Autoimmune sykdommer
Autoimmune sykdommer stammer fra en abnormal immunrespons fra kroppen. Ved autoimmune sykdommer vil kroppens egne antistoffer angripe celler, vev og lignende som normalt sett skal være i kroppen – det dreier seg altså om en feilaktig forsvarsmekanisme som ødelegger friske, normale celler. Det finnes en rekke forskjellige autoimmune sykdommer, der noen angriper visse organer og andre angriper visse typer vev.
– Behandling av autoimmune sykdommer
Den vanligste formen for behandling av autoimmune tilstander er med immunosupresjon – altså medikamenter og tiltak som begrenser og demper kroppens eget forsvarsystem. Genterapi som begrenser inflammasjonsprosesser i immunceller har vist stor framgang i nyere tid, da gjerne i kombinasjon med økt aktivering av anti-inflammatoriske gener og prosesser.
Noen kjente former av autoimmune tilstander:
Crohns sykdom (angriper hele tarmsystemet, fra spiserør til endetarm)
Diabetes type 1 (immunforsvaret ødelegger de insulin-produserende beta cellene i bukspyttkjertelen)
Epstein-barr (årsak til bl.a. mononukleose)
Graves sykdom (for høyt stoffskifte)
Hashimotos tyreoiditt (for lavt stoffskifte)
Lupus (fellesbetegnelse for flere forskjellige lupus sykdommer, bl.a. systemisk lupus erythematosus)
Revmatoid artritt
Sjøgrens sykdom (angriper spyttkjertler og tårekjertler)
Sklerodermi (systemisk sklerose)
Ulcerøs kolitt (angriper tykktarmen)
Fullstendig liste over autoimmune sykdommer
Listen er delt inn alfabetisk etter kategorier basert på området som rammes av tilstanden. Synonymer på den autoimmune diagnosen vil stå i parentes dersom det finnes.
Hjerte
Dresslers syndrom (postmyokardinfarkt syndrom)
Myokarditt (coxsackie myokarditt)
Subakutt bakteriell endokarditt (SBE)
Nyre
Goodpastures syndrom (Anti-glomerulær basalmembran nefritt)
Interstitiell cystitt (blæresmerte syndrom)
Lever
Primær skleroserende kolangitt
Lunge
Anti-syntetase syndrome (autoimmun lungesykdom)
Mage
Hud
Alopecia areata (autoimmun hårtap sykdom)
Autoimmun angioødem (akutt opphovning av hud)
Autoimmun progesteron dermatitt (sjelden autoimmun hudsykdom)
Dermatitis herpetiformis (Duhrings sykdom)
Erythema nodosum (Knuterosen)
Hidradenitis suppurativa (Akne inversa)
Lichen planus (lidelse som rammer hud og / eller slimhinner)
Lichen sclerosus
Lineær IgA dermatose (LAD)
Morfea
Mucha-Habermann sykdom (pityriasis)
Pemfigus vulgaris (PV)
Svangerskapspemfigoid
Vitiligo (hvite pigmentflekker)
Adrenalinkjertelen
Addisons sykdom
Bukspyttkjertelen
Autoimmune pankreatitt
Diabetes (type 1)
Skjoldbruskkjertelen
Autoimmun tyreoditt (Hashimotos syndrom)
Ord’s tyreoditt
Reproduktive organer
Autoimmun oophoritt
Autoimmun orkitt
Endometriose
Spyttkjertler
Fordøyelsesystemet
Autoimmun enteropati
Cøliaki
Mikroskopisk kolitt
Blod
Antifosfolipidsyndrom
Aplastisk anemi
Autoimmun hemolytisk anemi
Autoimmunt lymfoproliferativt syndrom (Canale-Smith syndrom)
Autoimmun nøytropeni
Autoimmun trombocytopenisk purpura (Idiopatisk trombocytopenisk purpura)
Cryoglobulinemia
Erytroaplasi
Evans syndrom
IgG4-relatert systemisk sykdom
Kuldeagglutininsykdom
Paroksystisk nattlig hemoglobinuri
Pernisiøs anemi
Trombocytopeni
Bindevev
Adiposa dolorosa
Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt)
Blandet bindevevssykdom (MCTD – Mixed connective tissue disease)
CREST syndrom
Entesittrelatert artritt
Eosinofil fasciitt (Schulman’s syndrom)
Feltys syndrom
Juvenil idiopatisk artritt
Lyme borreliose (Borrelia)
Medikamentindusert lupus
Palindromisk revmatisme (Hench-Rosenberg syndrom)
Parry-Romberg syndrom
Parsonage-Turner syndrom
Polykondritt (Relapsing polychondritis, Meyenburg-Altherr-Uehlinger syndrom)
Reaktiv artritt (Reiter’s syndrom)
Retroperitonealfibrose
Revmatisk artritt
Revmatisk feber
Sarkoidose
Schnitzler syndrom
Stills sykdom (AOSD – adult onset Still’s disease)
Udifferensiert bindevevssykdom (UCTD – Undifferentiated connective tissue disease)
Muskler
Dermatomyositt
Inklusjonslegememyositt
Myasthenia gravis
Myositt
Nevromyotoni (Isaacs syndrom)
Paraneoplastisk cerebellær degenerasjon
Polymyositt
Nervesystem
Akutt disseminert encefalomyelitt (ADEM, Hursts sykdom, Weston-Hurst syndrom)
Akutt motorisk aksonal nevropati
Anti-NMDA-receptor encefalitt (Anti-N-Methyl-D-Aspartate)
Balos konsentriske sklerose (Balo sykdom, Schilders sykdom)
Bickerstaffs encefalitt
Guillain-Barré syndrom
Hashimotos encefalitt
Idiopatisk inflammatorisk demyeliniserende sykdommer
Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP)
Lambert-Eaton myastenisk syndrom (LEMS)
Progressiv inflammatorisk nevropati
Stiff person syndrom
Sydenhams korea
Transvers myelitt
– Les: Hva er rastløse bein syndrom?
