Healthy living

Smerter i lysken

5/5 (1)

Smerter i lysken.

Det å ha smerter i lysken og nærliggende strukturer kan være særdeles plagsomt. Smerter i lysken kan forårsakes av flere forskjellige faktorer, men noen av de vanligste er muskulær overspenning i nærliggende muskulatur, refert smerte fra korsrygg eller bekkenleddslåsning, slitasje, traume, muskulære feilbelastninger og mekanisk dysfunksjon. Vondt i lysken og lyskesmerter er en plage som ofte rammer idrettsutøvere. Slike lyskesmerter kan tidvis også referere smerter mot testiklene hos menn.

 

En av de vanligste årsakene til smerter i lysken er overspenning i nærliggende muskulatur, samt tilhørende dysfunksjon i korsrygg og bekken. Muskelknuter kan behandles hos kiropraktor, fysioterapeut eller lignende – som også kan gi deg en forklaring på hvorfor akkurat du får smerter i lysken.

 

Noen av de andre vanligste årsakene til slike plager er plutselige overbelastninger, gjentatt feilbelastning over tid, aldersbetinget artrose eller traume. Ofte er det en kombinasjon av årsaker som gir smerter i lysken, det er derfor viktig å behandle problemet på en helhetlig måte, der man tar hensyn til alle faktorer.


 

Eventuelle traumatiske skader i lysken kan i de aller fleste tilfeller utredes av en muskuloskeletal ekspert med henvisningsrett (kiropraktor eller lignende), og videre bekreftes ved en MR der dette ansees som nødvendig.

 

Klassifisering av smerter i lysken.

Smerter i lysken kan deles inn i akutte, subakutte og kroniske smerter. Akutte lyskesmerter vil si at personen har hatt smerter i lysken i mindre enn tre uker, subakutt er perioden fra tre uker til tre måneder og den smerten som har en varighet på over tre måneder klassifiseres som kronisk. Vondt i lysken kan som nevnt tidligere skyldes leddbånd, meniskskader, muskulære spenninger, dysfunksjon i ledd og/eller artrose. En kiropraktor eller en annen ekspert på muskel- , skjelett- og nervelidelser, kan diagnostisere din plage, og gi deg en grundig forklaring på hva som kan gjøres i form av behandling og hva du kan gjøre på egenhånd. Pass på så du ikke blir gående med vondt i lysken over lengre tid, ta heller kontakt med en ekspert og få diagnostisert årsaken til smerten.

 

Først vil en mekanisk utredning utføres hvor klinikeren ser på lyskens og hoftens bevegelsesmønster eller eventuelt mangel på dette. Her utredes også muskelspenninger, muskelstyrke, samt spesifikke tester som gir klinikeren en indikasjon på hva som gir personen smerter i lysken. Ved lyskeplager kan det være nødvendig med billeddiagnostisk utredning. Både kiropraktor og manuellterapeut har henvisningsrett til slike utredninger i form av røntgen, MR, CT og ultralyd. Konservativ behandling er alltid verdt å prøve på slike plager over en lengre tid, før man eventuelt vil vurdere en operasjon i alvorlige tilfeller. Behandlingen du får vil variere, avhengig av hva som ble funnet under den kliniske undersøkelsen.

 

Klinisk bevist effekt på lindring av smerter i lysken.

En Cochrane metastudie (Almeida et al 2013) konkluderte med at trening rettet mot spesifikk hofte- og kjernemuskulatur (les: tren med skadeforebyggende Bosu ball) var blant det mest effektive når det kom til langvarig effekt i behandling av idrettsrelaterte lyskesmerter. De skrev ellers at det er nødvendig med flere og bedre studier innenfor dette området for å kunne anslå hva som er den best passive behandlingsmodaliteten.

 

 

Hva gjør en kiropraktor?

