Alt du bør vite om senebetennelse (tendinitt)

Senebetennelse, også kjent som tendinitt, er en tilstand hvor man har en betennelsesreaksjon i en sene. Diagnosen kan vanligvis behandles konservativt med avlastning, fysikalsk behandling og tilpassede rehabiliteringsøvelser.

Noen kjente former for senebetennelse inkluderer akillestendinitt (senebetennelse i akillessenen), trokantertendinitt (senebetennelse på utsiden av hoften) og patellar tendinitt (jumpers knee). Ofte blir begrepet senebetennelse feilaktig brukt i mange tilfeller der det egentlig er snakk om en seneskade (tendinose), som forekommer langt oftere enn en betennelse i senen.

– Seneskade og senebetennelse er ikke det samme

Det er viktig å skille mellom senebetennelse og seneskade, da de to har liknende symptomer, men forskjellig behandling. Ved våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene – tverrfaglig helse, er dette en diagnose vi utreder, behandler og rehabiliterer på tilnærmet daglig basis. En gjenganger er at mange lar diagnosen bli verre og verre før de faktisk tar tak i problematikken. En klassiker er at man har forsøkt flere «betennelsesdempende kurer» uten effekt. Dette kan faktisk føre til svekket senehelse dersom det er en overbruksskade (vi ser nærmere på evidensen rundt dette litt lenger ned).

“Artikkelen er skrevet i samarbeid med, og kvalitetssjekket av, offentlig autorisert helsepersonell. Dette inkluderer både fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse (se klinikkoversikt her). Vi tilråder alltid å få utredet smerter hos kyndig helsepersonell.”

Tips: Scroll ned mot bunnen av artikkelen for å se en video med øvelser mot senebetennelse i skulderen. Vår youtube-kanal innehar også en rekke andre, gratis treningsprogrammer mot senebetennelser i andre steder i kroppen – inkludert hoftene.

– Er det virkelig en senebetennelse?

Ordet senebetennelse er et ord som brukes for ofte. Hvert fall dersom vi skal høre på forskningen. Flere studier peker nemlig på at de fleste senebetennelser faktisk er ikke-inflammatoriske overbruksskader (tendinose).¹ Dette tas blant annet opp i «Time to abandon the tendinitis myth» publisert i det anerkjente forskningstidsskriftet British Medical Journal. Her beskriver forskerne hvorfor dette er et større problem enn det det kanskje først høres ut som. Potensielt kan det nemlig føre til at seneskader ikke gror og blir kroniske.

– Anti-inflammatoriske medikamenter kan virke mot sin hensikt

Å anbefale en ‘betennelsesdempende kur’ sitter løst for de aller fleste klinikere når det kommer til seneplager, men det mange ikke er klar over er at feilaktig bruk kan føre til svake senefibre og økt risiko for avrivninger. I tillegg kan det medføre mer alvorlige bivirkninger som hjerte og nyresykdom. Et sitat fra studien ovenfor:

«Physicians should acknowledge that painful overuse tendon conditions have a non-inflammatory pathology» (Khan et al, British medical journal)

Oversatt fra engelsk betyr dette at klinikere må anerkjenne at forskningen viser at smertefulle overbruksskader i senene ikke har en inflammatorisk prosess. Altså at det, ved majoriteten av seneplager, ikke er noen tegn på betennelsesreaksjoner. Det finnes en rekke studier som viser at det å tilføre betennelsesdempende medikamenter, når det ikke foreligger noen betennelse, kan ha direkte negativ effekt. NSAIDS kan oversettes til norsk som ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter. Blant annet er det dokumentert at NSAIDS kan føre til:

• Magesår

• Høyt blodtrykk

• Hjerte og karsykdom

• Nyresykdom

• Forverring av kjent hjertetilstand

Dette er fem av de mulige bivirkningene som nevnes i studien «Nonsteroidal anti-inflammatory drugs: adverse effects and their prevention» som ble publisert i tidsskriftet «Seminars in arthritis and rheumatism».² For å begrense risikoen er det viktig å begrense både mengden og varigheten når man tar betennelsesdempende medikamenter.

– NSAIDS kan redusere muskelvekst og senereparasjon

Her kommer vi inn på et annet interessant tema. Det er nemlig slik at ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter også kan forstyrre normal reparasjon av senefibre og muskelfibre. Blant annet er det dokumentert at:

• Ibuprofen (ibux) forhindrer muskelvekst ³

• Ibuprofen forsinker beintilheling ⁴

• Ibuprofen forsinker senereparasjon ⁵

• Diklofenak (voltaren) reduserer innholdet av makrofager (essensielle for senetilheling) ⁶

Som du ser er det ingen mangel på forskning som viser at unødvendig bruk av betennelsesdempende medikamenter kan være svært negativt. La oss for eksempel ta for oss et vanlig scenario hvor en person regelmessig smører på seg voltarol-salve, men faktisk ikke har en betennelse i det aktuelle området. I lys av ovenstående studier vil dette da redusere innholdet av makrofager. Disse er en type hvite blodceller som er en aktiv del av immunforsvaret. De fungerer ved å spise opp bakterier, skadde og ødelagte celler, samt andre partikler som ikke skal være der.

«Makrofager bidrar ved senereparasjon og er også betennelsesdempende. Diklofenak kan altså virke mot sin hensikt dersom den reduserer innholdet av disse hvite blodcellene – og på denne måten forlenge varigheten og alvorlighetsgraden av seneskader.»

Hva er en senebetennelse?

Nå har vi snakket mye om at senebetennelser nok blir feildiagnostisert – og at de faktisk er seneskader. Men det er jo ikke slik at de aldri forekommer. Inflammasjon i senen oppstår grunnet mikrorifter. Dette skjer oftest når senen blir overbelastet av en plutselig og kraftig strekkmekanisme.

– Når en senebetennelse faktisk er en seneskade

Tennisalbue er en diagnose som regelmessig, selv i 2024, blir referert til som en ‘senebetennelse i ekstensor carpi radialis brevis’. Men forskning har dokumentert, utenom en hver tvil, at en tennisalbue ikke har inflammatoriske prosesser.⁷ Det er en seneskade – ikke en senebetennelse. Allikevel behandles denne tilstanden regelmessig (og feilaktig) med betennelsesdempende. Noe vi har lært tidligere i artikkelen at vil virke mot sin hensikt.

Vondtklinikkene: Ta kontakt med oss ved spørsmål

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker), inkludert i Oslo (Lambertseter) og Akershus (Eidsvoll Sundet og Råholt), innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av smerter i muskler, sener, nerver og ledd. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av offentlig autoriserte terapeuter med ekspertise innenfor disse fagområdene.

Behandling av senebetennelse og seneskade

Som du har fått god innsikt i er det helt essensielt at man utreder og vurderer om det dreier seg om en tendinitt eller tendinose. Hvor plagene sitter kan gi informasjon om det er senebetennelse eller seneskade. For eksempel er det dokumentert at alle tennisalbuer er seneskader (ikke senebetennelser).⁷

– Hvile og avlastning er viktig ved begge diagnoser

Noe vi kan være enige om er at hvile og belastningsstyring er viktige ved begge typer av seneproblematikk (tendinopati). Dette kan inkludere bruk av kompresjonsstøtter og nedkjøling med kuldepakning. For symptomlindring kan også selvmassasje med arnicagele inn mot det smertefulle området være aktuelt. Alle lenkene åpner i nytt leservindu.

Tips: Knestøtte

Å avlaste senebetennelser og seneskader i en periode kan være fordelaktig. Dette gir området ro og mulighet til å reparere seg selv. Her ser du et eksempel på en knestøtte som kan brukes ved senebetennelse eller seneskade i kneet. Trykk på bildet eller her for å lese mer om den.

Kortisoninjeksjon mot senebetennelse?

Kortison er et sterkt virkemiddel med en rekke mulige bivirkninger. Blant annet er det godt dokumentert at en kortisoninjeksjon vil stoppe naturlig kollagenreparasjon, noe som igjen gir betydelige høyere risiko for seneavrivninger i framtiden. Nyere forskning publisert i Journal of orthopaedic and sports physical therapy mener man blankt bør slutte med kortisoninjeksjoner mot seneplager (tendinopatier).⁸

– Dårligere resultater på lang sikt og økt risiko for seneavrivning

I studien med navnet «Terminating corticosteroid injection in tendinopathy?» viser de til at behandling med kortisoninjeksjon fører til dårligere langtidsresultater enn uten. De viser også til at risikoen for å ødelegge senen og forårsake seneavrivning. På dette grunnlaget mener de at kortisoninjeksjon ikke bør brukes mot sener i det hele tatt. Videre skriver de også at fysikalsk terapi og rehabiliteringsøvelser bør anbefales.

Fysikalsk behandling av senebetennelse og seneskader

Det finnes flere fysikalske behandlingsteknikker som kan være gunstige ved behandling av både tendinitt og tendinose. Men virkemåten vil være litt forskjellig. Disse behandlingsmetodene inkluderer blant annet:

• Dypfriksjonsmassasje

• Myofasciell behandling

• Senevevsbehandling (IASTM)

• Triggerpunktbehandling

• Trykkbølgebehandling

• Tørrnåling

Muskulære og fysikalske teknikker stimulerer sirkulasjon og celleaktivitet. Ved senebetennelse vil dyptgående behandlingsteknikker kunne bryte ned myofascielle restriksjoner, arrvev og stimulere reparasjon – etter at inflammasjonen har roet seg. Når man jobber inn mot seneskader vil behandlingen kunne føre økt til økt kollagenproduksjon og raskere tilheling. Ved å løse opp i myofascielle spenninger og forlenge muskelfibrene vil man også redusere strekkbelastningen på senen.

Behandling av senebetennelse (tendinitt)

• Tilhelingstid: Cirka 6-18 uker. Alvorlighetsgraden og oppstart av behandling spiller sentrale roller.
• Formål: Redusere inflammasjon. Stimulere naturlig reparasjon.
• Tiltak: Avlastning, nedkjøling og eventuelle anti-inflammatoriske medikamenter. Fysikalsk behandling og rehabiliteringsøvelser når den akutte inflammasjonen har gitt seg.

Behandling av senevev kan ta tid

Det er viktig å bemerke seg at fysikalsk behandling og rehabilitering av sener ofte tar tid. Dette er, blant annet, fordi senevev ikke har samme reparasjonshastighet som muskelvev. Så her gjelder det å krumme nakken og høre på din fysioterapeut eller kiropraktor. Du vil få konkrete rehabiliteringsøvelser som du skal starte med fra en tidlig fase.

Hvordan diagnostiseres senebetennelse (tendinitt)?

Først vil klinikere gå gjennom en historietagning og høre mer om dine symptomer og smerter. Deretter går man videre til en klinisk og funksjonell undersøkelse – hvor terapeuten, blant annet, vil undersøke:

• Muskelfunksjon

• Senefunksjon

• Smertefulle områder

• Bevegelsesutslag i ledd

• Nervetensjonstester

Hvis medisinsk indisert, eller at man ikke responderer som ønsket på behandlingen, kan det være aktuelt med henvisning til bildediagnostikk. Kiropraktorer har, i likhet med leger, henvisningsrett til både MR undersøkelse og annen bildediagnostikk.

MR undersøkelse av senebetennelse i akilles

Som nevnt vil majoriteten av tilfeller ikke måtte henvises til MR undersøkelse. Men dersom den funksjonelle undersøkelsen gir indikasjoner på mistanke om avrivning, eller lignende, kan det være aktuelt.

• Bilde 1: Her ser vi en normal akillessene.
• Bilde 2: En avrevet akillessene – og vi ser også hvordan det har oppstått en inflammasjonsprosess med væskeansamling i området. Dette gir grunnlag for diagnosen akillesruptur med tilhørende tendinitt (betennelse i senen).

Trening og øvelser mot senebetennelse

Tidligere i artikkelen har vi skrevet hvordan avlastning og hvile er viktige hjelpemidler når det kommer til tilheling av senebetennelser og seneskader. Men det er også viktig å notere seg at dette ikke betyr at man skal ‘stoppe helt opp’. Her er det viktig å kombinere forskjellige teknikker og trening for å komme i mål. Dette kan, blant annet, inkludere:

• Avlastning

• Ergonomiske tiltak

• Støtte (for eksempel kompresjonsstøtter)

• Tøyeøvelser

• Nedkjøling (for å redusere hevelse)

• Eksentrisk trening

• Tilpassede styrkeøvelser (ofte med strikk)

• Kosthold

• Fysikalsk behandling

Men la oss se nærmere på tilpasset trening ved senebetennelse (tendinitt).

Tøyeøvelser mot senebetennelse

Lette bevegelighetsøvelser og tøyeøvelser vil stimulere mikrosirkulasjon i området. I tillegg vil det også bidra til å opprettholde lengden på både senefibre og muskelfibre. Dette vil også bidra til å opprettholde bevegeligheten, samtidig som at det stimulerer reparasjonsprosesser.

Tilpasset styrketrening mot senebetennelse

Eksentrisk trening og styrketrening med strikk er to typer av tilpasset styrketrening som egner seg mot senebetennelse. Her er det svært vanlig å bruke elastiske pilatesbånd (også kalt yogabånd) og minibånd. I videoen nedenfor ser du et eksempel på et slikt treningsprogram.

Vår anbefaling: Pilatesbånd (150 cm)

VIDEO: 5 strikkøvelser mot senebetennelse i skulderen

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fram fem tilpassede øvelser som egner seg ved senebetennelse i skulderen. Øvelsene kan gjøres annenhver dag (3-4 ganger i uken). Tilpass antall repetisjoner ut i fra egen helsesituasjon. Vi mottar regelmessig spørsmål om hvilken strikk det er – og det er et pilatesbånd (150 cm). Alle lenker til treningsutstyr og lignende åpnes i nytt leservindu.

Abonner gjerne gratis på vår youtube-kanal (lenken åpner i nytt leservindu) for flere gratis treningsprogrammer (inkludert programmer mot andre typer av senebetennelse). Og husk at vi alltid er tilgjengelige for spørsmål og innspill.

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe.

Se klinikkoversikt

Artikkel: Alt du bør vite om senebetennelse (tendinitt)

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Forskning og kilder

1. Khan et al, 2002. Time to abandon the “tendinitis” myth. Painful, overuse tendon conditions have a non-inflammatory pathology. BMJ 2002;324:626.

2. Vonkeman et al, 2008. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs: adverse effects and their prevention. Semin Arthritis Rheum . 2010 Feb;39(4):294-312.

3. Lilja et al, 2018. High doses of anti-inflammatory drugs compromise muscle strength and hypertrophic adaptations to resistance training in young adults. Acta Physiol (Oxf) . 2018 Feb;222(2).

4. Aliuskevicius et al, 2021. The Influence of Ibuprofen on the Healing of Nonsurgically Treated Colles’ Fractures. Orthopedics . 2021 Mar-Apr;44(2):105-110.

5. Connizzo et al, 2014. The detrimental effects of systemic Ibuprofen delivery on tendon healing are time-dependent. Clin Orthop Relat Res . 2014 Aug;472(8):2433-9.

6. Sunwoo et al, 2020. The role of the macrophage in tendinopathy and tendon healing. J Orthop Res. 2020; 38: 1666–1675.

7. Bass et al, 2012. Tendinopathy: Why the Difference Between Tendinitis and Tendinosis Matters. Int J Ther Massage Bodywork. 2012; 5(1): 14–17.

8. Visser et al, 2023. Terminating Corticosteroid Injection in Tendinopathy? J Orthop Sports Phys Ther . 2023 Nov;54(1):1-4.

– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på YOUTUBE

– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på FACEBOOK