Øyne
Autoimmun retinopati
Autoimmun uveitt
Cogans syndrom
Graves oftalmopati
Mooren’s syndrom
Neuromyelitis optica
Opsoklonus myoklonus syndrom
Optisk nevritt
Pars planitis
Skleritt
Susacs syndrom (Retinocochleocerebral blodåresykdom)
Sympatisk ofthalmia
Tolosa-Hunt syndrom
Treaktig konjunktivitt
Ører
Autoimmun indre øre sykdom
Ménières sykdom
Vaskulært
Antinøytrofil cytoplasmisk antistoffassosiertvaskulitt (Wegeners granulomatose)
Behcets sykdom (Morbus Adamandiades-Behcet)
Churg-Strauss syndrom
Henoch-Schonlein purpura (Purpura revmatika)
Hughes-Stovin syndrom (Sjelden variant av Behcets sykdom)
Kawasakis sykdom (Kawasaki syndrom, lymfeknute syndrom
Leukocytoklastisk vaskulitt
Lupus vaskulitt
Mikroskopisk polyangiitt (MPA, mikroskopisk polyartritt)
Polyarteritt nodosa (Kussmaul sykdom, Kussmaul-Maier sykdom)
Polymyalgia revmatika
Revmatisk vaskulitt
Temporalisartritt (Kranialartritt, kjempecelleartritt)
Urtikarielt vaskulitt
Vaskulitt
Tilstander og diagnoser assosiert med autoimmune sykdommer
Følgende liste inkluderer tilstander som ikke er egenstående autoimmune sykdommer, men som ofte symptomatisk sett blir lenket indirekte eller sekundært til autoimmune tilstander.
Eosinofil øsofagitt (kronisk inflammasjon i spiserøret)
Gastritt
Komplekst regionalt smertesyndrom (Muskuloskeletalt smertesyndrom, nevrovaskulær dystrofi)
Kronisk utmattelsessyndrom
POEMS syndrom
Primær immunsvikt
Pyoderma gangrenosum
Raynauds fenomen
Tilstander og diagnoser som ikke er assosiert med autoimmune sykdommer grunnet manglende beviser og evidens fra forskning
Følgende liste inkluderer tilstander som ikke har tilstrekkelig forskning i ryggen for å si at de er forårsaket av autoimmune sykdommer, men som i mange tilfeller har vært indirekte assosiert med autoimmune tilstander. Nyere forskning innen fagfeltet kan muligens flytte flere av disse tilstandene opp i listen som er assosiert med autoimmun sykdom.
Agammaglobulinemi
Amyloidose
Amyotrofisk lateral sklerose (ALS, Lou Gehrigs sykdom, motornevrom sykdom)
Anti-rørformet basalmembran nefritt
Atopisk allergi
Atopisk dermatitt
Autoimmun perifær nevropati
Blau syndrom
Castlemans sykdom
Chagas sykdom
Cushings sykdom
Degos sykdom
Eksem
Eosinofil gastroenteritt
Eosinofil pneumoni (en variant, Churg-Strauss syndrom, er en autoimmun sykdom)
Erythroblastosis foetalis (morens immunsystem angriper fosteret)
Fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP)
Gastrointestinal pemfigoid
Hypogammaglobulinemi
Idiopatisk kjempecelle myokarditt
Idiopatisk lungefibrose (Fibroserende alveolitt)
IgA nefropati (IgA nefritt, Bergers sykdom)
IPEX syndrom (XLAAD syndrom)
KOLS
Komplement C2 mangel
Kreft
Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (Majeeds sykdom)
Kutan leukocytoklastisk angiitt
Medfødt hjerteblokk (medfødt hjertefeil)
Narkolepsi
Rasmussens encefalitt
Schizofreni
Serum sykdom
Spondyloartropati
Sweets syndrom
Takayasus artritt
Treaktig konjunktivitt
Les også: – Derfor bør du bytte ut bordsaltet med rosa himalayasalt!
