Vondt i musklene (muskelknuter og triggerpunkter)

4.7/5 (20)

Sist oppdatert 21/02/2024 av Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse

Muskelstruktur. Foto: Wikimedia Commons

Vondt i musklene (muskelknuter og triggerpunkter)

Vondt i musklene kan skyldes muskelknuter også kjent som triggerpunkter.

Når musklene når et stadie av feilfunksjon der de risikerer varig skade, så sender kroppen ut smertesignaler til hjernen. Smerten er altså et tegn på at noe er galt, og at det må gjøres endringer for å unngå videre skade eller nedbryting. Kanskje har du selv merket at nakkemusklene blir strammere og strammere? Og at ryggmusklene bare venter på neste sjanse til å gi deg et skikkelig hogg i korsryggen når du minst aner det?

– La oss hjelpe deg med å forstå musklene dine (og bli venner med dem igjen)

I denne artikkelen skal vi se nærmere på muskelsmerter, hvorfor man får dem og hva som skjer fysisk i muskulaturen når de sier fra at ikke alt står bra til. Vi håper du synes at denne guiden, skrevet av et tverrfaglig team (med både fysioterapeuter og kiropraktorer), er nyttig. for deg. Ta gjerne kontakt med oss, eller en av våre klinikkavdelinger, ved eventuelle spørsmål eller innspill.

“Artikkelen er skrevet i samarbeid med, og kvalitetssjekket av, offentlig autorisert helsepersonell. Dette inkluderer både fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse (se klinikkoversikt her). Vi tilråder alltid å få utredet smerter hos kyndig helsepersonell.”

Tips: På bunnen av guiden viser vi deg en video med øvelser som er gode for rygg og nakke. I tillegg får du også gode råd om selvhjelpstiltak, slik som nakkehammock og bruk av skumrulle.

Hva er egentlig muskelsmerter?

For å forstå muskulære smerter bedre, kan det være nyttig å dele de inn i ulike kategorier. La oss dele muskelsmerter inn i disse 4 underkategoriene:

  1. Muskelknuter (triggerpunkter)
  2. Muskelspenninger
  3. Myofascielle bånd
  4. Skadevev og arrvev

I neste del av artikkelen vil vi gå gjennom disse fire kategoriene, punkt for punkt. Vi håper det kan bidra til å gi deg en bedre forståelse av muskelsmerter – og dermed få en bedre innsikt i hvordan de kan behandles.

1. Muskelknuter (triggerpunkter)

[Bilde 1: Et ultralydbilde som viser en muskelknute. Fra studien Trigger points–ultrasound and thermal findings (Cojocuru et al, 2015) publisert i det medisinske tidsskriftet Journal of medicine and life]¹

Muskelknuter og triggerpunkter er det samme, selv om begrepene ofte brukes om hverandre. De er høyst ekte og kan blant annet sees på ultralyd (bilde 1).

I den medisinske studien fant de ut at muskelknuter vises med mørkere signal (hypoekkogenisk) grunnet at muskelfibrene er trukket sammen og har redusert sirkulasjon. Ved klinisk undersøkelse og palpasjon (når klinikeren kjenner på musklene) vil disse oppleves som «sammentrukkede knuter» – og det er også her de har fått navnet sitt fra (muskelknuter).

– Triggerpunkter kan gi refererte smerter

[Bilde: Travell & Simons]

Triggerpunkter og muskelknuter kan referere smerter til andre relevante steder i kroppen. Blant annet kan stram muskulatur i nakken og kjeven føre til hodepine, svimmelhet og andre symptomer. En annen forskningstudie kunne dokumentere, ved biopsi-tester, at muskelknuter hadde konkrete funn i form av hyperirritabilitet og forhøyet elektrisk aktivitet.² Det dreier seg altså om sammentrukkede, smertesensitive og overaktive muskelfibre, som gradvis reduserer sin egen blodtilførsel – som igjen fører til gradvis forverring.

«Med dokumentasjon i de ovenstående studiene blir det lettere å forstå hvordan fysikalske behandlingsmetoder kan bearbeide og løsne opp muskelknuter.»

