Her finner du våre artikler skrevet om ulike sykdommer, diagnoser og deres tilhørende symptomer, samt kliniske funn og tegn.

Crohns sykdom

<< Autoimmune sykdommer

Crohns sykdom

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk inflammatorisk sykdom. Ved Crohns sykdom angriper immunforsvaret antistoffer i magetarmkanalen og forårsaker en inflammasjonsprosess – dette kan forekomme hvor som helst i magetarmkanalen fra munnen helt ned til endetarmen. I motsetning til Ulcerøs kolitt som bare angriper nedre del av tykktarmen og endetarmen.

 

 

Symptomer ved Crohns sykdom

De vanligste symptomene ved Crohns er magesmerter, diarè (som kan være blodig dersom inflammasjonen er kraftig), feber og vekttap.

 

Andre symptomer som kan forekomme er anemi, hudutslett, artritt, øyebetennelse og utmattelse. Det kan også hende at personen opplever forstoppelse og tarmproblematikk / tarmslung (fistula). Personer med Crohns sykdom har en høyere risiko for å få tarmkreft.

 

Kliniske tegn

Som nevnt ovenfor under ‘symptomer’.

 

Diagnostisering og årsak

Crohns sykdom er forårsaket av en rekke faktorer, blant annet epigenetiske, immunologiske og bakterielle. Utfallet blir en kronisk inflammasjonsprosess der kroppens eget immunsystem angriper magetarmkanalen – mest sannsynlig i et forsøk på å bekjempe det den tror er mikrobielle antistoffer.

 

Man mener at tilstanden blant annet skyldes et svekket immunforsvar og man har sett at gener spiller en essensiell rolle i sykdommen. Røyking har blitt lenket til en doblet risiko for å få Crohns sykdom.

 

Diagnosen blir stilt gjennom en rekke undersøkelser, blant annet biopsi, billeddiagnostikk og grundig anamnese. Andre sykdommer som kan være differensialdiagnoser inkluderer irritabelt tarmsyndrom og Behcets sykdom. Koloskopi anbefales jevnlig (cirka 1 gang i året) 8 år etter at diagnosen har blitt gitt – dette for å undersøke for tarmkreft og lignende.

 

Hvem rammes av sykdommen?

Sykdommen rammer 3.2 per 1000 innbyggere i Europa og Amerika. Tilstanden er ikke like vanlig i Afrika og Asia. Man har sett en kraftig oppgang i sykdommen i I-land siden 1970-tallet – og dette kan blant annet skyldes endret kosthold, økt forurensning og andre faktorer som spiller en epigenetiske rolle inn mot tilstanden.

 

Menn og kvinner er like mye rammet av Crohns sykdom (1:1). Tilstanden starter vanligvis i tenårene eller tyveårene – men kan i sjeldne tilfeller starte i andre aldre også.

 

Behandling

Det finnes ingen medikamenter eller kirurgiske inngrep som kan kurere Crohns sykdom. Behandling er derfor siktet inn mot å være symptomlindrende fremfor kurerende. Tilpasset kosthold kan være meget nyttig i behandlingen av tilstanden – ta derfor gjerne kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog for undersøkelse og oppsett av matprogram. Det å unngå gluten, laktose eller høyt fettinnhold kan være symptomlindrende for mange – det anbefales ellers ofte et høyt fiberinnhold, slik som i havregrøt og lignende.

 

Det anbefales også sterkt at røykere med denne tilstanden slutter så snart som mulig – da dette irriterer sykdommen i stor skala.

 

Relatert tema: Vondt i magen? Dette bør du vite

Les også: – Fullstendig oversikt over autoimmune sykdommer

Autoimmune sykdommer

Les også: Studie – Blåbær er naturlige smertestillende!

Blåbærkurv

Les også: – Vitamin C kan gi bedre thymus funksjon!

Lime - Foto Wikipedia

Les også: – Ny alzheimers behandling gjenoppretter full hukommelse!

Alzheimers sykdom

Les også: – 8 tips for raskere behandling av seneskader og senebetennelse

Er det en senebetennelse eller seneskade?

– Inntak av Paracet i svangerskapet kan gi barneastma

Hva er en kiropraktor?

– Inntak av Paracet i svangerskapet kan gi barneastma


En ny studie har vist sammenheng mellom det smertestillende preparatet Paracet (paracetamol) og barneastma. I studien har barnet 13% høyere sjanse for å utvikle astma dersom mor inntar paracet i svangerskapet. Studien viser også at barnet har hele 29% høyere sjanse for å utvikle astma dersom det blir gitt Paracet som spedbarn (mindre enn seks måneder gammel). Sistnevnte er kanskje særlig oppsiktsvekkende, da i følge retningslinjer, Paracetamol blir anbefalt dersom et spedbarn trenger febernedsettende eller smertestillende.

 

Studien ble gjennomført av forskere ved Folkehelseinstituttet, Oslo universitet og Bristol universitet.

 

 

– 114761 norske barn deltok i studien

Forskere benyttet forskningsdata fra 114761 barn født i Norge mellom 1999 og 2008 – og analyserte dataen for en link mellom paracetamolinntak og utviklet barneastma – med sjekkpunkter når de hadde fylt tre og syv år. Mødrene ble spurt om bruk av paracetamol og grunnlaget for bruk ved 18 og 30 uker ut i svangerskapet. Når barnet hadde fylt seks år ble de igjen spurt om de hadde gitt Paracet til barnet – og i så fall, hvorfor. Forskerne benyttet dermed informasjonen for å se hva de tok paracetamol mot og om dette hadde en utslagsgivende effekt på om barnet utviklet astma. Studien ble også justert etter variable faktorer slik som om moren hadde astma, om hun røyket gjennom svangerskapet, antibiotikabruk, vekt, utdanningsnivå og antall tidligere svangerskap.

 

Bekkenløsning og graviditet - Foto Wikimedia

 


– Studien gir en klar indikasjon på linken mellom paracetamolbruk og barneastma

Dette er en større kohortstudie – altså en studie hvor man følger en gruppe mennesker over tid. Studien gir en klar indikasjon på en sterk sammenheng mellom inntak av paracetamol og utvikling av barneastma i gitte epidemiologiske grupper. Men det er viktig å huske på at Paracet fortsatt blir – i de alvorlige tilfellende der det virkelig trenges – ansett som å være det anbefalte medikamentet ved sterk feber og smerter i spedbarn grunnet dens lave sjanse for bieffekter, sammenlignet med andre smertestillende medikamenter.

 

– Les også: Bekkenlåsning? Hva er det egentlig?

Vondt i bekkenet? - Foto Wikimedia

 

Kilde:

PubMed – Behind the headlines