De Quervains Tenosynovitt - Foto Wikimedia

Vondt i fingrene

Det å ha vondt i fingrene og nærliggende strukturer kan være særdeles plagsomt. Vondt i fingrene kan forårsakes av flere forskjellige faktorer, men noen av de vanligste er overbelastning, traume, slitasje, artrose, prolaps i nakken, muskulære feilbelastninger og mekanisk dysfunksjon i leddkarpaltunnelsyndrom (også kjent som carpal tunnel syndrom) er en mulig diagnose, men i de fleste tilfeller er smerte i fingrene forbigående og ofte relatert til overbruk/feilbruk i hverdagen. Kontakt oss gjerne via vår Facebook-side dersom du har spørsmål eller kommentarer.

Hvem får vondt i fingrene?

Vondt i fingrene er en muskuloskeletal plage som rammer en større andel av befolkningen iløpet av en livstid, og som rammer både menn og kvinner. Eventuelle ben- eller seneskader kan i de aller fleste tilfeller utredes av en muskuloskeletal ekspert (kiropraktor eller lignende), og videre bekreftes ved en diagnostisk ultralyd, røntgen eller MR der dette er nødvendig.

Mulige symptomer ved vondt i fingrene

– Fingrene mine dovner

– Fingrene mine brenner

– Fingrene mine sovner

– Krampe i fingrene

– Knekkelyd i fingrene

– Fingrene låser seg

– Nummenhet i fingrene

– Sår mellom fingrene

– Prikking i fingrene

– Kløe på fingrene

– Fingrene er svake

– Fingrene stikker og maurer

Forbered deg før konsultasjon med kliniker

Dette er alle symptomer som en kliniker kan få høre av pasienter. Vi anbefaler at du kartlegger dine fingersmerter godt før du går til din kliniker (som du absolutt bør gjøre ved varige fingersmerter). Tenk frekvens (hvor ofte har du vondt i fingrene?), varighet (hvor lenge varer smertene?), intensitet (på en smerteskala på 1-10, hvor vondt er det på det verste? Og hvor vondt er det til vanlig?).

Mulige diagnoser ved vondt i fingrene

– Artrose

– Autoimmune sykdommer

– Benkreft

Betennelse i Fingrene

– Brachioradialis myalgi

– De Quervains tenosynovitt

– Fibromyalgi

– Ganglion cyste i hånden

– Golfalbue / Medial epikondylit

– Karpaltunnelsyndrom

– Låsninger og leddstivhet

– Prolaps i nakken (kan referere smerter til fingrene ved påvirkning av nerverot C6, C7, C8, T1)

– Pronator Quadratus myalgi

– Radial bursitt (hånd slimposebetennelse)

– Revmatisme

– Rotator cuff myalgi / dysfunksjon

– Tennisalbue / Lateral epikondylit

– Hvorfor har jeg vondt i fingrene?

Vondt i fingrene kan skyldes seneskader, karpaltunnelsyndrom (trange nerveganger), prolaps i nakken, muskulære spenninger, dysfunksjon i ledd og/eller irritasjon av nærliggende nerver. En kiropraktor eller en annen ekspert på muskel- , skjelett- og nervelidelser, kan diagnostisere din plage, og gi deg en grundig forklaring på hva som kan gjøres i form av behandling og hva du kan gjøre på egenhånd.

Pass på så du ikke blir gående med vondt i håndledd over lengre tid, ta heller kontakt med en kiropraktor (eller lignende) og få diagnostisert årsaken til smerten. Først vil en mekanisk utredning utføres hvor klinikeren ser på håndleddets bevegelsesmønster eller eventuelt mangel på dette. Her utredes også muskelstyrke, samt spesifikke tester som gir klinikeren en indikasjon på hva som gir personen vondt i håndledd. Ved langvarige håndplager kan det være nødvendig med billeddiagnostisk utredning.

– Må jeg ta MR bilde av hendene?