2. Muskelspenninger

Muskulære spenninger innebærer at en eller flere av musklene dine er delvis sammentrukket i en lengre periode. Altså at de jobber selv når de ikke burde gjøre det. De muskulære fibrene kan kjennes harde og vonde ut ved berøring. Slike muskelspenninger forekommer oftest i nakken, skulderbuene (øvre trapezius), korsryggen og i beina. Spenningene kan variere i omfang, fra et mildt ubehag til tydelige muskelsmerter. Avspenning, øvelser og fysikalsk behandling kan hjelpe.

3. Myofascielt bånd

Myofascielle bånd innebærer at muskelfibrene trekker seg såpass sammen at de langsgående fibrene kjennes ut som et stramt bånd. I visse tilfeller kan det bli så anspent at de legger trykk mot nærliggende nerver (for eksempel ved piriformis syndrom).³

4. Skadevev og arrvev

Muskler består av muskelfibre – disse kan være i god stand (elastiske, mobile og uten skadevev) eller i dårlig stand (mindre bevegelige, med redusert tilhelingsevne og opphopning av skadevev). Når vi har muskler som blir feilbelastet over tid kan det føre til oppbygning av skadevev i de muskulære strukturene. Med dette mener vi altså at de fysisk endrer struktur som vist på bildet nedenfor:

vevsskade oversikt

  1. Normalt vev: Normal blodsirkulasjon. Normal sensitivitet i smertefibrene.
  2. Skadevev: Som innebærer redusert funksjon, endret struktur og økt smertesensitivitet.
  3. Arrvev: Utilhelet bløtvev har en betydelig nedsatt funksjon, kraftig endret vevsstruktur og forhøyet risiko for gjentagende problematikk. I fase 3 kan strukturene og oppbygning være så svak at det er høyere sjanse for gjentagende problematikk.
Bilde og beskrivelse: Vondtklinikkene avd. Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Ved bruk av illustrasjoner som vist ovenfor blir det ofte enklere å få en forståelse for hvorfor muskler og sener blir vonde. Bildet viser jo hvordan det å ikke ta vare på sine egne muskler og funksjonalitet medfører fysiske forandringer i muskelstrukturen og smerter som en direkte konsekvens av dette.

– Bryte ned skadevev for å stimulere oppbygning av friske fibre

Konservativ behandling hos offentlig autorisert kliniker tar derfor sikte på å re-modellere bløtvevsstrukturen og bedre funksjonen i gitte muskelfibre. Utredningen og den kliniske undersøkelsen kan avdekke alt fra nedsatt leddbevegelighet i nakke og rygg (som dermed fører til mindre blodsirkulasjon, redusere bevegelsesutslag og feilaktig bruk av muskulaturen) til ikke-tilstrekkelig stabilitetsmuskulatur.

Vondtklinikkene: Ta kontakt med oss

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker), inkludert i Oslo (Lambertseter) og Akershus (Eidsvoll Sundet og Råholt), innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av smerter i muskler, sener, nerver og ledd. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av offentlig autoriserte terapeuter med ekspertise innenfor disse fagområdene.

Behandling av vonde muskler og muskelknuter

Effektiv behandling av muskelsmerter og muskelknuter innbefatter en grundig utredning der klinikeren undersøker din helhetlige biomekaniske funksjon. For eksempel så er det ofte slik at problemet er mer komplekst enn at «det er en stram muskel her», og at behandlingen derfor bør bestå av muskulær arbeid, leddmobilisering og rehabiliteringsøvelser i kombinasjon.

– Vi er alle forskjellige og trenger en individuell vurdering

Behandlingsmodaliteter som ofte benyttes mot stramme muskler og muskelsmerter er muskulære teknikker (tøying, massasje og triggerpunktbehandling), intramuskulær nålebehandling, og da gjerne i kombinasjon med leddmobilisering. Men igjen ønsker vi å understreke at den funksjonelle utredningen er særdeles viktig når det kommer til denne typen problematikk. Ved våre klinikkavdelinger vektlegger vi alltid viktigheten av en slik undersøkelse.

Hva kan jeg gjøre selv med muskelsmerter?

