Smerter i foten.

/0 Kommentarer/i , , /av
Vondt i foten

Smerter i foten. Bilde: Wikimedia Commons

Smerter i foten.

Det å ha smerter i foten og nærliggende strukturer kan være særdeles plagsomt. Smerter i foten kan forårsakes av flere forskjellige faktorer, men noen av de vanligste er overbelastning, traume, slitasje, muskulære feilbelastninger og mekanisk dysfunksjon. Smerter i foten eller føttene er en plage som rammer en større andel av befolkningen.

 

Visste du at: – Blåbærekstrakt har en bevist smertelindrende og inflammasjonsdempende effekt?

 

Eventuelle seneskader kan i de aller fleste tilfeller utredes av en muskuloskeletal ekspert (kiropraktor, manuellterapeut eller lignende), og videre bekreftes ved en diagnostisk ultralyd eller MR der dette er nødvendig.

 

– Les også: Hvor lenge og hvor ofte bør jeg ise ned en forstuet ankel?

– Les også: Stressbrudd i foten. Diagnostisering, årsak og behandling / tiltak.

 

Røntgenbilde av foten

Røntgenbilde av foten - Foto WIkimedia

Røntgenbilde av foten – Foto WIkimedia


– Røntgenbilde av foten, lateral vinkel (sett fra siden), på bildet ser vi tibia (indre skinneben), fibula (ytre skinneben), talus (båtbeinet), calcaneus (hælen),  cuneiforms, metatarsal og phalanges (tærne).

 

Klassifisering av smerter i foten.

Smerter i foten kan deles inn i akutte, subakutte og kroniske smerter. Akutte fotsmerter vil si at personen har hatt smerter i foten i mindre enn tre uker, subakutt er perioden fra tre uker til tre måneder og den smerten som har en varighet på over tre måneder klassifiseres som kronisk. Smerter i foten kan skyldes seneskader, plantar fascitt, muskulære spenninger, dysfunksjon i ledd og/eller irritasjon av nærliggende nerver. En kiropraktor eller en annen ekspert på muskel- , skjelett- og nervelidelser, kan diagnostisere din plage, og gi deg en grundig forklaring på hva som kan gjøres i form av behandling og hva du kan gjøre på egenhånd. Pass på så du ikke blir gående med smerter i foten over lengre tid, ta heller kontakt med en kiropraktor og få diagnostisert årsaken til smerten.

 

Først vil en mekanisk utredning utføres hvor klinikeren ser på fotens bevegelsesmønster eller eventuelt mangel på dette. Her utredes også muskelstyrke, samt spesifikke tester som gir klinikeren en indikasjon på hva som gir personen smerter i foten.  Ved fotplager kan det være nødvendig med billeddiagnostisk utredning. En kiropraktor har henvisningsrett til slike utredninger i form av røntgen, MR, CT og ultralyd. Konservativ behandling er alltid verdt å prøve på slike plager, før man eventuelt vurderer mer invasive inngrep som for eksempel en operasjon. Behandlingen du får vil variere, avhengig av hva som ble funnet under den kliniske undersøkelsen.

 

Føtter

Føtter. Bilde: Wikimedia Commons

Klinisk bevist effekt på lindring av smerter i foten ved plantar fascitt og metatarsalgia.

En nyere metastudie (Brantingham et al 2012) viste at manipulasjonsbehandling av plantar fascitt og metatarsalgia ga symptomlindrende effekt. Det å bruke dette i samband med trykkbølgebehandling vil gi en enda bedre effekt, basert på forskning. Gerdesmeyer et al (2008) viste nemlig at behandling med trykkbølger gir en betydelig statistisk signifikant bedring når det kommer til smertereduksjon, funksjonsbedring og livskvalitet etter kun 3 behandlinger hos pasienter med kronisk plantar fascitt.

 

Hva gjør en kiropraktor?

Muskel, ledd og nerveplager: Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe til med å forebygge og behandle. Kiropraktisk behandling går i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte. Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Ved økt funksjon og mindre smerte kan det være lettere for individer å engasjere seg i fysisk aktivitet, noe som igjen vil ha en positiv effekt på både energi, livskvalitet og helse.

 

Øvelser, trening og ergonomiske hensyn.

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan, ut i fra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at smertene dine oppstår gang på gang.

 

Foredrag eller ergonomisk tilpasning for din bedrift?

