Autoimmun Artritt

Revmatoid artritt i hånden - Foto Wikimedia

Revmatoid artritt i hånden – Foto Wikimedia

En Stor Guide om Autoimmun Artritt

Hva er autoimmun artritt? I denne artikkelen kan du lære mer om denne typen av artritt – hvor kroppens eget immunforsvar angriper leddene.

 

Autoimmun artritt er navnet på en gruppe av ulike diagnoser hvor kroppens eget immunforsvar angriper seg selv – og egne ledd. Det mest kjente eksempelet for oss nordmenn er revmatisk artritt. Når immunforsvaret angriper kroppens egne ledd vil det oppstå betennelsereaksjoner. Denne betennelsen kan igjen forårsake leddsmerter, stivhet og vanskeligheter med å bevege seg. Det finnes faktisk over 100 forskjellige typer av artritt – hvorav forskjellige diagnoser kan gi forskjellige symptomer. Psoriasisartritt og revmatisk artritt er de to vanligste eksemplene på autoimmun artritt.

 

I denne artikkelen vi du lære mer om autoimmun artritt. Vi vil blant annen gå gjennom:

  • Ulike Varianter av Autoimmun Artritt
  • Symptomer på Autoimmun Artritt
  • Risikofaktorer for å Utvikle Autoimmun Artritt
  • Diagnostisering
  • Behandling av Autoimmun Artritt 
  • Forslag til Øvelser og Trening ved Autoimmun Artritt (inkludert VIDEO)
  • Langsiktige Komplikasjoner

 

Ulike Typer Autoimmun Artritt

Her går vi gjennom noen av de vanligste formene av autoimmun artritt.

 

Revmatisk artritt: Den vanligste formen av autoimmun leddsykdom. Diagnosen gir karakteristisk sett hevelse og smerter i hendene, håndledd og føttene, samt knærne etterhvert som tilstanden forverrer seg. Forskning har vist at opptil 75% som rammes av tilstanden er kvinner.

Psoriasis artritt: Psoriasis er primært kjent som en hudtilstand, hvorav huden gir et karakteristisk sølvaktig utseende og flasser av. Så mange som mellom 20-40% av de med denne hudsykdommen har også en tilhørende leddsykdom kjent som psoriasis artritt. Sistnevnte kan påvirke ledd nærmest i hele kroppen, inkludert ryggraden, knær, fingre, tær, hofter og skuldre.

Reaktiv artritt: Reaktiv artritt oppstår kun hos personer med en historikk av visse bakterielle infeksjoner – slik som Salmonella, Campylobacter og Klamydia. Denne diagnosen kan, i tillegg til leddsmerter, gi røde øyne, smerter ved urinering og / eller utslett på undersiden av føttene eller i håndflatene.

Aksial Spondyloartritt og Bekhterevs (Ankyloserende Spondylitt): Gir artritt i selve ryggraden, som gradvis fusjonerer, og gir både smerter og stivhet i leddene.

Barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt): Som navnet tilsier rammer denne formen for artritt barn og ungdom. Diagnosen kan gi typiske symptomer slik som leddsmerter, øyebetennelse, feber og utslett.

Palindrom artritt: En sjelden utgave av artritt som gir episoder eller flares med leddbetennelse som deretter går bort av seg selv. Diagnosen rammer gjerne fingre, håndledd og knær. Klassiske symptomer inkluderer smerter, hevelse, stivhet og feber.

 

Hver og en av de ovenstående diagnosene vi har nevnt ovenfor kan gi både smerter og hevelse i leddene.

 

Symptomer på Autoimmun Artritt

Symptomene ved autoimmun artritt vil variere avhengig av den spesifikke artritt-diagnosen. Men her går vi gjennom de mer generelle symptomene – som inkluderer følgende:

  • Feber
  • Leddsmerter
  • Stivhet
  • Svakhet
  • Utmattelse

Et eksempel på mer spesifikke symptomer er entesitt. Dette er et symptom som gjerne er tilstede ved psoriasisartritt, og som innebærer at man har trykkømme områder hvor ligamenter og sener fester inn mot beina. Dette kan for eksempel være ved festet til akillesenen bak på hælen eller på bakside av albuen (i triceps).

 

Risikofaktorer

Risikofaktorer for autoimmun artritt kommer an på hvilken type artritt som den enkelte er rammet av. Det er dòg faktorer som gjør at man har høyere risiko for å utvikle autoimmun artritt – slik som genetikk og familiær historikk med revmatisme.

 

Mange har også sett at epigenetikk kan spille en sentral rolle. Man har blant annet identifisert følgende risikofaktorer:

  • Kjønn
  • Overvekt
  • Røyking
  • Tidlig eksponering for giftstoffer (f.eks. passiv sigarettrøyk som barn)

Kvinner har nesten tre ganger så høy risiko for å bli rammet av revmatisk artritt. Menn har derimot høyere risiko for å få Bekhterevs.

 

Diagnostisering

En revmatolog, altså en legespesialist i revmatologi, utreder autoimmun artritt. Ved en revmatologisk undersøkelse vil man først bli spurt om symptomene sine, inkludert hva som gjør symptomene verre og bedre. Du kan også bli spurt om medisinsk sykdomshistorikk. Deretter vil det gjerne bli utført flere tester for å finne ut mer om personens helsetilstand og hvilke ledd som er påvirket.

Disse diagnostiske testene kan inkludere:

  • Bildediagnostikk (røntgen, CT eller MR undersøkelse for å undersøke leddhelsen)
  • Blodprøver (blant annet for å undersøke for revmatisk faktor, visse antistoffer og senkning)
  • Vevsbiopsi (kan brukes ved psoriasis for å bekrefte diagnosen)

Her er det viktig å nevne at ingen enkeltstående test kan idenfisere autoimmun artritt. Prosessen innebærer heller en form for utelukking – hvor man gradvis finner fram til den diagnosen med høyest sannsynlighet. En slik utredningsprosess kan i mange tilfeller ta lang tid.

 

Medikamentell Behandling

Legen din vil vurdere flere faktorer før de setter opp en medikamentell behandlingsplan mot autoimmun artritt. Hen vil vurdere symptomene dine, hvilken type av artritt du har og generell helse – før man bestemmer seg for beste framgangsmåte. Medikamentell behandling kombineres nærmest alltid med fysikalsk behandling og opptrening for best effekt.

 

Medikamenter

De med mildere former av autoimmun artritt kan ha god effekt av å kun ta NSAIDS. Slik som Ibuprofen.

Andre må over på tyngre, reseptbelagte medikamenter som kalles for DMARDS – for eksempel methodextrate. Hvis DMARDS ikke fungerer, så kan det være aktuelt å prøve det som kalles for biologisk medisin. Disse blokkerer immunforsvarets kommunikasjonssystem. Det er viktig å huske på at både DMARDS og biologisk medisin er immunosuppresive (de reduserer immunforsvarets forsvarsevne, og gjør personen som tar de mer mottakelig for infeksjoner og betennelser).

 

Annen Behandling og Øvelser

Som nevnt tidligere vil man gjerne kombinere medikamentell behandling med fysikalsk behandling – og da gjerne også kostholdsmodifikasjoner. Dette kan inkludere:

  • Anti-inflammatorisk kosthold
  • Behandling og Treningsveiledning hos Autorisert Helsepersonell med Ekspertise på Muskel- og Skjelett (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut).
  • Kompresjonstøy (f.eks. slik som disse kompresjonshanskene)
  • Røykestopp
  • Trening i Varmtvannsbasseng

Det er viktig med en helhetlig tilnærming i behandlingen av autoimmun artritt for å legge til rette for best mulige resultater. I denne artikkelen her kan du lese mer om anti-inflammatorisk kosthold. Det er også viktig med regelmessig trening for å stimulere god funksjonalitet og blodsirkulasjon. I videoen nedenfor ser du et eksempel på et treningsprogram som er utarbeidet for å motvirke artrose i hendene:

 

VIDEO: 7 Øvelser mot Håndartrose

Bli med i familien vår! Abonner gratis på youtube-kanalen vår (klikk her) for gratis treningsprogrammer og helsevideoer.

Langsiktige Komplikasjoner

De langsiktige effektene av autoimmun artritt er avhengig av hvilken variant personen er rammet av. Et klassisk eksempel er revmatisk artritt som kan gi karakteristisk deformasjon i hender og føtter. Blant annet var vår alles kjære Jahn Teigen rammet av revmatisk artritt, og disse leddendringene gikk hardt utover hverdagsfunksjonen hans. Forskning har også vist at de med revmatisk artritt har høyere risiko for å bli rammet av hjertesykdom og diabetes (1). I sjeldne tilfeller, så kan leddødeleggelsene være så kraftige at det krever kirurgiske inngrep – for eksempel kne eller hofteprotese.

En person med autoimmun artritt går gjennom hyppige perioder med smerter og hevelser. Disse kan gjøre det vanskelig å jobbe eller være sosial på samme måte som tidligere. For å unngå komplikasjoner er det viktig med en tidlig diagnose og utredning – slik at personen kan få optimal medikamentell og fysikalsk behandling.

 

Oppsummering

  • Tidlig Diagnostering er Viktig
  • Behandlingen bør Være Helhetlig og Jevnlig (Medikamentell behandling, fysikalsk behandling, trening, øvelser og kosthold)
  • Regelmessig bruk av kompresjonstøy kan være nyttig for å opprettholde sirkulasjonen.
  • Langsiktige Komplikasjoner kan gå Utover Jobbevne og Hverdagsfunksjon

 

Spørsmål? Still de gjerne i kommentarfeltet nedenfor. Ellers så anbefaler vi deg å bli med i støttegruppen vår: Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter. Her finner du nyttig informasjon og kan søke gjennom den store databasen vår med tidligere spørsmål. Vi håper å se deg der.

Seronegativ Leddgikt

Alt du Bør vite om Seronegativ Leddgikt (Stor Guide)

Leddgikt er en autoimmun, kronisk revmatismediagnose – også kjent som revmatisk artritt. Tilstanden forårsaker smerter, hevelser og stivhet i leddene. Det finnes flere typer, inkludert seronegativ og seropositiv leddgikt. I denne artikkelen går vi nærmere innpå den sjeldne varianten – seronegativ leddgikt. Altså at personen har revmatisk artritt – men ingen utslag på blodprøver. Noe som kan gjøre diagnostiseringen vanskeligere.

 

– Seronegativ versus Seropositiv Revmatisk Artritt

De fleste med leddgikt har typen seropositiv leddgikt. Dette betyr at de har stoffer kalt «antisyklisk sitrullinert peptid» (anti-SSP) antistoffer i blodet, også kalt reumatoide faktorer. En lege kan fastslå diagnosen seropositiv leddgikt ved å teste om dette stoffet er til stede.

 

Når en person med leddgikt ikke har disse antistoffene i tillegg, kalles tilstanden for seronegativ leddgikt. De med seronegativ leddgikt kan ha andre antistoffer i kroppen, eller så kan prøvene vise at de ikke har antistoffer i det hele tatt.

 

Likevel er det mulig at de utvikler antistoffer på et senere tidspunkt i livet. Om dette skjer, endrer legen diagnosen til seropositiv leddgikt. Seronegativ leddgikt er betydelig sjeldnere enn seropositiv leddgikt.

 

I denne artikkelen får du lære mer om symptomene på og behandlingsalternativer mot seronegativ leddgikt.

 

Symptomer på Seronegativ Revmatisk Artritt

Symptomene på seronegativ leddgikt likner på de som finne i den seropositive varianten.

 

De inkluderer følgende:

  • Ømhet, hevelser og rødhet i leddene
  • Stivhet, spesielt i hender, knær, ankler, hofter og albuer
  • Stivhet om morgenen som varer lengre enn 30 minutter
  • Vedvarende inflammasjon/betennelse
  • Symptomer som gir utslag i leddene på begge sider av kroppen
  • Utmattelse

 

I sykdommens tidligere stadier har disse symptomene en tendens til å påvirke de mindre leddene i hender og føtter mest. Imidlertid vil tilstanden begynne å påvirke andre ledd over tid – etterhvert som den gjennomgår en progresjon. Symptomene kan også endre seg over tid.

 

Noen eksperter mener at prognosen for seronegativ leddgikt er bedre enn for seropositiv gikt. De mener at mangelen på antistoffer kan være tegn på at seronegativ leddgikt er en mildere form for artritt.

 

For enkelte derimot, kan sykdomsforløpet utspille seg ganske likt, og av og til vil diagnosen endres til seropositiv over tid. Det er også mulig at en person med seronegativ leddgikt får påvist andre diagnoser, som slitasjegikt eller psoriasisk artritt senere i livet.

 

En studie (1) fant ut at deltakere med seronegativ leddgikt hadde større sannsynlighet for delvis bedring av tilstanden enn de med den seropositive typen, men det var generelt sett liten forskjell i hvordan de to sykdommene påvirket de som hadde dem.

 

Årsaker og Risikofaktorer

En autoimmun sykdom oppstår når immunforsvaret feilaktig angriper sunt vev eller egne celler i kroppen. Når man har leddgikt, angriper det gjerne leddvæsken rundt leddene. Dette fører til skader på brusken, som gir smerter og inflammasjon (betennelse) i leddene. På sikt kan større skader på brusken forekomme, og beinet kan begynne å slites ned.

 

Helsepersonell vet ikke nøyaktig hvorfor dette skjer, men noen av de som har leddgikt har antistoffer i blodet sitt som kalles revmatiske faktorer. Det er mulig at disse bidrar til inflammasjon. Imidlertid er det ikke alle med leddgikt som har denne faktoren.

 

Som nevnt ovenfor vil de med seropositiv leddgikt teste positivt for revmatiske faktorer, mens de med seronegativ gikt ikke gjør det. Eksperter forsker fortsatt på hvorfor dette er tilfellet og hva det betyr.

 

Det finnes også mer og mer bevis som antyder at en utløsende sykdomshendelse relatert til lunger eller munn – som for eksempel tannkjøttsykdom – spiller en rolle i utviklingen av leddgikt (2).

 

Risikofaktorer

Enkelte mennesker ser ut til å være mer utsatt for å utvikle en eller annen form for leddgikt. Risikofaktorene er relativt like for både seropositiv og seronegativ leddgikt, og inkluderer:

 

  • Genetiske faktorer og familiehistorikk
  • Tidligere spesifikke bakterie- eller virusinfeksjoner
  • Røyking eller eksponering for andrehåndrøyk
  • Eksponering for luftforurensning og visse kjemikalier og mineraler
  • Kjønn, da 70% av de som har leddgikt er kvinner
  • Alder, da tilstanden som oftest utvikler seg i alderen mellom 40 og 60 år.

 

Selv om de generelle risikofaktorene er like for begge typer leddgikt, bemerket forfatterne av en studie fra 2018 at sykelig overvekt og røyking er de vanligste risikofaktorene bak seronegativ leddgikt, og at folk ser ut til å utvikle ulike typer gikt avhengig av spesifikke genetiske egenskaper (3). Forskning har også antydet at mennesker med seronegativ leddgikt har større sannsynlighet for å ha høyt blodtrykk.

 

Testing og Diagnostisering av Seronegativ Revmatisk Artritt

En lege vil spørre personen om symptomene deres, i tillegg til å utføre noen tester. Uansett vil blodprøven som tester for reumatoide faktorer være negativ hos personer som har seronegativ leddgikt. Dette kan gjøre diagnostiseringsprosessen vanskeligere.

 

Om en person har symptomer som viser til leddgikt, kan legen diagnostisere tilstanden selv om reumatoide faktorer ikke kunne påvises i blodet deres. I enkelte tilfeller, er det mulig at legen anbefaler røntgenbilder for å kunne undersøke om slitasje og skade har oppstått på bein eller brusk.

 

Behandling av Seronegativ Leddgikt

Behandlinger mot seronegativ leddgikt fokuserer mest på å bremse utviklingen av tilstanden, forebygging av leddsmerter og lindring av symptomer. Å redusere betennelsesnivåene og påvirkningen sykdommen har på kroppen kan også redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer i framtiden.

 

Trening har også vist at det kan stimulere antiinflammatorisk effekt i kroppen, og dermed være en del av en symptomlindrende behandling. Mange føler at lette bevegelsesøvelser fungerer best – slik som disse vist i videoen nedenfor:

Abonner gjerne gratis på vår youtube-kanal for flere treningsprogrammer.

Symptombehandling

Noen av alternativene som finnes for å lindre symptomene på leddgikt inkluderer ikke-steroide antiinflammatoriske stoffer (NSAIDer) og steroider.

 

Vanlige smertestillende kan behandle smerter og hevelser når man har utbrudd, men de påvirker ikke sykdomsforløpet. Steroider kan hjelpe med å håndtere inflammasjon når utbrudd oppstår eller når symptomene er alvorlige i et spesifikt ledd. Dessverre finnes det mange bivirkninger, så steroider bør ikke brukes regelmessig. All medikamentbruk bør diskuteres med din fastlege.

 

Å bremse forløpet

Alternativer som er laget for å bremse forløpet av tilstanden inkluderer sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler (DMARDer) og målrettet terapi.

 

DMARDer kan hjelpe med å bremse utviklingen av leddgikt ved å endre måten immunforsvaret oppfører seg på. Metotreksat (Rheumatrex) er et eksempel på en slik DMARD, men om et legemiddel ikke fungerer kan legen også tilby alternativer. DMARD medisiner gir ikke økt smertelindring, men de hjelper ved å redusere symptomene og opprettholde leddene ved å blokkere betennelsesprosessen som sakte ødelegger leddvevet hos mennesker som har leddgikt.

 

Kosthold mot Seronegativ Leddgikt

Studier har antydet at inntak av enkelte matvarer kan hjelpe med å håndtere symptomer på leddgikt. Imidlertid bør folk som har tilstanden snakke med en lege før de prøver ut spesielle kostholdsplaner.

 

Enkelte velger å holde seg til et antiinflammatorisk kosthold med vekt på plantebasert mat. Det virker som at Omega-3 fettsyrer har antiinflammatorisk effekt og kan lindre smerter og stivhet i ømme ledd. Disse fettsyrene får du fra fiskeolje. Derfor kan det hjelpe å spise mager kaldtvannsfisk som sild, laks og tunfisk.

 

Omega-6 fettsyrer finnes i mais, saflor- soyabønne- og solsikkeolje. For mye omega-6 kan øke risikoen for leddbetennelser og overvekt.

 

Andre matvarer som er kjent for å forverre inflammasjon er blant annet:

 

  • Hamburger, kylling og grillet eller frityrstekt kjøtt
  • Fett, bearbeidet kjøtt
  • Bearbeidet mat og matvarer med mye mettet fett
  • Mat med høyt sukker- og saltnivå
  • Tobakkrøyking og overforbruk av alkohol kan også forverre symptomene på leddgikt.

 

De som røyker, bør snarest snakke med legene sine om røykeslutt. Røyking kan utløse leddgikt og medvirke til økt alvorlighetsgrad og raskere utvikling.

 

Sammendrag

Folk som har seronegativ leddgikt har de samme symptomene som de med vanlig leddgikt, men blodprøvene viser at de ikke har revmatiske faktorer i blodet sitt. Ekspertene forsker fortsatt på hvorfor dette er tilfellet.

 

Framtidsutsiktene for de som har seronegativ leddgikt virker å være ganske like som de med den seropositive varianten. Noen ganger kan fremtidige blodprøver avsløre tilvekst av revmatiske faktorer i blodet over tid.

 

Legen kan gi råd om hva den beste behandlingen er, men livsstilsendringer som sunnere kosthold og regelmessig fysisk aktivitet kan hjelpe med håndteringen av sykdommen.