Home » Diagnoser » Revmatisme » Artritt (Leddgikt) » Revmatisk Artritt

Revmatisk Artritt

Anbefalt nettbutikk for kvalitetsprodukter:

revmatisk artritt edited 2

Revmatisk Artritt (Revmatisk leddgikt)

Revmatisk artritt er en kronisk, autoimmun leddsykdom som gir vedvarende betennelse i ledd og andre steder i kroppen. Revmatisk artritt er karakteristisk på den måten at den ofte diagnostiseres ved positiv utslag på revmatisk faktor (80% av de med RA har denne i blodet) og at ledd ofte rammes symmetrisk – altså at det forekommer på begge sider; ikke bare en. Det er også vanlig at sykdommen går opp og ned i såkalte “flares” (forverrede perioder). Denne vedvarende betennelsen kan medføre progressiv og varig leddødeleggelse, samt deformasjon. Det finnes dessverre ingen kur for revmatisk artritt – så behandling og tiltak er rettet inn mot å redusere utvikling av sykdommen og gi symptomlindring.

 



 

Denne diagnosen kan gå hardt utover både kropp og sinn – så hvis du er rammet eller kjenner noen som er rammet, så ber vi deg pent om dele denne artikkelen i sosiale medier og si “Ja til mer forskning på revmatisme!”. Sammen er vi sterke og ved nok engasjement kan vi faktisk utgjøre et politisk press som kan delegere både forskningsmidler og mediafokus mot denne forferdelige leddsykdommen. Ta gjerne kontakt med oss på Facebook dersom du har spørsmål eller innspill.

Rammet av kroniske smerter – eller kanskje du bare har spørsmål angående smerter? Meld deg inn gratis i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter» for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt kroniske smerter og revmatiske lidelser. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.

 

Definisjon på revmatisk artritt

Ordet artritt stammer fra greske arthro, som betyr ledd, og itis (latin) som betynner betennelse. Hvis vi legger de to ordene får vi definisjonen leddbetennelse. Revmatisk artritt er definert som ‘en kronisk, progressiv, autoimmun sykdom som gir betennelse i ledd og som resulterer i deformasjon av ledd og nedsatt leddfunksjon‘.

 

Det er viktig å huske på at revmatisk artritt, dòg mer sjeldent, også kan forårsake skade eller betennelse på organer i kroppen – ikke bare de karakteristiske leddsymptomene den er mest kjent for.

 

Hva betyr det at revmatisk artritt er en autoimmun sykdom?

Med autoimmune sykdommer menes diagnoser der kroppen sitt eget immunforsvar angriper sine egne celler. Når dette angrepet skjer så vil det oppstå en betennelse reaksjon i det påvirkede området – og siden dette ikke er noen vanlig betennelse eller lignende, så vil kampen bare fortsette hele livet (siden kroppen faktisk angriper seg selv og dermed så er det nærmest uendelig med “fiender”).

 

Hva er forskjellen på revmatisk artritt og artrose?

Revmatisk artritt er en ødeleggende, inflammatorisk leddsykdom forårsaket av betennelse i vev som normalt sett produserer leddvæske. Når dette vevet blir betent så vil dette kunne medføre deformasjon ved å løsne på ligamenter, samt leddødeleggelse ved å bryte ned brusk og benvev. Denne betennelseprosessen forårsaker hevelse, smerte, stivhet og opphovning i leddene – eller i områdene rundt leddene; slik som sener, ligamenter eller muskelfester.

 

Artrose er en ikke-inflammatorisk leddtilstand hvor brusken i leddet blir gradvis brutt ned og fortynnet – normalt sett på asymmetrisk vis (bare et ledd som påvirkes av gangen). Artrose er mer grunnet slitasje, ‘hard bruk’ (særlig i ung alder) og skader i motsetning til revmatisk artritt.

leddbetennelse2

 

Hvem rammes av revmatisk artritt?

Revmatisk artritt kan ramme både kvinner og menn, men er tre ganger vanligere blant kvinner. Sykdommen kan starte i alle aldre, men normalt sett vil den starte i årene etter 40 år og før fylte 60 år. I visse tilfeller kan man se en genetisk lenke mellom familiemedlemmer – som styrker teorien om at det foreligger en genetisk involvering.

 



 

Symptomer og tegn på revmatisk artritt (revmatisk leddgikt)

Noen vanlige symptomer og kliniske tegn på revmatisk artritt er som følger:

 

Benvev og bruskødeleggelse: Kronisk betennelse grunnet autoimmun sykdom kan medføre skader på kroppsvev, inkludert brusk og ben. Dette kan medføre tap av brusk, ødeleggelse og svakhet i benvevet, samt tilhørende muskulatur. Ved progresjon vil dette kunne medføre leddskade, deformasjon av ledd, redusert bevegelse og fleksibilitet, samt nedsatt muskel- og leddfunksjon. Det skal nevnes at betennelsereaksjonene også tidvis kan påvirke organer og andre strukturer.

Dysfunksjon / funksjonsvekkelse: Ved gradvis, progressiv utvikling av sykdommen så kan bruk av hender, knær og ankler bli gradvis mer svekket og resultere i nedsatt funksjonsevne.

Fatigue og utmattelse: Kroniske og langvarige betennelser koster krefter. Kroppen bruker mye energi på å bekjempe seg selv – som naturlig nok medfører en sterk påkjenning på kroppens energinivå og overskuddslager. Personer rammet av revmatisk artritt utkjemper en konstant kamp og dermed trenger deg også mer hvile og søvn.

Hevelse og opphovning: I dårlige perioder, såkalte “flares”, kan rammede personer oppleve at ledd blir varme, røde, opphovnede og smertefulle. Dette skjer fordi selve innsiden av leddkapselen (synovialhinnen) blir betent og at dette igjen gir en overproduksjon av synovialvæske. Dermed hovner leddet opp og kjennes betent ut – det kan også medføre lav feber. Denne nevnte prosessen kan også bidra til betennelse i selve leddkapselen; som kalles synovitt.

Rammer flere ledd: Revmatisk artritt er – normalt sett – definert som en polyartritt; da den i de aller fleste tilfeller ikke bare rammer ett ledd, men heller flere. Den rammer også symmetrisk og bilateralt – som betyr at den påvirker flere ledd og da på begge sider.

Smerte: Tilnærmet alle former av artritt vil medføre varierende grad av smerter i muskler og ledd. Tverrfaglig behandling av muskler og ledd kan gi symptomlindring, samt redusere hastigheten på utviklingen og funksjonssvekkelsen forårsaket av leddsykdommen.

Stivhet i ledd og muskler: Klassisk for revmatisk artritt er det at denne leddstivheten er verst på morningen eller etter lengre perioder med hvile. Dette skyldes en oppbygning av betennelsereaskjoner i synovialvæsken i leddene – dermed, når personen kommer i gang med bevegelse og økt sirkulasjon, så vil dette ‘vaske ut’ de oppbygde betennelsereaksjonene og gi økt bevegelighet. Det er derfor man også anbefaler tilpasset leddmobilisering (utført av offentlig autorisert kliniker, f.eks. kiropraktor) for denne pasientgruppen.

Verking: Mange rammet av revmatisk artritt beskriver en nærmest konstant verking i muskler og ledd – som ofte blir lindret med bevegelse og fysikalsk behandling.

 

Samlet eller alene kan disse symptomene føre til en betydelig redusert livskvalitet og livsfunksjon.

Revmatoid artritt i hånden - Foto Wikimedia

Revmatisk artritt (RA) i hånden – Foto Wikimedia

 

Symptomer i tidlig fase av revmatisk artritt

Tidlige, begynnende symptomer på revmatisk artritt kan være vanskelige å oppdage eller skille fra andre mer normale symptomer. Normalt sett så er det de små leddene i hendene og håndleddene som rammes først. Noen av de første symptomene på revmatisk artritt kan være smerter og langvarig stivhet i leddene – særlig om morningen. Symptomer i hendene og håndleddene kan medføre gradvis økt vanskelighet med hverdagslige ting, slik som å åpne en dør eller et syltetøylokk.

 

Etterhvert vil også de små leddene i føttene kunne bli involvert – som kan medføre smerter ved gange og da særlig på morningen rett etter at personen har stått opp fra sengen. I noen sjeldne tilfeller så kan også ett enkelt ledd være påvirket (altså ikke symmetrisk påvirkning) og da kan symptomene overlappe sterkt med andre former av artritt eller urinsyregikt.

 

Barn: Symptomer på revmatisk artritt hos barn

Barn kan også rammes, dòg mer sjeldent, av revmatisk artritt. Tegn på artritt blant barn kan være halting, irritabilitet, mye gråting og uro, samt nedsatt appetitt. Når barn under 16 år rammes kalles dette for juvenil revmatisk artritt.

 



Årsak: Hvorfor får man revmatisk artritt?

