Værsyken: En guide om barometrisk påvirkning (evidensbasert)

Værsyken: En guide om barometrisk påvirkning (evidensbasert)

Værsyken refererer til at mange reagerer på værforandringer. Særlig har raske endringer i barometrisk trykk blitt lenket til økte plager. Spesielt revmatikere, fibromyalgipasienter og personer med migrene ser ut til å være spesielt utsatt.

Det foreligger god dokumentasjon i en rekke gode studier om at værsyken er et høyst ekte fysiologisk fenomen. Blant annet har forskning vist at pasienter med kneartrose har forverrede smerter og symptomer ved barometriske trykkforandringer, og da særlig lavtrykk.¹

«Denne artikkelen er evidensbasert, og skrevet av autorisert helsepersonell ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse, noe som innebærer at den inneholder et høyere antall referanser til relevante forskningsstudier.»

Værforandringer: Et kjent uromoment for flere pasientgrupper

Personer med artrose (slitasjegikt), revmatikere (over 200 diagnoser), kroniske smerte syndromer (inkludert fibromyalgi) og migrene, er noen av de tilstandene som ser ut til å ha sterkest påvirkning av værforandringer og barometriske endringer. Noen av de viktigste påvirkningsfaktorene innen værsyken er:

  • Barometriske trykkforandringer (for eksempel overgang til lavtrykk)
  • Temperaturforandringer (særlig ved raske endringer)
  • Nedbørsmengde
  • Luftfuktighet
  • Lite solskinn
  • Vindstyrke

Det er særlig det vi folkelig sett kaller overgangen til ‘ruskevær’ som ser ut til å ha størst innvirkning på symptomer og smerter. En studie publisert i det medisinske tidsskriftet Internal Medicine konkluderte med følgende om migrene og værforandringer:

«Barometric pressure change can be one of the exacerbating factors of migraine headaches.»² (Kimoto et al)

Denne forskningsstudien målte konkrete forandringer i lufttrykket opp mot migreneanfall i en bestemt pasientgruppe. Barometri er definert i norske akademis ordbok som lufttrykkmåling. Lufttrykket måles i enheten hektopascal (hPa). Studien så en signifikant effekt på migreneanfall når lufttrykket falt:

«The frequency of migraine increased when the difference in barometric pressure from the day the headache occurred to the day after was lower by more than 5 hPa»

Migreneanfall oppstod altså hyppigere når et lavere lufttrykk oppstod, med en forandring på mer enn 5 hektopascal (hPa), fra en dag til neste. Et konkret og godt dokumentert eksempel på fysiologisk påvirkning av værforandringer.

Symptomer ved værsyken

Ved værsyken er det mange som opplever forverrede smerter i muskler og stivhet i leddene. Men også andre, ikke-fysiske symptomer forekommer i tillegg. Vanlige symptomer kan inkludere:

  • Fatigue og utmattelse
  • Hevelser i ledd
  • Hjernetåke
  • Hodepine
  • Leddstivhet
  • Lydsensitivitet
  • Lyssensitivitet
  • Muskelsmerter
  • Svimmelhet
  • Trykkforandringer i øret
  • Uvelhet

Man ser at økningen i symptomer og plager er verre i visse pasientgrupper enn andre. Det er viktig å huske på at det er mange faktorer ved værforandringer som gjerne spiller inn på slike symptomer. Som nevnt tidligere opplever revmatikere og artrosepasienter økt stivhet, væskeansamling og smerter i leddene sine. For denne pasientgruppen kan det anbefales å bruke kompresjonstøy for å stimulere økt sirkulasjon og væskedrenasje. Blant annet kan kompresjonsstøtter for knærne og kompresjonshansker være spesielt nyttige. Alle produktanbefalinger åpner i et nytt leservindu.

Vår anbefaling: Kompresjonshansker

Kompresjonshansker brukes av mange med ulike revmatiske diagnoser, men også av personer med artrose eller andre tilstander. Blant annet kan de også være nyttige for personer med karpaltunnelsyndrom og DeQuervains tenosynovitt. Hovedfunksjonen til kompresjonshansker ligger i å øke sirkulasjonen til stive ledd og vonde muskler i hender og fingre. Du kan lese mer om vår anbefaling her.