Mer bevegelighet i hverdagen er alltid en god start. Bevegelse medfører økt sirkulasjon til smertesensitive og dysfunksjonelle muskelfibre – som igjen fører til forsterkede reparasjonsprosesser i de skadde muskelfibrene og derav mindre smerter. Andre gode tiltak kan inkludere regelmessig bruk av skumrulle eller massasjeball inn mot de anspente musklene.

Vi anbefaler: Komplett sett med skumrulle og 2x massasjeballer

Ovenfor ser du det som utgjør gode selvhjelpsmetoder mot muskelspenninger og muskelsmerter. Skumrullen kan du bruke for å aktivt rulle inn mot stramme muskler, men også for å stimulere økt bevegelighet i ryggen (særlig brystryggen). Massasjeballene brukes inn mot det vi kaller muskelknuter (triggerpunkter). Besøk lenken her eller trykk på bildet ovenfor for å lese mer om settet. Lenkene åpner i nytt vindu.

 

Tips: Bruk stor skumrulle inn mot spenninger i lår, setet og legger

Noen ganger kan det være mer praktisk å ha en større skumrulle. Denne modellen er 60 cm lang og medium-hard. Slike skumruller er svært populære hos idrettsutøvere og mosjonister, men egner seg egentlig godt for alle. Trykk på bildet eller her for å lese mer om hvordan den fungerer.

Andre populære egentiltak

Noe av det viktigste når det kommer til egenhjelp mot muskulære spenninger og smerter er en viss balanse. Du må gradvis jobbe deg inn mot områdene og ikke gå for hardt ut. Over tid vil slike tiltak som vi nevner her kunne spille en sentral rolle i funksjonell og symptomatisk bedring.

Øvelser og trening mot muskelsmerter

Det å regelmessig få nok bevegelse er noe av det aller viktigste i kampen mot muskelplager. Dette vil hjelpe deg med å stimulere sirkulasjon og opprettholde elastisiteten i muskelfibrene. I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff deg et treningsprogram med fem gode tøyeøvelser og bevegelighetsøvelser mot muskulære smerter i nakken.

VIDEO: 5 øvelser mot stiv og anspent nakke

Nakken er et sted på kroppen som gjerne rammes av muskelsmerter og spenninger. Disse fem øvelsene kan ved jevnlig bruk lindre muskelspenninger og gi bedre nakkebevegelighet. I tillegg er flere av øvelsene gode for nakkeovergangen og mellom skulderbladene.


Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen skal du være!

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe.

 

Artikkel: Vondt i musklene (muskelknuter og triggerpunkter)

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Forskning og kilder

1. Cojocaru et al, 2015. Trigger points – ultrasound and thermal findings. J Med Life . 2015 Jul-Sep;8(3):315-8.

2. Jantos et al, 2007. Understanding chronic pelvic pain. Pelviperineology 26 (2).

3. Bordoni et al, 2024. Myofascial pain. PubMed. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024 Jan-.

Ofte stilte spørsmål (FAQ): Vondt i musklene

Jeg er sykmeldt med muskelknute-smerter. Hva bør jeg gjøre for å bli bra?

Den offentlige helseautoriserte klinikeren som sykmeldte deg bør også kunne gi deg en prognose og ulike tiltak, i form av aktive og passive behandlingsformer. Du bør utnytte tiden som sykmeldt til å gå bort fra de vonde uvanene du har – kanskje du sitter for mye i hverdagen? Beveger du deg nok? Er treningen din variert nok? Kanskje du bør jobbe med holdningsmuskulaturen også?

Kan man få muskelknuter i leggen? Og hvordan bør de behandles?

Leggen, som andre områder, kan få muskelknuter – det forekommer ofte i bakside av leggen mot gastrocnemius og soleus muskulaturen. Muskelknuter oppstår, teoretisk, grunnet muskulær ubalanse og dysfunksjoner. Manuell behandling er gunstig for å få hjelp til å løsne opp de verste muskelknutene, og deretter bør du ta tak i årsaken til at du får muskelknuter (overbelastning, feilbelastning eller lignende).

