Prolaps i L4/L5 etter tungt løft

kvinne med ryggsmerter

Prolaps i L4/L5 etter tungt løft

Aktuelt: 39 år gammel kvinne med påvist prolaps i L4/L5 etter tungt løft. Smertene er lokalisert til nedre rygg, rompeball, legg og fot – og har ikke blitt bedre siden smertene først startet. Hun har utprøvd flere behandlere innen konservativ behandling og har nå bestemt seg for å utprøve en privat ryggoperasjon hos Volvat. Det skal nevnes at offentlig ortopedkirurg ikke ville gjøre inngrepet.

 

Les også: – Prolaps i Ryggen? Les mer om det her!

Dette spørsmålet er stilt via vår gratistjeneste der du kan sende inn din problematikk og få et utfyllende svar.

Les mer: – Send oss et spørsmål eller henvendelse

 

Alder / kjønn: 39 år gammel kvinne

Aktuelt – din smertesituasjon (utfyllende om ditt problem, din hverdagssituasjon, funksjonsnedsettelser og hvor du har vondt): Har hatt prolaps L4/L5 (altså mellom fjerde og femte korsryggvirvel) siden oktober 2015 når jeg bøyde meg ned og løfta opp noen esker.

 

Var på MR i januar 2016 hvor det først ble påvist, deretter hos kirurg i mars 2016 , de ville helst ikke operere pga redd for «etterprolaps» (mener de sa i skiven under). Var til behandling hos kiropraktor, fysioterapeut mm, og deretter tok ny MR mai 2016 – akkurat likt som i januar.

 

Så har jeg gått slik da, med smerter i rompeball og legg, samt en fot som verker bare jeg går noen skritt, og begynner å halte. Var på ny MR nå i mai – og prolapsen var lik som i fjor, men det var trang passasje i spinalkanalen pga væske, så dr. Sjur Bråthen på Volvat anbefalte operasjon ved å file vekk litt ben slik at det ble mer passasje og eventuelt ta vekk prolapsen om den var tørket ut.

 

Dette var nå i juni – og jeg fikk time hos kirurg i november. Har gjort alle øvelser jeg har fått, men funker ikke. TENS apparat har jeg fått, det virker der og da når jeg bruker det, men ikke etterpå. Nå har smertene tatt seg opp igjen, og det er lynende, pulserende smerter nedover i leggen.. Jeg responderer veldig godt på alle nye behandlinger/øvelser, men etter 2 ganger så er det ikke effekt lenger. Det sies at et prolaps som regel forsvinner etter 2 år, så man kan jo krysse fingrene. Nå er jeg kommet til det stadiet at jeg vil operere for jeg orker ikke ha det slik lenger. Har dere noen gode råd og tiltak?

 

Aktuelt – smertelokalisasjon (hvor er smertene): Korsryggen, nedre del, samt nedover i rompeball, legg og fot.

Aktuelt – smertekarakter (hvordan vil du beskrive smerten): Tannverk. Lynende og pulserende smerte som «skyter» nedover beinet.

Hvordan holder du deg aktiv / i trening: Øvelser fra kiropraktor og fysioterapeut – ingen langvarig effekt.

Tidligere bildediagnostikk (Røntgen, MR, CT og/eller diagnostisk ultralyd) – hvis ja, hvor/hva/når/resultat: MR undersøkelse januar 2016 og MR mai 2016. MR mai 2017.

Tidligere skader / traumer / ulykker – hvis ja, hvor/hva/når: Når jeg løftet de tunge eskene.

Tidligere operasjoner / kirurgi – hvis ja, hvor/hva/når: Skal på ortopedisk vurdering i november 2017 på Volvat.

Tidligere utredninger/blodprøver – hvis ja, hvor/hva/når/resultat: Ja, hos ortopedkirurg og lege.

Tidligere behandling – hvis ja, hva slags behandlingsmetoder og resultater: Se ovenfor.

 

Svar

Hei og takk for din henvendelse.

 

Vurdering: Det virker som om du har utprøvd det meste av behandling, øvelser og trening – hvertfall til den grad du har hatt energi til det. Å trene opp muskulaturen tilstrekkelig for å avlaste mellomvirvelskivene og nedre ledd er en nærmest umenneskelig oppgave uten det riktige støtteapparatet rundt seg – særlig da det kan gi forverrede smerter i starten – og her kan det virke som om du har blitt sviktet litt i mine øyne. Helhetlig behandling der faktorer som ernæring, trening, øvelser og andre variable faktorer er eneste måte å komme seg ut av «prolapsgrøften» på for mange.

 

Skadeprosessen og årsak: Et prolaps (protrusjon av nucleus pulposus gjennom annulus fibrosus) kan oppstå grunnet langvarig feilbelastning eller ved plutselig overbelastning (som i ditt tilfelle) – det menes at mange kan ha genetisk svakere oppbygning i mellomvirvelskivene enn andre og at disse er mer utsatt for å få prolaps. Mange har asymptomatiske prolaps der den myke massen som har gått gjennom veggen ikke trykker på noen nærliggende nerverot – mens andre (som deg), har prolaps med påvirkning av nerverot og dermed tilstøtende smerter og funksjonsnedsettelser tilhørende den påvirkede nerveroten (forskjellige nerver går til forskjellige muskler og områder på huden bl.a.).

 

Videre tiltak: Av videre tiltak så ser det ut til at du allerede er grundig utredet innenfor bildediagnostisk utredning – da særlig MR undersøkelse. En god kliniker burde kunne finne ut med nesten 100% sikkerhet hvilken struktur som er rammet ved hjelp av ortopediske tester og nevrologiske tester – uten bruk av MR.

 

Virker også som om du ser på en operasjon som den ‘ultimate befrielse’ fra alle smertene dine. Dette er dessverre ikke alltid tilfellet og stadig mer forskning viser at strukturert trening over tid utkonkurrerer skalpellen i form av bedre resultater og effekt. Et ærlig spørsmål du må spørre deg selv før du legger deg under den – private – skalpellen er om du virkelig har gitt fysikalsk opptrening en real sjanse? Særlig i lys av at – antatt – offentlig ortopedkirurg ikke ville operere deg basert på hans utredning. En operasjon vil alltid etterlate arrvev – som potensielt kan gi deg de samme plagene du opplever nå. Det skal også nevnes at det er andre differensialdiagnoser (myofascielt smertesyndrom m.m.) som er mulige tilstøtende årsaker til deler av smertebildet ditt.

 

Øvelser og egentiltak: Stillesitting og manglende trening fører til svakere muskulatur og ofte mer smertesensitive muskelfibre. Jevnlig trening øker blodsirkulasjonen til det skadde området og tar da med seg næringsstoffer til mellomvirvelskive og bløtvev. Hvis du har blitt svak over lengre tid så kan det være gunstig å få satt opp et treningsprogram ved hjelp av fysioterapeut eller annen offentlig autorisert kliniker – et program som er personlig skreddersydd for akkurat deg. Hvis smertene er for sterke til å trene, så bør symptomlindrende behandling kombineres med trening til du har kommet «ovenpå» igjen og kan trene uten større smerter.

 

Men ved opptrening for de med prolaps så anbefaler man øvelser med lavt buktrykk (ref: McGill, Liebenson). Du kan se et utvalg av de her:

Foldekniv mageøvelse på terapiball

Les mer: Lav intra-abdominaltrykksøvelser for deg med skiveskade

 

Ønsker deg riktig god bedring og lykke til videre. Ta gjerne kontakt igjen hvis du ønsker mer informasjon eller andre råd.

 

Vennlig hilsen,

Alexander Andorff, off. autorisert kiropraktor, M.sc. Chiro, B.sc. Health, MNKF

 

Neste side: – Dette bør du Vite om Fibromyalgi

fibromyalgi

 

Youtube logo liten– Følg gjerne Vondt.net på YOUTUBE
facebook logo liten– Følg gjerne Vondt.net på FACEBOOK

 

Stille spørsmål via vår gratis spørretjeneste? (klikk her for å lære mer om denne)

– Bruk gjerne lenken ovenfor hvis du har spørsmål

5 øvelser mot skoliose

skoliose-2

Skoliose: 5 anbefalte øvelser (skoliosetrening)

5 øvelser mot skoliose (skjev rygg), fra våre fysioterapeuter, som kan styrke riktige muskler og bidra til å forebygge utvikling av skoliose. Korrekt skoliosetrening kan spille en særlig viktig rolle i vekstperioder (barneskoliose).

Skoliose er en medisinsk tilstand der kurvaturen i ryggraden har en bøy eller deviasjon. Ofte kan skoliose gi en karakteristisk S-kurve eller C-kurve på ryggraden sammenlignet med en normal, rett ryggrad. Derfor blir tilstanden noen ganger, på et mer folkelig begrep, kalt for S-rygg. Øvelser mot skoliose tar sikte på å styrke relevant muskulatur som, blant annet, avlaster ryggraden og reduserer skoliosekurven.

– S-rygg: Skoliosetrening er en investering for framtiden

I denne artikkelen har vi fokus på å styrke muskulatur som kan avlaste og begrense utvikling av tilstanden – med høyt fokus på kjerne og ryggmuskulatur. Dette er selvfølgelig bare et start-program, og etter hvert vil man forandre eller legge til øvelser i henhold til hvordan skoliosen på personen faktisk er.

– Forskjell på barneskoliose og voksenskoliose

Studier har vist at både kjernetrening og Schrothøvelser har dokumentert effekt når det kommer til forebygging og korrigering av skoliose (3 ganger i uken).¹ Når vi er voksne er Cobbs-vinkelen (omfanget av skjevheten i ryggraden) fullt utviklet. Men i tidligere faser når vi fortsatt vokser, som ved barneskoliose, er det ekstra viktig å utføre korrigerende skoliosetrening.

“Artikkelen er skrevet og kvalitetssjekket av offentlig autorisert helsepersonell. Dette inkluderer både fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse (se klinikkoversikt her). Vi tilråder alltid å få utredet smerter hos kyndig helsepersonell.”

Tips: Lenger ned i guiden får du gode råd om strikktrening, bruk av skumrulle og svar på om man burde bruke holdningsvest.

Hva er Cobbs vinkel?

Cobbs vinkel er det man kaller målingen av omfanget på skoliosen. Denne måles i grader og baserer seg på en måling utført på røntgenbilder. I illustrasjonen ovenfor ser du en temmelig ekstrem utgave på 89 grader.

Cobbs vinkel og alvorlighetsgrad

Hvor omfattende skoliosen er i forhold til Cobbs vinkel er med på å avgjøre hvordan man håndterer den. Ved mildere utgaver er det ofte kun opptrening, men ved større utgaver (over 30 grader) kan det være aktuelt med bruk av korsett. Operasjoner utføres kun i de aller mest alvorlige tilfellene (over 45 grader).

  • Mild skoliose: 10-30 grader
  • Moderat skoliose: 30-45 grader
  • Alvorlig skoliose: >45 grader

En større Cobbs vinkel innebærer en større feilbelastning. Noe som igjen kan føre til større kompenseringsmekanismer og smerter. Igjen ønsker vi å understreke viktigheten av å ta skoliose på alvor, da relativt enkle grep kan ha store positive virkninger for resten av livet. Dette gjelder særlig ved barneskoliose. Men også ved voksenskoliose. Skjevheten i ryggen kan blant annet gi økt forekomst av vondt i brystryggen og vondt i skulderbladet.

1. Sideplanke

Sideplanke er en meget viktig øvelse for å stabilisere ryggraden. Her vil du raskt merke deg hvilken side som er overaktiv og hvilken side som du er for svak på. Målet med å gjøre denne øvelsen er å rette opp i denne balansen og dermed sørge for at ryggen din har en mer riktig bruk av kjerne og ryggmuskulatur. Øvelsen vil være meget tung i starten, men du vil mest sannsynlig merke framgang raskt dersom du gjør denne øvelsen jevnlig. Øvelsen kan gjøres dynamisk eller statisk.

Sideplanke

  • Posisjon A: Støtt deg på albuen og sørg for at kroppen er i en rett linje langsmed treningsmatten.
  • Posisjon B: Løft deg rolig opp – hold deretter stillingen i 30-60 sekunder.
  • Repetisjoner: 3 repetisjoner hvor du holder 30 sekunder pr gang. Jobb deg gradvis opp mot 3 repetisjoner på 60 sekunder.

2. Rygghev

Rygghev er en av de få øvelsene som har bevist effekt på å gi hypertrofi (større muskelmasse) i de dype ryggmusklene kalt multifidene. Multifidene har blitt mer og mer anerkjent som noen av de viktigste, skadeforebyggende ryggmusklene vi har. Og da særlig ved skoliose. De kalles også dype, paraspinale muskler, som reflekterer det at de sitter innerst på ryggraden – og er dermed meget viktige når det kommer til det å stabilisere ryggraden.

Rygghev på terapiballRygghev på ball

  • Utførelse: Start med overkroppen og buken støttet mot terapiballen. Hev deg deretter rolig oppover til ryggen er fullt hevet. Du kan selv velge om du vil ha hendene bak hodet eller føre de opp langs siden.
  • Repetisjoner: 5 repetisjoner over 3 sett. Jobb deg gradvis opp mot å klare 10-12 repetisjoner over 3 sett.

3. “Monstergange” med strikk

En veldig god øvelse for økt stabilitet i hofte og bekken. Som begge fungerer som grunnmuren til den bøyde ryggraden.

For å gjøre denne øvelsen trenger du et minibånd. Dette festes rundt begge ankler. Stå deretter med føttene i skulderbredde slik at det er en god motstand fra båndet mot anklene dine. Deretter skal du gå, samtidig som du jobber med å holde bena i skulderbredde, litt som Frankenstein eller en mumie – derav navnet. Øvelsen utføres i 30-60 sekunder over 2-3 sett.

Vår anbefaling: Komplett sett med minibånd (5 styrker)

Minibånd er en treningsstrikk som er glimrende for opptrening av knær, hofter, bekken og rygg. I dette settet får du 5 forskjellige minibånd med ulik motstand. Trykk her for å lese mer om dem.

4. Yogaøvelse: Urdhvamukhasvanasana (speidende hundestilling)

speidende hundestilling

Yoga kan være en glimrende måte å øke kroppskontroll og sørge for en mer riktig bruk av ryggmuskulaturen. Denne yogastillingen åpner opp brystkassen, brystryggen, tøyer magemusklene og aktiverer ryggen på en god måte.

  • Startposisjon: Start ved å ligge flatt på gulvet med håndflatene nedi gulvet omtrent midt ved ribbena.
  • Utførelse: Trekk deretter bena sammen og trykk toppen av føttene trykket mot gulvet – samtidig bruker du styrken fra ryggen, ikke hendene, til å løfte brystkassen opp fra gulvet – du skal kjenne at det tøyer lett i ryggen – pass på at du ikke tar i for mye. La bena være strake og hold stillingen i 5 til 10 dype innpust. Gjenta så mange ganger som du synes er nødvendig.

5. Schrothøvelser

schroth øvelser

Schroth-metoden er spesifikke øvelser som er basert på akkurat din skoliose og kurvatur. Øvelsene ble først utviklet av Christa Lehnert-Schrot og har i mange tilfeller meget gode resultater. Som du kan se av bildet ovenfor involverer disse øvelsene ofte bruk av yogablokker og skumruller. To gode hjelpemidler ved trening og uttøyning. Se våre anbefalinger nedenfor. Lenkene åpner i nytt leservindu.

Vår anbefaling: Stor skumrulle (60 cm)

Større skumruller som denne egner seg godt for å aktivt jobbe inn i anspente muskelknuter. For skoliosepasienter er den særlig gunstig for direkte arbeid inn mot ryggvirvlene i brystryggen. Les mer om den her.

Vår anbefaling: Yogablokk (23x15x7,5cm)

Yogablokker brukes mye ved ulike yogastillinger. De brukes som støtter og gir stabilitet i mer krevende tøyestillinger. På samme grunnlag kan de egne seg godt for skoliosepasienter. Blokkene kan nemlig brukes til å støtte opp i det skjeve partiet, og sørge for at man gjøre øvelsene korrekt. Trykk her for å lese mer om hvordan de brukes.

Bruk av holdningsvest mot skoliose?

Som nevnt tidligere vurderer man kun bruk av korsett i skoliosetilfeller med over 30 grader på Cobbs vinkel. En holdningsvest er en mildere utgave. Det som er viktig med holdningsvester (se et eksempel her) er at man ikke bruker de hele tiden, da ryggraden nærmest kan bli for vant til å ha den på. Men det å bruke de av og til som en påminnelse om riktig holdning kan være greit.

Oppsummering: 5 øvelser mot skoliose

Vi ønsker å understreke at disse fem øvelsene alle kan være gunstige mot skoliose. Men de er ikke individuelt tilpasset. Våre fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene sine avdelinger innehar alle god kompetanse innenfor utredning, behandling og rehabilitering for skoliose. Og det er på dette utredningsgrunnlaget vi tilpasser og setter sammen de beste rehabiliteringsøvelsene for akkurat deg. Kontakt oss gjerne hvis du ønsker hjelp eller lurer på noe.

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe.

 

Artikkel: 5 øvelser mot skoliose (skoliosetrening)

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Forskning og kilder

1. Kocaman et al, 2021. The effectiveness of two different exercise approaches in adolescent idiopathic scoliosis: A single-blind, randomized-controlled trial. PLoS One . 2021 Apr 15;16(4):e0249492.

Bilder og kreditering

«Cobbs vinkel»: Wikimedia Commons (lisensiert bruk)

Youtube logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på YOUTUBE

facebook logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på FACEBOOK

Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.