Plantar fascitt: Diagnose og diagnostisering
Hvordan stilles diagnosen plantar fascitt? Diagnostisering av plantar fascitt foregår primært ved klinisk undersøkelse, historietagning og mulig bildediagnostikk.
Hovedartikkel: – Komplett oversikt over plantar fascitt
Historietagning / anamnese
En anamnese er når en kliniker (lege, kiropraktor e.l.) snakker med deg om symptomer du har opplevd og hvordan smertene presenterer. Her vil det blant annet bli spurt om hvor smerten sitter, hva som forverrer og hva som lindrer smertene. Du vil også bli spurt om annen informasjon som kan virke irrelevant for deg – blant annet om du røyker, alkoholinntak osv. Men dette er altså helt normalt slik at klinikeren kan danne seg et helhetlig bilde av din helsetilstand og mulige differensialdiagnoser.
Klinikeren vil også spørre deg om det vi kaller døgnvariasjon. Dette betyr enkelt og greit hvordan smertene varierer gjennom dagen fra morgen til kveld. Er det verre på kvelden så er det jo ofte relatert til det du gjør iløpet av dagen i form av belastning.
Det vil også bli etterspurt tidligere bildediagnostikk (røntgen, MR, CT osv.) dersom dette er relevant i forhold til din problematikk. Tidligere behandling gir også en indikasjon på hva som blir neste steg i behandlignsforløpet videre.
Klinisk undersøkelse av plantar fascitt
Bevegelse og gange: Klinikeren vil ofte vurdere ganglaget ditt. Her ser man på faktorer som nedtråkk, vektoverføring og om det er noen tydelige tegn på feilfunksjon – for eksempel halting. Plantar fascitt kan ofte gjør det smertefullt å gå på foten, så i visse stadier av lidelsen så kan det forekomme halting på den affekterte foten.
Palpasjon: Klinikeren vil deretter se og kjenne på selve skaden. Ved plantar fascitt så kan smertene sitte festet mot framside av hælbenet og videre fram under fotbladet – men det er også viktig å undersøke stramhet i leggen og tilhørende muskulatur som kan påvirke plantar fascia’en.
En av de få spesialisttestene for å stille diagnosen plantar fascitt heter Windlass test. Denne forteller terapeuten om hvordan fotbladet og foten din beveger seg ved å strekke på plantar fascia’en i en spesiell stilling. Ved positiv utslag på denne testen kan man være nærmere å stille selve diagnosen.
Bildediagnostikk
Normalt sett vil det ikke være nødvendig å ta MR undersøkelse for å stille diagnosen plantar fascitt – men det er slik at mange pasienter ikke vil slå seg til ro før de har fått tatt bilde av foten. MR undersøkelse vil vise fortykket plantar fascia og noen ganger tilhørende hælspore (kalsiumdannelse grunnet for stram plantar fascia) i framkant av hælbenet.
Nedenfor er en videoforklaring av hvordan plantar fascitt og hælspore ser ut ved bildediagnostisk utredning:
Generelt om egentiltak
Plantar fascitt er ikke så komplisert som så mange vil ha det til. Plantar fascia’en har en viss bæreevne – og hvis man overstiger denne over tid så vil det forekomme skader. Så enkelt er det.
Man kan bidra til bedret fotstilling (f.eks. ved å støtte opp skjev storetå) med hallux valgus-støtte -som kan sørge for at man går mer riktig på foten. Et annet tiltak som de aller fleste benytter seg av er plantarfascittkompresjonssokker for økt blodsirkulasjon og raskere tilheling av skadde senefibre. De som er hardere rammet bør benytte seg av nattskinne.
Her ser du en plantarfascittkompresjonssokk (trykk her for å lese mer om den) som er spesialdesignet for å gi økt tilheling og bedret blodsirkulasjon direkte inn mot selve skaden i seneplaten under fotbladet.
Les videre:
I hovedartikkelen om plantar fascitt kan du lese dyptgående informasjon om alle kategorier som omfatter denne tematikken.
NESTE SIDE: – PLANTAR FASCITT (trykk her for å gå til neste side)
Nøkkelord (8 stk): Plantar fascitt, Plantar fasciit, plantar fasciose, plantar tendinose, klinisk undersøkelse, diagnose, diagnostisering, hvordan stilles diagnosen plantar fascitt