Noen av vanligste muskelknutene i leggen involverer tibialis anterior, extensor digitorum longus, extensor hallucis longus, peroneus longus, peroneus brevis, peroneus tertius, gastrocnemius, soleus, flexor hallucis longus, flexor digitorum longus og tibialis posterior.

Kiropraktoren sier at jeg har glutealmyalgi, hva betyr egentlig det?

Myalgi betyr rett og slett muskelsmerter, eller muskelsymptomer / overspenning i muskulatur. Gluteal er rett og slett sete-regionen (rumpemuskulaturen). Så det betyr rett og slett overspenning i muskulaturen i setemuskulaturen. Myalgiene sees ofte i gluteus medius, gluteus maximus og gluteus minimus.

Behandling mot muskelknuter i rygg?

Behandling mot muskelknuter i rygg kan innebære variert fysikalsk behandling, som vil fokusere på å bedre både muskelfunksjon og leddbevegelse. Ofte vil musklene roe seg ned en del når leddene beveger seg på en mer funksjonell måte.

– Relaterte spørsmål med samme svar: «Kan man få muskelknute i korsryggen?»

Smerter ved muskelknuter. Hvordan kjennes det ut?

Smertepresentasjonen for muskelknuter varierer, men begrep som stramhet, stølhet, ubevegelighet og en følelse av å være konstant sliten i musklene, benyttes ofte av personer som har muskelknuter. Triggerpunkter og muskelknuter betegnes også i visse tilfeller som aktive eller passive – når en muskelknute er aktiv vil den referere smerter i et kjent referansemønster tilhørende den spesifikke muskelen. Det var legene Travell og Simons som kartla dette (les: fullstendig oversikt over muskelknuter). Blant annet kan muskelknuter i nakken gi cervikogen hodepine, som kan kjennes i baksiden av hodet, mot tinningen og til tider i pannen og bak øynene.

– Relaterte spørsmål med samme svar: «Kan man få knuter i muskelene etter trening?»

Muskelknute i nakken. Hva bør jeg gjøre?

Muskler kan stramme seg grunnet langvarig feilbelastning eller plutselig overbelastning. Musklene vil kjennes stramme og ømme ved berøring. Stramme muskler i nakken kan også føre til cervikogen hodepine og cervikogen svimmelhet. Det kan være nyttig å få kartlagt eventuelle muskulære dysfunksjoner du har, hos en muskuloskeletal ekspert, som dermed kan fortelle deg akkurat hvilke øvelser du bør gjøre. De kan naturlig nok hjelpe deg med de stramme musklene også.

Vanlige muskelknuter i nakken involverer øvre trapezius, sternocleidomastoid (både sternal og clavicular del), splenius capitis, splenius cervicis, semispinalis capitis, semispinalis cervicis og suboccipitale muskler.

– Relaterte spørsmål med samme svar: ‘Hva er symptomer på muskelknuter i nakken?’

Hva kan være grunnen til akutte smerter i triceps?

Den mest sannsynlige årsaken er overbelastning eller traume. Prøv å roe ned treningsmengde / arbeidsmengde og bruk nedising på tricepsfestet for å roe ned overaktiviteten i det aktuelle området.

Har fått muskelknute i låret etter løping. Hvilken muskel er det?

Det kommer an på om du har kjenning med det på framside eller bakside av låret. På framsiden finner vi quadriceps (knestrekker) muskulaturen som består av 4 muskler (derav quad-); vastus medialis, vastus lateralis, vastus intermedius og rectus femoris. Alle disse fire kan få muskulære dysfunksjoner i form av muskelknuter eller triggerpunkter. Disse er blant annet kjent for å referere smerter til kneet når de er som verst. På baksiden finner vi hamstrings (knebøyerne), det er 3 muskler og disse er biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus.

Quadriceps - Foto Wikimedia

Quadriceps – Foto Wikimedia

Kan det være en lenke mellom muskelknuter og svimmelhet?

Ja, dysfunksjon i muskulatur eller fasettleddlåsninger i nakke og cervikothorakal overgangen (der hvor brystryggen møter nakken) kan forårsake cervikogen svimmelhet. Ordet ‘cervikogen’ indikerer at svimmelheten kommer fra strukturer relatert til nakken. Det er særlig øvre nakke og basen av nakken som oftest bidrar til slik svimmelhet. Husk ellers at svimmelhet gjerne er multifaktoriell, altså at den kan ha flere årsaker samtidig (muskelknuter, dehydrering, blodsukkerubalanse og lignende).