Muskel, ledd og nerveplager: Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe til med å forebygge og behandle. Kiropraktisk behandling går i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte. Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Noen kiropraktorer benytter også nålebehandling, trykkbølgebehandling, laserbehandling og lignende teknikker – dette er noe subjektivt avhengig av behandleren. Ved økt funksjon og mindre smerte kan det være lettere for individer å engasjere seg i fysisk aktivitet, noe som igjen vil ha en positiv effekt på både energi og helse.

 

Øvelser, trening og ergonomiske hensyn.

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan utifra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at vondtet ditt oppstår gang på gang. Det er viktig at de enkelte øvelsene er tilpasset deg og dine plager.

 

Trening og bevegelse er godt for kropp og sjel:

  • Chin-up / pull-up treningsstang kan være et glimrende treningsverktøy å ha hjemme. Det kan festes og løsnes fra dørkarmen uten bruk av drill eller verktøy.
  • Cross-trainer / ellipsemaskin: Glimrende kondisjonstrening. God for å fremme bevegelse i kroppen og trene helhetlig.
  • Greptrenende redskap kan være med på å styrke relevant håndmuskulatur og dermed være med på å bearbeide muskeldysfunksjon.
  • Gummi treningsstrikk er et glimrende redskap for deg som trenger å styrke skulder, arm, kjerne med mer. Skånsom, men effektiv trening.
  • Kettlebells er en meget effektiv form for trening som gir raske og gode resultater.
  • Romaskin er en av de beste treningsformene du kan benytte for å få god helhetlig styrke.
  • Spinning ergometersykkel: God å ha i hjemmet, slik at du klarer å øke treningsmengden året igjennom og få bedre kondisjon.

 

Foredrag eller ergonomisk tilpasning for din bedrift?

Hvis du ønsker et foredrag eller ergonomisk tilpasning for din bedrift kan du ta kontakt med oss. Studier har vist positive effekter ved slike tiltak (Punnett et al, 2009) i form av nedsatt sykefravær og økt arbeidsproduktivitet.

 

Relaterte saker:

Glukosamin sulfat mot artrose

 

Les også:

Vondt i ryggen?

Vondt i hodet?

Vondt i nakken?
Reklame:

Alexander Van Dorph - Reklame

– TRYKK HER FOR Å LESE MER PÅ ADLIBRIS ELLER AMAZON.

 

Referanser:

  1. NHI – Norsk Helseinformatikk
  2. Almeida et al. Conservative interventions for treating exercise-related musculotendinous, ligamentous and osseous groin pain. Cochrane Database Syst Rev. 2013 Jun 6;6:CD009565.
  3. Punnett, L. et al. A Conceptual Framework for Integrating Workplace Health Promotion and Occupational Ergonomics Programs. Public Health Rep. 2009; 124(Suppl 1): 16–25.

 

Ofte stilte spørsmål:

 

Spm: –
Svar:  –

Likte du artikkelen vår? Legg igjen en stjernevurdering

1 svar
  1. Tom says:

    Hei 🙂
    Jeg har i lengre tid (1-2 år) hatt vondt i lyskene. Mest på venstre side men også på høyre side.
    Mest smerte har jeg om natten og jeg har vanskeligheter med å ligge slik jeg vil uten at det skal gjøre vondt.
    Smerten er fra lysken og nedover i låret på innsiden og litt på framsiden av låret.
    Jeg går ofte tur og minst en time hver dag i ganske rask gange. Går jeg på flat mark går det fint å gå selv om jeg kjenner smertene men etter endt tur har jeg problemer med å gå opp bratte bakker og trapper. Da hugger det til i låret og da mest på framsiden.
    På natten kan jeg ikke ligge på venstre side lenger (nesten det samme på høyre side) siden smertene da blir for intense.
    Ligger jeg på magen eller rygg er det minst smerter, men jeg liker egentlig å ligge på sidene noe jeg ikke kan lenger.
    Smertene har kommet og gått i de siste par årene men nå i det siste har det blitt mere intenst og smertene er der hele tiden.

    Noen idé om hva som kan gjøres?

    Mvh
    Tom Løkka 🙂

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.