Man vet fortsatt ikke selve årsaken til revmatisk artritt. Virus, bakerier og soppinfeksjoner har lenge vært under lupen – men ingen forskning har hittils klart å bevise en kobling mellom RA og disse mulige årsakene. Blant annet så har kyssesyke (mononukleose), borreliose og lignende infeksjoner vært nevnt i den forbindelsen med at de kan starte autoimmune reaksjoner i kroppen – og at dette feilrettede angrepet kan skade kroppens benvev og ledd.

 

Genetiske og arvelige faktorer mistenkes å være sterkt delaktig i om man rammes av denne leddsykdommen eller ikke. Forskning har identifisert visse gener som man har sett at gir økt risiko for om man får revmatisk artritt.

 

Uavhengig av om man vet som forårsaker revmatisk artritt så vet man at resultater er en immunrespons som promoterer betennelse i leddene og noen ganger også andre området i kroppen. Immunceller, kalt lymfocytter, blir aktivert og kjemiske budbringere (cytokiner) kommer til syne i de betente områdene.

 

– Epigenetikk: Kan magebakterier, røyking og tannkjøttsykdom forårsake revmatisk artritt?

Man har sett at også epigenetiske faktorer spiller en rolle i revmatisk artritt. Blant annet så har forskere funnet ut at røyking og kronisk tannkjøttsykdom øker risikoen for om man rammes av RA. Nyere forskning har også vist at det kan være en lenke mellom tarmfloraen og denne betennelse-relaterte sykdommen.

 

Øvelser og trening mot revmatisk artritt

Trening og tilpassede øvelser er en viktig del av det å forebygge utvikling av revmatisk artritt. Trening sørger for økt blodsirkulasjon til de nevnte områdene som løsner opp muskelspenninger og stive ledd. Særlig effektivt kan det være å utføre trening i såkalt varmtvannsbasseng, da dette gir skånsom motstand og riktig belastning.

Korsryggtøying

Du kan lese mer om øvelser tilpasset for de med revmatisme ved å klikke på bildet nedenfor:

nakkesmerter og hodepine - nakkehodepine

Les mer: 7 Øvelser for Revmatikere

 

 

Behandling av revmatisk artritt

Revmatisk artritt har ingen kjent kur – så behandling og tiltak er kun symptomlindrende og funksjonsbedrende. Eksempler på slik behandling er fysikalsk behandling, tilpasset kiropraktorbehandling, livsstilendringer, kostholdrådgivning, medisiner, støtter (f.eks. kompresjonstøtte for vonde knær) og operasjon / kirurgiske inngrep.

Undersøkelse av ankel

– Elektrisk behandling / strømterapi (TENS)

– Elektromagnetisk behandling

– Fysikalsk behandling og fysioterapi

– Lav-dose laserbehandling

– Livsstilendringer

– Kiropraktisk leddmobilisering og kiropraktikk

– Kostholdsrådgivning

– Kuldebehandling

– Medikamentell behandling

– Operasjon

– Støtte av ledd (f.eks. knestøtte, skinner eller andre former av leddstøtte)

– Sykmelding og hvile

– Varmebehandling

 



Elektrisk behandling / strømterapi (TENS)

En stor systematisk gjennomgangstudie (Cochrane, 2000) konkluderte med at strømbehandling (TENS) var mer effektivt i smertebehandling av kneartritt enn placebo.

 

Elektromagnetisk behandling av artritt / leddgikt

Pulserende elektromagnetisk behandling har bevist effekt mot artrittsmerter (Ganesan et al, 2009).

 

Hva er en kiropraktor?

Fysikalsk behandling og fysioterapi i behandling av artritt / leddgikt

Fysikalsk behandling kan ha god effekt på påvirkede ledd og kan også føre til økt funksjon, samt bedret livskvalitet. Tilpasset trening og bevegelse anbefales på generelt grunnlag for å opprettholde leddets helse og personens totale helsesituasjon.

 

Lav-dose laserbehandling

Studier har vist at lav-dose laser (også kalt anti-inflammatorisk laser) kan fungere smertedempende og funksjonsbedrende i behandling av artritt. Forskningskvaliteten er moderat – og det trenges større studier for å kunne si mer om effektiviteten.

 

Livsstilendringer og leddgikt

Hjelp til å sørge for at man holder vekten, at man trener riktig og ikke minst spiser riktig kan være meget viktig for kvaliteten til en som er rammet av leddgikt. F.eks. så vil blant annet økt vekt og overvekt kunne føre til enda større påkjenning for det påvirkede leddet, som igjen vil kunne føre til mer smerter og dårligere funksjon. Man anbefaler ellers ofte de med leddgikt at de slutter med røyking av tobakkprodukter.

 

Kiropraktorkonsultasjon

Kiropraktisk leddmobilisering og kiropraktikk ved artritt / artrose

Forskning har vist at leddmobilisering utført av kiropraktor (eller manuellterapeut) også har en bevist, klinisk effekt:

 

“En metastudie (French et al, 2011) viste at manuell behandling av hofteartrose hadde en positiv effekt i form av smertelindring og funksjonell bedring. Studien konkluderte med at manuell behandling er mer effektivt enn trening i behandling av artroselidelser.”

 

Kostholdsrådgivning for artritt

Med tanke på at det dreier seg om inflammasjon (betennelse) i denne diagnosen, så gjelder det å fokusere matinntaket mot anti-inflammatorisk mat (f.eks. blåbær har bevist anti-inflammatorisk effekt) og kosthold – og ikke minst unngå pro-inflammatoriske fristelser (høyt sukkerinnhold og lite næringsverdi). Glukosamin sulfat i kombinasjon med kondroitin sulfat (les: ‘Glukosamin sulfat mot slitasje?’) har også vist effekt mot moderat artrose i knær i en større samlestudie (Clegg et al, 2006). I listen nedenfor har vi delt inn mat som du bør spise og mat du bør unngå dersom du er rammet av artritt / leddgikt.

Tomater



Mat som bekjemper inflammasjon (mat man bør spise):

Bær og frukt (f.eks. appelsin, blåbær, epler, jordbær, kirsebær og gojabær)

Fet fisk (f.eks. laks, makrell, tunfisk og sardiner)

Gurkemeie

Grønne grønnsaker (f.eks. spinat, kål og brokkoli)

Ingefær

Kaffe (dens anti-inflammatorisk effekt kan bidre til bekjempelse av betennelse)

Nøtter (f.eks. mandler og valnøtter)

Olivenolje

Omega 3

Tomater

Oregano-olje

For å konkludere litt angående mat som bør spises, så kan man si at dietten bør være rettet inn mot en såkalt Middelhavsdiett, som har et høyt innhold av frukt, grønnsaker, nøtter, fullkorn, fisk og sunne oljer. En slik diett vil jo selvfølgelig ha mange andre positive effekter – slik som mer kontroll over vekt og en generelt sunnere hverdag med mer energi.

 

Mat som stimulerer inflammasjon (mat man bør unngå):

Alkohol (f.eks. øl, rødvin, hvitvin og sprit)

Behandlet kjøtt (f.eks. ikke-ferskt burgerkjøtt som har gått igjennom flere slike konserveringsprosesser)

Brus

Frityrstekt mat (f.eks. pommes frites)

Gluten (mange med leddgikt reagerer negativt på gluten)

Melk / laktoseprodukter (Mange mener at melk bør unngås dersom man er rammet av leddgikt)

Raffinerte karbohydrater (f.eks. lyst brød, wienerbrød og lignende bakst)

Sukker (Høyt sukkerinnhold kan promotere økt betennelse / inflammasjon)

Sukkersyken

De nevnte matgruppene er altså noen av de som bør unngås – da disse kan forverre artritt og leddgikt symptomene.

 

Kuldebehandling og artritt (leddgikt)

På generelt grunnlag anbefaler man kulde i behandling av symptomer ved leddgikt. Dette er grunnet det faktum at kulde roer ned inflammasjonsprosesser i området.

 

Kompresjonstøy og kompresjonsstøtter

Kompresjon medfører økt blodsirkulasjon til det behandlede området. Denne sirkulasjonen kan medføre mindre betennelsereaksjoner og økt funksjon i de påvirkede leddene.

Slik fungerer kompresjonstøy

Les mer: Slik kan Kompresjonstøy Hjelpe i Kampen mot Revmatisk Artritt

 

Massasje og leddgikt

Massasje og muskelarbeid kan ha en symptomlindrende effekt på stramme muskler og stive ledd.

 

Piller - Foto Wikimedia

Medikamentell behandling og medisiner for artritt / leddgikt

Det finnes en rekke medisiner og medikamenter som er utviklet for å behandle artritt og leddgikt symptomer. Den vanligste framgangsmåten er å starte med de medikamentene som har færrest negative bi-effekter og deretter prøve sterkere medisiner hvis de første ikke fungerer tilstrekkelig. Typen av medikamenter som brukes varierer, avhengig av hvilken type artritt / leddgikt som personen er rammet av.