Hvor kan muskelknuter i brystkassen / triggerpunkter i brystkassen sitte?

Noen mulige muskelknuter i brystkassen er pectoralis major, pectoralis minor, sternalis, subclavius og til dels serratus anterior. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot brystkasse regionen er serratus posterior superior som kan ha en mild referanse mot brystkassen på involverte side.

Hvor kan muskelknuter i nakken / triggerpunkter i nakken sitte?

Noen av de vanligste som blir overaktive i nakken er suboccipitalis (de som fester i bakhodet), longus colli og de paraspinale musklene – samt festene fra levator scapulae, øvre trapezius og sternocleidomastoid. Andre nakkemuskler som kan danne triggerpunktssmerter i nakken inkluderer semispinalis capitis, semispinalis cervicis, splenius capitis og splenius cervicis.

Hvor kan muskelknuter i foten / triggerpunkter i foten sitte?

Noen av de vanligste som blir overaktive i foten er flexor digitorum brevis, adductor hallucis, flexor hallucis brevis, 1ste dorsal interossi, extensor hallucis brevis, extensor digitorum brevis, abductor hallucis, abductor digiti minimi og quadratus plantae.

Hvor kan muskelknuter i kjeven / triggerpunkter i kjeven sitte?

Noen av de vanligste som blir overaktive i kjeven er masseter, digastric, medial pterygoid og lateral pterygoid. Temporalis kan også referere triggerpunktsmerter mot kjevepartiet.

Hvor kan muskelknuter i lysken / triggerpunkter i lysken sitte?

Noen av de vanligste som blir overaktive i lysken er iliopsoas, gracilis, adductor brevis, adductor longus, adductor magnus og pectineus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot lyske regionen er quadratus lumborum og external abdominal oblique.

Hvor kan muskelknuter i låret / triggerpunkter i låret sitte?

Noen av de vanligste som blir overaktive i låret er tensor fasciae latae (TFL), sartorius, rectus femoris, vastus medialis, vastus intermedius, vastus lateralis, gracilis, adductor brevis, adductor longus, hamstrings, semitendinosus, semimembranosus, biceps femoris og pectineus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot lår regionen er obturator internus, gluteus minimus, piriformis, iliopsoas, external abdominal obliqus og multifidi.

Hvor kan muskelknuter i setet / rumpen sitte?

Noen av de som kan bli overaktive i setet / rumpen er obturator internus, sphincter ani, levator ani, coccygeus, gluteus minimus, gluteus medius, gluteus maximus og piriformis. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot sete / gluteal / rumpe regionen er quadratus lumborum, iliocostalis lumborum, longissimus thoracis og sakral multifidi.

Hvor kan muskelknuter i skulderbladet / triggerpunkter i skulderbladet sitte?

Noen av musklene som kan bli overaktive i skulderbladet er øvre trapezius, levator scapulae, serratus posterior superior, latissimus dorsi, supraspinatus, infraspinatus, teres minor, teres major, subscapularis, rhomboideus samt deltoid. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot skulderbladet er midtre trapezius, nedre trapezius, serratus anterior, fremre scalenius, midtre scalenius og bakre scalenius (også kjent som scaleniimuskulaturen).

Hvor kan muskelknuter i underarmen / triggerpunkter i underarmen sitte?

Vonde muskler i underarmen kan utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de som kan bli overaktive i underarmen er anconeus, extensor carpi ulnaris, extensor carpi radialis longus, extensor carpi radialis brevis, brachioradialis, digitorum extensor, supinator, flexor carpi radialis, flexor carpi ulnaris, flexor digitorum superficialis, pronator teres og flexor pollicis longus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot underarm er triceps brachii, scalenii, pectoralis major, pectoralis minor, subclavius, serratus anterior, serratus posterior superior, latissimus dorsi, supraspinatus, infraspinatus, subscapularis, coracobrachialis og brachialis.