Pasientgrupper som påvirkes mer av værsyken

Det er som nevnt tidligere visse diagnoser og pasientgrupper som er mer påvirket av værforandringer og barometriske forandringer enn andre. Dette inkluderer personer med:

  • Artrose (slitasjegikt)
  • Hodepine (flere ulike typer)
  • Kroniske smerter (inkludert fibromyalgi)
  • Leddgikt
  • Migrene
  • Revmatisme (flere revmatiske diagnoser som påvirkes)

Men det er også andre diagnoser som påvirkes. Blant annet personer med luftveissykdommer, slik som astma og KOLS kan oppleve forverrede symptomer. Noe mer overraskende er det kanskje også for mange at pasienter med epilepsi har hyppigere anfall ved barometriske trykkforandringer (særlig raskere endringer på over 5.5 hPa). Blant annet konkluderte en forskningsstudie i det medisinske tidsskriftet Epilepsia med følgende:

«Surprisingly, in patients with known epilepsy, increased seizure frequency occurred with changes in barometric pressure, particularly over 5.5 mBar range per day.»³ (Doherty el al)

Man så altså en tydelig økning i antall epilepsianfall når trykkforandringen var på over 5.5 hPa fra en dag til neste (hPa og mBar måles likt). Dette er igjen svært interessant, konkret og viktig forskning som understreker at det skjer større fysiologiske forandringer i kroppen når vi utsettes for disse værforandringene.

Norsk studie: Barometriske forandringer påvirker smertenivåene hos fibromyalgipasienter

En større norsk fagfellevurdert studie publisert i det anerkjente tidsskriftet PLoS one ønsket å finne ut hvordan, blant annet, luftfuktighet, temperatur og barometrisk trykk påvirker personer med fibromyalgi.4 Studien ble kalt ‘Blame it on the weather? The association between pain in fibromyalgia, relative humidity, temperature and barometric pressure’ og hovedforskeren bak studien var Asbjørn Fagerlund. Det er en sterk studie med referanser og gjennomgang av 30 relevante studier.

– Høyere luftfuktighet og lavtrykk hadde sterkest påvirkning

De norske forskerne fant raskt ut at det var en signifikant påvirkning. Og de skrev følgende om disse funnene:

«The results showed that lower BMP and increased humidity were significantly associated with increased pain intensity and pain unpleasantness, but only BMP was associated with stress levels.»

BMP er en forkortelse for det engelske barometric pressure, altså barometrisk trykk oversatt til norsk. De fant altså en tydelig økning i smerteintensiteten og smerteubehaget lenket til lavtrykk og høyere luftfuktighet. Stressnivåene i kroppen ble ikke påvirket av høyere luftfuktighet, men man så at også disse ble forverret ved lavtrykk. Noe som er svært interessant, da vi vet at økte stressnivåer i kroppen blant annet er lenket til økte betennelsesreaksjoner og forverrede smerter. Hvis du synes dette er spennende kan du også ha interesse av å lese artikkelen fibromyalgi og lavtrykk skrevet av vår klinikkavdeling på Lambertseter i Oslo. Lenken til den artikkelen åpner i et nytt leservindu.

Oppsummering: Værsyken og barometrisk påvirkning (evidensbasert)

Det er sterke og gode studier som viser klar sammenheng mellom barometrisk påvirkning på smerter og symptomer. Så jo da, du kan trygt prate om værsyken som et evidensbasert fenomen med sterke røtter i forskning. Utsagn som «kjenner det på gikta«, et uttrykk kanskje mange har ledd litt av tidligere, får litt mer pondus når man kan støtte det opp med forskningsstudier.

«Har du opplevd værsyken? I så fall hører vi gjerne fra deg i kommentarfeltet nederst i denne artikkelen. Alle innspill settes stor pris på. Takk!»

Forskning og kilder: Værsyken – en evidensbasert guide om barometrisk påvirkning

  1. McAlindon et al, 2007. Changes in barometric pressure and ambient temperature influence osteoarthritis pain. Am J Med . 2007 May;120(5):429-34.
  2. Kimoto et al, 2011. Influence of barometric pressure in patients with migraine headache. Intern Med . 2011;50(18):1923-8
  3. Doherty el al, 2007. Atmospheric pressure and seizure frequency in the epilepsy unit: preliminary observations. Epilepsia. 2007 Sep;48(9):1764-1767.
  4. Fagerlund et al, 2019. Blame it on the weather? The association between pain in fibromyalgia, relative humidity, temperature and barometric pressure. PLoS One. 2019; 14(5): e0216902.

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe. Vi besvarer alle henvendelser.

 

Artikkel: Værsyken – en guide om barometrisk påvirkning (evidensbasert)

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Bilder og kreditering

Coverbilde (kvinne under regnfull sky): iStockphoto (lisensiert bruk). Stock photo ID: 1167514169 Kreditering: Prostock-Studio

Bilde 2 (paraply som det regner på): iStockphoto (lisensiert bruk). Stock photo ID: 1257951336 Kreditering: Julia_Sudnitskaya

Youtube logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse YOUTUBE

facebook logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på FACEBOOK

Leddgikt og hevelser: Når leddene hovner opp som ballonger

Leddgikt og hevelser: Når leddene hovner opp som ballonger

Leddgikt (revmatisk artritt) er en kronisk autoimmun revmatisk diagnose som forårsaker betennelse og hevelse i leddene i kroppen. Disse symptomene rammer oftest hender og føtter – men kan ramme alle ledd i kroppen.

Leddgikt skiller seg ut fra artrose ved at denne diagnosen rammer bilateralt og symmetrisk – altså at det rammer begge sider samtidig. Eksempelvis vil artrose, slitasjegikt, vanligvis gi seg til kjenne på en side – for eksempel i ett kne. Til sammenligning vil leddgikt altså ramme begge sider samtidig. I tillegg til dette forårsaker revmatisk artritt større ødeleggelser på det betente leddet. Studier har vist at leddgikt vanligvis først starter i føtter og ankler.¹ Og at diagnosen særlig går hardt utover de mindre leddene i håndleddene, hendene og føttene.²

I denne artikkelen vil vi snakke mer om hvorfor slike hevelser oppstår – og hvordan du kan håndtere de, både med egentiltak, konservativ behandling og medikamentelt samarbeid med din fastlege og revmatolog.

Tips: Leddgikt rammer ofte ankler og føtter først – og er et vanlig sted hvor revmatikere opplever hevelser. I tillegg til i hendene. Midt i artikkelen viser kiropraktor Alexander Andorff, fra Vondtklinikkene avd. Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo, fram en treningsvideo med gode øvelser for hendene dine.

Hvordan forårsaker leddgikt hevelser?

leddbetennelse2

Revmatisk artritt er en autoimmun diagnose. Dette innebærer at, ved denne revmatiske tilstanden, vil kroppens eget immunforsvar angripe den synoviale membranen (leddhinnen) – som omkranser leddet. Leddhinnen produserer en væske kalt synovialleddvæske som hjelper leddene våre med å bevege seg smidig.

– Opphopning av leddvæske og påfølgende ledderosjon

Når immunforsvaret angriper leddhinnen vil dette forårsake betennelse og hevelse. Som en konsekvens av dette hoper det seg opp med betent leddvæske inne i leddet – og omfanget av dette er med på å bestemme hvor stor hevelsen blir. Ved mer alvorlige tilfeller kan det være svært vanskelig for den rammede personen å bevege leddet. Over tid, og med gjentagende angrep, vil dette føre til ledd- og bruskskader (erosjon) og svakere ligamenter i leddet. Det er denne prosessen som gir grunnlag for deformasjoner i hender og føtter ved alvorlig og langvarig revmatisk artritt.

Hvilke ledd påvirkes av leddgikt?

behandling av vondt i føtter

Leddhevelser ved leddgikt oppstår særlig i følgende områder:

  • Føtter og ankler
  • Hender og håndledd
  • Knær
  • Hofter
  • Albuer
  • Skuldre

Som alle forstår kan leddgikt gi omfattende endringer i funksjon og hverdagsevne. Det er nettopp derfor det er så viktig å gjøre alt man kan, både med egentiltak og i samarbeid med klinikere (fysioterapeut, lege og revmatolog), for å bidra til å bremse den negative utviklingen assosiert med denne revmatiske diagnosen.

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker), inkludert i Oslo (Lambertseter) og Viken (Eidsvoll Sundet og Råholt), innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av smerter i muskler, sener, nerver og ledd. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av terapeuter med ekspertise innenfor disse fagområdene.

Enkle egentiltak kan gi tydelig forbedring

Vi ønsker å understreke viktigheten av å få en god daglig rutine dersom man er rammet av leddgikt. Nedkjøling med kuldepakning, daglige sirkulasjonsøvelser og bruk av kompresjonstøy har dokumentert effekt når det kommer til å redusere betennelsesreaksjoner, hevelser og leddsmerter.³ Og nettopp derfor bør det være fokus på at disse bør være en del av den daglige rutinen til leddgiktpasienter – akkurat på samme måte som at det understrekes viktigheten av å ta de gitte medikamentene daglig. Vi foreslår derfor at du forsøker å implementere følgende tre egentiltak i hverdagen:

  1. Nedkjøling (kryoterapi) mot hovne ledd
  2. Daglige sirkulasjonsøvelser
  3. Bruk av kompresjonstøy (inkludert hansker og sokker)

1. Forskning: Nedkjøling av hovne ledd gir reduksjon i betennelse og hevelse

Studier har vist at kryoterapi, i form av nedkjøling eller ismassasje mot hovne hender, gir umiddelbar symptomlindring og smertelindring. Bedringen vedvarte i over en time.³ I tillegg til dette har blitt dokumentert at lokal nedkjøling av kneartritt medførte en betennelsesdempende effekt. Hvor man blant annet så en tydelig reduksjon av pro-inflammatoriske biomarkører ved testing etter behandlingen.4 I lys av dette ønsker vi å legge fokus på viktigheten av systematisk nedkjøling, for eksempel med gjenbrukbar ispakning, for å redusere betennelse og hevelser.

Godt tips: Gjenbrukbar ispakning m/ festebånd (lenken åpner i nytt leservindu)

En gjenbrukbar ispakning er langt mer praktisk og mer miljøvennlig en engangspakninger. Denne kan enkelt oppbevares i fryseren – og det medfølger også et svært praktisk festebånd som gjør at den er enkel å bruke inn mot alle leddområdet. Trykk på bildet eller her for å lese mer om hvordan denne gjenbrukbare ispakningen fungerer.

2. Daglige sirkulasjonsøvelser for hender og føtter

Det er viden kjent at leddgikt særlig påvirker de mindre leddene i hender og føtter. Forskning har vist at øvelser kan ha betydelig positiv effekt på håndfunksjon for pasienter med leddgikt. Blant annet så man en tydelig forbedring innen funksjon i hverdagen og mindre plager.5 Dòg viste, ikke overraskende, studien at man må fortsette å gjøre øvelsene jevnlig for å opprettholde den positive effekten – som med all annen trening og funksjon. I videoen nedenfor viser vi deg et eksempel på et håndtreningsprogram bestående av syv øvelser.

Video: 7 øvelser mot håndartrose

Dette er altså et håndtreningsprogram bestående av både tøying og bevegelighetsøvelser. Programmet kan utføres daglig.

3. Bruk av kompresjonstøy

Større oversiktsstudier har konkludert med at forskningen støtter bruken av kompresjonshansker blant pasienter med leddgikt. De viser videre til at de kan brukes for å redusere smerter, leddstivhet og leddhevelse i hendene.6 Denne effekten gjelder også bruken av kompresjonssokker.

Godt tips: Daglig bruk av kompresjonstøy (lenken åpner i nytt leservindu)

En stor fordel med kompresjonshansker (og sokker for så vidt) er at de er så enkle å ta i bruk. Kort fortalt er det bare å ta de på seg – så gjør kompresjontøyet resten. Trykk på bildet eller her for å lese mer om hvordan disse kompresjonshanskene fungerer.

Helhetlig behandling og rehabiliteringsterapi mot leddgikt

Eksembehandling

Vi kan dele den helhetlige behandlingen og rehabilitering av leddgikt inn i flere hovedpunkter. Disse inkluderer:

  • Medikamentell behandling (gjennom revmatolog og fastlege)

+ DMARDs

+ NSAIDS

+ Biologisk medisin

  • Fysikalsk behandling og fysioterapi

+ Muskulært arbeid

+ Leddmobilisering

+ Tørrnåling

+ MSK-laserterapi

  • Kosthold (anti-inflammatorisk)
  • Tilpasset rehabiliteringsterapi

+ Trening i varmtvannsbasseng

+ Skånsom yoga

+ Avspenningsteknikker og mindfulness

+ Restitusjon og hvile

  • Kognitiv terapi og støtte

Oppsummering

For best mulig effekt og ivaretagelse av personer med leddgikt er det viktig at de får en helhetlig og støttende tilnærming. Det er svært viktig at pasienten følges opp gjennom sin fastlege og revmatolog, i tillegg til fast fysikalsk oppfølging hos fysioterapeut for rehabiliteringsterapi. Vi ønsker også å understreke nytteverdien av å også adressere daglige egentiltak, kosthold og, ikke minst, avspenning i hverdagen. Særlig med tanke på at vi vet at stress, overbelastning og dårlig søvn er tre triggere som kan forverre leddgikt.

– Vondtklinikkene: Vi kan hjelpe deg med smerter i muskler og ledd

Våre offentlig autoriserte klinikere ved våre klinikker tilhørende Vondtklinikkene har en særegen faglig interesse og kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av muskel, sene, nerve og leddplager. Vi jobber målbevisst for å hjelpe deg med å finne årsaken til smertene og symptomene dine – og deretter hjelpe deg med å bli kvitt dem.

Bli med i vår revmatisme-støttegruppe

Meld deg gjerne inn i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og nyheter» (trykk her) for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt revmatiske og kroniske lidelser. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd. Ellers setter vi utrolig stor pris på om du vil følge oss på Facebook-siden og Youtube-kanalen vår (lenken åpner i nytt vindu).

Del gjerne for å støtte de med revmatisme og kroniske smerter

Hei! Kan vi be deg om en tjeneste? Vi ber deg pent om like innlegget på FB-siden vår og å dele denne artikkelen i sosiale medier eller via din blogg (lenk gjerne direkte til artikkelen). Vi utveksler også gjerne lenkebytte med relevante nettsider (kontakt oss på Facebook hvis du vil utveksle lenke med din hjemmeside). Forståelse, allmennkunnskap og økt fokus er det første steget mot en bedre hverdag for de med revmatisme og kroniske smertediagnoser. Så vi håper at du vil hjelpe oss med denne kunnskapskampen!

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne tverrfaglig helse

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være innen den ypperste eliten innen utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Viken (Råholt og Eidsvoll Sundet).

Kilder og Forskning

1. Khan et al, 2021. Foot Involvement as the First Manifestation in Rheumatoid Arthritis Patients in Lahore. Cureus. 2021 May; 13(5): e15347. [PubMed]

2. Terao et al, 2013. Three groups in the 28 joints for rheumatoid arthritis synovitis–analysis using more than 17,000 assessments in the KURAMA database. PLoS One. 2013;8(3):e59341. [PubMed]

3. Zerjavic et al, 2021. Local Cryotherapy, Comparison of Cold Air and Ice Massage on Pain and Handgrip Strength in Patients with Rheumatoid Arthritis. Psychiatr Danub . 2021 Spring-Summer;33(Suppl 4):757-761. [PubMed]

4. Guillot el al, 2021. Local ice cryotherapy decreases synovial interleukin 6, interleukin 1β, vascular endothelial growth factor, prostaglandin-E2, and nuclear factor kappa B p65 in human knee arthritis: a controlled study. Arthritis Res Ther. 2019; 21: 180. [PubMed]

5. Williamson et al, 2017. Hand exercises for patients with rheumatoid arthritis: an extended follow-up of the SARAH randomised controlled trial. BMJ Open . 2017 Apr 12;7(4):e013121. [PubMed]

6. Nasir et al, 2014. Therapy gloves for patients with rheumatoid arthritis: a review. Ther Adv Musculoskelet Dis. 2014 Dec; 6(6): 226–237. [PubMed]

Artikkel: Leddgikt og hevelser: Når leddene hovner opp som ballonger

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

FAQ: Vanlige spørsmål om leddgikt og hevelser

1. Hvorfor bør man ha et anti-inflammatorisk kosthold hvis man har leddgikt?

Anti-inflammatorisk betyr betennelsesdempende. Et anti-inflammatorisk kosthold inkluderer et høyt fokus på matvarer som har kjent innhold av blant annet antioksidanter – og annen næring med betennelsesdempende effekt. Dette kan inkludere et kosthold med høyt innhold av grønnsaker (for eksempel brokkoli og avokado), nøtter og fisk. Fokuset bør også ligge på å unngå pro-inflammatoriske matvarer – slik som kaker og sukkerholdig brus.