Skrevet av: Brit Laila Hole, sykepleier. Praktiserer massasjeterapi og kursing innen babysvømming, babymassasje og mor & barn trening ved Hinna Fysioterapi.
Babysvømming er en fantastisk, skånsom treningsform for både motorisk og sensorisk utvikling for de små. Babysvømming fremmer også sosial atferd, samt forholdet for den lille til mor og far.
Hinna Fysioterapi er stolte av å kunne tilby baby- og småbarnssvømming i 3 ulike varmtvannsbasseng på Jæren. På kurs hos oss får deltagerne en fin opplevelse med barna i vannet. Vi ser at babysvømming har positiv innvirkning både for motorisk utvikling og stimulering av sanser til babyen. Vi legger til rette for en koselig atmosfære i vannet hvor vi møter hver deltager og baby på deres premisser. Babysvømming skal være kjekt og vi ønsker ikke å tvinge de små til å gjøre noe de ikke er klar for. Derfor er f.eks. dykking noe vi trener på en stund før barna dykker under vann. Babyens signaler tolkes med respekt og de får bruke den tiden de trenger til å venne seg til vannet. Dette gjøres ved bl.a. felles sanger og gjentagende bruk av instruksjon/sier det samme hver gang vi øver på f.eks. dykking. Barna elsker å høre foreldrenes stemmer. I form av sang blir de helt oppslukte i det som foregår. Babysvømming bidrar til god nærkontakt med mor og far. Barna får også en sosial opplevelse der de og får hilse på de andre barna i ulike leker. Dermed opplever de samspill med hverandre.
– Mestring i vannet
En stor fordel med babysvømming er helt klart at barna opplever mer mestring i vann enn på land. Det er også viktig å nevne at de får respekt for vann på en naturlig måte gjennom babysvømming. Deltagerne lærer hvordan de kan støtte/hjelpe babyen minst mulig i vannet, slik at babyen får trene mest mulig selvstendig. Ved dykking lærer foreldrene hvordan de skal gå frem både i forhold til grep, hva de skal si hver gang og hvordan de heller vann over barnets hode. Da lærer barna å bli vant med å få vann over hodet, slik at de lærer seg å etter hvert gjøre seg klar og selv holde pusten. Babysvømming er en god måte å opprettholde barnets naturlige glede for vann som kan bidra til å forhindre vannskrekk og negative opplevelser i vann senere i livet.
Syn, hørsel, lukt, smak, berøring, leddmuskler og labyrintsansen blir aktivisert når barnet er i vann. Barnet beveger seg lettere og deltar aktivt de første 25-30 minuttene i vann. Varer timen lengre kan de små bli overstimulert og kalde. Alle våre grupper varer maks 30 min. hver gang. Vannets oppdrift, motstand og trykk er med på å utfordre babyens motorikk når den beveger seg i vannet. Babysvømming er med andre ord en kjekk aktivitet for både barn og voksne. Det styrker samspillet mellom foreldre og barn, samtidig som det er stimulerende og bra for barnet.
– Kurs for mor og barn
Hinna Fysioterapi tilbyr også flere andre kurs som egner seg for godt for mor og barn. Vi tilbyr treningsgrupper som Mor og barn trening og Gravidtrening. Disse kursene er godt tilrettelagt for riktig og skånsom trening gjennom svangerskapet og i tiden etter fødselen. Spedbarnsmassasje er en koselig måte å bli kjent med den lille på. Her lærer foreldrene å massere barnet fra topp til tå. I tillegg har vi med HLR på spedbarn, kolikkmassasje og ulike yogastrekk for babyer. Kolikkmassasje er en nyttig teknikk som foreldre kan gjøre selv når barnet er plaget med kolikk/magesmerter. Teknikkene har veldig god effekt på mage-/luftsmerter. Gjennom babymassasje knyttes også bånd mellom mor og barn. Barna kommuniserer gjennom syn, lukt, smak og småpludring og alle disse sansene stimuleres under babymassasje. Barna lærer å kjenne sin egen kropp, samt dette er avslappende, lindrende og godt for den lille kroppen. Fem ord som beskriver babymassasje er nærhet, kos, stimulering, lek og kommunikasjon.
Vi kan også nevne at Hinna Fysioterapi har vært ledende på å tilby fysioterapi til bedriftsmarkedet siden oppstarten av 2000. Alle våre terapeuter har etterutdannet seg innen nålebehandling og ergonomi. I tillegg har alle fysioterapeutene kurset seg i litt ulike retninger innenfor behandling. Vårt team består av åtte fysioterapeuter og en massør. Vi behandler både på klinikk og ute i bedrifter.
Terapiridning – Ridning er terapi for kropp og sinn!
Skrevet av: Fysioterapeut Ane Camilla Kveseth, autorisert ridefysioterapeut og videreutdanning innen tverrfaglig smertebehandling. Praktiserer Terapiridning / ridefysioterapi i Elverum.
Det å bruke hestens bevegelser inn i behandling er undervurdert og benyttes i hovedsak kun til de som har store fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger. Ridning er en god behandlingsform for langt flere enn dette. Hest gir mestring, livsglede og økt funksjon.
«- Vi ved Vondtklinikkene – tverrfaglig helse (se klinikkoversikt her) takker Ane Camille Kveseth for dette gjesteinnlegget. Ta kontakt med oss dersom du også ønsker å bidra med et gjesteinnlegg.»
– Viktig ledd inn mot kroppsbevissthet
Ridning er en lavdosert og skånsom aktivitet som gir en jevnlig rytmisk bevegelse i ryggens ledd, stimulerer til midtstilling, økt stabilitet og balanse og er derfor også et viktig ledd inn mot kroppsbevissthet. I tillegg til de med fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger, vil personer med kroniske ryggplager, uspesifikke smertediagnoser, utmattelsesdiagnoser, balanseproblematikk og psykiske utfordringer kunne respondere godt på behandling ved bruk av hest og dens bevegelser.
Hva er terapiridning?
Terapiridning, eller ridefysioterapi som Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) kaller det, er en metode hvor fysioterapeuten bruker hestens bevegelser som grunnlag i behandlingen. Hestens bevegelser er spesielt gunstige for opptrening av balanse, styrking av muskulatur, symmetrisk muskelarbeid og koordinasjon (NFF, 2015). Terapiridning er en lysbetont form for fysioterapibehandling, noe som gjør denne terapiformen unik. Ridning er en behandlingsform som er gøy, og noe rytterne ser frem til. Terapiridning utøves i dag over hele verden også som en verdifull behandlingsmåte innen somatisk og psykiatrisk behandling.
Hva er det som er så unikt med hestens bevegelser?
Ridning som kroppsbevissthet og inn mot bevegelseskvalitet
Hestens bevegelse i ganglaget skritt stimulerer hele mennesket til aktiv medvirkning (Trætteberg, 2006). Hesten har en tredimensjonal bevegelse som er veldig lik bevegelsene i bekkenet til mennesket under gange. Bevegelsen til hesten påvirker rytteren fremover og bakover og gir en tilt av bekkenet, samt fra side til side med en rotasjon av trunkus (se film). Ridning fremmer mobilisering av bekken, lumbalcolumna og hofteledd og en utvikling av mer symmetriske kontrollerte hode- og trunkusstillinger. Det er variasjonene i hestens gange, hastighet og retning som stimulerer til den oppreiste holdningen (MacPhail m.fl. 1998).
Repetitiv og langvarig behandling er gunstig for motorisk læring. Ved en rideøkt på 30-40 minutter opplever rytteren 3-4000 repetisjoner fra den tredimensjonale bevegelsen til hesten. Rytteren lærer å respondere fra de rytmiske bevegelsene som vil utfordre stabilitet i trunkus og framprovosere posturale justeringer. Ridning gir kontakt med dyptliggende muskulatur. Bekkenet må bevege seg sammen med hestens rytmiske bevegelse (Dietze&Neuermann-Cosel-Nebe, 2011). Ridning fremmer funksjonelle bevegelser, flyt, rytme, minimum bruk av kraft, fri pust, fleksibilitet og koordinasjon. Rytteren har et stabilt sentrum, mobilt bekken, frie armer og ben, gode akseforhold, kontakt med underlaget og ledd i fleksibel midtstilling. Diagnonalbevegelsen som skjer ved ridning er nødvendig for rotasjon i ryggsøylen og sentrering av kroppen (Dietze, 2008).
Ridningens effekt på stabilitet og balanse
Balanse, eller postural kontroll er integrert i alle funksjoner og kommer av en kompleks interaksjon mellom sensorisk informasjon, muskel- skjelettsystemet og modifiseringer fra sentralnervesystemet. Den posturale kontrollen oppstår som en respons fra interne krefter, eksterne forstyrrelser og/eller bevegelig underlag (Carr&Shepherd, 2010). Ved ridning er det endringer av kroppens stilling som stimulerer evnen til å motta og utnytte sensorisk informasjon og utfordre posturale justeringer som reaktiv- og proaktiv kontroll. Dette fordi ridningen kontinuerlig endrer forholdet mellom rytterens Center of Mass (COM) og understøttelsesflate (Shurtleff&Engsberg 2010, Wheeler 1997, Shumway-Cook&Woolacott 2007). Den reaktive kontrollen blir påvirket ved uforutsette endringer i eks. tempo og retning, mens den proaktive kontrollen må til for å kunne utføre de forutsette posturale justeringene bevegelsen fra hesten gir (Benda m.fl. 2003, Carr&Shepherd, 2010).
Ridningens overføringsverdi til gangfunksjon
Det er tre komponenter som må være til stede for en funksjonell gange; vektskifte, statisk/dynamisk bevegelse og en rotasjonsbevegelse (Carr&Shepherd, 2010). Gjennom hestens tredimensjonale gange vil alle tre komponentene være til stede i rytterens trunkus og bekken, og vil aktivere muskler både i trunkus og over- og underekstremitet. Kontroll i trunkus gir muligheten til å kunne sitte, stå og gå oppreist, justere vektskifte, kontrollere bevegelser mot den konstante tyngdekraften og forandre og kontrollere kroppsposisjoner for balanse og funksjon (Umphred, 2007). Hvis muskulatur er spastisk, eller det har oppstått kontrakturer, vil dette påvirke muligheten for bevegelse (Kisner&Colby, 2007). En avspenning i muskelfibre gir bedrede forhold for bevegelsesutslag og Range of Motion (ROM). (Carr&Shepherd, 2010). Under ridning skjer det en jevnlig repeterende aktivering av muskulaturen for å ivareta sittestillingen på hesten, og en slik bevegelighetstrening gir endring i muskeltonus (Østerås&Stensdotter, 2002). Det vil påvirke elastiteten, plastiteten og viskoelastiteten i vevet (Kisner&Colby, 2007).
Oppsummert
Ut fra hva som er nevnt over og hva hestens bevegelser påvirker rytteren, kan dette overføres til plager hvor overnevnte funksjoner er et ønske som resultat. Når en tenker seg at kun en rideøkt gir 3-4000 repetitive bevegelser, understøtter dette egen erfaring i praksis om at ridning har god funksjon mot å få løsnet på muskulatur med høy tonus og bedre leddforhold og holdningsendringer, noe som er et funn hos de fleste med langvarig smerteproblematikk. En økt kroppskontroll, bedret kontakt med sin egen balanse og en økt kroppsbevissthet gir grunnlag for endring av funksjon på en helt annen måte som ingen annen behandlingsform har mulighet til å gi på såpass kort tid. Terapiridning er også viktig inn mot sansetrening og motorisk trening samt for læring og for stimulering av konsentrasjonsevne og sosial tilpasning (NFF, 2015).
Praktisk informasjon om terapiridning:
Ridefysioterapi gjennomføres av en fysioterapeut som har gjennomgått og bestått NFFs kurs i terapiridning trinn 1 og trinn 2. Ridestedet må godkjennes av fylkeslege jfr. Folketygdloven § 5-22. Ønsker du å ha ridning som en behandlingsmetode, må du henvises av lege, manuellterapeut eller kiropraktor. Folketrygden gir bidrag til 30 behandlinger i året, og fysioterapeuten har anledning til å kreve egenbetaling fra pasienten som avspeiler kostnadene fysioterapeuten har (NFF, 2015). For noen blir dette inngangsporten som fritidsaktivitet eller som idrett.
Ridefysioterapi – YouTube video:
Litteraturliste:
Benda, W., McGibbon, H.N. og Grant, K. (2003). Improvements in muscle symmetry in children with Cerebral Palsy after Equine-Assisted Therapy (Hippotherapy). I: The journal of Alternative and Complimentary Medicine. 9(6):817-825
Carr, J. og Shepherd, R. (2010). Neurological Rehabilitation – Optimizing Motor Performance. Oxford: Butterworth-Heinemann
Kisner, C. og Colby, L.A. (2007). Therapeutic Exercise – Foundations and Techniques. USA: F.A. Davis Company
MacPhail, H.E.A. m.fl. (1998). Trunk postural reactions in children with and without cerebral palsy during therapeutic horsebackriding. I:Pediatric Physical Therapy 10(4):143-47
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) (2015). Ridefysioterapi – vårt fagfelt. Hentet fra: https://fysio.no/Forbundsforsiden/Organisasjon/Faggrupper/Ridefysioterapi/Vaart-Fagfelt den 29.11.15.
Shumway-Cook, A., og Wollacott, M.H. (2007). Motor Control. Theory and Practical Applications. Baltimore,Maryland: Lippincott Williams & Wilkins
Shurtleff, T. og Engsberg J.R. (2010). Changes in Trunk and Head Stability in Children with Cerebral Palsy after Hippotherapy: A Pilot Study. I:Physical & Occupational therapy in pediatrics. 30(2):150-163
Trætteberg, E. (2006). Ridning som rehabilitering. Oslo: Akilles forlag
Wheeler, A. (1997). Hippotherapy as a specific treatment: A review of literature. I: Engel B.T. (red). Therapeutic riding II, strategies for rehabilitation. Durango, CO: Barbara Engel Therapy Services
Østerås, H. og Stensdotter A.K. (2002). Medisinsk treningslære. Oslo: Gyldendal Akademisk
Dietze, S. (2008). Balanse till häst : rytterens sits. Forlag: Natur&Kultur
Dietze, S. og Neumann-Cosel-Nebe, I. (2011). Rider and Horse Back-toBack: Establishing a Mobile, Stable Core in the Saddle. Forlag:J.A.Allen&Co Ltd
– Følg gjerne Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse på YOUTUBE
– Følg gjerne Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse følg Vondt.net på FACEBOOK
https://www.vondt.net/wp-content/uploads/Terapiridning-Foto-Wikimedia.jpg468675Vondtklinikkene - Tverrfaglig Helsehttps://www.vondt.net/wp-content/uploads/logo-website.pngVondtklinikkene - Tverrfaglig Helse2015-12-07 21:26:242024-02-05 11:26:33Terapiridning – Ridning er terapi for kropp og sinn