Hvis du ønsker et foredrag eller ergonomisk tilpasning for din bedrift kan du ta kontakt med oss. Studier har vist positive effekter ved slike tiltak (Punnett et al, 2009) i form av nedsatt sykefravær og økt arbeidsproduktivitet.

 

Les også:

– Vondt i ryggen?

– Vondt i hodet?

– Vondt i nakken?

 

Hva kan du gjøre selv?

  1. ØVELSER – for en mer langvarig smertelindring ved plantar fascitt eller smerter i foten:

 

The 5 minute Plantar Fascitis Solution: … » (…) The 5-Minute Plantar Fasciitis Solution details in plain language what plantar fasciitis is, how to eliminate it (without drugs, surgery, or fancy equipment), and the things you can do to prevent it from ever coming back again. And the best part? It has been proven in randomized controlled trials to work on long-term plantar fasciitis sufferers-taking only minutes a day to do!» … klikk på bildet av boken om plantar fascitt for å lære mer om hvordan du retter opp dysfunksjonen som gir deg smerter.

 

UTSTYR – Triggerpunktsbehandler for fot. Du vil trenge denne for å løse opp i fotbladsmuskulatur eller for å gjennomføre 5 minute plantar fascitis solution:

Carnation PediRoller: … » (…) Carnation PediRoller can be easily used by following the information leaflet to help stretch the plantar fascia, increase flexibility and reduce pain. The ridged design massages tired feet, reducing tension and stimulating circulation. It can be used as cold therapy by chilling or freezing before use which will help reduce inflammation and comfort pain.»

 

Denne muskelrullen løser opp i fotmuskulaturen, som igjen fører til økt fleksibilitet og mindre smerte – dette gjøres gjennom å redusere muskelspenninger og øke blodsirkulasjonen i det involverte området.

 

Trening:

  • Chin-up / pull-up treningsstang kan være et glimrende treningsverktøy å ha hjemme. Det kan festes og løsnes fra dørkarmen uten bruk av drill eller verktøy.
  • Cross-trainer / ellipsemaskin: Glimrende kondisjonstrening. God for å fremme bevegelse i kroppen og trene helhetlig.
  • Gummi treningsstrikk er et glimrende redskap for deg som trenger å styrke skulder, arm, kjerne med mer. Skånsom, men effektiv trening.
  • Kettlebells er en meget effektiv form for trening som gir raske og gode resultater.
  • Romaskin er en av de beste treningsformene du kan benytte for å få god helhetlig styrke.
  • Spinning ergometersykkel: God å ha i hjemmet, slik at du klarer å øke treningsmengden året igjennom og få bedre kondisjon.

 

«I hated every minute of training, but I said, ‘Don’t quit. Suffer now and live the rest of your life as a champion.» – Muhammad Ali

 

Reklame:

Alexander Van Dorph - Reklame

– Trykk her for å lese mer på adlibris eller amazon.

 

 

Fant du ikke det du lette etter? Eller ønsker du mer informasjon? Søk her:

 

 

Referanser:

  1. NHI – Norsk Helseinformatikk.
  2. Brantingham, JW. Manipulative therapy for lower extremity conditions: update of a literature review.  J Manipulative Physiol Ther. 2012 Feb;35(2):127-66. doi: 10.1016/j.jmpt.2012.01.001.
  3. Gerdesmeyer, L. Radial extracorporeal shock wave therapy is safe and effective in the treatment of chronic recalcitrant plantar fasciitis: results of a confirmatory randomized placebo-controlled multicenter study. Am J Sports Med. 2008 Nov;36(11):2100-9. doi: 10.1177/0363546508324176. Epub 2008 Oct 1.
  4. Punnett, L. et al. A Conceptual Framework for Integrating Workplace Health Promotion and Occupational Ergonomics Programs. Public Health Rep. 2009; 124(Suppl 1): 16–25.

 

Ofte stilte spørsmål vedrørende smerter i foten:

 

Spm: Jeg har smerter oppå foten. Hva kan årsaken være?

Svar: Uten mer informasjon er det umulig å gi en spesifikk diagnose, men avhengig av forhistorien (var det traume? har det vært langvarig?) så kan det være en rekke årsaker til smerter oppå foten. Smerter oppå foten kan skyldes tendonitt i ekstensor senene oppe på foten – da mer spesifikt i extensor digitorum eller extensor hallucis longus. Andre årsaker kan være stressbrudd, hammertå / hallux valgus, nerveirritasjon, refererte smerter fra nerver i rygg, tinea pedis (fotsopp), ganglion cyste eller tendonitt i tibalis anterior.

||| Relaterte spørsmål med samme svar: «Hvorfor har man smerter i fotrist?»

 

Spm: Smerter under føttene, særlig etter mye belastning. Årsak / diagnose?

Svar: Det kan finnes flere årsaker til smerter under føttene, men hvis det skyldes overbelastning så er det normalt sett et problem med din plantar fascia (les: behandling av plantar fascitt), bløtvevet under foten. Trykkbølgebehandling i kombinasjon med leddmobilisering er en av de mer vanlige behandlingsmodalitetene for dette problemet. Andre årsaker til smerter under føttene inkluderer biomekanisk feilfunksjon i ledd, stressfraktur, tendonitt i tibialis posterior, kollapset fotbue (plattfot), tarsal tunnel syndrom, nerveirritasjon, refererte smerter fra nerver i rygg, skyttergravsfot (trench foot), metatarsalgia, fot krampe (les om: tåstrekkere) eller dårlig fottøy.

||| Relaterte spørsmål med samme svar: «Hvorfor har jeg smerter i fotbladet?», «Hvorfor har man smerter i føttene?», «Hvorfor har jeg irritasjon i vev under foten?», «Hvorfor har jeg fot smerter?», «Hvorfor får man akutt smerte i foten?»

 

Spm: Har mye smerter på utsiden av foten. Mulige årsaker?

Svar: Den vanligste årsaken til smerter på utsiden av foten er overtråkk eller forstuing av ligamenter i ankelen, da mer spesifikt anterior tibiofibular ligamentet (ATFL), som blir skadet hvis foten går for mye i inversjon (når foten ruller utover slik at fotbladene går innover). Andre årsaker er nerveirritasjon, refererte smerter fra nerver i rygg, cuboid syndrom, tendonitt i peroneus, stressfraktur, bunion / hallux valgus, liktorn / callus-formasjoner eller artritt.

||| Relaterte spørsmål med samme svar: «Hvorfor har jeg smerter i utside fotblad?», «Smerter på yttersiden av fotbladet. Årsak?»

 

Spm: Hvor lang tid tar det å bli bedre med metatarsalgi?

Svar: Det kommer helt an på årsaken til og omfanget av dysfunksjonen som gir deg disse plagene. En muskuloskeletal ekspert vil evaluere funksjonen din og vil henvise videre til relevant billeddiagnostisk utredning dersom dette er nødvendig. Det kan ta alt fra et par dager til flere måneder – sistnevnte kalles også kronisk plage (over 3 måneder), og da kan det være nødvendig med andre tiltake som for eksempel evaluering av fotstilling / fotfunksjon eller lignende.

 

Spm: Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten?

Svar: Her har du en illustrasjon som viser plantar nervene i foten. På innsiden av fotbladet finner vi de mediale plantar nervene, på vei ut mot utsiden av fotbladet finner vi de laterale plantar nervene – i mellom tærne finner vi common digital nervene, det er disse som kan rammes av det vi kaller Mortons Nevrom Syndrom  – som er en slags irritert nerveknute. Mortons nevrom syndrom oppstår som regel mellom andre og tredje tå, eller tredje og fjerde tå.

Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten - Foto Wikimedia

Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten – Foto Wikimedia

 

Spm: Smerter i extensor digitorum longus ved løping?

Svar: Naturlig nok kan det oppstå dysfunksjon i extensor digitorum longus ved løping, dette kan blant annet skyldes overbelastning eller dårlig skotøy. Den har to funksjoner: Dorsifleksjon av ankelen (tåhev) og ekstensjon (bakoverbøy) av tærne.

– Relaterte spørsmål med samme svar: ‘Kan man få smerter i ekstendus digitoriu longus?’

Extensor Digitorum Longus Muskelen - Foto Wikimedia

Extensor Digitorum Longus Muskelen – Foto Wikimedia

 

Spm: Kan man få smerter i extensor hallucis longus ved løping?

Svar: Klart man kan få smerter i extensor hallucis longus ved løping, det kan blant annet oppstå grunnet feilbelastning (kanskje overpronerer du?) eller rett og slett overbelastning (har du løpt ekstra mye i det siste?). Funksjoner er ekstensjon av storetåen, samt assisterende rolle i dorsifleksjon av ankel. Den er også, til en viss grad, en svak inversjon/eversjon muskel. Her er en illustrasjon som gir deg anatomisk oversikt:

Extensor Hallucis Longus Muskelen - Foto WIkimedia

Extensor Hallucis Longus Muskelen – Foto WIkimedia

 

Spørsmål: Oversikt over ligamenter på utsiden av foten med bilde?

Svar: På utsiden av foten / ankelen finner vi tre viktige ligamenter som jobber med å stabilisere ankelen. De heter anterior (fremre) talofibular ligament, calcaneofibular ligamentet og posterior (bakre) talofibular ligamentet. Det kan oppstå ligamentstrekk (uten ruptur), partiell ruptur eller fullstendig ruptur i disse ved en inversjonsskade, det vi på godt norsk kaller å ‘vrikke ankelen’.

Ligamenter på utside av foten - Foto Healthwize

Ligamenter på utside av foten – Foto: Healthwise

 

Hvorfor har jeg så mye vondt i ryggen etter svangerskapet?

/0 Kommentarer/i , /av

Vondt i ryggen etter svangerskapet - Foto Wikimedia


Hvorfor har jeg så mye vondt i ryggen etter svangerskapet?

Det å ha vondt i ryggen, samt bekken, etter svangerskapet er ganske vanlig grunnet alle endringene som skjer underveis og etter svangerskapet. Smertene kan komme tidlig eller sent i svangerskapet, og også etter selve fødselen. Vondtet kan vedvare over lengre tid, men riktig behandling kan være med på å redusere plagene.

 

 

Vondt i bekkenet er en plage som rammer opptil 50% av gravide kvinner i følge den store norske mor / barn undersøkelsen (også kjent som MoBa).

 

Under graviditeten så skjer det endringer etterhvert som magen vokser. Dette fører igjen til svekket magemuskulatur som gjør slik at holdningen din endrer seg, blant annet så får du økt kurve i korsryggen og bekkenet / pelvis tipper forover. Dette fører til en endring i de biomekaniske belastningene og kan bety mer arbeid for visse muskler og ledd. Særlig ryggstrekkerne og nedre ledd i korsryggen er ofte utsatt.

 

Årsaker

Noen av de vanligste årsakene til slike plager er naturlige endringer gjennom svangerskapet (endringer i holdning, gange og endring i muskulær belastning), plutselige overbelastninger, gjentatt feilbelastning over tid og lite fysisk aktivitet. Ofte er det en kombinasjon av årsaker som gir vondt i bekkenet, det er derfor viktig å behandle problemet på en helhetlig måte, der man tar hensyn til alle faktorer; muskler, ledd, bevegelsesmønster og mulig ergonomisk tilpasning.

 

Bekkenløsning og graviditet - Foto Wikimedia

Bekkenløsning og graviditet – Foto Wikimedia

 

Bekkenløsning


Bekkenløsning er noe av det aller første som blir nevnt når det er snakk om vondt i bekkenet. Noen ganger nevnes det med riktighet, andre ganger ved feiltakelse eller mangel på kunnskap. Relaxin er et hormon som finnes i både gravide og ikke-gravide kvinner. I svangerskapet fungerer relaxin ved å produsere og remodellere collagen, som igjen fører til økt elastisitet i muskler, sener, ligamenter og vevet i fødselskanalen – dette gir nok bevegelse i det involverte området til at barnet kan bli født.

 

Men, og det er et stort men. Forskning i flere store studier har nemlig utelukket at nivåene av relaxin er en årsak til bekkenleddsyndrom (Petersen 1994, Hansen 1996, Albert 1997, Björklund 2000). Disse relaxin nivåene var nemlig de samme i både gravide kvinner med bekkenleddsyndrom og de uten. Noe som igjen leder oss til konklusjonen at bekkenleddsyndrom er et multifaktorielt problem, og bør behandles deretter med en kombinasjon av trening rettet mot muskelsvakheter, leddbehandling og muskelarbeid.

 

Denne remodelleringen som utføres av hormonet relaxin kan føre til at du opplever noe mer instabilitet og endret funksjon – som igjen kan føre til mer muskulære plager. Dette kan blant annet merkes med endret ganglag, vanskeligheter med å reise seg fra sittende og liggende stilling, samt utføre aktivitet i foroverbøyd stilling.

 

«Dessverre så går ikke disse endringene bort over natten. Ryggen din kan fortsette å gjøre vondt, før musklene dine gradvis gjenvinner sin styrke / funksjon og leddene blir mindre dysfunksjonelle. Ofte krever dette en sterk egeninnsats i samhandling med manuell behandling for å oppnå de beste resultatene.»

 

 

Det er også naturlig at en lang og vanskelig fødsel kan lede til mer rygg / bekkenplager.

 

Gravid og vondt i ryggen? - Foto Wikimedia Commons

Gravid og vondt i ryggen? – Foto Wikimedia Commons

 

Tenk ergonomisk!

Etterhvert som du kommer lenger og lenger inn i svangerskapet vil du oppleve en gradvis forovertipping av bekkenet. Dette kalles anterior pelvic tilt på engelsk, og skjer naturlig etterhvert som barnet vokser inne i magen. Noe som ofte skjer i svangerskapet er at man får endel foroverbøy i korsryggen ved utførelse av visse bevegelser, dette kan føre til overbelastning dersom man ikke tenker på ergonomisk utførelse ved løft og lignende. Mange opplever at denne foroverbøyde posituren også gir muskulære- og leddplager i brystrygg og nakke – i tillegg til korsryggen.

 

Tips:

  • Prøv for eksempel å sitte lent litt bakover når du ammer med en pute bak nakken for litt mer støtte. Amming skal ikke være en ubehagelig opplevelse for hverken mor eller barn.
  • Benytt abdominal brace / neutral spine prinsippet når du utfører løft. Dette går ut på at du strammer magemusklene og sørger for at du har en nøytral kurve i korsryggen ved løft.
  • ‘Akuttstilling’ kan være en god hvilestilling når ryggen verker. Legg deg ned med bena høyt på en stol eller lignende. Et rullet opp håndkle legges inn under korsryggen for å opprettholde den normale lordosen / korsryggskurven og bena hviler på en stol med 90 grader vinkling på overbenet og 45 grader vinkling på knærne.

 

 

Vanskeligheter med å finne en god liggestilling? Prøvd ergonomisk graviditetspute?

Noen synes at en såkalt graviditetspute kan gi god lindring for sår rygg og vondt bekken. I så fall anbefaler vi Leachco Snoogle, som er bestselgeren på Amazon og har over 2600 (!) positive tilbakemeldinger.

Trening

Det er svært tøft å være nyansatt i stillingen ‘mor’ med alle de endringer og påkjenninger det fører med seg (samtidig som det er fantastisk). Noe som ikke hjelper på er vondter og ubehag i kroppen. Lette, spesifikke øvelser fra starten av kan være med på å redusere varigheten av smerter og være med på å forebygge eventuelle smerter i fremtiden. Så lite som 20 minutter, 3 ganger i uken med spesifikk trening kan gjøre underverker. Og hvis vi tenker på det… hva er vel egentlig litt treningstid i bytte mot mindre smerter, mer energi og bedret funksjon? På lengre sikt vil det jo faktisk spare deg tid, da du bruker mindre tid på å ha vondt.

 

En god start er gåturer, med eller uten staver. Gange med staver har beviste fordeler gjennom flere studier (Takeshima et al, 2013); blant annet økt styrke i overkroppen, bedre kardiovaskulær helse og fleksibilitet. Du trenger ikke å gå lange turer heller, prøv deg frem, men ta det veldig rolig i starten – for eksempel med turer rundt 20 minutter på ulendt terreng (for eksempel mark og skogterreng). Hvis du har tatt keisersnitt må du huske på at du må vente på godkjenning fra legen din før du gjør spesifikke øvelser / trening.

Kjøpe nordic walking stav?

Vi anbefaler Chinook Nordic Strider 3 Anti-Shock Hiking Pole, da den har støtdemping, samt 3 forskjellige tupper som gjør at du kan tilpasse til normalt underlag, ulendt terreng eller isete terreng.

 

Hvis du tar noen gode innspill så setter vi pris på om du legger igjen en kommentar i feltet nedenfor.

 

 

Kilde:
Nobuo Takeshima, Mohammod M. Islam, Michael E. Rogers, Nicole L. Rogers, Naoko Sengoku, Daisuke Koizumi, Yukiko Kitabayashi, Aiko Imai,and Aiko Naruse. Effects of Nordic Walking Compared to Conventional Walking and Band-Based Resistance Exercise on Fitness in Older Adults. J Sports Sci Med. Sep 2013; 12(3): 422–430.