Babysvømming – nærhet, trygghet, kos og samspill

Skrevet av: Brit Laila Hole, sykepleier. Praktiserer massasjeterapi og kursing innen babysvømming, babymassasje og mor & barn trening ved Hinna Fysioterapi.

Babysvømming er en fantastisk, skånsom treningsform for både motorisk og sensorisk utvikling for de små. Babysvømming fremmer også sosial atferd, samt forholdet for den lille til mor og far.

Hinna Fysioterapi er stolte av å kunne tilby baby- og småbarnssvømming i 3 ulike varmtvannsbasseng på Jæren. På kurs hos oss får deltagerne en fin opplevelse med barna i vannet. Vi ser at babysvømming har positiv innvirkning både for motorisk utvikling og stimulering av sanser til babyen. Vi legger til rette for en koselig atmosfære i vannet hvor vi møter hver deltager og baby på deres premisser. Babysvømming skal være kjekt og vi ønsker ikke å tvinge de små til å gjøre noe de ikke er klar for. Derfor er f.eks. dykking noe vi trener på en stund før barna dykker under vann. Babyens signaler tolkes med respekt og de får bruke den tiden de trenger til å venne seg til vannet. Dette gjøres ved bl.a. felles sanger og gjentagende bruk av instruksjon/sier det samme hver gang vi øver på f.eks. dykking. Barna elsker å høre foreldrenes stemmer. I form av sang blir de helt oppslukte i det som foregår. Babysvømming bidrar til god nærkontakt med mor og far. Barna får også en sosial opplevelse der de og får hilse på de andre barna i ulike leker. Dermed opplever de samspill med hverandre.

– Mestring i vannet

En stor fordel med babysvømming er helt klart at barna opplever mer mestring i vann enn på land. Det er også viktig å nevne at de får respekt for vann på en naturlig måte gjennom babysvømming. Deltagerne lærer hvordan de kan støtte/hjelpe babyen minst mulig i vannet, slik at babyen får trene mest mulig selvstendig. Ved dykking lærer foreldrene hvordan de skal gå frem både i forhold til grep, hva de skal si hver gang og hvordan de heller vann over barnets hode. Da lærer barna å bli vant med å få vann over hodet, slik at de lærer seg å etter hvert gjøre seg klar og selv holde pusten. Babysvømming er en god måte å opprettholde barnets naturlige glede for vann som kan bidra til å forhindre vannskrekk og negative opplevelser i vann senere i livet.

Syn, hørsel, lukt, smak, berøring, leddmuskler og labyrintsansen blir aktivisert når barnet er i vann. Barnet beveger seg lettere og deltar aktivt de første 25-30 minuttene i vann. Varer timen lengre kan de små bli overstimulert og kalde. Alle våre grupper varer maks 30 min. hver gang. Vannets oppdrift, motstand og trykk er med på å utfordre babyens motorikk når den beveger seg i vannet. Babysvømming er med andre ord en kjekk aktivitet for både barn og voksne. Det styrker samspillet mellom foreldre og barn, samtidig som det er stimulerende og bra for barnet.

– Kurs for mor og barn

Hinna Fysioterapi tilbyr også flere andre kurs som egner seg for godt for mor og barn. Vi tilbyr treningsgrupper som Mor og barn trening og Gravidtrening. Disse kursene er godt tilrettelagt for riktig og skånsom trening gjennom svangerskapet og i tiden etter fødselen. Spedbarnsmassasje er en koselig måte å bli kjent med den lille på. Her lærer foreldrene å massere barnet fra topp til tå. I tillegg har vi med HLR på spedbarn, kolikkmassasje og ulike yogastrekk for babyer. Kolikkmassasje er en nyttig teknikk som foreldre kan gjøre selv når barnet er plaget med kolikk/magesmerter. Teknikkene har veldig god effekt på mage-/luftsmerter. Gjennom babymassasje knyttes også bånd mellom mor og barn. Barna kommuniserer gjennom syn, lukt, smak og småpludring og alle disse sansene stimuleres under babymassasje. Barna lærer å kjenne sin egen kropp, samt dette er avslappende, lindrende og godt for den lille kroppen. Fem ord som beskriver babymassasje er nærhet, kos, stimulering, lek og kommunikasjon.

Vi kan også nevne at Hinna Fysioterapi har vært ledende på å tilby fysioterapi til bedriftsmarkedet siden oppstarten av 2000. Alle våre terapeuter har etterutdannet seg innen nålebehandling og ergonomi. I tillegg har alle fysioterapeutene kurset seg i litt ulike retninger innenfor behandling. Vårt team består av åtte fysioterapeuter og en massør. Vi behandler både på klinikk og ute i bedrifter.

– Skrevet av Brit Laila Hole v/ Hinna Fysioterapi

– Les også: Hvorfor har jeg så mye vondt i ryggen etter svangerskapet?

Glukosamin sulfat i behandling av kneartrose

Glukosamin sulfat finnes naturlig i leddbrusk i komponenten proteoglykaner. Glukosamin sulfat har bevist langtidsvirkende, smertestillende effekt i behandling av kneartrose og slitasje, så hvorfor benyttes det såpass lite? Skyldes det mangel på kunnskap blant fastleger og andre behandlere?

Les også: Glukosamin sulfat VERSUS artrose? (Her går vi dypere inn på flere studier og virkemåte)
Les også: – Riktig hodepute kan redusere nakkevondt og hodepine (Kan riktig hodepute kan øke livskvaliteten din?)

Glukosamin mot slitasje - Foto Wikimedia

Ikke la leddslitasje stoppe deg fra å være aktiv. Ta steg allerede i dag!

Glukosamin sulfat gir mer effektiv smertelindring enn ibuprofen og piroxicam

I en randomisert, dobbeltblindet studie (Rovati et al, 1994), med 392 deltagere med påvist ensidig kneartrose, viste glukosamin sulfat de beste resultatene når det kom til smertelindring.

Men interessant nok, så kan man se av studiet at det tar lang tid før glukosamin sulfat tas opp i kroppen. Det noteres en gradvis nedgang i smerter blant glukosamin sulfat gruppen – der smerten er nærmest halvert etter 90 dager. Rapportert smerte har gått ned fra 10 til 5.5 på Lequesne smerteskalaen etter 90 dager, deretter går den opp til 5.8, 5.9 på henholdsvis 120 og 150 dager. Men smertelindringen ser altså ut til å være vedvarende. Deltakerne i studien tok henholdsvis 1.5g glukosamin sulfat, 20mg piroxicam, GS+Piroxicam eller placebo. Doseringen vedvarte over 90 dager. Etter endte 90 dager skjøt smerten i været for piroxicam gruppen, men i glukosamin gruppen ble smertelindringen vedvarende.

Glukosamin sulfat versus ibuprofen i behandling av kneartrose

En RCT utført av Muller-Fassbender et al, 1994, (randomisert, dobbelblindet) med 40 deltagere med påvist unilateral kneslitasje (artrose) påviste at ibuprofen har en bedre korttidseffekt opptil 4 uker, men at glukosamin sulfat var mer effektiv når det kom til smertedempende effekt etter 8 uker. Etter 8 uker var glukosamin gruppen på en smerteskala 0.75 (ned fra 2.3) og ibuprofen gruppen lå på 1.4 (ned fra 2.4) Deltakerne i studien tok 1.5 gram glukosamin sulfat eller 1.2 gram ibuprofen daglig i 8 uker.

Konklusjon – Glukosamin sulfat bør brukes som et behandlingssupplement ved kneartrose i kombinasjon med annen behandling:

Utifra disse studiene ser det ut til at det er trygt å konkludere med at glukosamin sulfat er et trygt behandlingsalternativ i bruk mot kneartrose. Man kan anta at hvis det kombinerer med andre påvist gode behandlingsmodaliteter, slik som riktig trening og leddmobilisering, så bør disse i kombinasjon kunne gi en enda større positiv effekt.

Kneet er et av de leddbruskområdene som har høyest absorberingsopptak i tilhørende leddbrusk. Det er derfor glukosamin sulfat ser ut til å være særlig effektivt i dette området. Skulderledd er påvist å ha mindre opptak, men i teorien bør det kunne være et nyttig supplement også ved skulderartrose eller annen leddartrose / leddslitasje.

Kontraindikasjoner til bruk av glukosamin sulfat

Glukosamin sulfat kosttilskudd er normalt sett framstilt fra skalldyr. Så de som er allergiske mot skalldyr bør utvise hensyn eller rådføre seg med fastlege før eventuelt bruk av dette. Det har blitt rapportert til å være et mye tryggere alternativ enn NSAIDS i behandling av kneartrose. Det har tilnærmet ingen rapporterte bivirkninger i gitte studier.

Neste side: Glukosamin sulfat VERSUS leddslitasje (mer bakgrunnsinformasjon og flere studier)

Kilder:

Muller-Fassbender et al, Glucosamine sulfate compared to ibuprofen in osteoarthritis of the knee. Osteoarthritis cartilage. 2:61-9. 1994.

Rovati et al, A large, randomized, placebo controlled, double-blinded study of glucosamine sulfate vs piroxicam & vs their association on the kinetics of symptomatic effect on knee osteoarthritis. Osteoarthritis Cartilage 2(suppl.1):56, 1994.