En kiropraktor har henvisningsrett til slike utredninger i form av røntgen, MR, CT og ultralyd – dersom det skulle være nødvendig. Konservativ behandling i form av muskelarbeid, leddmobilisering og rehabiliteringstrening – er alltid verdt å prøve på slike plager, før man eventuelt vurderer mer invasive inngrep. Behandlingen du får vil variere, avhengig av hva som ble funnet under den kliniske undersøkelsen.

Revmatisme kan ramme fingrene som illustrert i følgende bilde der personen er rammet av avansert revmatoid artritt:

Revmatoid artritt i hånden - Foto Wikimedia

Revmatoid artritt i hånden – Foto Wikimedia

Hånd. Foto: Wikimedia Commons

Hånd. Foto: Wikimedia Commons

Klinisk bevist effekt på lindring av vondt i hånden ved karpaltunnelsyndrom (KTS).

En RCT forskningsstudie (Davis et al 1998) viste at kiropraktisk behandling hadde god symptomlindrende effekt. Det ble rapportert om god bedring i nervefunksjon, sensorikk i fingre og generell komfort. Metodene kiropraktorer bruker for å behandle KTS innbefatter kiropraktiske justeringer av håndledd og albueledd, muskelarbeid / triggerpunkterarbeid, dry-needling (nålebehandling), ultralydsbehandling og/eller håndleddstøtter.

Hva gjør en kiropraktor?

Muskel, ledd og nerveplager: Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe til med å forebygge og behandle. Kiropraktisk behandling går i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte. Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Ved økt funksjon og mindre smerte kan det være lettere for individer å engasjere seg i fysisk aktivitet, noe som igjen vil ha en positiv effekt på både energi, livskvalitet og helse.

Øvelser, trening og ergonomiske hensyn.

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan, ut i fra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at vondtet ditt oppstår gang på gang.

Forebygging

      • Gjør uttøyningsøvelser av hender og fingre før du starter med arbeidet, og gjenta dette igjennom arbeidsdagen.
      • Kartlegg hverdagen. Finn de tingene som gir deg smerter, og gjør endringer i utførelsen av disse.
      • Gjør arbeidsplassen ergonomisk. Skaff deg en hev-senk pult, en bedre stol og håndleddshvilere. Sørg for at hendene ikke er bøyd bakover i større deler av dagen, dette skjer eksempelvis hvis du har et datatastatur som ikke står i riktig stilling i forhold til din arbeidsposisjon.

Øvelser for vonde fingre og hender

– Håndledd mobilisering i fleksjon og ekstensjon: Bøy håndleddet inn i fleksjon (foroverbøy) og ekstensjon (bakoverbøy) så langt du kommer. Gjør 2 sett med 15 repetisjoner.

– Håndledd uttøyning: Trykk baksiden av hånden med din andre hånd for å oppnå bøy i håndleddet. Hold med tilpasset trykk i 15 til 30 sekunder. Deretter bytter du bevegelse og tøyer ved å trykke framsiden av hånden bakover. Hold denne stillingen i 15 til 30 sekunder. Husk på at armen skal være rett ved utførelsen av disse uttøyningsøvelsene. Utfør 3 sett.

– Underarmspronasjon og supinasjon: Bøy albuen på den vonde armen 90 grader, samtidig som du holder albuen inntil kroppen. Vend håndflaten opp og hold denne stillingen i 5 sekunder. Deretter vender du håndflaten sakte nedover og holder denne stillingen i 5 sekunder. Gjør dette i 2 sett med 15 repetisjoner i hvert sett.

Forskning og kilder

  1. Davis PT, Hulbert JR, Kassak KM, Meyer JJ. Comparative efficacy of conservative medical and chiropractic treatments for carpal tunnel syndrome: a randomized clinical trial. J Manipulative Physiol Ther. 1998;21(5):317-326.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Er det farlig å knekke fingrene? Kan man få leddgikt av det?

Nei, studier har vist at det ikke er farlig å knekke fingrene. Det er kun en gassutveksling i leddet som gir denne karakteristiske knekkelyden med påfølgende bedret bevegelse, omtrent som når du får behandlet ledd hos kiropraktor eller manuellterapeut. Du kan lese mer om hva studiene sier i artikkelen vår som heter ‘er det farlig å knekke fingrene?’