Vondt i muskler mellom ribbeina – hva hjelper?

Vondt i musklene mellom ribbeina, også kalt intercostal muskulaturen, kan gi relativt skarpe og tydelige smerter – disse er ofte forverret når overkroppen blir vridd mot den siden der smerten sitter og noen ganger også ved dype innpust. Myalgier og muskelplager i denne muskulaturen forekommer ofte i kombinasjon med leddlåsninger og leddstivhet – også kalt ribbeinslåsninger. Leddmobilisering utført av for eksempel kiropraktor eller manuellterapeut, i kombinasjon med muskulær behandling, er blant behandling som ofte fungerer godt.

Likte du artikkelen vår? Legg igjen en stjernevurdering

13 replies
  1. Kvinne 50 says:

    Hvorfor er man gjerne mest stiv/stram på den ene siden av kroppen (f.eks i skulderen) samtidig som man har mest smerter på den andre siden? Jeg har noen slags smertefulle muskel-strenger på den ene siden. Men samtidig kjenner jeg at denne siden er mye mer løs og ledig enn andre siden, når jeg masserer og strekker musklene. Kan det være betennelse?

    Svar
    • Vondtklinikkene - Tverrfaglig Helse says:

      Hei Kvinne 50,

      Det er flere teorier, men det er sannsynlig at du har en side som er dominant – og dermed utfører en større andel av stabilitetsarbeidet. Det er som du sier ikke alltid den strammeste siden som er smertefull.

      Smerte er et signal på at noe er galt. Det kan faktisk være at din ikke-dominante side, er såpass underaktiv i muskulaturen at kroppen velger å sende smertesignaler for å fortelle deg dette. Da denne muskulære ubalansen på sikt kan føre til problemer i muskel- og skjelett.

      Spesifikk trening kan i mange slik tilfeller være nyttig. Gjerne i samråd med en muskuloskeletal ekspert (fysio, kiropraktor eller manuellterapeut f.eks.)

      Noen oppfølgende spørsmål:

      – Hvor i kroppen har du merket dette – hvilke muskler? Har du noen typiske betennelsereaksjoner (rødlighet i hud, hevelse, feber, nattesmerter eller lignende?)

      Ser fram imot til å høre fra deg. Send gjerne PM på FB-siden vår.

      Svar
      • Kvinne 50 says:

        Tusen takk for informativt svar. Jeg kan skrive litt mer utfyllende. 

        En annen ting er at smertene flytter seg. Jeg har massert mye på triggerpunkter og da kan jeg få bort smerten der jeg masserer, men til gjengjeld så flytter den seg gjerne bare til ett annet sted. Det er egentlig hele høyre siden som er smertefull (fra tå til hode og ut i arm) men det varierer hvor smertene setter seg. Der jeg kjenner smerten kan jeg også kjenne en streng eller knute. Det er ikke noe rødt eller hevelse. Smerten kan kanskje beskrives som om det sitter en klo der. Av og til blir det til migrene. Da føles det som om den ene siden av hodet brenner, i tillegg til at jeg blir kvalm, får feber og blir generelt slått ut. 

        Det som også er spesielt er at tidligere var det den venstre siden som var mest smertefull og den høyre som var mest stram. Men dette endret seg da jeg begynte på metylerings-behandling (kosttilskudd som jeg får av lege i funksjonell medisin. I hovedsak metionin. ) Metylerings-behandlingen gjorde at jeg fikk mer energi og bedre humør. Men smertene i kroppen vedvarte, bare på andre siden. 

        Jeg er aktiv med turgåing, sykling, yoga og qi gong. 

        Svar
        • Vondtklinikkene - Tverrfaglig Helse says:

          Hei igjen,

          Det virker som om du gjør mye riktig. Tenker da spesielt på at du holder deg i bevegelse med turer, sykling, yoga og qi gong.

          Synes det er vanskelig å gi deg noen konkrete svar, da symptomene dine varierer såpass – men det høres definitivt ut som at det er endel muskelknuter tilstede.

          Noen flere oppfølgende spørsmål:

          – Har du prøvd andre muskelarbeidsteknikker som for eksempel tørrnåling, graston eller triggerpunktsbehandling?

