Revmatisme og Våren

Sol

Revmatisme og Våren

Våren er en tid mange av oss setter pris på, men de med revmatisme setter gjerne ekstra stor pris på den. Dette har med at mange med revmatiske diagnoser reagerer på ustabilt vær, lufttrykksforandringer og temperatursvingninger.

At revmatikere reagerer på værforandringer er godt dokumentert innen forskningen (1). Studier har dòg vist at ulike typer av revmatisme påvirkes mer av visse typer av værforandinger – selv om vi gjør det klart at dette også kan variere individuelt.

 

– Hvilke værfaktorer man reagerer på kan variere

For eksempel har man sett at lufttrykksforandringer og temperaturforandringer særlig påvirket de med revmatisk artritt. Temperatur, nedbør og barometrisk trykk var særlig lenket mot forverring for de med leddgikt. Pasienter med fibromyalgi reagerte spesielt på barometrisk forandring – som når været går fra lavtrykk til høytrykk (eller motsatt). Andre faktorer man kan reagere på er luftfuktighet og stabilitene i været over tid.

 

Gode og raske tips: Begynt med lengre gåturer Helt nederst i artikkelen kan du se en video med treningsøvelser mot smerter i beina. Vi gir også tips om egentiltak (slik som leggkompresjonsssokker og plantar fascitt kompresjonssokker). Lenkene åpner i nytt vindu.

 

– Ved våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Oslo (Lambertseter) og Viken (Eidsvoll Sundet og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening av kroniske smerter. Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger.

 

I Denne Artikkelen vil du Lære mer om:

  • Hva er Værsensitivitet?

  • Derfor er Våren en fin tid for Revmatikere

  • Slik kan Værsensitivitet Trigge Dårlige Perioder

  • Egentiltak og Gode råd mot Værforandringer

  • Øvelser og Trening mot Leggkramper (inkluderer VIDEO)

 

Hva er Værsensitivitet?

I ‘gamle dager’ husker man gjerne uttrykket ‘jeg kjenner det på gikta’. I nyere tid er det bevist bortenfor enhver tvil at det faktisk er hold i at værfaktorer kan påvirke smerter og symptomer blant revmatikere (2). Disse faktorene inkluderer blant annet:

  • Temperatur
  • Barometrisk trykk (lufttrykk)
  • Lufttrykksforandringer
  • Nedbør
  • Hyppige værforandringer
  • Luftfuktighet

 

Som nevnt kan personer med revmatiske diagnoser reagere ulikt på forskjellige værfaktorer. Variasjoner forekommer blant de med de samme diagnosene. Noen kan oppleve økte muskelsmerter og leddstivhet når nedbøren tar til og luftfuktigheten går opp. Andre vil kunne kjenne det i form av økt forekomst av hodepine og andre revmatiske symptomer.

 

Derfor er Våren en fin tid for Revmatikere

Våren er gjerne en mer stabil årstid enn for eksempel høsten og vinteren. Med dette tenker vi også på at flere med revmatikere reagerer på for kaldt vær og økt forekomst av nedbør (både i form av regn og snø). Således er dette en årstid som passer bedre for revmatikere. Det er flere positive faktorer som gjør at denne årstiden er bedre:

  • Mindre luftfuktighet
  • Mer behagelig temperatur
  • Mer dagslys og solskinn
  • Lettere å være aktiv
  • Redusert forekomst av ‘ruskevær’

Vi kan blant annet se på værdata at gjennomsnittlig luftfuktighet i Oslo går fra henholdsvis 85% og 83% i januar og februar – til 68% og 62% i mars og april (3). Flere revmatikere melder også om økt livskvalitet og reduksjon i symptomer når værtemperaturen stabiliserer seg på et gjennomsnittlig høyere nivå. At det også blir lysere på dagene og at man har mer tilgang på solskinn er også to meget positive faktorer.

 

Slik kan Værsensitivitet Trigge Revmatisk Forverring

Selv om forskningen er betydelig bedre på dette feltet enn det var, så er det fortsatt mye vi ikke vet. Vi vet at det foreligger gode forskningsstudier som har dokumentert enn lenke mellom vær og årstider med påvirkning av revmatiske symptomer. Men vi er ikke helt sikker på hvorfor. Dòg finnes det flere teorier – inkludert følgende:

  1. Endringer i barometrisk lufttrykk, for eksempel ved lavtrykk, kan føre til at sener, muskler, ledd og bindevev trekker seg sammen. Dette medfører dermed smerter i vev som påvirkes ved revmatisme.
  2. Lave temperaturer kan øke tykkelsen av synovial leddvæske som fører til at leddene stivner.
  3. Man er generelt mindre aktiv når det er dårlig og kaldt vær. Mindre bevegelse i hverdagen kan forverre symptomer og smerter.
  4. Store værforandringer og skikkelig ruskevær legger gjerne en demper på humøret vårt. Vi vet igjen at hvis man føler seg nedfor vil dette kunne forsterke kjente smerter og symptomer.

En større studie med 2658 deltagere publisert i forskningstidsskriftet Nature støttet opp om disse funnene (4). Her ble deltagerne bedt om å kartlegge smerter, symptomer, morgenstivhet, søvnkvalitet, fatigue, humør og aktivitetsnivå.

 

Resultatene viste signifikant, dòg moderat, sammenheng mellom rapportert smerte og faktorer som luftfuktighet, barometrisk trykk og vind. Man så også hvordan dette igjen gikk utover både humør og fysisk aktivitet blant deltagerne.

 

Egentiltak og Gode råd mot Værforandringer

Her kommer vi med noen forslag til egentiltak mot værforandringer. For mange av dere er sikkert mye av dette kjent, men vi håper allikevel at flere av dere kan få god nytte av noen av rådene.

 

Råd mot Værforandringer

Gange med staver

  1. Kle deg for været – og ta alltid med ekstra lag. Mange med revmatisme opplever kuldegufs og temperaturforandringer underveis i dagen. Særlig viktig er det derfor å ha med ekstra klær for å ta hensyn til dette. Ta med deg et skjerf, en lue, hansker og gode sko når du skal ut på tur – selv om været ser passe stabilt ut.
  2. Bruk kompresjonssokker og kompresjonshansker. Dette er kompresjonstøy som er spesielt laget for å opprettholde sirkulasjon i hender og føtter, som igjen kan hjelpe deg med å holde på temperaturen. De kan fint brukes under de fleste typer av hansker og votter.
  3. Oppretthold aktivitetsnivået. I kaldere årstider som høsten og vinteren har vi en lei tendens til å være mindre aktive. Men vi vet jo at fysisk aktivitet er kjempeviktig for å holde symptomene i sjakk. Gåturer, tilpasset styrketrening og tøyeøvelser kan hjelpe deg mot smerter og stivhet.
  4. Lavt nivå av D-vitamin? Mange av oss har lave nivåer av D-vitamin underveis og etter mørketiden. Snakk med fastlegen din om du mistenker at dette kan gjelde deg også.
  5. Bruk varmeterapi: Gjenbrukbar varmepakning og/eller varme bad kan hjelpe deg med å lindre muskelspenninger og stive ledd.

 

Tips 1: Kompresjonstøy for Legger, Føtter og Hender

Bruk av kompresjonstøy er et enkelt egentiltak som er lett å få gode rutiner på i forhold til bruk. Alle lenkene til hjelpemidlene nedenfor åpner i nytt leservindu.

kompresjonssokker oversikt 400x400Soft sooth kompresjonshansker - Foto Medipaq

 

  1. Leggkompresjonssokker (effektivt mot leggkramper)
  2. Plantar Fascitt Kompresjonssokker (gode mot fotsmerter og plantar fascitt)
  3. Kompresjonshansker

Via lenkene ovenfor kan du lese mer om egentiltakene – og se kjøpsmuligheter.

 

Tips 2: Gjenbrukbar Varmepakning

Dessverre er muskelspenninger og leddstivhet to ting som er knyttet opp mot revmatisme. Vi anbefaler dermed at alle revmatikere har en multipakning tilgjengelig. Man varmer den rett og slett opp – og deretter legger man den mot området som er spesielt anspent og stivt. Enkel å bruke.

 

Behandling av Kroniske Muskel og Leddsmerter

At mange med kroniske smerter oppsøker fysikalsk behandling er ikke spesielt overraskende. Flere melder om god og lindrende effekt av behandlingsteknikker som muskelknutebehandling, intramuskulær akupunktur og leddmobilisering.

 

Ønsker du en Konsultasjon ved Vondtklinikkene?

Vi hjelper deg gjerne med utredning og behandling ved en av våre tilknyttede klinikker. Her kan du se en oversikt over hvor vi holder til.

 

Øvelser og Trening for deg som vil gå mer

Kanskje har du et ønske om å gå flere eller lengre gåturer nå på våren? Her viser vi fram et 13 minutter langt treningsprogram som originalt sett var laget for de med hofteartrose. Husk at hvis du ikke klarer å komme deg opp og ned av gulvet kan den delen av programmet gjøres stående. Vi anbefaler at du forsøker å følge med og trene sammen med oss på videoen – men det går helt fint hvis du ikke klarer å gjøre det i samme tempo eller hastighet. Forsøk å gjøre det til en vane å sette på dette treningsprogrammet på TVen eller PCen – gjerne tre ganger i uken. Kontakt oss gjerne i kommentarfeltet under denne artikkelen eller på Youtube-kanalen vår hvis du har spørsmål som du føler at vi kan hjelpe deg med.

 

VIDEO: 13 Minutters Treningsprogram for Hofter og Rygg

Bli en del av familien! Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal (trykk her).

 

Kilder og Referanser:

1. Guedj et al, 1990. Effect of weather conditions on rheumatic patients. Ann Rheum Dis . 1990 Mar;49(3):158-9.

2. Hayashi et al, 2021. Weather sensitivity associated with quality of life in patients with fibromyalgia. BMC Rheumatol . 2021 May 10;5(1):14.

3. Klima og gjennomsnittsvær i Oslo. Basert på værmeldinger samlet i perioden 2005–2015.

4. Dixon et al, 2019. How the weather affects the pain of citizen scientists using a smartphone app. Npj Digit. Med. 2, 105 (2019).

Fibromyalgi og Leggkrampe

Vondt i leggen

Fibromyalgi og Leggkrampe

Er du plaget med leggkrampe? Forskning har vist at de med fibromyalgi har høyere forekomst av leggkramper. I denne artikkelen ser vi nærmere på sammenhengen mellom fibromyalgi og leggkrampe.

Forskning lenker dette blant annet til en type av fibromyalgismerter kalt hyperalgesia (1). Fra tidligere vet vi jo også at tolkningen av smerte er kraftigere hos de rammet av denne kroniske smertetilstanden. En systematisk gjennomgangsstudie viste til at det kan skyldes overaktivitet i nervesystemet hos denne pasientgruppen (2).

 

Gode og raske tips: Helt nederst i artikkelen kan du se en video med treningsøvelser mot smerter i beina. Vi gir også tips om egentiltak (slik som leggkompresjonsssokker og plantar fascitt kompresjonssokker) og super-magnesium. Lenkene åpner i nytt vindu.

 

– Ved våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Oslo (Lambertseter) og Viken (Eidsvoll Sundet og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening av fot, legg og ankelplager. Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger.

 

I Denne Artikkelen vil du Lære mer om:

  • Hva er Leggkramper?

  • Hyperalgesia og Fibromyalgi

  • Sammenhengen mellom Fibromyalgi og Leggkrampe

  • Egentiltak mot Leggkramper

  • Øvelser og Trening mot Leggkramper (inkluderer VIDEO)

 

Hva er Leggkramper?

legg og leggvarme

Leggkramper kan oppstå på dagtid og nattetid. Det vanligste er at det oppstår på natten etter at man har lagt seg. Muskelkramper i leggen fører til en vedvarende, ufrivillig og smertefull sammentrekning i leggmuskulaturen. Krampen kan ramme hele muskelgruppen eller bare deler av leggmusklene. Episodene vedvarer fra sekunder til flere minutter. Ved berøring av den involverte muskelen vil man kunne kjenne at den er både trykkøm og veldig anspent.

 

Slik kramper kan ha flere ulike årsaker. Dehydrering, mangel på elektrolytter (inkl magnesium), overaktive leggmuskler og hyperaktive nerver (som ved fibromyalgi) og nerveavklemming i ryggen er alle mulige årsaker. Det å ha rutine på å tøye leggmusklene før man legger seg kan være med på å redusere forekomsten. Andre tiltak som kompresjonssokker kan også være et nyttig tiltak for å øke blodsirkulasjonen i området – og dermed bidra til å forhindre krampe (lenken åpner i et nytt vindu).

 

Hyperalgesia og Fibromyalgi

I introduksjonen av artikkelen gikk vi inn på at studier har avdekket overaktivitet i nervesystemet hos de rammet av fibromyalgi (1, 2). Mer spesifikt går dette ut på at det perifære nervesystemet sender ut for mange og for sterke signaler – som igjen fører til høyere hvilepotensial (andelen aktivitet i nervene) og dermed med sammentrekninger som ender i kramper. Grunnet at man også har sett at senteret for smertetolkning i hjernen ikke har de samme «smertefiltrene», hos de med fibromyalgi, så forsterkes også smerteintensiteten.

 

– Leggkramper Grunnet Feilsignaler?

Man mener også at det overaktive nervesystemet hos de med fibromyalgi kan føre til feilsignaler i muskulaturen, som igjen kan føre til ufrivillig sammentrekning og krampe.

 

Sammenhengen mellom Leggkramper og Fibromyalgi

  • Overaktivt Nervesystem

  • Tregere Tilheling

  • Økte Betennelsesreaksjoner i Bløtvevet

De med fibromyalgi har altså en økning i muskelaktivitet, samt et ‘hyperaktivt’ perifært nervesystem. Dette fører til muskelspasmer og muskelkramper. Hvis vi ser nærmere på andre tilstander assosiert med fibromyalgi – slik som irritabelt tarmsyndrom – så ser vi at dette også er en form for muskelspasme, men at det i dette tilfelle dreier seg om glatt muskulatur. Dette er altså en muskeltype som skiller seg fra skjelettmuskulatur, da vi primært finner denne i innvollsorganene i kroppen (slik som tarmene). En overaktivitet i denne typen muskelfibre vil, på lik linje med muskulatur i leggene, føre til ufrivillige sammentrekninger og irritasjon.

 

Egentiltak mot Leggkramper

En med fibromyalgi trenger økt blodsirkulasjon for å opprettholde normal muskelfunksjon i leggene. Dette er blant annet fordi at den høye muskelaktiviteten stillere høyere krav til tilgang på elektrolytter i blodstrømmen – slik som magnesium (les mer om super-magnesium her) og kalsium. Flere melder derfor om reduksjon i leggkramper ved en kombinasjon av leggkompressjonssokker og magnesium. Magnesium finnes i spray-form (som appliseres direkte på leggmusklene) eller i tablettform (også i kombinasjon med kalsium).

 

Magnesium kan hjelpe de anspente musklene dine med å roe seg ned. Bruk av kompressjonssokker hjelper til med å holde sirkulasjonen oppe – og øker dermed reparasjonstempoet i ømme og stramme muskler.

 

Enkle egentiltak man selv kan gjøre for å øke blodsirkulasjonen er:

kompresjonssokker oversikt 400x400

  • Daglige øvelser (se video nedenfor)

 

Behandling av Leggkramper

Det finnes flere effektive behandlingstiltak mot leggkramper. Blant annet kan muskelarbeid og massasje virke avslappende – og kan være med på å løse opp i anspent muskulatur. For mer langvarig og komplisert problematikk, så kan trykkbølgebehandling være den riktige løsningen. Dette er en høyst moderne behandlingsform med godt dokumentert virkning mot leggkramper. Ofte kombineres behandlingen med leddmobilisering av hofter og rygg hvis det oppdages feilfunksjon i disse også – og man kanskje mistenker at det kan forekomme nerveirritasjon i ryggen som bidrar til problemer i legg og føtter.

 

Er du Plaget med Leggkramper?

Vi hjelper deg gjerne med utredning og behandling ved en av våre tilknyttede klinikker.

 

Øvelser og Trening mot Leggkramper

Øvelser som hjelper til med å styrke legger, ankler og føtter kan bidra til bedret blodsirkulasjon i nedre del av beina. Det kan også hjelpe deg med å få mer elastisk og tilpasningsdyktig muskulatur. Tilpassede hjemmeøvelser kan skrives ut av din fysioterapeut, kiropraktor eller andre relevante helsespesialister.

 

I videoen nedenfor kan du se et treningsprogram som vi anbefaler mot leggkramper. Vi vet at programmet kanskje heter noe annet, men det at det er med på å forebygge smerter i fotvristen også får du se som en bonus. Kontakt oss gjerne i kommentarfeltet under denne artikkelen eller på Youtube-kanalen vår hvis du har spørsmål som du føler at vi kan hjelpe deg med.

 

VIDEO: 5 Øvelser mot Smerter i Fotvristen

Bli en del av familien! Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal (trykk her).

 

Kilder og Referanser:

1. Sluka et al, 2016. Neurobiology of fibromyalgia and chronic widespread pain. Neuroscience Volume 338, 3 December 2016, Pages 114-129.

2. Bordoni et al, 2020. Muscle Cramps. Pubmed. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2020 Jan-.