Fibromyalgi og plantar fascitt

Vondt i foten

Fibromyalgi og plantar fascitt

Mange med fibromyalgi rammes også av plantar fascitt. I denne artikkelen ser vi nærmere på sammenhengen mellom fibromyalgi og plantar fascitt.

Plantar fasciaen er seneplaten under foten. Hvis det oppstår feilfunksjon, skade eller inflammasjon i denne kalles det for plantar fascitt. Dette er en tilstand som kan gi smerter under fotbladet og inn mot framsiden av hælen. Her vil vi blant annet gå gjennom hvordan smertesensitivt bindevev (fascia) kan være direkte knyttet til fibromyalgi.

“Artikkelen er skrevet og kvalitetssjekket av offentlig autorisert helsepersonell. Dette inkluderer både fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse (se klinikkoversikt her). Vi tilråder alltid å få utredet smerter hos kyndig helsepersonell.”

Tips: Lenger ned i guiden får du gode råd om hældempere, bruk av fotmassasjerulle og kompresjonssokker. Lenker til produktanbefaler åpner i nytt leservindu. Vi går også gjennom et spesifikt treningsprogram (med video).

I denne artikkelen vil du lære dette om plantar fascitt:

  1. Hva er plantar fascitt?

  2. Smertesensitiv fascia og fibromyalgi

  3. Sammenhengen mellom fibromyalgi og plantar fascitt

  4. Egentiltak mot plantar fascitt

  5. Behandling av plantar fascitt

  6. Øvelser og trening mot plantar fascitt (inkluderer VIDEO)

1. Hva er plantar fascitt?

plantar fascitt

I oversiktsbildet ovenfor (Kilde: Mayo Foundation) kan vi se hvordan plantar fasciaen strekker seg fra framfoten og festet inn mot hælbenet. Plantar fascitt, eller plantar fasciose, oppstår når vi får en skadevevsmekanisme i festet i framkant av hælbenet. Denne tilstanden kan ramme alle i alle aldre, men har en tendens til å særlig forekomme i de som belaster føttene mye. Diagnosen gir smerter i hælen og under foten. Vi har tidligere skrevet en grundig artikkel om årsakene til plantar fascitt.

– Skal normalt sett gi støtdemping

Plantar fasciaen har nemlig som hovedoppgave å dempe støtbelastning når vi går. Hvis denne blir skadet, og det ikke gjøres aktive tiltak, så kan man bli gående med plantar fascitt veldig, veldig lenge. Noen blir til og med gående i kroniske onde sirkler hvor skaden gjenoppstår gang på gang. Andre langvarige tilfeller kan vedvare i 1-2 år. Nettopp derfor er det utrolig viktig med intervensjoner, inkludert egentrening (tøying og styrkeøvelser som vist i videoen nedenfor) og egentiltak – slik som disse plantarfascitt-kompresjonssokkene som øker blodsirkulasjonen inn mot det skadde området (lenken åpner i et nytt vindu).

2. Smertesensitiv fascia og fibromyalgi

Studier har dokumentert økt smertesensitivitet i bindevev (fascia) hos de rammet av fibromyalgi (1). Det foreligger dokumentasjon, som vist til ovenfor, at det er en sammenheng mellom feilfunksjon i intramuskulært bindevev og økte smerter hos de med fibromyalgi. Dette kan altså være med på å forklare den økte forekomsten av:

  • Medial epikondylitt (golfalbue)

  • Lateral epikondylitt (tennisalbue)

  • Plantar fascitt

Det kan altså skyldes en dysfunksjonell tilhelingsprosess hos de med fibromyalgi – som igjen fører til økt forekomst og vanskeligheter med å bekjempe både skader og betennelser i sener og fascia. Konsekvent kan dette føre til lengre varighet på slike tilstander om man er rammet av fibromyalgi.

3. Sammenhengen mellom plantar fascitt og fibromyalgi

Vi kan se på tre hovedårsaker til mistenkt økt forekomst av plantar fascitt blant de med fibromyalgi.

1. Allodynia

Allodynia er en av de syv kjente smertene ved fibromyalgi. Dette innebærer at berøring og milde smertesignaler, som egentlig ikke burde gjort spesielt vondt, blir feiltolket i hjernen – og dermed kjennes veldig mye vondere ut enn det de egentlig burde vært. Dette kan også være en av årsakene til økt forekomst av leggkrampe blant fibromyalgipasienter.

2. Redusert tilheling i bindevev

Studien vi refererte til tidligere så på hvordan biokjemiske markører har indikert svekkede reparasjonsprosesser i senevev og bindevev blant de med fibromyalgi. Hvis tilhelingen går saktere vil det også kreves mindre belastning før man får en smertefull skadereaksjon i det påvirkede området. Derfor anbefales gjerne hældempere ved mer langdryge versjoner av plantar fascitt. De gir bedre beskyttelse og lar dermed hælen få mer «arbeidsro» til skadetilheling.

Vår anbefaling: Hældempere (1 par, silikongel)

Økt beskyttelse og støtdemping fører til mindre belastning på hælen. Dette kan bidra til å unngå overbelastning, og kan også gi området en sårt tiltrengt pause, slik at den får fokusert på skadetilheling. De er laget av komfortabel silikongele som gir god støtdemping. Trykk på bildet eller her for å lese mer om dem.

3. Økte betennelsesreaksjoner

Tidligere forskning har vist at fibromyalgi er lenket til sterkere betennelsesreaksjoner i kroppen. Fibromyalgi er en bløtvevsrevmatisk diagnose. Plantar fascitt, altså betennelse i seneplaten under foten, ser altså ut til å være direkte lenket til både redusert tilheling og betennelsereaksjoner. Nettopp derfor er det ekstra viktig med økt blodsirkulasjon til føttene og beina for de rammet av bløtvevsrevmatisme. Kompresjonstøy, slik som plantar fascitt kompresjonssokker, kan derfor spille en viktig rolle for å bekjempe plantar fascitt i denne pasientgruppen.

4. Egentiltak mot plantar fascitt

To av de viktigste formålene med egentiltak og selvhjelpsteknikker mot plantar fascitt inkluderer:

  1. Beskyttelse av hælen
  2. Stimulere økt sirkulasjon

1. Beskyttelse av hælen

Den vanligste anbefalingen for å beskytte hælen og gi bedre støtdemping, innebærer bruk av hældempere. Disse er laget av silikongele som gjør det mykere for hælen når du går og står.

2. Tiltak for bedre blodsirkulasjon

Vi har nevnt hvordan økte betennelsesreaksjoner og redusert tilheling kan være en del av sammenhengen mellom plantar fascitt og fibromyalgi. Denne kombinasjon av negative faktorer bidrar til at det danner seg mer skadevev i senefestet i framkant av hælbenet. Dessverre er det også slik at fotbladet ikke er et område som har noe særlig god blodsirkulasjon fra før av. Det er denne sirkulasjonen som bringer næringsstoffer, slik som elastin og kollagen, til området for reparasjon og vedlikehold.

– Enkle selvhjelpsteknikker som gir bedre sirkulasjon

Det er primært sett to egentiltak som bidrar til mer sirkulasjon i foten og hælen:

  1. Rulle på fotmassasjerulle
  2. Daglig bruk av plantar fascitt kompresjonssokker

Vår anbefaling: Terapeutisk utformet fotmassasjerulle

Å rulle på en fotmassasjerulle vil stimulere og løse opp i anspente fotbladsmuskler. I tillegg til å gjøre dem mindre anspente vil egenmassasjen også bidra til forbedret sirkulasjon i området – som kan være gunstig mot plantar fascitt. Trykk på bildet eller her for å lese mer om den.

Anbefaling: Plantar fascitt kompresjonssokker

Kompresjonssokker har som hovedformål å gi økt stabilitet til foten, samtidig som at de stimulerer økt væskedrenasje og gir bedre blodsirkulasjon. Ovenfor ser du vårt anbefalte par mot plantar fascitt. Trykk her for å lese mer om dem.

For mer alvorlige og langvarige tilfeller av plantar fascitt kan også bruk av nattskinne-støvel (som strekker legg og fotbladsmusklene når du sover) være aktuelt.

 5. Behandling av plantar fascitt

Det er viktig med helhetlig utredning og behandling av plantar fascitt. For eksempel kan ankelstivhet (redusert bevegelighet i ankelleddet) bidra til økt belastning i fotmekanikken – og dermed være en faktor som overbelaster fotbladets seneplate. I et slik tilfelle vil det også være viktig med leddmobilisering av ankel og fotledd for å bidra til riktig belastning.

– Trykkbølgebehandling bryter ned skadevev

Av gullstandard i behandling av plantar fascitt finner vi dòg trykkbølgebehandling. Dette er behandlingsformen med best dokumentert virkning mot plantar fascitt. Også langvarige utgaver. Ofte kombineres behandlingen med leddmobilisering av hofter og rygg hvis det oppdages feilfunksjon i disse også. Andre tiltak kan inkludere muskulært arbeid rettet særlig mot leggmuskulaturen.

6. Øvelser og trening mot plantar fascitt

Treningsprogram mot plantar fascitt tar sikte på å styrke fotbladet og ankelen, samtidig som det tøyer og gjør seneplaten mer fleksibel. Tilpassede rehabiliteringsøvelser kan utarbeids av din fysioterapeut, kiropraktor eller andre relevante helsespesialister.

– Husk å tilpasse i henhold til egen sykdomshistorie

I videoen nedenfor kan du se et treningsprogram med 6 øvelser mot plantar fascitt. Prøv deg litt fram – og tilpass utifra din egen sykdomshistorikk og dagsform. Det er dòg viktig å huske på at det tar tid å restrukturere skadevevet under foten – og at du må forberede deg på å gjøre disse øvelsene minst 3-4 ganger i uken over flere måneder for å merke bedring. Kjedelig, men det er slik det er med plantar fascitt. Kontakt oss gjerne i kommentarfeltet nedenfor artikkelen eller på Youtube-kanalen vår hvis du har spørsmål som du føler at vi kan hjelpe deg med.

VIDEO: 6 Øvelser mot plantar fascitt

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fram seks anbefalte øvelser mot plantar fascitt.

Bli en del av familien! Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal (trykk her).

Kilder og referanser

1. Liptan et al. Fascia: A missing link in our understanding of the pathology of fibromyalgia. J Bodyw Mov Ther . 2010 Jan;14(1):3-12. doi: 10.1016/j.jbmt.2009.08.003.

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe.

 

Artikkel: Fibromyalgi og plantar fascitt

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Youtube logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på YOUTUBE

facebook logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på FACEBOOK

Alt du bør Vite om Sakroilitt [Stor Guide]

Alt du bør Vite om Sakroilitt [Stor Guide]

Begrepet sakroilitt brukes for å beskrive alle typer inflammasjoner som oppstår i iliosakralleddet. For mange kjent som bekkenleddbetennelse.

Iliosakralleddene er ledd som finnes på hver side av lumbosakralovergangen (i nedre ryggrad), og som er tilknyttet bekkenbenet. De er, rett og slett, sammenkoblingen mellom korsbenet og bekkenet. I denne guiden vil du lære mer om denne diagnosen, klassiske symptomer, diagnostisering og, ikke minst, hvordan det kan behandles.

 

Godt tips: På bunnen av artikkelen finner du gratis treningsvideoer med øvelser for deg som plages med hofte og bekkensmerter.

 

– Ved våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Oslo (Lambertseter) og Viken (Eidsvoll Sundet og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening av bekkenplager. Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger.

 

I Denne Artikkelen vil du Lære mer om:

  • Anatomi: Hvor og hva er Iliosakralleddene?

  • Introduksjon: Hva er Sakroilitt?

  • Symptomer på Sakroilitt

  • Årsaker til Sakroilitt

  • Behandling av Sakroilitt

  • Øvelser og Trening ved Sakroilitt (inkluderer VIDEO)

 

Anatomi: Hvor er Iliosakralleddene?

Bekkenets anatomi - Foto Wikimedia

Bekkenets anatomi – Foto: Wikimedia

I bildet ovenfor, hentet fra Wikimedia, ser vi en anatomisk oversikt over bekkenet, sakrum og halebeinet. Som du ser består hoftebeinet av ilium, pubis og ischium. Det er sammenkoblingen mellom ilium og sakrum som gir grunnlaget for iliosakralleddet, altså området hvor de to møtes. Det finnes en på venstre og en på høyre side. De blir også ofte kalt for bekkenleddene.

 

Hva er Sakroilitt?

Sakroilitt oppdages ofte som en del av symptomene på flere ulike inflammatoriske revmatiske tilstander i ryggraden. Disse sykdommene og tilstandene grupperes som “spondyloartropati”, og inkluderer sykdomstilstander og revmatiske diagnoser som:

  • Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs)
  • Psoriasisartritt
  • Reaktiv leddgikt

 

Sakroilitt kan også være en del av artritt lenket til ulike tilstander som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom eller artrose i bekkenleddene. Sakroilitt er også er begrep som noen ganger brukes om hverandre med begrepet sakroiliakrelatert ledd-dysfunksjon, fordi begge begrepene teknisk sett kan brukes for å beskrive smerter som kommer fra sakroiliakleddet (eller SI leddet).

 

Symptomer på Sakroilitt

De fleste som har sakroilitt klager over smerter i korsrygg, bekken og / eller seteområdet (1). Karakeristisk sett vil de vanligvis nevne at smerten er lokalisert over » en eller begge knoklene på hver side nederste i ryggen» (anatomisk kjent som PSIS – en del av iliosakralleddene). Her er det essensielt å nevne at det særlig er bevegelser og kompresjon av bekkenleddene som gir forverrede smerter. Videre så kan smertene gjerne beskrives som:

  • Noe stråling fra korsryggen og inn i setet
  • Forverrede smerter ved oppreist stilling over lengre tid
  • Lokale smerter over bekkenleddene
  • Låsning i Bekkenet og Ryggen
  • Smerter ved gange
  • Vondt å reise seg fra sittende til stående stilling
  • Vondt å løfte beina i sittende stilling

Denne typen smerter kalles vanligvis for “aksiale smerter”. Det betyr biomekaniske smerter som primært sett er definert til et enkelt område – uten at det stråler noe særlig nedover i beinet eller oppover i ryggen. Med det sagt, så kan bekkenleddsmerter referere smerter ned i låret, men tilnærmet aldri forbi kneet.

 

For å forstå smertene, må vi også forstå hva bekkenleddene gjør. De overfører støtbelastning fra underekstremitetene (beina) videre opp i overkroppen – og motsatt.

 

Sakroilitt: En Kombinasjon av Bekkensmerter og Andre Symptomer

De vanligste symptomene på sakroilitt er som regel en kombinasjon av følgende:

  • Feber (lavgradig, og i mange tilfeller tilnærmet ikke mulig å oppdage)
  • Smerter i korsrygg og bekkenet
  • Episodisk refererte smerter ned mot sete og lår
  • Smerter som forverres når man sitter i lengre perioder eller snur seg i sengen
  • Stivhet i lår og korsrygg, spesielt etter å ha stått opp om morgenen eller etter å ha sittet stille i lengre perioder

 

Sakroilitt versus Bekkenlåsning (Iliosakral Ledd-dysfunksjon)

Sakroilitt er også et begrep som noen ganger brukes om hverandre med begrepet bekkenlåsning, fordi begge begrepene teknisk sett kan brukes for å beskrive smerter som kommer fra iliosakralleddet. Både sakroilitt og bekkenlåsning er vanlige årsaker til vondt i korsrygg, iliosakralområdet og refererte smerter mot sete og lår.

 

Men det finnes en viktig forskjell mellom de to tilstandene:

Innen klinisk medisin brukes begrepet “-itt” som refereranse til inflammasjon, og sakroilitt beskriver dermed inflammasjon som oppstår i iliosakralleddet. Inflammasjonen kan forårsakes av feilfunksjon i bekkenleddet eller ha andre årsaker som nevnt tidligere i artikkelen (for eksempel grunnet revmatisme).

 

Årsaker til Sakroilitt

Det finnes flere ulike årsaker til sakroilitt. Sakroilitt kan komme av iboende problemer med bekkenet og bekkenbenet – med andre ord om det finnes en feilfunksjon i bekkenleddene eller om bevegelighetsevnen til bekkenet er svekket. Naturlig nok kan inflammasjon forårsakes av endret mekanikk i leddene som omringer iliosakralleddene også – for eksempel lumbosakralovergangen. De vanligste årsakene til sakroilitt er altså:

  • Artrose i Bekkenleddene
  • Mekanisk Feilfunksjon (Bekkenlåsning eller Bekkenløsning)
  • Revmatiske Diagnoser
  • Traume og Fallskader (kan gi forbigående inflammasjon i bekkenleddene)

 

Risikofaktorer for Sakroilitt

Et bredt spekter av faktorer kan forårsake sakroilitt eller føre til at risikoen for å utvikle sakroilitt blir høyere:

  • En hvilken som helst form for spondyloartropati, som inkluderer ankyloserende spondylitt, leddgikt assosiert med psoriasis og andre revmatologiske sykdommer som for eksempel lupus.
  • Degenerativ leddgikt eller slitasjegikt i ryggraden (artrose), som fører til nedbrytning av iliosakralleddene som deretter blir til inflammasjon og leddsmerter i bekkenleddsregionen.
  • Skader som påvirker korsrygg, hofte eller rumpe, som en bilulykke eller et fall.
  • Graviditet og fødsel som resultat av at bekkenet blir bredere og strekker ut sakroiliakleddene ved fødsel (bekkenløsning).
  • Infeksjon i iliosakralleddet
  • Osteomyelitt
  • Urinveisinfeksjoner
  • Endokarditt
  • Bruk av intravenøse legemidler

 

Om en pasient har smerter i bekkenleddene og har noen av de overnevnte sykdommene, så kan dette indikere sakroilitt.

 

Behandling av Sakroilitt

Behandlingen mot sakroilitt vil bestemmes basert på typen og alvorlighetsgraden av symptomene pasienten har, og de underliggende årsakene bak sakroilitten. Behandlingsoppsettet er altså tilpasset til den enkelte pasienten. For eksempel, så kan Bekhterevs (ankyloserende spondylitt) være en underliggende inflammatorisk leddsykdom, og da må behandlingen tilpasses deretter. Fysikalsk behandling utføres normalt sett av offentlig godkjent fysioterapeut (inkludert MT) eller kiropraktor. Fysikalsk behandling har godt dokumentert effekt på bekkenleddssmerter, bekkenasymmetri og feilfunksjon i bekkenregionen (2).

 

Sakroilitt består gjerne av både betennelsesreaksjoner og mekanisk feilfunksjon. Derfor er behandlingen også gjerne bestående av både anti-inflammatoriske medikamenter og fysikalsk behandling. Vi ser gjerne en kombinasjon av følgende behandling mot sakroilitt og bekkensmerter: 

  • Anti-inflammatoriske (betennelsesdempende) medikamenter – fra legen
  • Fysikalsk Behandling mot Muskler og Ledd (Fysioterapeut og moderne kiropraktor)
  • Leddbehandling mot Bekkenlåsning (Kiropraktisk leddmobilisering)
  • Tilpassede Hjemmeøvelser og Trening
  • Ved Svært Alvorlige Tilfeller kan det Være Aktuelt med Kortisoninjeksjoner

Tips: Å endre sovestilling kan hjelpe med å lindre smerter mens du sover og når du våkner. De fleste pasienter synes det føles best å sove sideliggende med en pute plassert mellom bena for å holde hoftene jevne. Andre melder også om gode resultater av å implementere et anti-inflammatorisk kosthold.

 

Anbefalt Egenhjelp mot Bekkenplager

Bekkenpute (Lenken åpner i nytt leservindu)

Du er kanskje kjent med at mange i forbindelse med svangerskapet får bekkenplager? For å få en mer ergonomisk sovestilling tar veldig mange av disse i bruk det som gjerne kalles for bekkenpute. Puten er spesialkonstruert for å brukes når man sover, og er formet slik at det blir behagelig og lett å ha den i riktig stilling gjennom natten. Både denne og det man kaller halebeinspute er to vanlige anbefalinger for de som plages med bekkensmerter og sakroilitt. Formålet er å redusere feilbelastning og irritasjon mot bekkenleddene.

 

Andre Egentiltak for Revmatikere

Soft sooth kompresjonshansker - Foto Medipaq

Klikk på bildet for å lese mer om kompresjonshansker.

  • Tåstrekkere (flere typer av revmatisme kan gi bøyde tær – for eksempel hammertær eller hallux valgus (bøyd storetå) – tåstrekkere kan hjelpe til med å avlaste disse)
  • Minibånd (mange med revmatiske og kroniske smerter føler at det er lettere å trene med tilpassede strikker)
  • Triggerpunktballer (egenhjelp for å bearbeide muskulaturen på daglig basis)
  • Arnicakrem eller varmebalsam (kan fungere lindrende mot smerter i muskler og ledd)

 

 

Kiropraktorbehandling mot Sakroilitt

For pasienter med smerter i bekkenleddene kan et utvalg av kiropraktiske prosedyrer brukes, og de vurderes ofte som første steg i behandlingsprosessen – i kombinasjon med hjemmeøvelser. Den moderne kiropraktoren vil først utføre en grundig funksjonell undersøkelse. Deretter vil hen forhøre seg om helsehistorikken din, blant annet for å finne ut om det finnes sameksisterende sykdommer eller annen mekanisk feilfunkson.

 

Målet for den kiropraktiske behandlingen mot smerter i bekkenleddene er å bruke metoder som tolereres best av pasienten, og som gir best mulig utfall. Pasientene responderer bedre på ulike framgangsmåter, så det kan hende kiropraktoren benytter seg av flere ulike teknikker for å behandle smertene pasienten har.

 

En Moderne Kiropraktor Behandler Muskler og Ledd

Her er det viktig å nevne at en moderne kiropraktorer har flere verktøy i verktøykassen sin, og at de behandler med både muskulære teknikker og leddjusteringer. I tillegg har denne yrkesgruppen gjerne god kompetanse innen trykkbølgebehandling og nålebehandling. Det er hvertfall tilfellet ved våre tilknyttede klinikker. Behandlingsmetoder som brukes vil gjerne inkludere:

  • Intramuskulær Akupunktur
  • Leddmobilisering og Leddmanipulasjon
  • Massasje og Muskulære Teknikker
  • Traksjonsbehandling (Dekompresjon)
  • Triggerpunktbehandling

Normalt sett ved bekkenproblematikk er det særlig viktig med leddbehandling, behandling av setemuskler og traksjonsteknikker.

 

Leddmanipulasjon mot Bekkensmerter

Det finnes to generelle kiropraktiske manipuleringsteknikker for bekkenleddsproblematikk:

  • Tradisjonelle kiropraktiske justeringer, som også kalles leddmanipulasjon eller HVLA, impulser med høy hastighet og lav kraft.
  • Roligere/mindre justeringer som også kalles for leddmobilisering; fremstøt med lavere hastighet og liten kraft.

Framrykket i denne typen justering fører som regel til et hørbart oppslipp som kalles kavitasjon, som oppstår når oksygen, nitrogen og karbondioksid unnslipper leddet hvor det ble trukket forbi passiv bevegelighetsgrad innenfor vevets grenser. Denne kiropraktiske manøveren skaper den typiske “knekkelyden” som ofte assosieres med leddmanipulasjoner og som høres ut som når man “knekker opp knokene”.

 

Selv om denne “knekkende” beskrivelsen av kiropraktiske manipulasjoner kan gi et inntrykk av at dette er ukomfortabelt, er følelsen faktisk ganske befriende, noen ganger tilnærmet umiddelbart. Kiropraktoren vil gjerne kombinere flere behandlingsmetoder for å ha best mulig effekt på pasientens smertebilde og funksjon.

 

Andre Leddmobiliseringsmetoder

Mindre kraftige leddmobiliseringsmetoder bruker lavhastighets-teknikker som lar leddet holde seg innenfor passive bevegelighetsnivåer. Mer skånsomme kiropraktiske teknikker inkluderer blant annet:

  • En “dropp” teknikk på spesiallagde kiropraktorbenker: Denne benken består av flere seksjoner som kan skrus opp for så å slippes ned samtidig som kiropraktoren støter framover, som lar tyngdekraften bidra i leddjusteringen.
  • Et spesialisert justeringsredskap som kalles en Aktivator: Aktivatoren er et fjærladd instrument som brukes under justeringsprosessen for å skape en lav trykkimpuls mot spesifikke områder langs ryggraden.
  • “Fleksjonsdistraksjon” teknikken: Fleksjonsdistraksjon involverer bruk av et spesialdesignet bord som skånsomt strekker ut ryggraden. Kiropraktoren klarer dermed å isolere smerteområdet mens ryggraden bøyes med pumpende bevegelser.

 

Kort fortalt: Sakroilitt behandles gjerne ved en kombinasjon av betennelsesdempende medikamenter og fysikalsk behandling.

 

Er du Plaget med Langvarige Bekkensmerter?

Vi hjelper deg gjerne med utredning og behandling ved en av våre tilknyttede klinikker.

BESTILL TIME (Finn en Klinikk)

Våre Tilknyttede Klinikker

 

Øvelser og Trening mot Sakroilitt

Et treningsprogram med strekkeøvelser, styrke og enkel aerobisk kondisjonstrening er vanligvis en viktig del av de fleste behandlingsregimer som brukes mot sakroilitt eller bekkenleddssmerter. Tilpassede hjemmeøvelser kan skrives ut av din fysioterapeut, kiropraktor eller andre relevante helsespesialister.

 

I videoen nedenfor viser vi deg 4 tøyeøvelser mot piriformis syndrom. En tilstand der musculus piriformis, i kombinasjon med bekkenleddet, legger trykk og irritasjon på isjiasnerven. Disse øvelsene er høyst relevante for deg som plages med bekkensmerter, da de bidrar til å løsne opp i setet og gi bedre bekkenleddsbevegelse.

 

VIDEO: 4 Tøyeøvelser mot Piriformis Syndrom

Bli en del av familien! Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal (trykk her).

 

Kilder og Referanser:

1. Slobodin et al, 2016. «Acute sacroiliitis». Clinical Rheumatology. 35 (4): 851–856.

2. Alayat et al. 2017. The effectiveness of physiotherapy interventions for sacroiliac joint dysfunction: a systematic review. J Phys Ther Sci. 2017 Sep; 29(9): 1689–1694.