          – Hvordan er blodverdiene dine? Mangel på vitamin D kan blant annet føre til diverse, diffuse muskel- og skjelettplager:
          (Les: https://www.vondt.net/vitamin-d-deficiency-may-cause-increased-muscle-pain-sensitivity/)

          – Hva med leddfunksjonen din? Kan det være at mangel på bevegelse i leddene dine er med til å føre til en overkompensering i nærliggende muskulatur?

          – Har det blitt tatt noen form for billeddiagnostikk?

          Ser fram imot til å høre fra deg. Husk at du også kan sende oss PM

          Svar
          • Kvinne 50 says:

            Takk for svar. Jeg har prøvd akupunktur og triggerpunkt behandlinger. Uten å oppnå noe varig. Graston var ukjent for meg. Jeg har mye arr, fra åreknute – operasjoner, øye-operasjoner og i magen. Så kanskje dette kunne hjulpet. 

            Vitamin D får jeg resept på av legen, og verdiene har vært bra i flere år nå. 

            Jeg trodde at det var stramme muskler som gav mangel på bevegelse leddene og ikke omvendt. Hva er det som forårsaker mangel på bevegelse i leddene ? Jeg har ikke noen spesiell smerte eller klikking i leddene. 

            Det er ikke tatt noe billeddiagnostikk av kroppen. Kan jeg be legen om det? Hva slags type? 

          • Vondtklinikkene - Tverrfaglig Helse says:

            Hei igjen,

            Da synes jeg grastonbehandling rettet mot arrvev bør utprøves. Du nevner at smertene ofte er på en side – nå i det siste; hele høyre side. Du nevner også at du får tunge hodepine anfall / migrene og blir kvalm. Hvor ofte får du disse hodepinene / migrenene? Har de blitt utredet noe videre? For sikkerhets skyld (mest for å utelukke), så kunne det vel kanskje vært gunstig med et MR caput eller MR cerebrum? Tung hodepine med kvalme kombinert med smerter på ‘halve deg’ justifiserer et slikt bilde – mener vi hvertfall.

            Mvh.
            Thomas

          • Vondtklinikkene - Tverrfaglig Helse says:

            Du kan fortelle en lege eller primærkontakt med henvisningsrett om problematikken din, så vil de nok se at det kan være gunstig med noen flere bilder. Har det vært noen utvikling av casen din? Kontakt oss gjerne på melding på facebook hvis du vil: https://www.facebook.com/vondtnet – så kan vi hjelpe deg videre. Ser fram imot til å høre fra deg.

  2. heidi K says:

    Hei jeg er ei dame på 47 som har mye smerter i muskler og er avhengig av krykke eller rullestol med motor når jeg skal på butikken eller ut. Jeg har hatt det sammenheng i snart 4 år og blir bare dårligere. Kroppen tåler mindre og mindre. Når jeg bruker / belaster musklene så får jeg smerter og så får jeg ikke brukt de.

    F. eks hvis jeg har gått litt hjemme så strammer det til i eks lårmusklene og blir tyngdefølelse i bein og jeg må sette meg for da greier ikke kroppen og bære meg. Og sånn er det hvis jeg bruker armene også . Jeg har blitt lagt inn flere ganger pga av lammelser de har vært redde for slag og blødning.

    Og så trudde de det var MS, men så er det så mye tillegg som ikke passer inn der .så det er ingen som vet..det begynte først med smerte og lammelse i høyre side fikk beskjed av nevrolog og trene og det gjorde jeg 2 ganger i uka med fysioterapeut og blei dårligere og dårligere og til slutt blei avhengig av krykke og rullestol.

    Går også til psykomotorisk fysioterapi hver 14 dag og trener på og få kontakt med musklene. For der er det også problemer f.eks hvis hun sier løft på beinet så greier ikke jeg det for da begynner jeg og skjelve litt. For det blir ikke kontakt. Så hva kan det her være?

    Mvh Heidi

    Svar
  3. Randi says:

    Hei! Håper dere kan hjelpe med dette. Jeg har mistanke om muskelknute i setemuskulatur, jeg føler enkelte ganger en kul når jeg setter meg ned. Området, som først var ved denne kulen har blitt større over tid (dette startet ca 6 mnd siden), dvs jeg pr i dag føler stivhet, smerter i en større sone i bekkenet enn før, spesielt rundt sakrum og haleben. Jeg kjenner det også i baklåret på den siden hvor kulen er, spesielt når jeg reiser meg. Jeg har fått ultralyd, men de kunne ikke se noe spesielt, sa bare at der var mye forkalkning. Til informasjon ble det sett i flammasjon ved begge hofter (yttersiden) ved en annen undersøkelse. Jeg går i naturterreng min 1-1,5t hver dag, men sitter mye ved pc ifm jobb.
    Hvordan kan man få påvist muskelknute(r) for å få riktig behandling? Hvilken undersøkelse gir «diagnosen»? Frustrerende å gå med dette hvis der er noe som kan gjøres.
    På forhånd, tusen takk for svar.

    Svar
  4. Katharina says:

    Hei. Når bør enn helst massere opp muskelknuter eller ta massasje? På restitusjonsdager eller på treningsdager? Kan det skade kroppen hvis enn trener armene og ryggen samme dag som enn tar massasje eller bruker tennisball/triggerpunktball for å løse opp muskelknuter?

    På forhånd takk for svar.

    Med vennlig hilsen,
    Katharina

    Svar
    • Nicolay v/ Vondtklinikkene says:

      Hei Katharina! Så lenge den fysikalske behandlingen av muskler og ledd er tilpasset i henhold til din dagsform og dine feilfunksjoner – så kan man få behandling tilnærmet daglig (i en ideel verden). Den offentlig autoriserte behandleren, være seg om dette er en moderne kiropraktor, MT eller fysioterapeut, skal kunne kjenne på dine muskler og bløtvevsrestriksjoner – og deretter tilpasse både trykk og behandlingsmetode i henhold til tonisitet og anspenthet.

      Egentiltak, som bruk av triggerpunktballer i forskjellige størrelser (se eksempel via lenken her – lenken åpner i nytt vindu), kan også brukes samme dag som du trener. Men grunnet prosessene i muskulaturen ville vi da anbefalt mindre intensivt trykk og kortere varighet på hvert enkelt område. Hvis man videre er interessert i å optimalisere restitusjonen er det studier som viser til økt tilhelingsevne i muskulatur ved bruk av kompresjonstøy – slik som disse idrettskompresjonssokkene (for løpere for eksempel – lenken åpner i nytt vindu)

      Svar
  5. Else says:

    Hei, har dere erfaring med eventuell sammenheng mellom ubehandlet subklinisk hypotyreose og dysfunksjonell muskulatur i korsrygg, sete, lår samt tilsynelatende uforklaring nervepåvirkning med utstråling til bena, samt poly artrose (kjeve, tommelledd, hofteledd)? Kan for lavt T3-nivå over mange år gi slike problemer? Mvh Else

    Svar
    • Alexander v/ Vondtklinikkene avd. Lambertseter says:

      Hei Else! Ja, det har vi. Studier viser at opptil 80 prosent av pasienter med hypotyreose, særlig hvis den får gått ubehandlet, opplever myalgier (muskelsmerter) og muskelsvakhet. Videre kommenterer en oversiktsstudie fra Pubmed med at: «Patients with severe or untreated hypothyroidism can develop significant muscle disease leading to severe functional limitations.» Altså at ubehandlede tilstander kan oppleve forverrede symptomer. Håper du nå får hvertfall fast oppfølging med trening hos fysioterapeut flere ganger i uken. Ofte ser vi at disse pasientene plages med smerter i både muskler og ledd og trenger en kombinasjon av fysikalsk behandling og opptrening.

      Ønsker deg alt det beste framover! Vennlig hilsen, Alexander (Autorisert moderne kiropraktor og biomekanisk rehabiliteringsterapeut v/ Vondtklinikkene avd. Lambertseter i Oslo – Lambertseterkiropraktorsenter og Fysioterapi)

      Kilde: «Fariduddin et al, 2020. Hypothyroid Myopathy. PubMed.»

      Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *