Kalkskulder

Kalkskulder

Seneskade i Supraspinatus (Supraspinatustendinose)

En seneskade i supraspinatus er blant de vanligste rotator cuff skadene. Supraspinatustendinose er det samme som en seneskade i supraspinatus. Supraspinatusmuskelen jobber sammen med deltoideus for å heve armen ut fra siden (abduksjon) – de deler på oppgaven og supraspinatus har fått særegent ansvar for de første 30 gradene med bevegelse. Etter 15 grader så blir deltoideus mer og mer delaktig i bevegelsen.

 

Vi gjør oppmerksom på at tendinose ikke er det samme som delvis eller hel avrivning (partiell eller total ruptur). Det er heller ikke det samme som tendinitt (senebetennelse).

 

Heldigvis finnes det effektiv behandling – uten operasjon – og god hjelp å få. Ta gjerne kontakt med oss på Facebook dersom du har spørsmål eller innspill.





Rammet av kroniske smerter – eller kanskje du bare har spørsmål angående smerter? Meld deg inn gratis i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter» for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt kroniske smerter og revmatiske lidelser. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.

 

Anatomi: Hva er en sene? Og hvor er supraspinatus?

En sene blir ofte også kalt for et muskelfeste fordi det er der muskelen fester inn mot benvev. Dette vil – av anatomiske årsaker – dermed være et mer utsatt område for skader og avrivninger. Supraspinatusmuskelen er en del av rotator cuff stabilisatorene (de som sørger for stabilitet i skuldrene) – og vi finner den på toppen av skulderbladet og deretter videre ut mot festet på skulderen.

 

Årsak: Hvorfor får man seneskade i supraspinatus?

De to vanligste årsakene er plutselig feilbelastning (f.eks. Et løft som krever store krefter på liten reaksjonstid) eller gradvis overbelastning over tid (f.eks. Hjelpepleier eller annet fysisk yrke med mange utsatte løft der – grunnet manglende støttemuskulatur – senen blir gradvis skadet og det oppstår slitasjeendringer i dens struktur og oppbygning.

 

Dette innebærer blant annet at det oppstår skadevev i muskelen som nå ikke er like funksjonelt eller sterkt som det normale vevet som lå der tidligere.

 

Smertedemping: Hvordan kan man lindre supraspinatustendinose?

Det finnes en rekke av tiltak som kan gi smertelindring og smertedemping ved seneskade i supraspinatus – både aktiv og passiv behandling. Av naturlige årsaker så vil en supraspinatusseneskade kunne begrense både bevegelse og funksjon. Det er derfor viktig at man får behandling for dette problemet hos kliniker som er ekspert på muskler og ledd i kombinasjon med trening og egenbehandling.

 

Seneskader (tendinoser) responderer ofte meget godt på trykkbølgebehandling – som utføres av offentlig autorisert helsepersonell slik som manuellterapeut, fysioterapeut og kiropraktor.

 

Av egentiltak så anbefales jevnlig uttøyning og spesifikke øvelser som styrker skuldrene (bl.a. strikkøvelser med treningsstrikker), nakke og rygg. En kliniker vil gi deg tilpassede øvelser spesifikt for deg og din presentasjon. Egentiltak slik som selvmassasje (f.eks. med triggerpunktballer) inn mot anspente muskler i skulder, skulderblad og øvre rygg kan bidra til økt blodsirkulasjon og løsne opp i anspente og smertesensitive muskelfibre.

 

Smertepresentasjon: Symptomer på seneskade i supraspinatus

De karakteristiske smertene ved seneskade i supraspinatus vil være gjenproduksjon av smerter ved abduksjon (sidehev) av armene – samt positive utslag på ortopediske tester (f.eks. Neers og Hawkins test). Smertene er normalt sett sterkest ved aktivitet med armene over skulderhøyde.

 





Andre vanlige symptomer ved seneskade er:

  • Nedsatt skulderleddsbevegelse på samme side
  • Trykkømhet over skulder og tilhørende muskulatur
  • Tidvis iling og ubehag ut mot overarmen på samme side kan forekomme
  • Unormal bevegelse i det påvirkede området grunnet smerter og irritasjon

 

Ofte vil det overlappe med andre diagnoser slik som nakkesmerter og nedsatt bevegelse  – av naturlige årsaker grunnet feilbelastning og kompensering. Supraspinatustendinose og dens symptomer kan variere i både intensitet og varighet. Noen tilfeller er meget milde og går bort av seg selv – mens andre, mer alvorlige tilfeller, trenger behandling av profesjonell kliniker som jobber med muskler og ledd til daglig.

 

Epidemiologi: Hvem får supraspinatustendinose? Hvem rammes oftest?

Seneskader i skuldrene rammer både kvinner og menn. Det er ofte lenket til repetitivt arbeid, så ofte er fysiske yrker som hjelpepleier, tømrer og mekanikere mer utsatt enn andre.

 





Øvelser og uttøyning: Hvilke øvelser kan hjelpe mot seneskade i supraspinatus (supraspinatustendinose)?

Når det kommer til øvelser og trening mot seneskade i supraspinatus så må vi sikte oss inn på to hovedmål:

  1. Styrke de andre rotator cuff musklene slik at de kan avlaste supraspinatus
  2. Øke bevegeligheten i muskelfibrene ved jevnlig uttøyning og egenbehandling – og på denne måten bryte ned skadevev og arrvev

 

Det å styrke rotator cuff musklene – som vist i disse øvelsene – er meget viktig. Ofte er nedsatt styrke i skuldrene en medvirkende årsak til at man utvikler seneskader i rotator cuff musklene – så naturlig nok vil det å styrke skulder og annen stabilitetsmuskulatur være meget viktig. For best mulig effekt bør øvelser og uttøyning kombineres med profesjonell behandling hos kliniker som er offentlig autorisert ekspert på muskler og ledd (f.eks. kiropraktor).

 

Prøv disse: – Slik Får du Sterkere Skuldre

Øvelser for vond skulder

Og disse: Øvelser for Stiv Nakke

nakkesmerter 1

 

Behandling av seneskade i supraspinatus (supraspinatustendinose)

vondt i muskler og ledd

En behandling av supraspinatustendinose vil være delt inn i to overlappende kategorier:

  1. Behandling av skadevevet og dysfunksjon i muskler og ledd i anatomisk nærhet
  2. Opptrening og rehabiliteringstrening av nærliggende rotator cuff muskulatur – og den skadde senen

 

Kategori 1: Aktiv og passiv behandling av selve skaden og nærliggende områder

Med passiv behandling menes det ekstern hjelp fra kliniker (f.eks. Kiropraktor eller fysioterapeut). Klinikeren vil behandle skadevevet i muskelen lokalt med manuelle teknikker slik som massasje, muskulært arbeid, Graston teknikk (instrumentassistert skadevevsbehandling), nålebehandling / tørrnåling og trykkbølgebehandling.

 

Ved supraspinatustendinose vil det også være feil i personens bevegelsesmønster i skulder, skulderblad, nakke og brystrygg. Mobilisering og leddbehandling inn mot disse områdene kan gjenopprette en mer normalisert bevegelse og konsekvent mer riktig bruk av området – som igjen vil fremme økt blodsirkulasjon og tilheling i området.

 

Kategori 2: Øvelser, opptrening og rehabiliteringstrening av skuldermuskulaturen og rotator cuff

Skader i en sene oppstår fordi det aktuelle vevet ikke har kapasitet eller styrke til å motstå belastningene det blir utsatt for. Disse belastningene kan være plutselige og kraftige eller så kan de være langvarige og av svakere sort. Poenget er at hvis bæreevnen i støttebjelkene ikke er sterk nok så vil det med tiden oppstå skader i fundamentet – for eksempel supraspinatustendinose.