Kvinne, 53 år. Er den en sykdom som gjør at fingre blir sammenkrøket?

Det er visse nervelidelser og seneskader som gjør at fingrene kan bli sammenkrøket og kronisk bøyd uten å kunne rettes helt ut. En av disse tilstandene kalles Dupuytren’s kontraktur (også kalt krokfinger eller vikingfinger) – som er en arvelig fortykkelse og sammentrekning av det påvirkede senevevet.

Jente, 23 år. Har vondt ut i fingrene, akkurat som om det iler, verker og stråler – hva kan det være?

Smerter og vondt ut i fingrene kan blant annet skyldes refererte smerter fra albue, håndledd, skulder eller nakke. I sistnevnte tilfelle kan det dreie seg om en nerveirritasjon på samme side i nakken som legger trykk mot en nerverot tilhørende det området i fingrene. F.eks. C7 nerveroten vil kunne gi smerter mot langefingeren grunnet dens dermatom. Det kan også skyldes karpaltunnelsyndrom og / eller lateral epikondylit og refererte smerter fra albuen.

Relevante spørsmål med samme svar: ‘Det verker ut i fingrene. Hva kan være årsaken?’

Hvorfor får man vondt i fingre og håndledd?

Svar: Som nevnt i artikkelen ovenfor kan det være flere årsaker til vondt i både fingre og håndledd. De vanligste årsakene er feilbelastning eller overbelastning, ofte i forbindelse med repetitive bevegelser og ensidig arbeid. Andre årsaker kan være karpaltunnelsyndrom eller refererte smerter fra nærliggende muskel-, ledd- eller nervedysfunksjon. Prolaps i nakken kan også gi smerter i fingrene.

Vondt i fingrene av tastaturet. Hvorfor får jeg fingersmerter av databruk?

Svar: Overbelastning er nok en av hovedårsakene til vondt i fingrene ved bruk av tastaturet foran dataen. Prøv å ta pauser fra arbeidet og utfør lette finger og håndmobiliseringsøvelser både før og etter arbeidsøkter for å varme opp. Dette kan minske forekomst av fingersmerter ved databruk. Et mer ergonomisk tastatur kan også minske belastning på fingre, hånd og håndledd.

Youtube logo liten– Følg Vondt.net på YOUTUBE

facebook logo liten– Følg Vondt.net på FACEBOOK

10 replies
  1. Ann Christin says:

    Hei.

    Eg skrev 1 spm ang vonde ledd som eg sliter med. Er mest i håndledd å fingrer. Fingrene får eg prikkinger i å di dovner vekk til tider. Eg har og vondt i ledde mellom ristå å legge viss det stemmer, eg har tatt dette opp med legen min men hun mener det har sammen heng med 1 ulykke eg var i for 1 1/2 år siden der eg brakk ryggen 2 plasser. Hu mener derfor ikke det er nødvendig å behandle det. Men eg har hatt problemer med ledda og andre plager i over 3 år.

    Hva kan eg gjøre for at det skal bli bra?

    Svar
    • vondt says:

      Hei Ann Christin,

      Her vil vi gjerne ha litt mer utfyllende informasjon for å kunne gi deg så god hjelp som mulig.

      1) Når startet prikkingen og bortdovningen for første gang? Hva føler du selv at var årsaken til problemet?

      2) Dovner du bort i hele håndleddet og fingrene på begge sider? Eller er det verre på en side?

      3) Fortell mer utfyllende om ulykken du var i for 1 1/2 år siden. Den høres ikke noe særlig god ut mtp at du brakk ryggen på 2 plasser (!)

      4) Hva slags behandling, egentiltak (varmebehandling, kulde) og trening har du forsøkt selv?

      5) Har det blitt tatt noen form for bilder av problemet (røntgen, MR, CT eller diagnostisk ultralyd)?

      6) Har du vondt andre steder i kroppen?

      Ser fram imot til å høre fra deg og hjelpe deg videre. Flott om du kan nummerere svarene dine slik som spørsmålene mine ovenfor.

      Mvh.
      Alexander v/Vondt.net

      Svar
      • Ann Christin says:

        Hei,

        1) Litt usikker på hvor lenge prikkingen og bortdovningen har vart , men i hvertfall di 6 siste mnd. Eg mener selv at det kan vær pga Fibromyalgi men legen eg hadde i mai 2014 tok noen blod prøver å mr av hoftene men fant ingen ting. Så der med mente hu at eg feilte ingen ting. Å måtte heller fokusere på å komme meg etter ulykken.

        2) Ja på begge sider, men mest på høyre side.

        3) Vi var i ei båt ulykke der vi krasjet med 1 større båt. Vi ble slengt ut av båten. Eg ble operert i ryggen dagen etter oppe i bergen. Operert alt ut igjen i november 2015.

        Svar
      • Ann Christin says:

        4) Eg har ikke hatt krefter til å trener noe mer en hva eg har gjort hos fysioterapeuten ang. Ryggen. Men nå etter eg tok ut alt i ryggen trener eg 5 dager i uken. Å så går eg til fysioterapauten uten om. Eg er så vant med å ha smerter i kroppen at eg fortrenger smertene så godt eg kan. Får noen ned turer til tider då.
        5) Har ikke tatt noe i forhold til ledda.
        6) Så å si smerter i heile kroppen. Vandrene smerter. Sliter med bekkene. Indre frost. Forverring med værskifte. Hodepine som kommer å går. Stivhet ( verst på morningen) . Nummenhet i hender å føtter. Overfølsom , mye trett og utmattet. Søvnproblemer, sover veldig oppstykket. Har fått sovetabletter. Sliter med deprisjon til tider. Veldig av å på. Glemsom og sliter med konsentrasjon over lengre tid. Svimmel og kvalm.

        Har vært hos kiropraktor før ulykken pga smerter. Men hu anbefalte meg å gå til legen siden eg var akkurat lik vær gang eg kom til henne. Eg gikk 1 til 2 ganger i uken.

        Svar
        • vondt says:

          Hei igjen,

          Oi, dette hørtes ikke helt godt ut.

          1) Fibromyalgi trenger ikke å slå ut på blodprøver, faktisk så er ikke dette en av måtene man diagnostiserer den plagen på.

          Les mer:
          https://www.vondt.net/oversikt/revmatisme-revmatiske-diagnoser/fibromyalgi/

          Man vet faktisk veldig lite om Fibromyalgi, og i tidsskrifter står ‘nakkesleng’ som en mulig årsak. Noe jeg antar (rettelse: vet) at må ha forekommet i båtulykken. I hvilke nivåer brakk du ryggen (eksempel C1 er øverst i nakken, L5 er nederst i korsryggen)?

          Andre typiske tegn på fibromyalgi innebærer betydelige smerter og karakteristiske symptomer som muskelstivhet, tretthetsfølelse / fatigue, dårlig søvn, kraftløshet, svimmelhet, hodepine og mageforstyrrelser.

          Noe du nevner i svar 6.

          Er du enig?

          2) Det er naturlig at et område kan bli rammet hardere enn det andre ved for eksempel nakkesleng. Dette kan skyldes stillingen på hodet når ulykken inntraff.

          3) Uff, fortell gjerne med utfyllende om operasjonen – hvilke nivåer og lignende.

          4) Veldig godt å høre at du trener 5 ganger i uken. Det viser god mental styrke! Dette klarer du!

          5) Virkelig? Har det ikke blitt tatt noen bilder av nakken din selv med så mye plager over så lang tid?!

          6) Her nevner du mye som du kan lese om i artikkelen under. Har det blitt utprøvd noe behandling med D-ribose eller LDN?

          Mvh.
          Alexander v/vondt.net

          Svar
          • Ann Christin says:

            Eg skal ringe legen i mårå å få svar på hvor i ryggen eg brakk den. Å eg har gratis kiropraktor pga ryggen. Men er mer di andre smertene i kroppen eg håper å få svar på hva det skyldes å hvorfor eg har så mye vondt. Men eg skal sette meg ned i mårå å svare dere på resten.

          • Ann Christin says:

            Hei igjen. Eg venter forsatt på tlf fra legen min for å få svar på hvor i ryggen eg brakk. Eg ser eg har skreve feil ang gratis kiropraktor ang ryggen. Hva fysioterapaut det sko stått. Nr 5. Nei det har ikke blitt tatt noen bilder av nakken som eg vet om. Nr 3. Eg opererte inn 2 stakar å 8 bolter i ryggen 15 juni 2014. Har nå fjernet di igjen. Ble fjernet i oktober 2015. Eg vet ikke så mye mer en at operasjonen var vellykket første å andre gong. Sliter mye med smerter i rygg å hofte område endå men er sykt mye sterkere med tanken på at eg har trent med både fysioterapauten og alene. Noe mer dere vil ha svar på? Mvh ann christin

          • vondt.net says:

            Da har vi funnet en dyktig terapeut som ønsker å hjelpe deg videre. Ønsker du at vi oversender informasjon om tidligere historie og lignende til dem – og deretter ber dem ta kontakt med deg for oppsett av time? Ta gjerne kontakt via PM direkte på vår Facebookside.

  2. Silje says:

    Jeg har slitt i ett år nå i oktober med senebetennelse lignende smerter i hender. Utover det kjennes det ut som om en brennende voksesmerte oppover i armene mine, og kan også føle den samme smerten i beina, da klarer jeg ikke og gå skikkelig. Den med håndleddet mitt ble så kje at jeg ikke kunne gjøre noe med det lenger, ble sendt videre til nevrolog men de fant ingenting. Jeg fikk kortisonsprøyte i håndleddet og smerten forsvant litt i rundt 3-4 mnd, men smerten der tommelen min «henger fast» i hånden min har alltid gjort like vondt. Jeg klarer nesten ikke og åpne bruskorker, løfte ungen min, jeg har nesten ikke styrke igjen for alt gjør vondt, jeg får lett blåmerker, og har generelt vondt i «kjøttet» mitt og muskler. Har en lymfesykdom (lipolymfedem) fra før, men finner ingen rød tråd mellom dette og smertene mine. Jeg er utslitt om dagene og er så lei av å få små hekseskudd i armene når jeg bruker dem i hverdagen.

    Svar
  3. Gunn says:

    Hei, jeg har nå slitt med smerter og ømhet i leddene i fingrene i 3-4 måneder. Jeg hadde det samme på samme tid i fjor. Jeg blir fort kald på fingrene og det gjør verkingen verre. I tillegg er det problematisk å holde tannbørsten, gaffelen og så videre, da disse treffer ømme punkter rund leddene på fingrene. Jeg klarer ikke å holde bæreposer på «vanlig» måte med denne hånden, og sliter med å holde for eksempel en eske eller lignende.

    Dette gjelder så godt som alle fingrene på venstre hånden (jeg er venstrehendt), men verst går det ut over pekefinger og langefingeren. Pekefingeren får jeg ikke bøyd helt uten at det gjør vondt. Noen ganger kjennes det ut som om fingrene bøyes bakover og sidelengs, noe som ikke skal være mulig. Det gjør da skikkelig vondt når det skjer og så verker det en stund etterpå. Jeg mener selv at de største leddene i fingrene er større på venstre hånden enn på høyre, men om dette har sammenheng vet jeg ikke.

    Jeg har ikke positive revmatiske prøver – (tatt sist i 2017) heller ingen andre funn hos revmatolog samme år.
    Hva i alle dager kan dette være? Legen jeg har er håpløs på å høre etter på hva jeg sier, så hun har foreløpig kun hengt seg opp i at fingrene er kalde og hvite. (Nei legen, jeg har ikke Raynauds fenomen – det passer ikke med symptomene jeg har).

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *