Open/Close Menu Hjelp mot Smerter og Vondter
kortisoninjeksjon

Sist oppdatert av

Ingen stjernevurderinger enda.

kortisoninjeksjon

Derfor Bør du Unngå Kortisoninjeksjoner

Kortison tilhører en gruppe av medikamenter (kortikosteroider) som reduserer kroppens egen immunrespons. Kortisoninjeksjoner benyttes regelmessig på legekontorer – selv i mange tilfeller der konservativ behandling burde vært utprøvd først.

 

Kortisoninjeksjoner har nemlig en rekke negative bivirkninger som man bør kjenne til – og som faktisk i mange tilfeller kan føre til at plagene blir verre langsiktig sett. Vi gjør dog oppmerksom på at det er effektivt mot slimposebetennelse ved ultralydveiledning. Har du innspill? Bruk kommentarfeltet nedenfor eller vår Facebookside – del gjerne innlegget.



Hva er en kortisoninjeksjon?

Sprøyter med kortison kan injiseres i spesifikke deler av kroppen for å gi smertelindring og betennelsedemping. Forskning har vist at det kan ha kortvarig symptomlindrende effekt, men studier har også vist at denne formen for behandling er langt fra fritt for bivirkninger.

 

Det har også blitt sett i studier at dersom injeksjonen er veiledet med ultralyd så er sjansen for positivt utfall betraktelig høyere – dessverre benytter altfor få seg av ultralydveiledning ved injisering, selv om dette er betraktelig bedre og tryggere for pasienten.

 

Kortisoninjeksjon

 

Kortison reduserer immunforsvaret

Som nevnt så har kortison en negativ innvirkning på immunforsvaret sin evne til å bekjempe betennelse og infeksjoner. Dette innebærer at du ikke bør ta kortison dersom du har noen av følgende infeksjoner:

  • Soppinfeksjon
  • Virusinfeksjon
  • Bakterieinfeksjon

Bruk av kortison kan føre til at slike infeksjoner ikke blir bekjempet og at plagene vedvarer lenger, samt blir sterkere, enn det de ville vært ellers.

 

Ikke ta kortison hvis du har noen av følgende sykdommer / tilstander

Grunnet kortison’s sterke virkemåte og potensielle negative innvirkninger så burde du forsøke å unngå kortison hvis du har noen av de følgende sykdommene / plagene:

  • Benskjørhet / osteoporose – Kortison kan føre til død av benvev og konsekvent forverre fortynnet benstruktur.
  • Diabetes – Kortisoninjeksjoner kan føre til endringer i blodsukkernivået.
  • Høyt blodtrykk og hjertesykdom – Forskning har vist at steroider øker sjansen for hjerte- og karsykdommer, blant annet hjerteinfarkt, hjertesvikt og slag (1).
  • Graviditet / amming – Kortison kan skade fosteret og kan også overføres til morsmelken ved amming.
  • Leversykdom
  • Magesykdommer (bl.a. Ulcerøs kolitt og magesår)
  • Muskelsykdommer
  • Nyresykdommer

 



Diskusjon med helsepersonell

 

Hvor mange kortisoninjeksjoner kan man ta?

Gjentagende kortisoninjeksjoner kan føre til bruskødeleggelse inne i ledd – så derfor vil man, naturlig nok, ikke sette for mange slike injeksjoner. Antall injeksjoner har nemlig en kumulativ virkning (altså at de har en opphopende effekt). Anerkjente Mayo Clinic har slått fast at man maks bør få 3-4 injeksjoner i året, da de negative bivirkningene kan være såpass omfattende. De konstaterer også at det bør gå minst seks uker mellom injeksjonene.

 

Mulige bivirkninger og komplikasjoner ved kortisoninjeksjon

Kortisoninjeksjoner kan medføre en rekke negative bivirkninger. Her er en liste over mulige bieffekter:

  • Bleket hud i nærheten av injeksjonsstedet
  • Leddinfeksjon
  • Midlertidig oppblomstring av smerte og betennelse
  • Midlertidig økning i blodsukkernivået
  • Nerveskade
  • Osteonekrose (dødt benvev)
  • Osteoporose (fortynning av nærliggende benvev)
  • Seneskade eller seneavrivning
  • Skade og fortynning av hud og bløtvev ved injeksjonsstedet

 

Er det en senebetennelse eller seneskade?

 

Kortison: – Kortvarig bedring, men langvarig forverring og økt sjanse for seneavrivning

Kortisoninjeksjoner benyttes i alt for høy grad på seneskader / ‘senebetennelser’ i albue, skulder, akilles og knær. Studier (2) har vist at slike injeksjoner kan gi en god kortvarig effekt på opptil 8 uker (f.eks. ved tennisalbue eller skulderplager), men at ved resjekk etter 6 måneder og 12 måneder, så var faktisk smertene og problematikken verre sammenlignet med gruppene som hadde fått fysikalsk behandling eller gruppen som kun hadde ‘avventet’.

 

Grunnet kortisonens virkemåte så kan det – som vist i disse studiene – føre til lenger tilhelingstid og skader på senevevet. Faktisk så er det slik at det forekommer økt risiko for avrivning av sener i flere uker etter en injeksjon; og man anslår at denne rupturen kan oppstå i en periode fra 6 uker opptil 4 år etter injeksjonen. (3)



 

Kortisoninjeksjon mot Tennisalbue / Lateral Epikondylit?

To større forskningsstudier sammenlignet fysikalsk behandling og kortisoninjeksjoner. Kortisonbehandlingen viste betydelig bedring etter 6 uker, men ved resjekk etter 12 måneder, så ble det notert betydelig høyere forekomst av gjentagende problematikk, smerter og dysfunksjon i den gruppen som hadde mottatt slike injeksjoner. Dette understreker igjen viktigheten av å forstå at kortisonsprøyter ikke er en god, langvarig løsning.

 

Plantar fasciit

Studier har vist kortvarig, positiv effekt av kortisoninjeksjoner – men kun med effekt i 4-12 ukers tid. Ingen god langvarig løsning der heller altså – særlig når vi er kjent med de potensielle bivirkningene, slik som økt sjanse for seneavrivning.

 

Seneskader må behandles fysisk for å stimulere tilheling

Den tryggeste behandlingen vil alltid være fysikalsk behandling – selv om, avhengig av problematikken, dette kan ta betraktelig lenger tid. Eksempler på fysikalsk behandling innebærer tilpassede treningsøvelser, eksentrisk trening, kryssfriksjon vevsarbeid, instrument-assistert senevevsarbeid (Graston), trykkbølgebehandling og leddmobilisering av nærliggende dysfunksjonelle ledd.

 

Muskelarbeid på albue

 

Behandling av tendinose / seneskade

Tilhelingstid: 6-10 uker (dersom tilstanden blir oppdaget i et tidlig stadie). 3-6 måneder (dersom tilstanden har blitt kronisk).

Formål: Stimulere tilheling og korte ned tilhelingstiden. Behandling kan redusere senefortykkelse etter skade og optimalisere kollagenproduksjon slik at senen gjenoppnår sin normalstyrke.

Tiltak: Hvile, ergonomiske tiltak, støtte, uttøyning og konservativ bevegelse, nedising, eksentrisk trening. muskelarbeid / fysikalsk behandling, leddmobilisering og ernæring (vi går igjennom disse i nærmere detalj lenger ned i artikkelen).

 

Først og fremst, la oss ta for oss dette utsagnet fra en større studie: “Sener bruker over 100 dager på å legge ned nytt kollagen” (4). Dette vil si at behandling av en seneskade, særlig en du har hatt lenge, kan ta tid, men søk behandling fra en offentlig autorisert kliniker (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut) og kom igang med de riktige tiltakene allerede i dag. Mange av tiltakene kan du gjøre selv, men i visse mer alvorlige tilfeller kan det være gunstig med trykkbølgebehandling, nålebehandling og fysikalsk behandling.

 

fysioterapi

 

Hvorfor kan kortisoninjeksjoner gi nærmest umiddelbar effekt?

Kortisonsprøyte, en blanding av bedøvelsesmiddelet Xylocain og et kortikosteroid, har vist i studier at det stopper den naturlige kollagentilhelingen og også er en indirekte årsak til fremtidige senerifter og seneavrivninger (4). Med andre ord så bør man virkelig stille seg spørsmålet – vil dette være gunstig? – før man setter en slik injeksjon. Kortison kan ha kortvarig god effekt, men det er risiko for forverring av tilstanden når man ser på det langsiktig.

 

Så hvorfor følte jeg meg umiddelbart bedre etter injeksjonen? Vel, et av svarene ligger i innholdet: Xylocain. Et effektivt bedøvelsesmiddel som vil gjøre at det kjennes ut som at de lokale smertene slipper umiddelbart, men husk at det kanskje er for godt til å være sant – hvertfall i lengden. Dôg er det noen diagnoser som responderer meget godt på denne behandlingen – da primært bursitt / slimposebetennelser.



Men hvis jeg ikke skal få kortisoninjeksjon – hvordan skal jeg bli bra?

Ta deg selv på alvor og hør på kroppens smertesignaler – få hjelp fra en som jobber med muskler, sener og ledd daglig.

  1. Hvile: Pasienten tilrådes å høre etter kroppens smertesignaler. Hvis kroppen ber deg slutte med noe, så gjør du lurt i å høre etter. Om aktiviteten du utfører gir deg smerte, så er dette kroppens måte å fortelle deg at du gjør “litt mye, litt raskt” og at den ikke har tid til å tilstrekkelig restituere seg i mellom øktene. Mikropauser på jobb kan være særdeles nyttige, ved repetitivt arbeid bør du ta en 1-minutts pause hvert 15. minutt og en 5-minutters pause hvert 30. minutt. Ja, sjefen vil nok ikke elske det, men det er bedre enn at du blir sykmeldt.
  2. Gjør ergonomiske tiltak: Små ergonomiske investeringer kan utgjøre en stor forskjell. F.eks. La håndleddet hvile i en nøytral stilling når du jobber på dataen. Dette fører til betydelig mindre belastning mot håndleddekstensorene.
  3. Bruk støtte på området (ev. oppteiping): Når du har en skade så må du sørge for at området ikke utsettes for lignende strekkrefter som var selve årsaken til problematikken. Naturlig nok. Dette gjøres ved å bruke støtte i området der seneskaden sitter eller alternativt så kan det benyttes oppteiping med sportsteip eller kinesioteip.
  4. Tøy ut og hold deg i bevegelse: Jevnlig lett uttøyning og bevegelse av det påvirkede området vil sørge for at området opprettholder normalt bevegelsesmønster og forhindrer forkortning av relatert muskulatur. Det kan også øke blodsirkulasjonen i området, som assisterer den naturlige tilhelingsprosessen.
  5. Bruk nedising: Nedising kan være symptomlindrende, men sørg for at du ikke benytter is mer enn det som er anbefalt og sørg også for at du har et tynt kjøkkenhåndkle eller lignende rundt ispakken. Klinisk anbefaling er normalt sett 15 minutter på det affekterte området, opptil 3-4 ganger om dagen.
  6. Eksentrisk trening: Eksentrisk styrketrening (les mer her og se video) utført 1-2 ganger om dagen i 12 uker har en klinisk bevist effekt på tendinoseplager. Man har sett at effekten er størst dersom bevegelsen utfører rolig og kontrollert (Mafi et al, 2001).
  7. Få behandling nå – ikke vent: Få hjelp av en kliniker til å “komme over kneiken” slik at det blir lettere for deg å utføre egentiltak. En kliniker kan assistere med trykkbølgebehandling, nålebehandling, leddmobilisering, fysikalsk arbeid og lignende for å gi både funksjonsbedring og symptomlindring.
  8. Ernæring: Vitamin C, mangan og sink er alle essensielle for kollagenproduksjon – faktisk så danner vitamin C derivativet til det som utvikler seg til å bli kollagen. Vitamin B6 og vitamin E har også blitt knyttet direkte opp mot senehelse. Så det å sørge for at man har et godt, variert kosthold er viktig. Kanskje kan det være nødvendig å ta noen tillegg i kosten når tilhelingen foregår? Rådfør deg gjerne med ernæringsfysiolog eller lignende.

 

Del gjerne denne artikkelen med kollegaer, venner og bekjente. Hvis du ønsker øvelser eller artikler tilsendt som et dokument med repetisjoner og lignende, så ber vi deg like og ta kontakt via får Facebook-side her. Hvis du har spørsmål, så er det bare å ta kontakt med oss – så vil vi svare deg så godt vi kan, helt gratis. Se ellers gjerne vår YouTube kanal for flere tips og øvelser .

 

NESTE SIDE: Dette bør du Vite om Artrose i Knærne

artrose i KNÆRNE

Klikk på bildet ovenfor for å gå videre til neste side.

 

LES OGSÅ: – Dette Bør Du Vite om Fibromyalgi

fibromyalgi

 

Egenhjelp: Hva kan jeg gjøre selv mot smerter i muskler, nerver og ledd?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

triggerpunktballer

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

6. Forebygging og økt tilheling: Kompresjonstøy slik som dette kan øke blodsirkulasjonen til det påvirkede området og på den måten fremskynde den naturlige tilhelingen av skadde eller slitne muskler og sener.

 

Vær så snill og støtt vårt arbeid ved å følge oss og dele artiklene våre i sosiale medier:

Youtube logo liten– Vennligst følg Vondt.net på YOUTUBE

facebook logo liten– Vennligst følg Vondt.net på FACEBOOK

 

Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freemedicalphotos, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.

 

 

Kilder:

  1. MacDonalds et al, 2004, Glucocorticoid treatment and cardiovascular diseaseHeart. 2004 Aug; 90(8): 829–830. doi:  10.1136/hrt.2003.031492
  2. Woon et al, 2010. Hazards of steroid injection: Suppurative extensor tendon rupture. Indian J Plast Surg. 2010 Jan-Jun; 43(1): 97–100.

  3. Fitzgerald BT, Hofmeister EP, Fan RA, Thompson MA. Delayed flexor digitorum superficialis and profundus ruptures in a trigger finger after a steroid injection: a case report. J Hand Surg Am. 2005;30:479–82.
  4. Khan KM, Cook JL, Kannus P, et al. Time to abandon the “tendinitis” myth: Painful, overuse tendon conditions have a non-inflammatory pathology [editorial] BMJ. Published March 16, 2002.

 

Likte du artikkelen vår? Legg igjen en stjernevurdering

© 2019 - Vondt.net

>