treningsformer.

 

Kan man få psoriasis på innsiden av kne?

Ja, psoriasis kan ramme flekkvis rundt omkring på kroppen – det er vanligst og kanskje mest tydelig når det rammer albuene, men kan også forekomme på knærne. Du kan lese mer om psoriasis artritt her.

 

Spm: Kan man ha vond nerve i kne?

Svar: Nervesmerter er ikke de vanligste plagene i knærne, men meniskirritasjon og korsbåndskader kan være skarpe i presentasjonen de også – og noen ganger såpass at man tenker at det må være en nerve som sitter i klem eller lignende, selv om det ikke er det. Man kan derimot få nerveirritasjon i nærliggende strukturer.

 

Spm: Hvorfor får man vondt i kne ved løping i nedoverbakke?
Svar: Den vanligste diagnosen til vondt i kneet ved løping i nedoverbakke eller rett og slett nedovergange i trapper er det vi kaller Runner’s knee / løperkne. Årsaken stammer ofte fra overpronasjon i føttene eller overaktivitet i hamstrings versus svakhet i quadriceps. For overpronasjonen bør du begynne med øvelser allerede i dag, les mer HER, Og siden løping strammer / trener hamstrings mer enn quadriceps, så bør du også tøye hamstrings samtidig som du trener quadriceps. Det er når styrkeratioen mellom hamstrings og quadriceps blir feil at vi får feilbelastning på kneet, som kommer til kjenne da gjerne ved større belastninger som lengre løpeturer og lignende. Hvis problemet ikke blir gjort noe med vil det bli verre og verre, så vi råder dermed til å starte med øvelser i dag, gjerne i regi av en muskuloskeletal ekspert. Lykke til og god bedring.

– Relaterte spørsmål med samme svar: ‘Årsak til at jeg får vondt i kneet når jeg går nedover i trappa?’, ‘Hvorfor får jeg vonde knær i nedoverbakke?’, ‘Vondt i knærne i nedoverbakke – diagnose?’

 

Har pulserende smerte i kneet. Hva kan det være? 

Hvis det i tillegg er rødlig, hevelse, meget trykkømt og pulserende smerte (også om natten) kan det dreie seg om en senebetennelse, slimposebetennelse eller annen betennelse i kneet. Hvis du nylig har overbelastet eller feilbelastet kan det også dreie seg om en belastningsskade i kneets strukturer, sener eller ligamenter – dette må sees i helhet klinisk sett. I første omgang anbefales RICE prinsippet – og ved manglende bedring bør du ta kontakt med din fastlege.

 

Hvorfor har jeg vondt i kne ved bakoverbøyning / bakoverbøying?

Vi tolker bakoverbøyning som fleksjon av kneet (bøying av benet). Grunnen til smerter ved denne bevegelsen kan skyldes en skade – for eksempel i idrett eller fall der kneet har blitt dyttet bakover i en unaturlig posisjon. Det varierer hva som skades, men det kan potensielt medføre skader på fremre korsbånd, bakre korsbånd, medial kollateralligamenter og lateral kollateralligamentet – dette skjer naturligvis ikke hver gang et sånt traume oppstår. Det kan også skyldes skade på muskulatur, slik som hamstrings (bakside lår). Men vondt ved bakoverbøyning / fleksjon skyldes som regel hamstrings muskelfestet – for eksempel en muskelstrekk eller muskelskade. Andre mulige diagnoser er Bakers cyste eller meniskskade / ruptur.

 

Hvorfor har jeg vondt i kne ved foroveroverbøyning / foroverbøying?

Vi tolker foroverbøyning som ekstensjon av kneet (utretting av benet). Grunnen til smerter ved denne bevegelsen kan skyldes en skade – for eksempel i idrett eller fall der kneet har blitt dyttet bakover i en unaturlig posisjon. Det varierer hva som skades, men det kan potensielt medføre skader på fremre korsbånd, bakre korsbånd, medial kollateralligamenter og lateral kollateralligamentet – dette skjer naturligvis ikke hver gang et sånt traume oppstår. Det kan også skyldes skade på muskulatur, slik som quadriceps (framside lår) eller hamstrings (bakside lår). Men vondt ved foroverbøying / ekstensjon skyldes som regel quadriceps muskelfestet – for eksempel en muskelstrekk eller muskelskade.

 

Spm: Vondt i kne og knesmerter etter fotball. Hvorfor?
Svar: Fotball er en fysisk sport som kan sette høye krav til kneet og dens støttemuskulatur og ligamenter. Ved plutselige vridninger eller andre fysiske belastninger kan det oppstå en skade i kneet eller i nærliggende muskulatur. Ved vedvarende knesmerter bør du kontakte en muskuloskeletal ekspert.

 

Spm: Vondt i kneet og knesmerter etter langrenn. Årsak?
Svar: Langrenn er en fysisk sport som kan sette høye krav til kneet og dens støttemuskulatur og ligamenter. Ved plutselige vridninger eller andre fysiske belastninger kan det oppstå en skade i kneet eller i nærliggende muskulatur. Ved vedvarende knesmerter bør du kontakte en muskuloskeletal ekspert.

 

Spm: Vondt i kneet og knesmerter etter sykling. Årsak?
Svar: Sykling er en fysisk sport som kan sette høye krav til kneet og dens støttemuskulatur og ligamenter. Ved plutselige vridninger eller andre fysiske belastninger kan det oppstå en skade i kneet eller i nærliggende muskulatur. Ved vedvarende knesmerter bør du kontakte en muskuloskeletal ekspert. Sykling anses normalt sett som en av de bedre idrettene du kan bedrive for god knehelse.

 

Årsaken til at jeg har vondt inni kneet og må strekke og knekke?

Vanskelig for oss å si basert på den lille informasjonen du gir oss, men hvis du føler at kneet generelt er ‘for stramt’ og at det knepper til når du strekker det ut, så anbefaler vi at du får det undersøkt for slitasjeforandringer eller skader. Uavhengig av funn vil det ellers anbefales at du trener kneets stabilitet og støttemuskulatur.

 

Youtube logo liten– Følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

facebook logo liten– Følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)
16 replies
  1. Elin Karlsrud says:

    Hei jeg fikk plutselig vondt i kneet mitt da jeg våknet. Kan det være rosen infeksjon. Jeg har ligget på sofaen i hele dag fordi jeg har hatt så vondt. Hva kan dette være?

    Svar
    • vondt.net says:

      Hei Elin,

      Rosen infeksjon kjennetegnes ved at ved at den infiserte huden er rød, betent og sår. Har du en slik rødlig, tydlig betent hud? Har du hovnet opp? Hjelper det å ise ned? Hvordan går det nå i dag?

      Hvis du ikke har en slik rødlig hud, så kan det være biomekanisk betinget – altså lenket til muskler, ledd og støttestrukturer.

      Svar
  2. Jeanett says:

    Hei.
    Jeg fikk vondt i venstre kne (yttersiden) i slutten av august. Jeg gikk da til legen, og hun sa det var leddbåndet som var betent, og jeg fikk en krem jeg skulle smøre på i en uke. Den smertestillende kremen hadde ingen effekt, og det var fortsatt vondt så jeg ble henvist til MR undersøkelse. Jeg har fått svar derifra, og alt var som det skulle.
    Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Kneet er fortsatt vondt. Det er en smerte som kommer når jeg rører på bena i visse stillinger, og de kommer dagen etter jeg har feks gått i høye hæler.
    Hva kan dette være for noe?

    Svar
    • vondt says:

      Hei Jeanett,

      For å forstå mer av hva som kan gi deg disse smertene må vi ha svar på noen spørsmål.

      1) Startet smertene plutselig eller kom de gradvis?

      2) Hvilken smertestillende gel var det som ble skrevet ut?

