8 øvelser for dårlige knær

8 Øvelser for Dårlige Knær

Plaget med dårlige knær? Her er 8 gode øvelser for knærne som kan gi deg bedre muskelstyrke, mindre smerter og bedre funksjon. Del gjerne med noen som plages med knærne. Eller ta kontakt med oss ved Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse dersom du har spørsmål.

 



 

– Vonde knær kan føre til uvaner

Mange er ikke alltid så flinke til å ta hensyn til knærne før de begynner å gjøre vondt. Det er fort gjort å ta de for gitt. Kneproblemer kan ha en rekke årsaker, slik som artrose, traume, muskelknuter, leddirritasjon, meniskskader og lignende. Når vi får vondt i knærne kan vi bli skremt fra å gjøre det vi faktisk bør gjøre – som er å holde oss i bevegelse og trene spesifikt. Mange glemmer derfor å gjøre øvelser for dårlige knær – og da blir de ofte verre og verre.

 

– Skrevet av: Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse avd Lambertseter (Oslo) og avd Eidsvoll Sundet [Se full klinikkoversikt her – lenken åpnes i nytt vindu]

– Sist oppdatert: 01.11.2022

 

– 8 Gode Øvelser for Vonde Knær

Her er 8 gode kneøvelser for deg som ønsker bedre knefunksjon – programmet består av både tøyeøvelser og styrkeøvelser. For å gjøre noen av disse øvelsene trenger du tilpasset treningstrikk eller minibånd – det kan du anskaffe her hvis ønskelig (lenken åpnre i nytt vindu). Husk at du også kan kontakte våre offentlig autoriserte klinikere, inkludert fysioterapeuter og moderne kiropraktorer, ved Vondtklinikkene, dersom du har spørsmål eller ønsker en førstegangskonsultasjon.

 

Tips: Mot slutten av artikkelen kan du se en treningsvideo for styrking av knærne. Videoen er utformet slik at du kan følge den i sanntid. Det anbefales å gjøre programmet tre ganger i uken i 16 uker. Tilpass antall repetisjoner i henhold til funksjonell tilstand.

 

1. Tøyning av legg

Stramme leggmuskler kan være en medvirkende årsak til kneplager. Det anbefales derfor at du tøyer ut baksiden av leggen daglig. Hold tøyingen i 30-60 sekunder og gjenta over 3 sett. Illustrasjonen nedenfor er en god måte å tøye bakside av legg på. Dette kan også være en god måte å motvirke leggkrampe.

Tøying av bakside på leggen

 

2. Sideutfall med elastisk gummibånd (minibånd)

Denne øvelsen er glimrende trening for setemuskulaturen, som spiller en meget viktig rolle i hoftestabilisering, og dermed, knestabilitet. Finn et treningsbånd slik dette (tilpasset for nettopp denne type øvelser) som kan knyttes rundt begge ankler som i en stor sirkel.

 

Stå deretter med føttene i skulderbredde slik at det er en mild motstand fra båndet mot anklene dine. Knærne skal være lett bøyd og setet skal være lett bakover i en slags mellom-squat stilling.

Sideutfall med strikk

Utførelse og repetisjoner

Ta deretter et steg til høyre med høyre foten din og la venstre benet bli stående igjen, sørg for at du holder kneet stabilt, og returner deretter til utgangsstillingen. Gjenta 10-15 repetisjoner, på begge sider, over 2-3 sett.

 

Video: Sideutfall m/ strikk

 



3. Tøyning av hamstrings og sete

Liggende hamstringsuttøyning

I flere artikler tidligere har vi snakket om hvordan redusert funksjon i lårmusklene kan gi knesmerter (inkludert patellofemoralt smertesyndrom). Formålet med denne øvelsen er å få mer fleksibilitet i hamstringmuskulaturen – som er kjent for å bidra til kneproblematikk dersom de er for stramme.

 

Utførelse og repetisjoner

Ligg flatt på gulvet med ryggen ned, gjerne på en treningsmatte med støtte under nakken. Bøy deretter det ene benet mot brystkassen og grip deretter baksiden av låret med begge hender. Strekk ut benet i en kontrollert, rolig bevegelse, samtidig som du trekker benet mot deg. Hold tøyeøvelsen i 20-30 sekunder, samtidig som du tar dype åndedrag. Bøy deretter kneet tilbake og returner til utgangsposisjonen. Alternativt så kan du benytte håndkle eller strikk for å få ekstra tøyning mot baksiden av låret. Gjenta øvelsen 2-3 ganger på hver side.

 

4. Broen

Det er fort gjort å glemme hvor viktig setemusklene er for både hofte og knestabilitet. Sterke glutealmuskler reduserer nemlig trykk og belastning på knærne.

Broen

Broen utføres ved at du ligger på ryggen med bena bøyd og føttene flatt på bakken, med armene hvilende langs siden. Ryggen din skal være i en nøytral kurve. Varm gjerne opp sete ved å utføre noen lette øvelser – der du rett og slett strammer setemuskulaturen, holder den i cirka 5 sekunder og slipper opp igjen Dette er en aktiveringsøvelse som forteller muskulaturen at du har planer om å bruke den snart – som igjen kan føre til mer riktig bruk under øvelsen, samt redusere sjansen for muskelskader.

 

Utførelse og repetisjoner

Når du er klar, så utfører du øvelsen ved å trekke setemuskulaturen sammen (stramme rumpa), før du løfter bekkenet og hoften opp mot taket. Sørg for at du utfører øvelsen ved å trykke fra gjennom hælene. Hev bekkenet opp til ryggen er i en nøytral stilling, ikke overkrummet, og senk deretter rolig tilbake til utgangsstillingen. Øvelsen utføres 8-15 repetisjoner, over 2-3 sett.

 

5. VMO øvelsen (Munchies)

Meget viktig øvelse som burde være med i ethvert treningsprogram mot knesmerter og kneproblematikk. Denne brukes aktivt i rehabiliteringstrening etter blant annet korsbåndskader og kneoperasjoner. Øvelsen er enkel å utføre, men overraskende tung, da den isolerer muskelen som heter Vastus Medialis Obliquus (VMO) – den innerste av quadriceps musklene. Mange av dere som prøver denne treningsøvelsen vil nok merke at dere er betraktelig mindre stabile på den siden der knesmertene er verst.

kneøvelse for vmo

«- Ved utførelse av VMO-øvelsen vil man ofte avdekke at man er betydelig mindre stødig på siden som er smertefull.»

 

Utførelse

Ligg på ryggen på en treningmatte. Øvelsen kan også utføres sittende på gulvet. Roter foten utover som vist på bildet og hev deretter foten mot taket – du skal kjenne at det tar på øvre innside av kneet og låret. Kommenter gjerne i denne artikkelen med hvilket ben du var svakest i – og om det overrasket deg.

 

Hvor mange ganger skal jeg gjøre øvelsen?

Øvelsen gjentas med 8-10 repetisjoner over 3-4 sett. Vi anbefaler at øvelsene gjøres annenhver dag for de som ikke er vant til å trene, og ellers etter «3 dager på, 1 dag av-prinsippet» for de som er vant til å trene regelmessig. Husk at kontinuitet er nøkkelen til framgang.

 

6. Østers-øvelsen (Musling)

Østers-øvelsen er også kjent som kamskjell eller musling. En meget god øvelse for mer riktig bruk av setemuskulaturen, da særlig gluteus medius. Du vil kjenne at det ‘brenner’ litt i setet etter kun et par repetisjoner – som tyder på at du, mest sannsynlig, underbruker denne viktige delen av støttemuskulaturen.

Østersøvelse

Utførelse og repetisjoner

Ligg på siden med hoftene i 90 graders bøy og med knærne oppå hverandre. La din underste arm fungere som støtte under hodet og la din øverste arm hvile på kroppen eller gulvet. Løft det øverste kneet opp fra det underste kneet, samtidig som du lar hælene være i kontakt med hverandre – litt som en musling som åpner seg, derav navnet. Fokuser på å trekke sammen setemuskulaturen når du utfører øvelsen. Gjenta øvelsen over 10-15 repetisjoner over 2-3 sett.

 

Video – Østers-øvelse m/strikk:

 

7. Tåhev og hælhev

Tåhev og dens mindre kjente lillebror, hælhev, er begge øvelser som er viktige for muskulaturen i fotbuen og fotbladet – som kan føre til mindre belastning mot knærne. Øvelsene kan utføres på bar bakke eller i trappen. Utfør 10 repetisjoner på begge øvelsene over 3 sett.

Tåhev og hælhev

Posisjon A: Start med føttene i en nøytral posisjon og løft deg opp på tærne – samtidig som du presser ned mot fotballen.

Posisjon B: Samme utgangspunkt. Løft deretter føttene opp i mot hælene – her kan det være aktuelt å støtte seg mot en vegg.

 

8. «Monstergange» med strikk

«Monstergange» er en strålende øvelse for knær, hofte og bekken. Den kombinerer det vi har lært, og brukt, i de foregående 5 øvelsene på en god måte. Etter kun kort tid med denne øvelsen vil du kjenne at det brenner dypt i setet. For denne øvelsen anbefaler vi bruk av minibånd (lenken åpner i nytt leservindu).

Bruk et treningsbånd som kan knyttes rundt begge ankler som i en stor sirkel. Stå deretter med føttene i skulderbredde slik at det er en god motstand fra båndet mot anklene dine. Deretter skal du gå, samtidig som du jobber med å holde bena i skulderbredde, litt som Frankenstein eller en mumie – derav navnet. Øvelsen utføres i 30-60 sekunder over 2-3 sett

 



 

Egentiltak og gode råd mot knesmerter

Ved våre ulike klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene mottar våre fysioterapeuter og kiropraktorer stadig spørsmål om hvordan pasienten selv kan bidra til raskest mulig bedring og tilheling. Våre offentlig autoriserte klinikere tilråder gjerne bruk av knekompresjonsstøtte for økt stabilitet og avlastning i skadeperioden.

 

– Helhetlige egentiltak som enkelt kan brukes i hverdagen

Våre andre råd tar utgangspunkt i at mange med knesmerter har veldig stramme leggmuskler og akillesplager. Nettopp derfor kan det være aktuelt å forsøke en justerbar nattskinne (som strekker ut leggmuskulaturen samtidig som du sover). Vi vet hvor viktig det er at egentiltakene er enkle å ta i bruk, da de aller fleste av oss kan falle i tidsklemma i en hektisk hverdag.

 

Tips 1: Tilpasset knekompresjonsstøtte (lenken åpnes i nytt leservindu)

En knekompresjonsstøtte kan gi effektiv og god støtte til et vondt kne.

 

Tips 2: Justerbar nattskinne (mot stramme legger)

Som klinikere vet vi at leggmusklene kan ha en betydelig innvirkning på knærne. Studier har vist at mer elastisk leggmuskulatur kan ha positiv innvirkning mot knesmerter og symptomer grunnet kneartrose.¹ Jevnlig tøying og bruk av nattskinne, som vist ovenfor, kan bidra til økt fleksibilitet og elastisitet i leggmusklene.

 

VIDEO: Trygge Øvelser mot Knesmerter (16 minutters program)

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram du kan utføre i sanntid. Programmet er på 16 minutter og inneholder øvelser som er trygge for knærne dine. Det benyttes minibånd på visse av øvelsene, men de kan også gjøres uten.

Abonner gjerne gratis på Youtube-kanalen vår for flere gode treningsprogrammer.

Vondtklinikkene: Kontakt oss eller Bestill Time

Vi tilbyr moderne utredning, behandling og rehabiliteringsopptrening mot knesmerter og kneskader.

Kontakt oss gjerne via en av våre klinikkavdelinger (klinikkoversikten åpnes i et nytt vindu) eller på vår Facebook-side (Vondtklinikkene – Helse og Trening) hvis du har noen spørsmål. For timebestilling har vi døgnåpen online booking ved de ulike klinikkene slik at du kan finne konsultasjonstiden som passer best for seg selv. Du kan selvfølgelig også gjerne ringe oss innenfor klinikkenes åpningstider. Vi har tverrfaglige avdelinger i blant annet Oslo (inkludert Lambertseter) og Viken (Råholt og Eidsvoll Sundet). Våre dyktige behandlere ser fram imot til å hjelpe deg.

 

 

Øvelser for Dårlig Knær – Kilder og Forskning:
  1. Alshami et al, 2020. Girth, strength, and flexibility of the calf muscle in patients with knee osteoarthritis: A case–control study. J Taibah Univ Med Sci. 2020 Jun; 15(3): 197–202.

Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.

Smerter i øvre del av låret: Årsak, behandling og forebygging

Vondt i låret

Smerter i øvre del av låret: Årsak, behandling og forebygging

Er du rammet av smerter i øvre del av låret? Her kan du lese mer om mulige årsaker, behandling og forebygging av denne type av lårsmerte.

 

Vondt i øvre del av låret kan skyldes en rekke forskjellige diagnoser. En av grunnene til at det kan være vanskelig å finne riktig diagnose i dette anatomiske området skyldes at det består av en rekke forskjellige muskler, sener, ligamenter, ledd og andre anatomiske strukturer.

 

– Lær deg Hvordan du blir Kvitt Smertene

Men i denne artikkelen skal du lære lårsmertene dine å kjenne – og dermed forstå hvordan du kan bli kvitt plagene dine. Vi vil også se nærmere på ulike årsaker, funksjonelle utredninger, behandlingsmetoder, egentiltak (slik som halebeinspute for å avlaste øvre låret og ‘sitteknuten’) og vise fram et treningsprogram (med video) som kan hjelpe deg.

 

– Få Smertene Undersøkt

Dersom du plages med gjentagende eller langvarig forekomst av vondt i øvre låret – uavhengig om det er venstre eller høyre låret – så oppfordrer vi sterkt til at du får smertene vurdert av en offentlig autorisert kliniker (fysioterapeut eller moderne kiropraktor)) for å få en grundig utredning og undersøkelse. Ved alle våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene tilbyr vi grundig utredning, moderne behandling og rehabiliteringstrening mot smerter og plager i låret.

 

– Skrevet av: Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse avd Lambertseter (Oslo) [Se full klinikkoversikt her – lenken åpnes i nytt vindu]

– Sist oppdatert: 14.10.2022

 

Balanseproblemer

– Smerter i låret kan gå negativt utover både hverdag og fritid

 

I denne artikkelen vil du lære mer om blant annet:

  • Årsaker til smerter i øvre del av låret

+ Vanlige årsaker

+ Sjeldne og alvorlige årsaker

  • Risikofaktorer
  • Diagnostisering av vondt i øvre låret
  • Behandling av smerter i øvre del av låret

+ Fysioterapi

+ Moderne kiropraktikk

+ Trykkbølgebehandling

  • Egentiltak mot vondt i låret

+ Forslag til egenbehandling og forebygging

  • Trening og øvelser mot lårsmerter (inkludert video)

+ Lær deg hvilke øvelser som kan hjelpe mot smerter i låret

  • Spørsmål? Kontakt oss!

 



 

Årsaker: Hvorfor får man vondt i øvre del av låret?

Smerter i øvre låret kan skyldes muskler, nerver, slimposer eller ledd. Det aller vanligste er at det skyldes funksjonelle årsaker i muskler og ledd – med andre ord grunnet feilbelastning over tid (for eksempel for lite bevegelse, for mye statisk belastning eller at du har gjort litt mer enn kroppen din tålte).

 

Muskelproblemer i låret

Som nevnt så er muskler tilnærmet alltid involvert, i større eller mindre grad, ved smerter i låret. Noen av de vanligst involverte musklene ved denne type smerte inkluderer:

Quadriceps (knestrekkeren – som sitter foran på øvre del av låret)

Hamstrings (knebøyeren – som er lokalisert på baksiden av låret)

Tensor fasciae latae / iliotibialbåndet (går på utsiden av låret fra hoften og ned mot utsiden av kneet)

Hoftebøyeren (Iliopsoas – som går fra framsiden av øvre lår og krysser ned til innsiden av kneet)

 

Disse musklene kan påvirkes av langvarig slitasje og plutselige overbelastninger (for eksempel idrettsskader) uten tilstrekkelig kapasitet til å motstå nevnte belastning. Noen vanlige årsaker til muskulære smerter inkluderer, blant annet:

 

Muskelstrekk og Muskelrifter

[Figur 1: Vondtklinikkene avd Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi]

En plutselig belastning kan gi grunnlag for en voldsom strekk i muskelfibrene. Et godt eksempel på dette er nakkesleng / whiplash hvor den påvirkede personen slynges framover og deretter bakover. Muskelfibrene i nakken er ikke i stand til å stå imot slike plutselige og voldsomme bevegelser, og dermed så kan det oppstå små mikrorifter eller «strekk» i de påvirkede strukturene. Etter en slik påkjenning er det også vanlig at musklene trekker seg sammen – eller går i spasme – for å beskytte nakken fra ytterligere skade til hjernen har fått overblikk over situasjonen. Muskulær behandling og trykkbølgebehandling kan være gode behandlingsmetoder i slike tilfeller.

 

Overbelastningsskader

Overbruksskader kan oppstå dersom en muskel eller sene i låret blir brukt for hardt eller for lenge – og at det dermed oppstår skader i dens tilhørende muskelfibre (ref: figur 1 ovenfor). Dersom man ikke tar tak i slike skader så har de en lei tendens til å bli verre – ettersom området ikke får den tilhelingen og restitusjonen den trenger.

 



 

For lite bevegelse i hverdagen (statisk overbelastning)

Men du driver ikke med idrett og slikt, sier du? Det hjelper ikke. Det er nemlig slik at det å ikke få nok trening eller å bruke for mye tid sittende på rumpa også kan skade musklene og medføre langvarige, kroniske smerter.

 

– Statisk belastning kan gi kompresjon i hofteleddet

Det å sitte ned over lengre tid legger nemlig unaturlig trykk på ledd og muskler, og da særlig hofter, samt lår og beina. Dersom man ikke beveger seg nok vil dette også føre til at musklene får gradvis redusert funksjon og dette i seg selv kan medføre vidstrakte muskelsmerter. Mange av oss jobber på kontor og sitter dermed mange timer hver eneste dag. I slike tilfeller kan en halebeinspute være en ypperlig medhjelper for å gi variert belastning for bekken, hofter og bakside av lår. Mange benytter slike puter for å oppnå samme effekt som veldig dyre kontorstoler.

 

Ergonomisk tips: Halebeinspute (les mer om produktet her – lenken åpner i nytt vindu

Ergonomiske halebeinsputer er populært blant annet hos de rammet av hoftesmerter, lumbago og isjias. Den avlastende utformingen gjør at kompresjonskreftene blir fordelt på en bedre måte og at puten absorberer mye av belastningen. Du kan lese mer om produktet, eller kjøpe det, ved å klikke på bildene ovenfor eller lenken her.

 

Nerveirritasjon eller radierende smerter

Isjias og isjialgi er betegnelser som indikerer at noen strukturer legger trykk direkte eller indirekte mot isjiasnerven. Avhengig av hvor irritasjonen er lokalisert så kan dette gi smerter som iler eller stråler ut mot hofte, lår, legg og fot. Ofte skyldes slike nervesmerter en kombinasjon av dysfunksjon i ledd og muskler – men kan også skyldes skiveskader (for eksempel prolaps med affeksjon av L3-nerveroten).

 

– Nerveavklemming kan føre til halting og feilbelastning

Nervesmerter kan også føre til endret ganglag. Du har sikkert sett noen med skikkelig vondt i ryggen som halter seg rundt og har tydelige smerter? Tenk på hva denne endrede gangen gjør med muskler, sener og ledd – jo, den bidrar til at vi får det vi kaller «kompenseringsplager», nemlig at man anspenner muskler og områder som grunnet denne endrede gangen også blir smertefulle. Ved nervesmerter oppfordrer vi deg på det sterkeste til å få smertene utredet – husk at våre klinikere ved Vondtklinikkene innehar høy faglig kompetanse innen denne tematikken.

Det finnes også andre diagnoser som gir nervesmerter i låret – inkludert:
  • Perifær nevropati
  • Bernhardt-Roth syndrom

Vi tar en titt på de nedenfor.

 

Perifær nevropati

Det perifære nervesystemet kan bli skadet, avklemt eller irritert. Denne diagnosen indikerer at vi har skade eller påvirkning på nervevevet som blant annet kan skyldes funksjonelle årsaker (muskler og ledd), diabetes, alkoholmisbruk eller feilernæring.

 

Typiske symptomer ved slik nevropati er uvanlige sensorikkforandringer i lårene og beina, som kan inkludere brenning, nummenhet, prikking og strålende smerter.

 



 

Bernhardt-Roth syndrom

Dette syndromet indikerer at vi har en skade eller negativ påvirkning på nerven som gjør at du har følelse i huden utenpå låret (nervus lateralis cutaneus femoris). Dersom denne nerven er skadet så vil personen som er rammet kunne merke at man ikke har følelse på utsiden av låret i den øvre delen, samt at affekterte pasienter ofte melder om nummenhet eller prikking i det påvirkede området.

 

Sjeldnere årsaker til vondt i øvre del av låret

  • Blodpropp (dypvenetrombose)
  • Fibromyalgi (kronisk smertesyndrom)
  • Revmatisme og artritt

Det finnes flere mulige diagnoser enn de vi har nevnt ovenfor, blant annet kan en rekke kroniske smertelidelser og revmatiske diagnoser gi vidspredte smerter som rammer episodisk over hele kroppen – inkludert lårene.

 

Blodpropp i låret (dypvenetrombose)

En blodpropp i en vene kan medføre smerter i øvre del av låret og lysken ved sjeldne tilfeller. Denne diagnosen er også kjent som dypvenetrombose – en tilstand som kan være livsfarlig hvis en del av blodproppen løsner og deretter setter seg fast i lunger, hjerte eller hjerne. En slik løsnet blodpropp er et medisinsk nødstilfelle.

 

– Rødlighet, varmeutvikling og kjente risikofaktorer

Denne tilstanden rammer særlig de som allerede har dårlig blodsirkulasjon, røyker, har kjente problemer med hjertet, er gravide eller overvektige. Dersom man i tillegg er stillesittende over lengre perioder (for eksempel lengre flyturer), så kan dette medføre økt risiko for at det dannes blodpropper. Det anbefales at man holder seg i bevegelse, benytter kompresjonssokker og gjør lette sirkulasjonsøvelser dersom man er på lengre turer som involverer mye stillesitting.

 

Fibromyalgi

Forskning har vist at de med den kroniske diagnosen fibromyalgi har økt smertesensitivitet i muskelfibre og sener. Dette medfører at de lettere rammes av smerter og at de ofte føles betydelig sterkere enn hos personer uten denne diagnosen. Et av kjennetegnene til dette kroniske smertesyndromet er at smertene kan være vidstrakte og ramme store deler av kroppens muskulatur.

 

Artritt og revmatisme

Det finnes flere hundre forskjellige revmatiske diagnoser. Flere av disse, inkludert revmatisk artritt, kan føre til skade på ledd og sener, som igjen resulterer i smerter. Blant annet kan skader eller artrose i hofter og knær referere smerter både opp og ned fra de aktuelle områdene.

 



 

Risikofaktorer for å få smerter i øvre del av låret

Som nevnt tidligere i artikkelen, så er det slik at smerter i øvre del av låret kan ha en rekke årsaker – der det aller vanligste er muskler, sener og ledd. Men det finnes altså risikofaktorer som gjør at du har større sjanse for å få vondt i låret. Disse inkluderer:

  • Kroniske medisinske tilstander (for eksempel diabetes og revmatisk artritt)
  • Plutselig feilbelastning (kanskje en spurt hvor du kjente at hogg til?)
  • Overbelastning (har du gått eller løpt mer enn vanlig?)
  • At du er idrettsutøver
  • At du ikke deltar i sport og trening
  • Redusert blodsirkulasjon
  • Tidligere forhistorie med skader eller traume mot lår og legg

Risikofaktorene er altså temmelig variable – og dette skyldes, som nevnt tidligere, at de mulige diagnosene er så vidspredte.

 

Diagnostisering ved vondt i øvre del av låret

– Ved Vondtklinikkene vil du alltid få en helhetlig funksjonell utredning

Så hvordan stiller en kliniker en diagnose? Jo, det hele starter med en grundig historietagning som gir grunnlag for den videre funksjonelle undersøkelsen. For eksempel, hvis skaden oppstod når du gikk inn i en beinhard fotballtakling så er sjansene høye for at det dreier seg om en muskelstrekk eller annen muskelskade. Dermed vil den kliniske undersøkelsen være tilpasset denne informasjonen. Dersom smertene stråler fra ryggen og ned mot låret, så er det heller mistanke om at dette dreier seg om en nerveirritasjon og mulig skiveskade (for eksempel lumbal prolaps).

 

La oss finne årsaken til smertene dine

Våre offentlig autoriserte klinikere ved Vondtklinikkene innehar en særegen høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av idrettsskader (inkludert smerter i låret). Hos oss er vår kjernevisjon at pasienten alltid står i fokus og at vi alltid gjør vårt ytterste for å oppnå best mulige resultater.

 

En typisk klinisk undersøkelse vil altså kunne se slik ut:
  • Historietagning (anamnese)
  • Klinisk undersøkelse (inkludert undersøkelse av bevegelseutslag, muskeltester, nevrologisk testing og ortopedisk testing)
  • Rekvirering av spesialtester – for eksempel bildediagnostikk (ved behov)

 



 

Behandling av smerter i øvre del av låret

– Trykkbølgebehandling kan være en effektiv behandling mot seneskader og muskelplager i lårene

Det er flere typer av behandlingsformer som kan hjelpe deg mot smerter i låret – vi anbefaler en helhetlig tilnærming som kombinerer fysikalsk behandling med gradvis opptrening. Ved Vondtklinikkene jobber våre moderne klinikere daglig med utredning, behandling og rehabilitering av skader og smerter i låret – og kombinerer behandlingsmetoder tilpasset indivudelt for hver pasient.

 

– En grundig undersøkelse er viktig

Som nevnt så anbefaler vi alltid at en grundig undersøkelse ligger i bunnen for et behandlingsopplegg. Vanlige behandlingsmetoder som ofte brukes ved slike smerter er:

  • Fysioterapi: En fysioterapeut kan hjelpe deg med øm og skadet muskulatur i form av både opptrening og fysikalsk behandling
  • Intramuskulær nålebehandling / muskulær akupunktur: Intramuskulær akupunktur kan bidra til bedret muskulær funksjon og reduksjon av muskelsmerter. Denne type behandling bør utføres av offentlig autorisert kliniker – som inkluderer kiropraktor, fysioterapeut eller manuellterapeut.
  • Moderne kiropraktikk: En moderne kiropraktor kombinerer leddbehandling med muskulært arbeid, andre behandlingsmetoder (slik som trykkbølgebehandling, nålebehandling, Graston og/eller laser) og tilpassede rehabiliteringsøvelser.
  • Trykkbølgebehandling: Studier har vist at trykkbølgeterapi stimulerer reparasjon og tilheling i skadde senefibre og muskelskader.¹ Dette gjelder også ved kroniske og langvarige plager. Alle våre klinikker tilhørende Vondtklinikkene innehar moderne trykkbølgeapparat.
  • Muskuloskeletal laserterapi: Laserterapi mot skader og betennelser i muskler og sener har dokumentert effekt. En norsk meta-analyse, den sterkeste formen for forskning, har vist at for eksempel seneskader i skulderen tilheler raskere dersom man supplementerer behandlingen med laserterapi.² Alle våre klinikere innehar faglig kompetanse innen bruk av laserapparat.

 

– Ikke bli gående med smerter over lengre tid

Dersom man ikke oppsøker kliniker for undersøkelse av langvarige smerter i øvre låret så risikerer man at det forverrer seg ytterligere. Oppsøk en kliniker dersom du har vedvarende smerter som ikke blir bedre. Kontakt oss gjerne ved Vondtklinikkene dersom du har spørsmål om dine smerter og plager (se kontaktinformasjon nederst i artikkelen eller via lenken).

 

Egentiltak og forebygging av lårsmerter

Mange av våre pasienter spør oss også om hvordan de aktivt kan bidra til tilheling og smertelindring. I mange av tilfellene ser våre klinikere at det forekommer mye statisk belastning i form av sitting, og gir dermed gjerne en anbefaling om bruk av halebeinspute i jobbhverdagen. I tillegg til dette kan pasienten bidra aktivt ved rulling på triggerpunktball, akupressurmatte og massere inn varmebalsam mot vonde muskler. Slike typer av egenbehandling kan også fungere forebyggende.

 

Godt tips: Triggerpunktballer (lenken åpner i nytt vindu)

Triggerpunktballer, også kjent som massasjeballer, er nyttige hverdagshjelpere for de fleste av oss. Populære hos både toppidrettsutøvere og rolige mosjonister grunnet sitt vide spenn av bruksområder. Ballene kommer i forskjellige størrelser og benyttes ved å lokalisere anspente muskler og deretter massere inn mot området i cirka 1 minutts tid. Bytt deretter område. Vi anbefaler daglig bruk. Trykk på bildet eller her for å lese mer om dem.

 



 

Trening og øvelser mot smerter i øvre lår

Rehabiliteringsøvelser mot lårsmerter går primært sett ut på å styrke hovedstabilitetsmuskulaturen i området. For å treffe best mulig inn mot denne muskulaturen kan man bruke minibånd i treningen – som vist i treningsprogrammet nedenfor. I videoen viser kiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram bestående av 5 gode øvelser mot smerter i lår og lyske. Treningsforslaget ligger på 2-3 ganger i uken i 12-16 uker (antall repetisjoner og sett kan du se i videoen).

 

VIDEO: 5 Øvelser mot Lyskestrekk og Lårsmerter

Bli en del av familien av familien vår! Abonner gjerne gratis på Youtube-kanalen vår for flere gratis treningsprogrammer og helsekunnskap.

 

Vondtklinikkene: Kontakt oss

Vi tilbyr moderne utredning, behandling og rehabiliteringsopptrening ved smerter i låret.

Kontakt oss gjerne via en av våre klinikkavdelinger (klinikkoversikten åpnes i et nytt vindu) eller på vår Facebook-side (Vondtklinikkene – Helse og Trening) hvis du har noen spørsmål. For timebestilling har vi døgnåpen online booking ved de ulike klinikkene slik at du kan finne konsultasjonstiden som passer best for seg selv. Du kan selvfølgelig også gjerne ringe oss innenfor klinikkenes åpningstider. Vi har tverrfaglige avdelinger i blant annet Oslo (inkludert Lambertseter) og Viken (Råholt og Eidsvoll). Våre dyktige behandlere ser fram imot til å høre fra deg.

 

 

Forskning og Kilder:

1. Notarnicola et al, 2012. The biological effects of extracorporeal shock wave therapy (eswt) on tendon tissue. Muscles Ligaments Tendons J . 2012 Jun 17;2(1):33-7.

2. Haslerud et al, 2015. The efficacy of low-level laser therapy for shoulder tendinopathy: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Physiother Res Int . 2015 Jun;20(2):108-25. [Meta-analyse]