 



Vanlige smertestillende og medikamenter kommer i pilleform og som tabletter – noen av de vanligste som benyttes er paracet (paracetamol), ibux (ibuprofen) og opiater. I behandling av revmatisk artritt benyttes det også et såkalt anti-revmatisk medikament kalt Methotrexat – dette fungerer rett og slett direkte mot immunforsvaret og fører til en senere progresjon av denne tilstanden.

 

Operasjon av revmatisk artritt

I visse former av erosiv artritt, altså artritttilstander som bryter ned og ødelegger leddene (f.eks. revmatisk artritt), så kan det være nødvendig å bytte ut leddene dersom de blir såpass ødelagte at de ikke fungerer lenger. Dette er selvfølgelig noe man ikke ønsker og som bør være en siste utvei grunnet risikoer ved operasjon og kirurgiske inngrep, men som kan være ytterst nødvendig i visse tilfeller. F.eks. proteseoperasjon i hofte og kne er relativt vanlig grunnet artritt, men er dessverre ingen garanti for at smertene forsvinner. Nyere studier har sådd tvil på om operasjon er bedre enn kun trening – og visse studier har også vist at tilpasset trening kan være bedre enn kirurgiske inngrep. I visse tilfeller kan det bli utprøvd kortison før man går til det drastiske verket å operere.

 

Sykmelding og leddgikt

I oppblomstrende fase av leddgikt og artritt så kan det være nødvendig med sykmelding og hvile – ofte i kombinasjon med behandling. Sykmeldingsforløp vil variere og er umulig å si noe konkret om hvor lenge enn som er rammet av artritt vil være sykmeldt. Det er NAV som er den organiserende instansen sammen med sykmelder. Dersom tilstanden forverres kan dette føre til at personen ikke kan være i arbeid, blir ufør, og deretter avhengig av uføretrygd / uførepensjon.

 

Sol

Varmebehandling og leddgikt

På generelt grunnlag anbefaler man kulde i behandling av symptomer ved leddgikt. Dette er grunnet det faktum at kulde roer ned inflammasjonsprosesser i området – varme kan fungere på motsatt grunnlag og gi en økt inflammasjonsprosess inn mot det påvirkede leddet. Med dette sagt, så anbefales det ofte å bruke varme på nærliggende muskelgrupper for symptomlindring av stramme, ømme muskler. Dette betyr jo selvfølgelig ikke at leddgikt og syden ikke går hånd i hånd – men effekten av varmere strøk rettet inn mot artritt og leddgikt fungerer nok på mange plan som bidrar til økt fysisk og psykisk velvære.

 

Hva kan jeg gjøre selv mot leddsmerter?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

triggerpunktballer

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

 

Anbefalte produkter for smertelindring ved leddsmerter

Biofreeze-spray-118ml-300x300

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

kjøp nå

 

– Andre spørsmål vi har mottatt angående leddgikt / artritt:

Bruk kommentarfeltet eller still oss spørsmål via vår Facebookside.

 

– Ønsker du mer informasjon eller har du spørsmål? Spør dyktig helsepersonell direkte via vårt kommentarfelt eller via vår Facebookside.

 

Les også: – Disse 5 Uvanene Ødelegger Knærne Dine

knesmerter og kneskade

 

Spørsmål? 

Meld deg inn gratis i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter» for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt kroniske smerter og revmatiske lidelser – her kan du også få konkrete råd og tips fra personer i samme situasjon som deg selv.

 

Vær så snill og støtt vårt arbeid med å fremme økt forståelse for denne type lidelser ved å følge oss og dele artiklene våre i sosiale medier:

Youtube logo liten– Vennligst følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter oss hvis du vil)

facebook logo liten– Vennligst følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24 timer)

 

Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.

Visste du at aktivitet er den beste medisin? Derfor anbefaler vi at du gjør øvelser aktivt for å forebygge plager - slik som disse øvelsene mot karpal tunnel syndrom. Se beskrivelse på øvelsene her:

1 kommentar

  1. Severina sier:

    Veldig bra !

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR (Klikk her)

Ad

HJELP DEG SELV:

Lindring mot muskel og leddsmerter?

Prøv denne: Biofreeze-spray-118ml-300x300

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

kjøp nå

Nyeste kommentarer

Linkbytte for mer trafikk til din hjemmeside?

Vondt.net - Muskuloskeletal informatikk