      3) Hva var grunnlaget for å si at det var betent? Var det rødlig, hevelse, meget trykkømt og pulserende smerte (også om natten)? Du nevner at det gjør vondt etter å gå med hæler, så for oss høres det mer biomekanisk betinget ut.

      4) Hvilke knebevegelser er det som gjør vondt eller reproduserer smertene?

      5) Hvor er smerten lokalisert? Er den på innsiden, utsiden, under kneskålen, inne i kneet – eller hvor sitter smerten?

      Ser fram imot til å høre fra deg, slik at vi kan hjelpe deg videre.

      Svar
      • Jeanett says:

        1. Det kom helt plutselig. Det skjedde under et sett med knebøy.
        2. Jeg husker ikke hvilken det var, men det var på resept, og jeg skulle bruke den i 5 dager.
        3. Grunnlaget var fordi det var vondt når hun tok på det, altså trykkømt
        4. Det finnes mange tilfeldige stillinger som jeg ikke klarer å reprodusere som gjør vondt. Men jeg kan reprodusere det når jeg setter den venstre foten på sofakanten, og dytter kneet mot høyre.
        5. Den er på utsiden av kneskålen, det er vanskelig å forklare mer konkret.

        Tusen takk for hjelpen

        Svar
        • vondt says:

          Hei igjen, Jeanett,

          KNEBØY: Kan det være at du økte treningsmengde litt raskt? Viser du hensyn til ‘tær ikke over knær’-regelen (knærne skal ikke over tærne når du gjør øvelsen)?

          RESEPTBELAGT SMERTESALVE: Kjempefint om du kan finne ut hva den heter.

          KNEBEVEGELSER SOM GJØR VONDT: Gjør det vondt å bøye kneet? Eller å strekke det helt ut?

          SMERTE PÅ UTSIDEN AV KNESKÅLEN: Hvis smerten sitter på utsiden av kneet, kan det være en fibular leddlåsning (i fibularhodet), ITB / tensor fascia latae myalgi eller også en skade i muskelfestet, eller også meniskirritasjon. En leddlåsning i fibularhodet vil også gi mening mtp at det gjør vondt etter at du har gått med høye hæler.

          FORSLAG: Benytt skumrulle på ITB / TFL, daglig i 3 uker. Tøy ut hamstrings og quadriceps daglig. 3×30 sekunder. Unngå for mye kompresjon i kneet. Ikke løp på asfalt eller lignende. Benytt også skotøy med god demping – har du noen gode joggesko som du liker å bruke f.eks.? Det kan også være aktuelt med en støtabsorberende såle for å dempe støtbelastningen midlertidig. En kiropraktor kan eventuelt hjelpe deg med leddfunksjon i skinnebenet og eventuelt også ankel / fot.

          Har du prøvd noen av disse tiltakene allerede?

          Svar
  3. Mikael says:

    Hei!
    Jeg har fått problemer med mitt venstre kne.

    Jeg jogget litt tidligere, og etterhvert fikk jeg smerter rett under kneskålen. Jeg sluttet å jogge, og nå er det bare en kort tur en gang i blant. Etter en fjelltur i høst fikk jeg vondt i begge knær. Smerten minnet om senebetennelse (som jeg har hatt i håndleddet). Den forsvant i det høyre kneet, men det venstre kneet fortsatte å være vondt. Det kjentes ofte bra ut på morgenen, men etter en del gåing i løpet av dagen ble det bare vondere og vondere.

    Her om dagen skulle jeg opp trappa hjemme, og da jeg tråkket på første trinn med venstre fot fikk jeg en akutt smerte i kneet. Jeg klarte ikke å bøye kneet mer enn maks 1/4 av det jeg vanligvis kan, og jeg fikk fryktelig vondt når jeg prøvde å bøye benet. Jeg var på legevakt og det er ikke brudd, og legen mente kneet kjentes stabilt ut. Jeg kunne bøye kneet igjen dagen etter, men kjenner at jeg ikke kan belaste kneet noe særlig. Smerten sitter mest på yttersiden av kneet, og det kjennes ut som jeg er støl eller har fått et slag rett over kneet på yttersiden av låret.

    Har dere noen tanker om hva dette kan være? Jeg mistenker en nerve i klem for det var voldsomt vondt…

    Hilsen Mikael

    Svar
    • Thomas v/ Vondt.net says:

      Hei Mikael,

      Smerter i kneet kan være skarpe og voldsomme – så tankene kan ofte gå mot brudd og nerveirritasjon, selv om det er ekstremt sjeldent i kneet.
      Hvis det er smerter i knefleksjon (bøy) så dreier det alltid seg om skade eller irritasjon i selve kneleddet – det kan i samme tilfelle dreie seg om patella tendinitt (senebetennelse) og/eller PFPS. Vi mistenker generell overbruk uten tilstrekkelig styrketrening av hofter, rygg og knær. Mangel på stabilitetsmuskulatur fører til at kneleddet / knestrukturene blir overbelastet og dermed smertefulle – det er derfor det blir vondere for deg utover dagen når du har gått endel og belastet det. Det oppsto nok også væskeansamling i kneet når det slo ut såpass akutt – så når denne ga seg så ble også fleksjonsbevegelsen bedret. Det du kjenner på utsiden av nedre del av låret er TFL / iliotibialbånd syndrom; den blir ofte overbelastet i et forsøk på å prøve og avlaste kneet.

      Vi anbefaler at du tar tak i stabilitetstrening, balansetrening, samt hviler deg litt midlertidig fra støtbelastende trening (jogging, særlig på hardt underlag). Det kan også være nyttig å få noe behandling mot stram muskulatur i legg og lår – da disse begge kan påvirke knefunksjonen din.

      Svar
  4. Mann, 43 år says:

    Mann, 43. Klarte å vri kneet mitt da jeg hoppet ned en halv meter for 4 dager siden. Nå blir det stivt når jeg sitter stille og det gjør vondt å gå i trapper. Hva kan være galt? Er de noe jeg kan gjøre?

    Svar
    • Alexander v/ Vondt.net says:

      Hei mann (43),

      1) Hvor sitter smerten? Vi trenger lokalisasjonen for å kunne gi deg en spesifikk diagnose.
      2) Er det hovent?
      3) Hørte du et distinkt «klikk» eller lyd fra kneet når du vridde det?
      4) Kjenner du igjen disse symptomene?

      Basert på det du skriver har du fått en (mest sannsynlig) midlertidig meniskirritasjon (forekommer ofte ved vridning). Meniskene er de primært vektbærende strukturene i kneet og forklarer hvorfor det gjør vondt å gå i kneet.

      Vi anbefaler deg å benytte RICE-prinsippet i 72 timer. Hvis smertene vedvarer etter 3 døgn ber vi deg ta kontakt med en offentlig helseautorisert kliniker (lege, kiropraktor, manuellterapeut) for utredning av skaden.

      Svar
  5. Maren says:

    Hei! Jeg får vondt i venstre kne når jeg går oppover og / eller nedover. Jeg kjenner ingenting hvis jeg bare går bortover. Tåler småbakker.

    Svar
    • Alexander v/vondt.net says:

      Hei Maren,

      Dette høres ut som overbruk uten tilstrekkelig støttemuskulatur i legg og hofte. Trener du styrke eller går du tur for det meste? Vi anbefaler at du prøver disse øvelsene. Uten nok stabilitetsmuskulatur så vil man risikere meniskirritasjon / meniskskade.

      Styrken i støttemuskulaturen må tåle belastningen – og den er høyere i oppover og nedoverbakke.

      Mvh.
      Alexander v/ Vondt.net

      Svar

Trackbacks & Pingbacks

  1. Egenbehandling av knesmerter og kneartrose - med elektroterapi. Vondt.net | Vi lindrer vondtet ditt. sier:

    […] Vondt i kneet […]

  2. Forebygging og opptrening av ACL / fremre korsbånd skader. Vondt.net | Vi lindrer vondtet ditt. sier:

    […] Vondt i kneet […]

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *