Forskning: Derfor er Rudolf rød på nesen…

Rudolf er rød på nesen. Foto: Wikimedia Commons

Rudolf er rød på nesen. Foto: Wikimedia Commons

Forskning: Derfor er Rudolf rød på nesen…

Et noe utradisjonelt stykke forskning, publisert i anerkjente BMJ,  tar for seg noe vi alle lurer på rundt juletider: Hvorfor er Rudolf rød på nesen? Forskere tok i 2012 for seg problemstillingen på ramme alvor, og undersøkte 5 mennesker versus 2 reinsdyr, samt 1 person med grad 3 rangerte nasalpolypper. Det de målte var mikrosirkulasjonen i kapillærer i nesestrukturene.

RESULTS:

Similarities between human and reindeer nasal microcirculation were uncovered. Hairpin-like capillaries in the reindeers’ nasal septal mucosa were rich in red blood cells, with a perfused vessel density of 20 (SD 0.7) mm/mm(2). Scattered crypt or gland-like structures surrounded by capillaries containing flowing red blood cells were found in human and reindeer noses. In a healthy volunteer, nasal microvascular reactivity was demonstrated by the application of a local anaesthetic with vasoconstrictor activity, which resulted in direct cessation of capillary blood flow. Abnormal microvasculature was observed in the patient with nasal polyposis.

 

– Resultatene viste at mennesker og reinsdyr har nogenlunde like nasale mikrovaskulære funksjoner, men at blodkapillærene lå relativt mye tettere hos reinsdyr.

 

CONCLUSIONS:

The nasal microcirculation of reindeer is richly vascularised, with a vascular density 25% higher than that in humans. These results highlight the intrinsic physiological properties of Rudolph’s legendary luminous red nose, which help to protect it from freezing during sleigh rides and to regulate the temperature of the reindeer’s brain, factors essential for flying reindeer pulling Santa Claus’s sleigh under extreme temperatures.

 

– Konklusjonen for at Rudolf har en ekstra rød nese er altså at nesen til reinsdyr har en 25% større vaskulæritet i sitt nasale kapillærsystem, som hjelper ham med å holde nesen temperert under iskalde sledeturer og ikke minst å regulere temperaturen i hjernen. Morsomt, ikke sant? Hohoho..

 

Referanse:

BMJ. 2012 Dec 14;345:e8311. doi: 10.1136/bmj.e8311.

Why Rudolph’s nose is red: observational study.

 

Glukosamin sulfat mot slitasje, artrose, smerte og symptomer.

Glukosamin sulfat mot slitasje, artrose, smerte og symptomer grunnet disse.


Glukosamin sulfat er et preparat som selges både på og uten resept i Norge. Glukosamin inngår i proteoglykan-skjelettet i leddbrusk, og kan brukes i behandlingen av artrose i blant annet kne, skulder, hofte, håndledd, ankler og andre ledd.

 

Artrose er begrepet som brukes når det er snakk om nedbryting av brusk i ett eller flere ledd, ofte kalt «slitasjegikt». Dette kan oppstå helt naturlig etter hvert som personen blir eldre, men det kan også forekomme hyppigere etter en skade i området, for eksempel etter en traumatisk kneskade eller lignende.

 

Hvordan fungerer glukosamin sulfat?

Glukosamin skal ideelt sett forhindre ytterligere nedbryting av leddbrusk og være med på å forhindre noen av symptomene som kan oppstå grunnet artrose.  Evidensen er dessverre litt uenig om den faktisk gjør dette.  Studier har vist at rundt 20% av glukosamin sulfat som inntas oralt er tilstede i den synoviale leddvæsken ved sjekk av dette.

 

Manglende evidens?

En større studie publisert i The New England Journal of Medicine i 2006 viste at glukosamin, kondroitin sulfat og celecoxib ikke hadde en statistisk signifikant effekt på behandling av smerter grunnet kneartrose – men at glukosamin i kombinasjon med kondroitin sulfat kunne være effektivt for de som hadde moderat slitasje.

