Smerter i fingrene

Parkinsons gange

Smerter i fingrene (stor guide)

Vonde hender og smerter i fingrene kan gå hardt utover daglige gjøremål. Stivhet og smerter i fingrene kan gjøre det vanskelig å åpne syltetøylokk og gjøre vanlige husarbeidsoppgaver. Over tid kan det også føre til svekket funksjonsevne.

Hendene og fingrene er blant våre aller viktigste verktøy. Så det å oppleve at disse verktøyene kan, i tillegg til det fysiske, også være en psykisk belastning. Det er mange årsaker og diagnoser som kan føre til svekket funksjon og smerter i fingrene. Noen av de vanligste innebærer overbelastning, skader, artrose, revmatisme og karpaltunnelsyndrom.

– De fleste kan bli betydelig bedre med ‘enkle grep’

Vi må beklage ordspillet der, men det var bare for fristende. Men det er faktisk slik at majoriteten av pasienter med smerter i hender og fingre responderer meget godt på konservativ behandling og rehabiliteringstrening. Noe av nøkkelen for å oppnå funksjonell bedring ligger i en grundig utredning – hvor man blant annet kartlegger hvilke muskler som er underaktive og svake. Deretter jobber man målrettet med spesifikke rehabiliteringsøvelser og fysikalsk behandling. Sistnevnte inkluderer både leddmobilisering og muskulære teknikker for å gjenopprette normal bevegelighet og bryte ned skadevev. Egentiltak som bruk håndleddstøtte og opptrening med hånd og fingertrener er også høyst aktuelt.

“Artikkelen er skrevet i samarbeid med, og kvalitetssjekket av, offentlig autorisert helsepersonell. Dette inkluderer både fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse (se klinikkoversikt her). Vi tilråder alltid å få utredet smerter hos kyndig helsepersonell.”

Tips: Scroll ned til slutten av artikkelen for å se en video med gode øvelser for hendene.

Symptomer ved smerter i fingrene

Smerter kommer i mange forskjellige typer og varianter. Hvordan disse beskrives av pasienten kan bidra til å gi klinikeren nyttig informasjon om hva som er årsaken til symptomene. Blant annet er det vanlige å høre disse utsagnene:

  • «Lei av at fingrene mine dovner bort!»
  • «Det er som at fingrene brenner»
  • «Fingrene sovner på natten»
  • «Jeg får ofte krampe i fingrene»
  • «Fingeren min låser seg og klikker»
  • «Fingrene mine prikker og klør»

Og dette er jo bare en håndfull (ja, vi vet) av eksempler det er vanlig å høre fra pasienter. Ved en førstegangskonsultasjon går du vanligvis først gjennom en historietagning, hvor terapeuten blant annet spør om du kan beskrive smertene og symptomene dine. Deretter, basert på informasjonen som kom fram, vil man deretter gå gjennom en funksjonell undersøkelse.

Diagnostisering av smerter i fingrene

For å stille en diagnose vil klinikeren gjennomføre en rekke ulike tester. Dette kan inkludere testing av:

  • Fingerledd
  • Håndleddbevegelse
  • Muskelfunksjon
  • Nervetensjon (for å se etter nerveavklemming)
  • Nervetester

I tillegg kan det også hende at det gjøres spesifikke ortopediske tester (funksjonelle undersøkelser) som ser etter tegn på visse diagnoser. Et eksempel her kan være Tinels test som er en undersøkelse som hjelper til med å vurdere om det foreligger tegn på karpaltunnelsyndrom.

Vondtklinikkene: Ta kontakt med oss

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker), inkludert i Oslo (Lambertseter) og Akershus (Eidsvoll Sundet og Råholt), innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av smerter i muskler, sener, nerver og ledd. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av offentlig autoriserte terapeuter med ekspertise innenfor disse fagområdene.

Årsak: Hvorfor har jeg smerter i fingrene?

Som nevnt tidligere finnes det flere årsaker og diagnoser som kan gjøre at vi får vondt i fingrene. Her lister vi opp noen av dem:

  • Artrose i fingerleddet
  • DeQuervains tenosynovitt
  • Håndartrose
  • Karpaltunnelsyndrom
  • Leddstivhet
  • Muskelubalanse
  • Nakkeprolaps (skiveskade i nakken)
  • Raynauds syndrom
  • Refererte smerter fra muskler
  • Revmatisk artritt
  • Revmatisme
  • Slitasjeforandringer
  • Triggerfinger

Det er også mulig å ha flere diagnoser på en gang. Hvis dette er tilfellet kaller vi det kombinasjonsbetingede fingersmerter. Dette er slike ting som klinikeren vil hjelpe deg med å avdekke.

– Bildediagnostisk utredning ved smerter i fingrene

Først og fremst er det viktig å få fram at henvisning til bildediagnostisk utredning skal vurderes å være medisinsk indisert. Dette innebærer at man mener at bildene vil kunne føre til endringer i behandlingen eller rehabiliteringen. En indikasjon på å ta en MR undersøkelse kan være om det foreligger konkrete mistanker om karpaltunnelsyndrom eller revmatiske funn. Både leger og kiropraktorer har henvisningsrett til bildediagnostikk.

Behandling av vonde hender og smerter i fingrene

Våre fysioterapeuter og kiropraktorer bruker godt dokumenterte og evidensbaserte behandlingsteknikker. I tillegg til at dette kombineres med spesifikke rehabiliteringsøvelser. Eksempler på behandlingsteknikker inkluderer:

  • Fysioterapi
  • Laserterapi
  • Leddmobilisering
  • Massasjeteknikker
  • Moderne kiropraktikk
  • Triggerpunktbehandling
  • Trykkbølgebehandling
  • Tørrnåling (intramuskulær akupunktur)

Her er det verdt å nevne at kiropraktorbehandling, som inkluderer både muskulært arbeid og leddmobilisering (av både håndledd og albue), har dokumentert effekt ved karpaltunnelsyndrom. Forskningsstudier kan vise til god symptomlindrende effekt, men også bedret nervefunksjon og forbedret hudfølighet (sensorikk).¹ Våre klinikere kombinerer også med tørrnåling hvis hensiktsmessig. Slik behandling har dokumentert effekt mot, blant annet, triggerfinger (økt håndstyrke, smertelindring og reduserer skadevev).²

«Våre klinikere vil, ut i fra den kliniske undersøkelsen, sette opp et tilpasset behandlingsopplegg som både består av aktive behandlingsteknikker og rehabiliteringsøvelser.»

Egentiltak og selvhjelp mot vonde fingre

Det finnes en rekke smarte og gode produkter som kan hjelpe deg dersom du har vondt i hender og fingre. Noen egentiltak er spesifikke i henhold til visse diagnoser, og andre er mer generelle. Nedenfor går vi gjennom tre av de selvhjelpstiltakene våre terapeuter anbefaler oftest ved plager i hender og fingre. Alle lenkene til de anbefalte egentiltakene åpner i et nytt leservindu.

Tips 1: Kompresjonshansker (stimulerer sirkulasjon)

Vi starter med det rådet som de aller fleste vil kunne ha utbytte av. Nemlig bruken av kompresjonshansker. Slike hansker stimulerer økt sirkulasjon, bedret grep og gir også god støtte for hendene. Svært populære blant revmatikere og personer med artrose. Trykk på bildet eller her for å lese mer om de positive effektene.

 

Tips 2: Ortopedisk håndleddsstøtte

Ortopediske håndleddsstøtter brukes for å avlaste og beskytte et overbelastet område. Denne gir god stabilitet til håndleddet, hånden og deler av underarmen. Ved å sove med den på holdes håndleddet i riktig stilling – og bidrar til raskere tilheling. Særlig populær ved karpaltunnelsyndrom, Dequervains tenosynovitt, artrose og senebetennelse i håndleddet. Trykk her eller på bildet for å lese mer om den.

 

Tips 3: Opptrening med hånd og fingertrener

Mange er godt kjent med greptrenere. Men langt færre er kjent med at det ofte er slik at vi har en muskulær ubalanse i hendene – og at det å trene i andre retningen er fullt like viktig. Det er her denne hånd og fingertreneren kommer til sin fulle rett. Mange bruker slike for å gjenopprette styrken i musklene som bøyer fingrene bakover. Les mer via lenken her eller ovenfor.

Øvelser og trening mot smerter i fingrene

Nå har du fått et visst innblikk i mulighetene som foreligger innenfor utredning, behandling og rehabilitering av vonde hender og fingre. Så vi håper det kan motivere deg til å aktivt ta tak i plagene dine. De rehabiliteringsøvelsene som du får vil være tilrettelagt for akkurat din problemstilling. Men det finnes også mer generelle øvelser som man kan starte med. I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff et treningsprogram for hender og fingre.

VIDEO: 7 øvelser mot artrose i hendene

Abonner gjerne gratis på vår youtube-kanal. Der finner du, blant annet, flere treningsprogrammer og behandlingsvideoer.

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe.

 

Artikkel: Smerter i fingrene

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Referanser og kilder

  1. Davis PT, Hulbert JR, Kassak KM, Meyer JJ. Comparative efficacy of conservative medical and chiropractic treatments for carpal tunnel syndrome: a randomized clinical trial. J Manipulative Physiol Ther. 1998;21(5):317-326.
  2. Azizian et al, 2019. J Phys Ther Sci . 2019 Apr;31(4):295-298. Effects of dry needling on tendon-pulley architecture, pain and hand function in patients with trigger finger: a randomized controlled trial study.

Smerter i tærne.

Vondt i tærne - Foto Wikimedia

Smerter i tærne – Foto Wikimedia

Smerter i tærne.

Det å ha smerter i tærne og nærliggende strukturer kan være særdeles plagsomt. Smerter i tærne kan forårsakes av flere forskjellige faktorer, men noen av de vanligste er overbelastning, traume, slitasje, artrose, muskulære feilbelastninger (for eksempel trening med mye trykk mot tærne, blant annet dansing og langrenn) og mekanisk dysfunksjon. Smerter i tærne er en plage som rammer en større andel av befolkningen.

 

Andre diagnoser som kan gi smerter i tærne er gikt, urinsyregikt (affekterer storetåen først), hammertå/hallux valgus, Mortons nevrom og lumbal prolaps, og mange flere.

 

– Les også: Stressbrudd i foten. Diagnostisering, årsak og behandling / tiltak.

– Husk: Dersom du har spørsmål som ikke dekkes av artikkelen, så kan du stille ditt spørsmål i kommentarfeltet (du finner det på bunnen av artikkelen). Vi vil da gjøre vårt beste for å svare deg innen 24 timer.

 

Noen symptomer ved smerter i tærne

Tærne mine dovner. Tærne mine brenner. Tærne mine sovner. Krampe i tærne. Tærne låser seg. Nummenhet i tærne. Sår mellom tærne. Prikking i tærne. Kløe på tærne. Tærne krøller seg.

 

Dette er alle symptomer som en kliniker kan få høre av pasienter. Vi anbefaler at du kartlegger dine tåsmerter godt før du går til din kliniker (som du absolutt bør gjøre ved varige tåsmerter). Tenk frekvens (hvor ofte har du smerter i tærne?), varighet (hvor lenge varer smertene?), intensitet (på en smerteskala på 1-10, hvor vondt er det på det verste? Og hvor vondt er det til vanlig?).

 

Navn på tærne

Dette heter tærne fra storetåen og ut mot siden:

Hallux, også kjent som storetåen. Andre tåen, også kjent som langetåen eller 2ndre phalanx. Tredje tåen, kjent som mellomtåen eller tredje phalanx. Fjerde tåen, kjent som ringetåen eller fjerde phalanx. Og femte tåen, som er kjent som lilletåen eller femte phalanx.

 

Røntgenbilde av tærne

Røntgenbilde av foten - Foto WIkimedia

Røntgenbilde av foten – Foto WIkimedia

– Røntgenbilde av foten, lateral vinkel (sett fra siden), på bildet ser vi tibia (indre skinneben), fibula (ytre skinneben), talus (båtbeinet), calcaneus (hælen),  cuneiforms, metatarsal og phalanges (tærne).

 

Bilde av urinsyregikt

Urinsyregikt - Foto av Sinew

Urinsyregikt – Foto av Sine

Som du ser påvirker urinsyregikt storetåen først. Urinsyrekrystaller dannes og vi får et rødt og hovent tåledd.

– Les mer ved å klikke her: Urinsyregikt – Årsak, diagnose og behandling.


 

Klassifisering av smerter i tærne.

Smerter i tærne kan deles inn i akutte, subakutte og kroniske smerter. Akutte tåsmerter vil si at personen har hatt smerter i tærne i mindre enn tre uker, subakutt er perioden fra tre uker til tre måneder og den smerten som har en varighet på over tre måneder klassifiseres som kronisk.

 

Smerter i tærne kan skyldes overbelastning, artrose, muskulære spenninger, dysfunksjon i ledd og/eller irritasjon av nærliggende nerver. En kiropraktor eller en annen ekspert på muskel- , skjelett- og nervelidelser, kan diagnostisere din plage, og gi deg en grundig forklaring på hva som kan gjøres i form av behandling og hva du kan gjøre på egenhånd. Pass på så du ikke blir gående med smerter i tærne over lengre tid, ta heller kontakt med en kliniker og få diagnostisert årsaken til smerten.

 

Først vil en mekanisk utredning utføres hvor klinikeren ser på fotens bevegelsesmønster eller eventuelt mangel på dette. Her utredes også muskelstyrke, samt spesifikke tester som gir klinikeren en indikasjon på hva som gir personen smerter i tærne.  Ved tåplager kan det være nødvendig med billeddiagnostisk utredning. En kiropraktor har henvisningsrett til slike utredninger i form av røntgen, MR, CT og ultralyd. Konservativ behandling er alltid verdt å prøve på slike plager. Behandlingen du får vil variere, avhengig av hva som ble funnet under den kliniske undersøkelsen.

 

Føtter

Føtter. Bilde: Wikimedia Commons

Klinisk bevist effekt på lindring av smerter i tærne ved plantar fascitt og metatarsalgia.

En nyere metastudie (Brantingham et al 2012) viste at manipulasjonsbehandling av plantar fascitt og metatarsalgia ga symptomlindrende effekt. Det å bruke dette i samband med trykkbølgebehandling vil gi en enda bedre effekt, basert på forskning. Gerdesmeyer et al (2008) viste nemlig at behandling med trykkbølger gir en betydelig statistisk signifikant bedring når det kommer til smertereduksjon, funksjonsbedring og livskvalitet etter kun 3 behandlinger hos pasienter med kronisk plantar fascitt.


Hva gjør en kiropraktor?

Muskel, ledd og nerveplager: Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe til med å forebygge og behandle. Kiropraktisk behandling går i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte. Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Ved økt funksjon og mindre smerte kan det være lettere for individer å engasjere seg i fysisk aktivitet, noe som igjen vil ha en positiv effekt på både energi, livskvalitet og helse.

 

Øvelser, trening og ergonomiske hensyn.

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan, ut i fra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at vondtet ditt oppstår gang på gang.

 

Foredrag eller ergonomisk tilpasning for din bedrift?

Hvis du ønsker et foredrag eller ergonomisk tilpasning for din bedrift kan du ta kontakt med oss. Studier har vist positive effekter ved slike tiltak (Punnett et al, 2009) i form av nedsatt sykefravær og økt arbeidsproduktivitet.

 

Les også:

Trykkbølgebehandling av plantar fascitt

– Øvelser og uttøyning for hælsmerter

– Tåspreder i behandling av vonde tær og hallux valgus?

 

Hva kan du gjøre selv?

UTSTYR – Triggerpunktsbehandler for fot. Du vil trenge denne for å løse opp i fotbladsmuskulatur eller for å gjennomføre 5 minute plantar fascitis solution:

Carnation PediRoller: … » (…) Carnation PediRoller can be easily used by following the information leaflet to help stretch the plantar fascia, increase flexibility and reduce pain. The ridged design massages tired feet, reducing tension and stimulating circulation. It can be used as cold therapy by chilling or freezing before use which will help reduce inflammation and comfort pain.»

 

Denne muskelrullen løser opp i fotmuskulaturen, som igjen fører til økt fleksibilitet og mindre smerte – dette gjøres gjennom å redusere muskelspenninger og øke blodsirkulasjonen i det involverte området.

 

Trening:

  • Cross-trainer / ellipsemaskin: Glimrende kondisjonstrening. God for å fremme bevegelse i kroppen og trene helhetlig.
  • Kettlebells er en meget effektiv form for trening som gir raske og gode resultater.
  • Romaskin er en av de beste treningsformene du kan benytte for å få god helhetlig styrke.
  • Spinning ergometersykkel: God å ha i hjemmet, slik at du klarer å øke treningsmengden året igjennom og få bedre kondisjon.

 

«I hated every minute of training, but I said, ‘Don’t quit. Suffer now and live the rest of your life as a champion.» – Muhammad Ali

 

Reklame:

Alexander Van Dorph - Reklame

– Trykk her for å lese mer på adlibris eller amazon.

 

 

Fant du ikke det du lette etter? Eller ønsker du mer informasjon? Søk her:

 

 

Referanser:

  1. NHI – Norsk Helseinformatikk.
  2. Brantingham, JW. Manipulative therapy for lower extremity conditions: update of a literature review.  J Manipulative Physiol Ther. 2012 Feb;35(2):127-66. doi: 10.1016/j.jmpt.2012.01.001.
  3. Gerdesmeyer, L. Radial extracorporeal shock wave therapy is safe and effective in the treatment of chronic recalcitrant plantar fasciitis: results of a confirmatory randomized placebo-controlled multicenter study. Am J Sports Med. 2008 Nov;36(11):2100-9. doi: 10.1177/0363546508324176. Epub 2008 Oct 1.
  4. Punnett, L. et al. A Conceptual Framework for Integrating Workplace Health Promotion and Occupational Ergonomics Programs. Public Health Rep. 2009; 124(Suppl 1): 16–25.

 

Ofte stilte spørsmål vedrørende smerter i tærne:


Spm: Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten?

Svar: Her har du en illustrasjon som viser plantar nervene i foten. På innsiden av fotbladet finner vi de mediale plantar nervene, på vei ut mot utsiden av fotbladet finner vi de laterale plantar nervene – i mellom tærne finner vi common digital nervene, det er disse som kan rammes av det vi kaller Mortons Nevrom Syndrom  – som er en slags irritert nerveknute. Mortons nevrom syndrom oppstår som regel mellom andre og tredje tå, eller tredje og fjerde tå.

Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten - Foto Wikimedia

Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten – Foto Wikimedia