Seronegativ Leddgikt

Seronegativ Leddgikt

4.9/5 (62)

Alt du Bør vite om Seronegativ Leddgikt (Stor Guide)

Leddgikt er en autoimmun, kronisk revmatismediagnose – også kjent som revmatisk artritt. Tilstanden forårsaker smerter, hevelser og stivhet i leddene. Det finnes flere typer, inkludert seronegativ og seropositiv leddgikt. I denne artikkelen går vi nærmere innpå den sjeldne varianten – seronegativ leddgikt. Altså at personen har revmatisk artritt – men ingen utslag på blodprøver. Noe som kan gjøre diagnostiseringen vanskeligere.

 

– Seronegativ versus Seropositiv Revmatisk Artritt

De fleste med leddgikt har typen seropositiv leddgikt. Dette betyr at de har stoffer kalt «antisyklisk sitrullinert peptid» (anti-SSP) antistoffer i blodet, også kalt reumatoide faktorer. En lege kan fastslå diagnosen seropositiv leddgikt ved å teste om dette stoffet er til stede.

 

Når en person med leddgikt ikke har disse antistoffene i tillegg, kalles tilstanden for seronegativ leddgikt. De med seronegativ leddgikt kan ha andre antistoffer i kroppen, eller så kan prøvene vise at de ikke har antistoffer i det hele tatt.

 

Likevel er det mulig at de utvikler antistoffer på et senere tidspunkt i livet. Om dette skjer, endrer legen diagnosen til seropositiv leddgikt. Seronegativ leddgikt er betydelig sjeldnere enn seropositiv leddgikt.

 

I denne artikkelen får du lære mer om symptomene på og behandlingsalternativer mot seronegativ leddgikt.

 

Symptomer på Seronegativ Revmatisk Artritt

Symptomene på seronegativ leddgikt likner på de som finne i den seropositive varianten.

 

De inkluderer følgende:

  • Ømhet, hevelser og rødhet i leddene
  • Stivhet, spesielt i hender, knær, ankler, hofter og albuer
  • Stivhet om morgenen som varer lengre enn 30 minutter
  • Vedvarende inflammasjon/betennelse
  • Symptomer som gir utslag i leddene på begge sider av kroppen
  • Utmattelse

 

I sykdommens tidligere stadier har disse symptomene en tendens til å påvirke de mindre leddene i hender og føtter mest. Imidlertid vil tilstanden begynne å påvirke andre ledd over tid – etterhvert som den gjennomgår en progresjon. Symptomene kan også endre seg over tid.

 

Noen eksperter mener at prognosen for seronegativ leddgikt er bedre enn for seropositiv gikt. De mener at mangelen på antistoffer kan være tegn på at seronegativ leddgikt er en mildere form for artritt.

 

For enkelte derimot, kan sykdomsforløpet utspille seg ganske likt, og av og til vil diagnosen endres til seropositiv over tid. Det er også mulig at en person med seronegativ leddgikt får påvist andre diagnoser, som slitasjegikt eller psoriasisk artritt senere i livet.

 

En studie (1) fant ut at deltakere med seronegativ leddgikt hadde større sannsynlighet for delvis bedring av tilstanden enn de med den seropositive typen, men det var generelt sett liten forskjell i hvordan de to sykdommene påvirket de som hadde dem.

 

Årsaker og Risikofaktorer

En autoimmun sykdom oppstår når immunforsvaret feilaktig angriper sunt vev eller egne celler i kroppen. Når man har leddgikt, angriper det gjerne leddvæsken rundt leddene. Dette fører til skader på brusken, som gir smerter og inflammasjon (betennelse) i leddene. På sikt kan større skader på brusken forekomme, og beinet kan begynne å slites ned.

 

Helsepersonell vet ikke nøyaktig hvorfor dette skjer, men noen av de som har leddgikt har antistoffer i blodet sitt som kalles revmatiske faktorer. Det er mulig at disse bidrar til inflammasjon. Imidlertid er det ikke alle med leddgikt som har denne faktoren.

 

Som nevnt ovenfor vil de med seropositiv leddgikt teste positivt for revmatiske faktorer, mens de med seronegativ gikt ikke gjør det. Eksperter forsker fortsatt på hvorfor dette er tilfellet og hva det betyr.

 

Det finnes også mer og mer bevis som antyder at en utløsende sykdomshendelse relatert til lunger eller munn – som for eksempel tannkjøttsykdom – spiller en rolle i utviklingen av leddgikt (2).

 

Risikofaktorer

Enkelte mennesker ser ut til å være mer utsatt for å utvikle en eller annen form for leddgikt. Risikofaktorene er relativt like for både seropositiv og seronegativ leddgikt, og inkluderer:

 

  • Genetiske faktorer og familiehistorikk
  • Tidligere spesifikke bakterie- eller virusinfeksjoner
  • Røyking eller eksponering for andrehåndrøyk
  • Eksponering for luftforurensning og visse kjemikalier og mineraler
  • Kjønn, da 70% av de som har leddgikt er kvinner
  • Alder, da tilstanden som oftest utvikler seg i alderen mellom 40 og 60 år.

 

Selv om de generelle risikofaktorene er like for begge typer leddgikt, bemerket forfatterne av en studie fra 2018 at sykelig overvekt og røyking er de vanligste risikofaktorene bak seronegativ leddgikt, og at folk ser ut til å utvikle ulike typer gikt avhengig av spesifikke genetiske egenskaper (3). Forskning har også antydet at mennesker med seronegativ leddgikt har større sannsynlighet for å ha høyt blodtrykk.

 

Testing og Diagnostisering av Seronegativ Revmatisk Artritt

En lege vil spørre personen om symptomene deres, i tillegg til å utføre noen tester. Uansett vil blodprøven som tester for reumatoide faktorer være negativ hos personer som har seronegativ leddgikt. Dette kan gjøre diagnostiseringsprosessen vanskeligere.

 

Om en person har symptomer som viser til leddgikt, kan legen diagnostisere tilstanden selv om reumatoide faktorer ikke kunne påvises i blodet deres. I enkelte tilfeller, er det mulig at legen anbefaler røntgenbilder for å kunne undersøke om slitasje og skade har oppstått på bein eller brusk.

 

Behandling av Seronegativ Leddgikt

Behandlinger mot seronegativ leddgikt fokuserer mest på å bremse utviklingen av tilstanden, forebygging av leddsmerter og lindring av symptomer. Å redusere betennelsesnivåene og påvirkningen sykdommen har på kroppen kan også redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer i framtiden.

 

Trening har også vist at det kan stimulere antiinflammatorisk effekt i kroppen, og dermed være en del av en symptomlindrende behandling. Mange føler at lette bevegelsesøvelser fungerer best – slik som disse vist i videoen nedenfor:

Abonner gjerne gratis på vår youtube-kanal for flere treningsprogrammer.

Symptombehandling

Noen av alternativene som finnes for å lindre symptomene på leddgikt inkluderer ikke-steroide antiinflammatoriske stoffer (NSAIDer) og steroider.

 

Vanlige smertestillende kan behandle smerter og hevelser når man har utbrudd, men de påvirker ikke sykdomsforløpet. Steroider kan hjelpe med å håndtere inflammasjon når utbrudd oppstår eller når symptomene er alvorlige i et spesifikt ledd. Dessverre finnes det mange bivirkninger, så steroider bør ikke brukes regelmessig. All medikamentbruk bør diskuteres med din fastlege.

 

Å bremse forløpet

Alternativer som er laget for å bremse forløpet av tilstanden inkluderer sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler (DMARDer) og målrettet terapi.

 

DMARDer kan hjelpe med å bremse utviklingen av leddgikt ved å endre måten immunforsvaret oppfører seg på. Metotreksat (Rheumatrex) er et eksempel på en slik DMARD, men om et legemiddel ikke fungerer kan legen også tilby alternativer. DMARD medisiner gir ikke økt smertelindring, men de hjelper ved å redusere symptomene og opprettholde leddene ved å blokkere betennelsesprosessen som sakte ødelegger leddvevet hos mennesker som har leddgikt.

 

Kosthold mot Seronegativ Leddgikt

Studier har antydet at inntak av enkelte matvarer kan hjelpe med å håndtere symptomer på leddgikt. Imidlertid bør folk som har tilstanden snakke med en lege før de prøver ut spesielle kostholdsplaner.

 

Enkelte velger å holde seg til et antiinflammatorisk kosthold med vekt på plantebasert mat. Det virker som at Omega-3 fettsyrer har antiinflammatorisk effekt og kan lindre smerter og stivhet i ømme ledd. Disse fettsyrene får du fra fiskeolje. Derfor kan det hjelpe å spise mager kaldtvannsfisk som sild, laks og tunfisk.

 

Omega-6 fettsyrer finnes i mais, saflor- soyabønne- og solsikkeolje. For mye omega-6 kan øke risikoen for leddbetennelser og overvekt.

 

Andre matvarer som er kjent for å forverre inflammasjon er blant annet:

 

  • Hamburger, kylling og grillet eller frityrstekt kjøtt
  • Fett, bearbeidet kjøtt
  • Bearbeidet mat og matvarer med mye mettet fett
  • Mat med høyt sukker- og saltnivå
  • Tobakkrøyking og overforbruk av alkohol kan også forverre symptomene på leddgikt.

 

De som røyker, bør snarest snakke med legene sine om røykeslutt. Røyking kan utløse leddgikt og medvirke til økt alvorlighetsgrad og raskere utvikling.

 

Sammendrag

Folk som har seronegativ leddgikt har de samme symptomene som de med vanlig leddgikt, men blodprøvene viser at de ikke har revmatiske faktorer i blodet sitt. Ekspertene forsker fortsatt på hvorfor dette er tilfellet.

 

Framtidsutsiktene for de som har seronegativ leddgikt virker å være ganske like som de med den seropositive varianten. Noen ganger kan fremtidige blodprøver avsløre tilvekst av revmatiske faktorer i blodet over tid.

 

Legen kan gi råd om hva den beste behandlingen er, men livsstilsendringer som sunnere kosthold og regelmessig fysisk aktivitet kan hjelpe med håndteringen av sykdommen.

Likte du artikkelen vår? Legg igjen en stjernevurdering