 

Konklusjonen var:

”Glucosamine and chondroitin sulfate alone or in combination did not reduce pain effectively in the overall group of patients with osteoarthritis of the knee. Exploratory analyses suggest that the combination of glucosamine and chondroitin sulfate may be effective in the subgroup of patients with moderate-to-severe knee pain.”

 

En statistisk signifikant bedring på 79% (med andre ord, 8 av 10 ble bedre) ble sett I gruppen med moderate til alvorlige (moderate-to-severe) knesmerter grunnet artrose, men dessverre ble dette lite vektlagt når resultatene fra denne studien ble publisert i mediene. Blant annet ble studien omtalt i Tidsskrift for den Norske Lægeforening 9/06 under overskriften ”Glukosamin har ingen effekt ved artrose”, selv om den hadde en statistisk signifikant effekt på en undergruppe i studien. Man kan stille spørsmål ved om forfatteren av artikkelen kun hadde forholdt seg til oppslagene i dagspressen eller kun lest halve studiekonklusjonen. Her er beviset for at glukosamin i kombinasjon med kondroitin sulfat har en statistisk signifikant effekt sammenlignet med placebo:

Glukosamin studie

Glukosamin studie

Forklaring: I tredje kolonne ser vi effekten av glukosamin + kondroitin i kombinasjon versus effekten av placebo (sukkerpiller). Effekten er signifikant, da streken (nederst i tredje kolonne) ikke krysser 1.0 – hvis den hadde krysset 1 indikerer dette null statistisk signifikanse, og resultatet er dermed ugyldig.

Vi ser at dette ikke er tilfellet ved kombinasjonen glukosamin + kondroitin i behandlingen av knesmerter innenfor undergruppen med moderate til alvorlige (moderate-to-severe) smerter, og stiller spørsmål til hvorfor ikke dette har blitt gitt mer fokus i relevante tidsskrifter og dagspresse.

 

Glukosamin sulfat bivirkninger:

Det finnes ingen større bivirkninger for bruk av glukosamin sulfat som en studie av Felson (2006) viste. De oppgis å være de samme som for placebo (sukkerpiller), kun hodepine, tretthet, dyspepsi, utslett, rødme og kløe var beskrevet hos noen få pasienter.

 

Hva kan jeg gjøre selv mot smerter i muskler, nerver og ledd?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

triggerpunktballer

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

6. Forebygging og økt tilheling: Kompresjonstøy slik som dette kan øke blodsirkulasjonen til det påvirkede området og på den måten fremskynde den naturlige tilhelingen av skadde eller slitne muskler og sener.

 

Anbefalte produkter for smertelindring ved smerter

Biofreeze-spray-118ml-300x300

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

kjøp nå

 

 

Referanser:

Clegg DO, Reda DJ, Harris CL, Klein MA, O’Dell JR, Hooper MM, Bradley JD, Bingham CO 3rd, Weisman MH, Jackson CG, Lane NE, Cush JJ, Moreland LW, Schumacher HR Jr, Oddis CV, Wolfe F, Molitor JA, Yocum DE, Schnitzer TJ, Furst DE, Sawitzke AD, Shi H, Brandt KD, Moskowitz RW, Williams HJ. Glucosamine, chondroitin sulfate, and the two in combination for painful knee osteoarthritis. N Engl J Med. 2006 Feb 23;354(8):795-808.

«Dietary Supplements». U.S. Food and Drug Administration. Retrieved December 10, 2009.

Felson DT. Clinical practice. Osteoarthritis of the knee. N Engl J Med. 2006;354:841–8. [PubMed]

Relaterte saker:
– Egenbehandling av knesmerter og kneartrose – med elektroterapi.

– Forebygging og opptrening av ACL / fremre korsbånd skader.

Vondt i kneet?