– Er det senebetennelse eller seneskade?

Senebetennelse er et hyppig brukt ord. For hyppig hvis du spør forskningen. Så her tar vi for oss et viktig spørsmål: Senebetennelse eller seneskade?

Nyere forskning har vist at mange senebetennelser slettes ikke er betennelser (tendinitt), men snarere en overbruksskade i senen (tendinose) – allikevel er det slik at mange av disse diagnosene feilaktig blir kalt senebetennelse. Hvorfor er det viktig å skille mellom senebetennelse eller seneskade, sier du? Jo, fordi dn optimale behandlingen for de to er forskjellig fra hverandre. Så riktig klassifisering er essensielt for å kunne gi best mulig behandling og sikre optimal funksjonsfremgang. I mange tilfeller kan det være løsningen på å unngå et langvarig og kronisk problem.

“Artikkelen er skrevet i samarbeid med, og kvalitetssjekket av, offentlig autorisert helsepersonell. Dette inkluderer både fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse (se klinikkoversikt her). Vi tilråder alltid å få utredet smerter hos kyndig helsepersonell.”

Tips: Scroll ned mot bunnen av artikkelen for å se en video med øvelser mot betennelse i hoften. Vår youtube-kanal inneholder også flere gratis treningsprogrammer mot andre typer senebetennelse.

Men, jeg har senebetennelse? Eller?

Tenk smerte, en brennende følelse i området, nedsatt styrke og bevegelighet – som alle ser ut til å bli negativt påvirket av hverdagsaktivitet. Må være symptomer på senebetennelse, sier du? Feil. Flere studier (Khan et al 2000 & 2002, Boyer et al 1999) har vist at disse symptomene forekommer oftere i tendinose enn ved tendinitt. En vanlig diagnose som ofte feilaktig blir kalt senebetennelse er tennisalbue (lateral epikondylit). Det er nemlig en seneskade. En systematisk oversiktsstudie har vist at i tilnærmet ingen studier (kun 1) har det blitt funnet konkrete tegn på akutt eller kronisk inflammasjon ved kirurgiske inngrep på pasienter som har fått diagnosen kronisk tennisalbue / lateral epikondylit (Boyer et al, 1999).

«The term epicondylitis suggests an inflammatory cause; however, in all but 1 publication examining pathologic specimens of patients operated on for this condition, no evidence of acute or chronic inflammation is found.» – Boyer et al

– Ingen inflammatoriske prosesser funnet ved tennisalbue?

En annen meta-analyse som tok for seg histologiske, immunohistokjemikalske funn og mikroskopstudier konkluderte med at en tennisalbue (lateral epikondylit) er en seneskade og ikke en senebetennelse (Kraushaar et al, 1999). Vi minner om at systematiske oversiktsstudier og meta-analyser er de høyest rangerte forskningstudieformene.

– Senebetennelse i albuen kalles for tennisalbue eller golfalbue (avhengig av om det er på innsiden eller utsiden av albuen)

Hva er forskjellen på senebetennelse (tendinitt) og seneskade (tendinose)?

Her vil vi forsøke å beskrive forskjellen  på hvordan en tendinitt og hvordan en tendinose oppstår.

• Senebetennelse (tendinitt)

En senebetennelse er en inflammasjon i selve senen og oppstår grunnet mikrorifter som har oppstått når den muskulotendinøse enheten blir akutt overbelastet med en strekkraft som er for sterk eller plutselig. Ja, senebetennelse er en diagnose som kan ramme mange, men forskning har vist at denne diagnosen sannsynligvis stadig blir overdiagnostisert. En form for senebetennelse er trokantertendinitt (som er senebetennelse i hoften).

• Seneskade (tendinose)

En tendinose (seneskade) er en degenerasjon av senens kollagenfibre i respons på kronisk overbruk – med andre ord når overbruket fortsetter selv etter at symptomene er der. Dette resulterer i at senen ikke får tid til å tilheles, og med tiden har vi en overbelastningsskade i senen (tendinose). Det beste er å ta symptomene på alvor når de først oppstår. De fleste slike plager oppstår over tid. Spør deg selv: Skjedde skaden plutselig eller har du hatt kjenning med den en stund?

Behandling av seneproblematikk

Det er viktig å differensiere mellom tendinitt og tendinose.

Du har nok allerede begynt å få en forståelse for at senebetennelse og tendinose behandles på to forskjellige måter. Ved en tendinitt er hovedformålet å redusere inflammasjonen / betennelsen – og som vi vet er det ingen slik inflammasjon ved en tendinose.

– Ingen effekt av betennelsesdempende når det ikke er noen betennelse

Dette gjør at behandlingsformer som er effektive mot senebetennelser ikke nødvendigvis er effektive mot tendinose. Et eksempel er ibuprofen. Sistnevnte vil behandle en tendinitt effektivt, men vil faktisk forhindre tilheling av en tendinose (Tsai et al, 2004). Dette eksempelet ville kunne få langvarige følger hvis personen som egentlig hadde en tendinose ble anbefalt anti-inflammatoriske smertestillende istedenfor å få riktig behandling.

– Kortison mot seneplager?

Kortisonsprøyte, en blanding av bedøvelsesmiddelet Xylocain og et kortikosteroid, har vist i studier at det stopper den naturlige kollagentilhelingen og også er en indirekte årsak til fremtidige senerifter og seneavrivninger (Khan et al, 2000, & Boyer et al, 1999). Med andre ord så bør man virkelig stille seg spørsmålet – vil dette være gunstig? – før man setter en slik injeksjon.

– Risiko for seneruptur og langsiktig forverring

Kortison kan ha kortvarig god effekt, men det er risiko for forverring av tilstanden når man ser på det langsiktig. Så hvorfor følte jeg meg umiddelbart bedre etter injeksjonen? Vel, et av svarene ligger i innholdet: Xylocain. Et effektivt bedøvelsesmiddel som vil gjøre at det kjennes ut som at de lokale smertene slipper umiddelbart, men husk at det kanskje er for godt til å være sant – hvertfall i lengden.

Behandlinger som er gode mot både senebetennelser og seneskader

Ved en tilfeldighet er det noen behandlingsformer som overlapper når det kommer til behandling av tendinitt og tendinose. Dypfriksjonmassasje eller instrumentassistert massasje (f.eks. Graston) er faktisk gunstig for begge tilstandene, men på to forskjellige måter. Ved tendinitt vil denne behandlingsformen redusere adhesjoner og generere funksjonelt arrvev etter at inflammasjonen har avtatt. I tendinoseskader vil behandlingen stimulere fibroblastaktivitet og kollagenproduksjon (Lowe, 2009). I tillegg vil de fleste senebetennelser og seneskader begge ha positiv effekt av å roe litt ned – her kan kompresjonsstøtter og kuldepakninger være et godt valg.

Tips: Bruk gjenbrukbar kuldepakning for å roe ned senen

For de aller fleste kan det være fordelaktig å ha en gjenbrukbar kuldepakning tilgjengelig i fryseren. Dette er en multipakning (som kan brukes både som kuldepakning og varmepakning). Du kan lese mer om den her eller ved å trykke på bildet ovenfor. Lenken åpner i nytt leservindu.

Vondtklinikkene: Ta kontakt med oss ved spørsmål

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker), inkludert i Oslo (Lambertseter) og Akershus (Eidsvoll Sundet og Råholt), innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av smerter i muskler, sener, nerver og ledd. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av offentlig autoriserte terapeuter med ekspertise innenfor disse fagområdene.

1. Behandling av senebetennelse (tendinitt)

• Tilhelingstid: 6 til 16  uker. Avhengig av når diagnosen stilles og behandlingen begynner.
• Formål: Dempe inflammasjonsprosessen.
• Tiltak: Hvile, avlastning og anti-inflammatoriske medikamenter. Eventuelt dypfriksjonmassasje etter at inflammasjonen har avtatt.

2. Behandling av seneskade (tendinose)

• Tilhelingstid: 6-10 uker (dersom tilstanden blir oppdaget i et tidlig stadie). 3-6 måneder (dersom tilstanden har blitt kronisk).
• Formål: Stimulere tilheling og korte ned tilhelingstiden. Behandling kan redusere senefortykkelse etter skade og optimalisere kollagenproduksjon slik at senen gjenoppnår sin normalstyrke.
• Tiltak: Hvile, ergonomiske tiltak, støtte, uttøyning og konservativ bevegelse, senevevsverktøy (IASTM), trykkbølgebehandling, nedising, eksentrisk trening. muskelarbeid / fysikalsk behandling, leddmobilisering og ernæring (vi går igjennom disse i nærmere detalj lenger ned i artikkelen).

– 100 dager på å danne nytt kollagen

Først og fremst, la oss ta for oss dette utsagnet fra en større studie: «Sener bruker over 100 dager på å legge ned nytt kollagen» (Khan et al, 2000). Dette vil si at behandling av en seneskade, særlig en du har hatt lenge, kan ta tid, men søk behandling fra en offentlig autorisert kliniker (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut) og kom i gang med de riktige tiltakene allerede i dag. Mange av tiltakene kan du gjøre selv, men i visse mer alvorlige tilfeller kan det være gunstig med trykkbølgebehandling, nålebehandling og fysikalsk behandling.

«Nedbryting av arrvev og myofascielle restriksjoner kan bidra til raskere tilheling og bedre. Men, i motsetning til muskler, kan det ta noen behandlinger (rundt 4-5), før du begynner å merke den positive effekten.»

Behandling og egentiltak mot seneplager (tendinopati)

1. Hvile
   

   Pasienten tilrådes å høre etter kroppens smertesignaler. Hvis kroppen ber deg slutte med noe, så gjør du lurt i å høre etter. Om aktiviteten du utfører gir deg smerte, så er dette kroppens måte å fortelle deg at du gjør «litt mye, litt raskt» og at den ikke har tid til å tilstrekkelig restituere seg i mellom øktene. Mikropauser på jobb kan være særdeles nyttige, ved repetitivt arbeid bør du ta en 1-minutts pause hvert 15. minutt og en 5-minutters pause hvert 30. minutt. Ja, sjefen vil nok ikke elske det, men det er bedre enn at du blir sykmeldt.

2. Gjør ergonomiske tiltak
   

   Små ergonomiske investeringer kan utgjøre en stor forskjell. F.eks. La håndleddet hvile i en nøytral stilling når du jobber på dataen. Dette fører til betydelig mindre belastning mot håndleddekstensorene.

3. Bruk støtte på området (ev. oppteiping)
   

   Når du har en skade så må du sørge for at området ikke utsettes for lignende strekkrefter som var selve årsaken til problematikken. Naturlig nok. Dette gjøres ved å bruke støtte i området der seneskaden sitter eller alternativt så kan det benyttes oppteiping med sportsteip eller kinesioteip.

   Eksempel: Kompresjonsstøtte for kneet (lenken åpner i nytt vindu)

   

4. Tøy ut og hold deg i bevegelse
   

   Jevnlig lett uttøyning og bevegelse av det påvirkede området vil sørge for at området opprettholder normalt bevegelsesmønster og forhindrer forkortning av relatert muskulatur. Det kan også øke blodsirkulasjonen i området, som assisterer den naturlige tilhelingsprosessen.

5. Bruk nedkjøling
   

   Nedising kan være symptomlindrende, men sørg for at du ikke benytter is mer enn det som er anbefalt og sørg også for at du har et tynt kjøkkenhåndkle eller lignende rundt ispakken. Klinisk anbefaling er normalt sett 15 minutter på det affekterte området, opptil 3-4 ganger om dagen.

6. Eksentrisk trening
   

   Eksentrisk styrketrening utført 1-2 ganger om dagen i 12 uker har en klinisk bevist effekt på tendinoseplager. Man har sett at effekten er størst dersom bevegelsen utfører rolig og kontrollert (Mafi et al, 2001).

7. Få behandling nå – ikke vent
   

   Få hjelp av en kliniker til å «komme over kneiken» slik at det blir lettere for deg å utføre egentiltak. En kliniker kan assistere med trykkbølgebehandling, nålebehandling, fysikalsk arbeid og lignende for å gi både funksjonsbedring og symptomlindring.

8. Ernæring og kosthold

   Vitamin C, mangan og sink er alle essensielle for kollagenproduksjon – faktisk så danner vitamin C derivativet til det som utvikler seg til å bli kollagen. Vitamin B6 og vitamin E har også blitt knyttet direkte opp mot senehelse. Så det å sørge for at man har et godt, variert kosthold er viktig. Kanskje kan det være nødvendig å ta noen tillegg i kosten når tilhelingen foregår? Rådfør deg gjerne med ernæringsfysiolog eller lignende.

VIDEO: 5 øvelser mot betennelse i hoften

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fram fem tilpassede øvelser tilpasset for både slimposebetennelse og senebetennelse i hoften. Flere øvelsene utføres med minibånd. Alle lenker til treningsutstyr og lignende åpnes i nytt leservindu.

Abonner gjerne gratis på vår youtube-kanal (lenken åpner i nytt leservindu) for flere gratis treningsprogrammer (inkludert programmer mot andre typer av senebetennelse). Og husk at vi alltid er tilgjengelige for spørsmål og innspill.

Oppsummering: – Er det senebetennelse eller seneskade?

En senebetennelse er ikke alltid en senebetennelse. Faktisk så er det vanligere at skaden er en seneskade. Vi håper du har forstått viktigheten rundt riktig diagnostisering og hvilke følgeplager det kan få for pasienten dersom diagnoseavgjørelsen ikke blir tatt på riktig grunnlag. Å utprøve konservativ behandling og rehabiliteringstrening bør alltid testes før man tyr til mer invasive tiltak (injeksjoner og kirurgi).

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe.

Se klinikkoversikt

Artikkel: – Er det senebetennelse eller seneskade?

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Kilder og forskning: Senebetennelse eller seneskade?

1. Khan KM, Cook JL, Kannus P, et al. Time to abandon the “tendinitis” myth: Painful, overuse tendon conditions have a non-inflammatory pathology [editorial] BMJ. Published March 16, 2002.
2. Heber M. Tendinosis vs. Tendinitis. Elite Sports Therapy.
3. Khan KM, Cook JL, Taunton JE, Bonar F. Overuse tendinosis, not tendinitis part 1: a new paradigm for a difficult clinical problem.

   Phys Sportsmed. 2000 May; 28(5):38-48.

4. Boyer MI, Hastings H. Lateral tennis elbow: «Is there any science out there?».

   J Shoulder Elbow Surg. 1999 Sep-Oct; 8(5):481-91. (Systematisk gjennomgangstudie / meta-analyse)

5. Kraushaar BS, Nirschl RP. Tendinosis of the elbow (tennis elbow). Clinical features and findings of histological, immunohistochemical, and electron microscopy studies.

   J Bone Joint Surg Am. 1999 Feb; 81(2):259-78. (Systematisk gjennomgangstudie / meta-analyse)

6. Tsai WC, Tang FT, Hsu CC, Hsu YH, Pang JH, Shiue CC. Ibuprofen inhibition of tendon cell proliferation and upregulation of the cyclin kinase inhibitor p21CIP1.

   J Orthop Res. 2004 May; 22(3):586-91.

7. Rattray F, Ludwig L. Clinical Massage Therapy: Understanding, Assessing and Treating Over 70 Conditions. Elora, Ontario: Talus Inc; 2001.
8. Lowe W. Orthopedic Massage Theory and Technique. Philadelphia, PA: Mosby Elsevier; 2009.
9. Alfredson H, Pietila T, Jonsson P, Lorentzon R. Heavy-load eccentric calf muscle training for the treatment of chronic Achilles tendinosis.;Am J Sports Med. 1998. 26(3):360–366.
10. Mafi N, Lorentzon R, Alfredson H. Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis; Knee Surgery Sports Traumatology Arthroscopy. 2001 9(1):42–7. doi: 10.1007/s001670000148.

– Følg gjerne Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse på YOUTUBE

– Følg gjerne Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse på FACEBOOK