 

For å unngå slik overbelastning er det viktig å styrke omkringliggende støttemuskulatur og da særlig de tre andre rotator cuff musklene (teres minor, infraspinatus og subscapularis). Dette anbefales også ved eksisterende seneskade i supraspinatus – etter evne.

 

Slik opptrening vil også være med på å sørge for raskere tilheling via økt blodsirkulasjon og utbytting av skadet vev med mer funksjonelt vev (over tid). En kombinasjon av aktiv, passiv behandling og trening vil oppnå best og raskest resultater.

 

Noen behandlingsmetoder kan være:

  • Akupunktur og nålebehandling: Behandling med nåler kan hjelpe ved smerter i muskler og framprovosere økt tilheling i nærliggende vev. Vi snakker her om intramuskulær nålebehandling – ikke «kinesisk akupunktur».
  • Fysikalsk behandling: Dette inkluderer behandlingstiltak som TENS, massasje, varmebehandling, kuldebehandling og uttøyningsteknikker.
  • Medikamentell behandling og injeksjon: Smertestillende medikamenter kan gi smertelindring, men medfører ingen endring i selve årsaken til problemet. Overbruk av NSAIDS ved seneskader har også vist at det kan føre til reduksjon i kroppens egen tilhelingsprosess. Vi anbefaler ikke kortisoninjeksjoner, da det kan medføre forverring av seneproblemer langsiktig sett.
  • Muskelknutebehandling: Muskulær behandling kan redusere muskelspenninger og muskelsmerter i rygg, skulder og nakke.
  • Leddbehandling: En ekspert på muskler og ledd (f.eks. kiropraktor eller manuellterapeut) vil arbeide både med muskler og ledd for å gi deg funksjonell bedring og symptomlindring. Denne behandlingen vil tilpasses hver enkelt pasient basert på en grundig undersøkelse, som også tar hensyn til pasientens totale helsesituasjon. Behandlingen vil mest sannsynlig bestå av leddkorreksjoner, muskelarbeid, ergonomisk/positur rådgivning samt andre behandlingsformer som er riktige for den enkelte pasienten. Ved supraspinatusskade vektlegges det særlig behandling av skulder, brystrygg og nakke – da dette har direkte innvirkning på seneskader og vise versa.
  • Triggerpunktmassasje / muskelknutebehandling: Arbeid for å bearbeide spenninger og anspenthet i muskelfester og senefester kan gi smertelindring og funksjonsbedring. Her kan man også oppnå mye selv ved hjelp av et sett med triggerpunktballer i forskjellig størrelse.
  • Yoga og meditasjon: Yoga, mindfulness, pusteteknikker og meditasjon kan være behjelpelige med å senke nivået av psykisk stress i kroppen. Et godt tiltak for deg som stresser for mye i hverdagen.

 

Egenhjelp: Hva kan jeg gjøre selv mot smerter i muskler og ledd?

Seneskader medfører nedsatt blodsirkulasjon og økte muskelspenninger i skulder, rygg og nakke. Vi anbefaler alltid at egenbehandling er et av hovedtiltakene i kampen mot smerter – ved regelmessig egenmassasje (f.eks. med triggerpunktball) og uttøyning kan man være med på å forebygge plager i muskler og ledd.

 

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

triggerpunktballer

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

6. Forebygging og økt tilheling: Kompresjonstøy slik som dette kan øke blodsirkulasjonen til det påvirkede området og på den måten fremskynde den naturlige tilhelingen av skadde eller slitne muskler og sener.

 

Anbefalte produkter for smertelindring ved smerter

Biofreeze-spray-118ml-300x300

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi – trykk på bildet for å lese mer om produktet)

 

Les mer her: – Dette bør du Vite om Fibromyalgi

fibromyalgi

 





Kilder:

 

Stilte spørsmål via vår gratis spørretjeneste på Facebook:

– Bruk kommentarfeltet nedenfor hvis du har spørsmål (garantert svar)