Interessert i kostholdets effekt på helsen din? Her finner du artikler innenfor kategorien kosthold og mat. Med kosthold så inkluder vi ingredienser som benyttes i vanlig matlaging, urter, naturvekster, drikke og andre matretter.

6 sunne helsefordeler ved å spise havregryn

havregryn og havre

6 sunne helsefordeler ved å spise havregryn

Glad i havregrøt? Så bra! Havregryn er nemlig veldig sunt for kroppen, hjertet og hjernen! Havregryn har en rekke, forskningsbeviste, helsefordeler som du kan lese mer om her i denne artikkelen.

Vi håper du blir overbevist til å inkludere mer av denne vidunderlige kornsorten i ditt eget kosthold. Har du innspill? Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor eller vår Facebookside – del ellers gjerne innlegget med noen som elsker havregryn.

– Naturlig glutenfritt

I følge Norsk Cøliakiforening er havregryn i utgangspunktet glutenfritt, men de anbefaler likevel å velge glutenfrie havregryn. Dette er fordi vanlige forpakninger kan inneholde spor av andre kornsorter grunnet at de pakkes ved samme sted (såkalt kryss-forurensning).

Historien bak havre

Havre er en kornsort som på latin er kjent som Avena sativa. Det er en meget næringsrik kornsort som mange i Norge elsker, da særlig i form av havregrøt som er en god og sunn start på dagen.

1. Havre innehar et høyt innhold antioksidanter – blant annet avenanthramider

havregryn 2

Antioksidanter har en rekke positive helsemessige egenskaper – blant annet bekjemping av frie radikaler og oksidativt stress, som begge er lenket til økt forekomst av kreft og andre sykdomsdiagnoser.

– Helsefremmende plantekomponenter

Havre inneholder et høyt nivå av antioksidanter og helsefremmende plantekomponenter kjent som polyfenoler. Mest unikt er det at det inneholder avenanthramider – en antioksidant som finnes nesten utelukkende i havre.

– Avenanthramider kan ha positiv innvirkning på blodtrykket

Forskningsstudier har vist at avenanthramider kan hjelpe med å redusere blodtrykk ved å øke produksjonen av nitrogenoksid. Denne gassmolekylen kan hjelpe med å utvide blodårene og bidra til økt blodsirkulasjon (1). Andre studier har også vist at denne antioksidanten har anti-inflammatoriske og kløestillende egenskaper (2). Havre inneholder også høye nivåer av antioksidanten ferulsyre.

2. Havre inneholder betaglukaner
havregryn 4

Havre inneholder store mengder av betaglukaner, en form for fiber. Noen av helsefordelene ved betaglukaner er:

  • Reduserer dårlig kolesterol (LDL) og totale kolesterolnivåer
  • Kontroll av blodsukkernivåer
  • Økt metthetsfølelse
  • Stimulerer god bakterieflora i tarmene

3. Havregryn er meget mettende og kan bidra til vekttap

oppblast-mage

Havregrøt er en smakelig og næringsrik frokost. Den gir også en følelse av metthet i lengre tid. Mat som gir en økt metthetsfølelse kan hjelpe deg med å spise mindre kalorier og å miste vekt (3).

– Gir en god metthetsfølelse

Det er klinisk bevist at betaglukanene i havregryn og havrekli kan bidra til en langvarig metthetsfølelse (4). Betaglukaner stimulerer også frigjøring av et hormon som heter peptid YY (PYY). Dette hormonet har i studier vist at det kan redusere kaloriinntak og senke sjansen for overvekt (5).

4. Finkvernet havre kan bidra til sunn og frisk hud

havre

Det er ingen tilfeldighet at vi finner havre i en rekke hudpleieprodukter. Det som brukes mest hyppig i slike hudpleieprodukter kalles «kolloidalt havremel» – en finkvernet form av havre. Denne ingrediensen har klinisk bevist effekt i behandling av eksem og tørr hud (6).

5. Havre er kolesterolsenkende

Hjerte

Høye nivåer av dårlig kolesterol (LDL) er lenket til høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer. Maten du spiser kan ha en betydelig innvirkning på disse kolesterolnivåene.

– Kan føre til mindre dårlig kolesterol (LDL)

Flere studier har vist at betaglukan, som vi finner i havregryn, kan senke totale nivåer av kolesterol og dårlig kolesterol (LDL) (7). Betaglukaner gjør at leveren øker utskillelsen av kolesterolholdig galle, som igjen reduserer kolesterol i blodstrømmen. Oksidisering av dårlig kolesterol er kjent for å være en risiko for utvikling av hjertesykdom. Denne oksidiseringen gir inflammasjon i blodårene, skader vev og kan øke risikoen for hjerneslag og hjertelidelser.

6. Havre kan kontrollere blodsukkeret og senke sjansen for Diabetes type 2

havregrøt

Diabetes type 2 er også kjent som sukkersyken – og er en relativt vanlig livsstilsykdom. Forskning har vist at havre, mye takket være betaglukanene den inneholder, kan hjelpe med å kontrollere og senke blodsukkernivåer (8).

Oppsummering: 6 sunne helsefordeler ved å spise havregryn

Havre og havregryn er sunn og næringsrik mat. Dette er seks spennende helsefordeler, alle med støtte i forskning, så har du vel kanskje blitt overbevist til å spise litt mer havregryn i kostholdet? Vi hører gjerne fra deg på vår Facebookside dersom du har kommentarer på andre positive virkningsmetoder. Hvis du likte denne artikkelen tror vi også at du vil like vår evidensbaserte guide om gurkemeie.

Les også: – 8 utrolige Helsefordeler ved å spise Ingefær

Ingefær

Youtube logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på YOUTUBE

facebook logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på FACEBOOK

Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freemedicalphotos, Freestockphotos, Pexels.com, Pixabay og innsendte leserbidrag.

Kilder / forskning

1. Nie et al, 2006. Avenanthramide, a polyphenol from oats, inhibits vascular smooth muscle cell proliferation and enhances nitric oxide production.

2. Sur et al, 2008. Avenanthramides, polyphenols from oats, exhibit anti-inflammatory and anti-itch activity.

3. Holt et al, 1995. A satiety index of common foods.

4. Rebello et al, 2014. The role of meal viscosity and oat β-glucan characteristics in human appetite control: a randomized crossover trial.

5. Beck et al, 2009. Increases in peptide Y-Y levels following oat beta-glucan ingestion are dose-dependent in overweight adults.

6. Kurtz et al, 2007. Colloidal Oatmeal: History, Chemistry and Clinical Properties

7. Braaten et al, 1994. Oat beta-glucan reduces blood cholesterol concentration in hypercholesterolemic subjects.

8. Nazare et al, 2009. Modulation of the postprandial phase by beta-glucan in overweight subjects: effects on glucose and insulin kinetics.

Fibromyalgi og gluten: Kan glutenholdig mat gi mer betennelse i kroppen?

fibromyalgi og gluten

Fibromyalgi og gluten

Mange med fibromyalgi merker at de reagerer på gluten. Blant annet føler mange at gluten fører til forverrede smerter og symptomer. Her tar vi for oss hvorfor.

Har du reagert på at du føler deg verre hvis du har fått i deg for mye glutenholdig bakst og brød? Da er du ikke alene!

– Påvirker det oss mer enn vi tror?

Faktisk går flere forskningsstudier så langt som å konkludere med at glutensensitivitet er en medvirkende faktor til fibromyalgi og flere andre former av usynlig sykdom.¹ Basert på slik forskning, er det også mange som anbefaler at man forsøker å kutte ut gluten hvis man er rammet av fibromyalgi. I denne artikkelen vil du lære mer om hvordan de med fibromyalgi kan påvirkes av gluten – og det er nok slik at mye av informasjonen vil overraske deg.

Hvordan påvirker gluten fibromyalgi?

Gluten er et protein som vi finner hovedsakelig i hvete, bygg og rug. Gluten har egenskaper som aktiverer hormoner lenket til sultfølelse, som gjør at man spiser mer og at man utvikler et «søtsug» ovenfor kilder til rask energi (produkter med mye sukker og fett).

– Overreaksjoner i tynntarmen

Når gluten konsumeres av noen som er glutensensitive, så fører dette til en overreaksjon fra kroppen sin side, som igjen kan føre til betennelsesreaksjoner i tynntarmen. Dette er området hvor man tar til seg næring i kroppen, så det at dette området blir utsatt fører til irritasjon og mindre opptak av næringsstoffer. Som igjen fører til mindre energi, følelse av at magen er hoven, samt irriterte tarmer.

– Ved våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Oslo (Lambertseter) og Akershus (Eidsvoll Sundet og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening av kroniske smerter. Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger.



Lekkasje i tynntarmsveggen

Flere forskere refererer også til «lekkasje i tarmen»(2), hvor de beskriver hvordan betennelsesreaksjoner i tynntarmen kan føre til skader på den innvendige veggen. De mener også at dette kan føre til at visse matpartikler bryter gjennom de skadde veggene, og dermed forårsaker større autoimmune responser. Autoimmune reaksjoner betyr altså at kroppens eget immunforsvar angriper deler av kroppens egne celler. Som, naturlig nok, ikke er spesielt heldig. Dette kan nemlig føre til betennelsesreaksjoner i kroppen – og dermed forsterke fibromyalgismerter og symptomer.

Symptomer ved betennelse i tarmsystemet

Her er noen vanlige symptomer man ofte kan oppleve ved betennelse i kroppen:

  • Angst og søvnproblemer
  • Fordøyelsesbesvær (inkludert sure oppstøt, forstoppelse og/eller diare)
  • Hodepine
  • Kognitive forstyrrelser (inkludert fibrotåke)
  • Magesmerter
  • Smerter i hele kroppen
  • Utmattelse og fatigue
  • Vanskeligheter med å holde en ideell vekt
  • Økt forekomst av candida- og soppinfeksjoner

Ser du den røde tråden i forbindelse med dette? Kroppen bruker betydelige energimengder på å redusere betennelse i kroppen – og gluten bidrar til å opprettholde betennelsesreaksjonene (hos de med glutensensitivitet og cøliaki). Ved å redusere betennelse i kroppen kan man, hos mange, bidra til å redusere symptomer og smerter.

Betennelsesdempende tiltak

Naturlig nok er det viktig med en gradvis tilnærming når man endrer kostholdet sitt. Det er ingen som forventer at man kutter ut all gluten og sukker på dagen, men heller at man forsøker å gradvis trappe ned. Prøv også å implementere probiotika (gode tarmbakterier) i din daglige kost.

– Anti-inflammatorisk og lettere fordøyd mat (lav-FODMAP) kan gi mindre betennelse

Belønningen vil du få i form av mindre betennelsesreaksjoner og redusert forekomst av symptomer. Men det vil ta tid – det er det dessverre ingen tvil om. Så her må man virkelig dedikere seg selv til forandring, og det er jo noe som kan være veldig vanskelig når hele kroppen verker grunnet fibromyalgi. Mange opplever rett og slett at de ikke har overskudd til å gjøre det.

– Bit for bit

Det er derfor vi ber deg om å ta det stegvis. For eksempel, hvis du spiser kake eller godteri flere ganger i uken, prøv å kutte ned til kun helgene i første omgang. Sett deg delmål og ta det, bokstavelig talt, bit for bit. Hvorfor ikke starte ved å sette deg inn i fibromyalgidietten?

– Avspenning og skånsom trening kan redusere stress og betennelsesreaskjoner

Visste du at tilpasset trening faktisk er betennelsesdempende? Dette er overraskende for mange. Derfor har vi utviklet både bevegelighets- og styrkeprogrammer på vår Youtube-kanal for de med fibromyalgi og revmatisme.

Bevegelighetsøvelser som betennelsesdempende

Forskning har vist at trening og bevegelse har betennelsesdempende effekt mot kronisk betennelse (3). Vi vet også hvor vanskelig det er å få regelmessige treningsrutiner når man har fibromyalgi grunnet flare-ups og dårlige dager.

– Bevegelighet stimulerer sirkulasjon og endorfiner

Derfor har vi, gjennom vår egen kiropraktor Alexander Andorff, laget et program som er skånsomt og tilpasset ovenfor revmatikere. Her ser du fem øvelser som kan gjøres daglig, og som mange opplever at gir symptomlindring i stive ledd og vonde muskler.

Abonner gjerne gratis på vår YouTube-kanal (klikk her) for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen i familien skal du være!

Fibromyalgi og betennelsesdempende kosthold

Vi har tidligere nevnt hvordan betennelse påvirker og spiller en sentral rolle i fibromyalgi, mange former av usynlig sykdom, samt annen revmatisme. Å vite litt mer om hva man bør og ikke bør spise er derfor utrolig viktig. Vi anbefaler at du leser og lærer mer om fibromyalgidietten i artikkelen vi har lenket til nedenfor.

Les også: Alt du trenger å vite om fibromyalgidietten [Stor kostholdsguide]

fibromyalgidietten2 700px

Helhetlig behandling av fibromyalgi

Fibromyalgi medfører en hel kaskade av ulike symptomer og smerter – og vil derfor kreve en helhetlig behandling. Det er selvfølgelig ikke overraskende at de med fibromyalgi har høyere bruk av smertedempende medisin – og at de trenger mer oppfølging hos fysioterapeut eller kiropraktor enn de som ikke er rammet.

– Ta deg tid til egentid og avspenning

Mange pasienter benytter seg også av egentiltak og egenbehandling som de synes funker bra for seg selv. For eksempel kompresjonsstøtter og triggerpunktballer, men det finnes også mange andre muligheter og preferanser. Vi anbefaler også at du melder deg inn i din lokale støttegruppe – eventuell blir med i en digital gruppe som den vist nedenfor.

Anbefalt egenhjelp ved fibromyalgi

Mange av våre pasienter stiller oss spørsmål om hvordan de selv kan bidra til reduserte smerter i muskler og ledd. Ved fibromyalgi og kroniske smertesyndromer er vi særlig opptatt av tiltak som gir avspenning. Vi anbefaler derfor gjerne trening i varmtvannsbassengyoga og meditasjon, samt daglig bruk av akupressurmatte (triggerpunktmatte)

Vår anbefaling: Avspenning på akupressurmatte (lenken åpnes i nytt vindu)

Dette kan være et glimrende egentiltak for deg som plages med kroniske muskelspenninger. Denne akupressurmatten vi lenker til her kommer også med en egen hodestøtte som gjør det lett å komme til stramme nakkemuskler. Klikk på bildet eller lenken her for å lese mer om den, samt se kjøpsmuligheter. Vi anbefaler en daglig økt på 20 minutter.

Andre egentiltak ved revmatiske og kroniske smerter

Soft sooth kompresjonshansker - Foto Medipaq

Klikk på bildet for å lese mer om kompresjonshansker.

  • Tåstrekkere (flere typer av revmatisme kan gi bøyde tær – for eksempel hammertær eller hallux valgus (bøyd storetå) – tåstrekkere kan hjelpe til med å avlaste disse)
  • Minibånd (mange med revmatiske og kroniske smerter føler at det er lettere å trene med tilpassede strikker)
  • Triggerpunktballer (egenhjelp for å bearbeide muskulaturen på daglig basis)
  • Arnicakrem eller varmebalsam (kan bidra til å gi smertelindring)

Fibromyalgi og usynlig sykdom: Støttegruppe

Meld deg inn i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og nyheter» (trykk her) for nyere oppdateringer rundt forskning og mediaskriverier rundt revmatiske og usynlig sykdom. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.

Hjelp oss med å få øynene opp for usynlig sykdom

Vi ber deg pent om dele denne artikkelen i sosiale medier eller via din blogg (lenk gjerne direkte til artikkelen eller hjemmesiden vår vondt.net). Vi utveksler også gjerne lenkebytte med relevante nettsider (kontakt oss på melding via Facebook hvis du vil utveksle lenke med din hjemmeside eller blogg). Forståelse, allmennkunnskap og økt fokus er det første steget mot en bedre hverdag for personer med usynlig sykdom. Om du følger Facebook-siden vår er det også til stor hjelp. Husk også at du kan kontakte oss, eller en av våre klinikkavdelinger, dersom du har noen spørsmål.

Kilde og forskning

1. Isasi et al, 2014. Fibromyalgia and non-celiac gluten sensitivity: a description with remission of fibromyalgia. Rheumatol Int. 2014; 34(11): 1607–1612.

2. Camilleri et al, 2019. Leaky gut: mechanisms, measurement and clinical implications in humans. Gut . 2019 Aug;68(8):1516-1526.

3. Beavers et al, 2010. Effect of exercise training on chronic inflammation. Clin Chim Acta. 2010 Jun 3; 411(0): 785–793.