Home » Diagnoser » Benkreft » Myelomatose

Myelomatose

Anbefalt nettbutikk for kvalitetsprodukter:

Anbefalt tverrfaglig klinikk for behandling og utredning

Klikk på bildet ovenfor for å besøke deres nettside. En tverrfaglig, moderne klinikk i Akershus for deg som er rammet av langvarige plager og som ønsker en evidensbasert tilnærming.

  • 4 minutter med tog fra Gardermoen
  • 29 minutter med tog fra Oslo

www.raaholtkiropraktorsenter.no

<< Tilbake til: Benkreft

Kreftceller

Myelomatose


Myelomatose (også kjent som multippel myelom) er den vanligste formen for ondartet benkreft. Myelomatose oppdages normalt sett først i godt voksne personer, rundt 65 år. Det er en kreftform som rammer benmargen – ikke det harde benvevet i benstrukturene.

 

– Rammer ofte flere områder

Denne formen for ondartet benkreft blir ofte diagnostisert grunnet at den kan gi smerter. Den blir ofte diagnostisert med blodprøver, urinprøver, røntgenundersøkelse og billeddiagnostikk – og biopsi der dette er nødvendig. Som dets engelske navn, multiple myeloma, indikerer, så rammer den ofte flere ben. Hvis tilstanden bare rammer en benstruktur kalles dette plasmacytom. Personer som er rammet av denne kreftformen har ofte en rekke symptomer. Blant annet vedvarende bensmerte, økt forekomst av brudd, mulig nyreproblematikk, svekket immunforsvar, svakhet og forvirret sinnstilstand. Det er viktig for personer rammet av myelomatose at de holder seg hydrert slik at de forhindrer ytterligere nyreproblemer.

 

– Behandling kan være vanskelig

Behandling av myelomatose er krevende og kompleks. Det benyttes blant annet medikamentell behandling, kirurgi, cellegift og stråleterapi i behandling av myelomatose. Tilstanden er ikke kurerbar på nåværende tidspunkt, men man kan være med på å bremse opp forverring. I nyere tid har man også gjort store framskritt med stamcellebehandling, og man håper at en kur kan ligge i videre forskning innen dette området.

 

– Regelmessig kontroll

Ved forverring eller lignende bør personer gå på kontroll for å undersøke om det har forekommet noen utvikling eller videre vekst. Dette gjøres normalt sett med systematiske blodprøver, urinprøver, røntgenundersøkelser (se billeddiagnostikk) for å anslå eventuell størrelseutvikling eller oppblomstring. Hver sjette måned eller årlig kan det være aktuelt med et kontrollrøntgen, men det kan tas mindre hyppig dersom man ikke ser noen videre utvikling.

 

Les også: – Dette må du vite om benkreft! (Her finner du også en stor oversikt over godartede og ondartede benkreftsformer)

Benkreft

Bevegelse er den beste medisin! Her er skånsomme øvelser som egner seg for alle med smerter i muskler og ledd. Se videoen ved å trykke på bildet nedenfor:

Ad

Linkbytte for mer trafikk til din hjemmeside?

Vondt.net - Muskuloskeletal informatikk